Happy hvis man ikke ønsker seg barn?

[Duckie]

Denne tråden er et glimrende eksempel på at barn ikke er for alle. Hadde det der vært meg hadde jeg sannsynligvis hoppet ut av et vindu for lenge siden. I mine øyne er det helt, fullstendig, komplett uforståelig at folk gjør det der frivillig.

[got2go]

Jeg var med deg helt til siste setningen din. Jeg skjønner ikke hvorfor du skal synes synd på dem, de har jo valgt det livet. Skal alle med barn synes synd på de som ikke har barn, da? Hva med å akseptere at folk er forskjellige, med forskjellige ønsker, drømmer, behov og livsvalg? Da kan vi alle slutte å synes synd på de som velger annerledes enn oss selv.

ja, det er klart! Er vel mer det at jeg syns synd på de, fordi at de lever et liv jeg absolutt ikke kunne ha tenkt meg selv.

 

 

[Gjest Mythic]

ja, det er klart! Er vel mer det at jeg syns synd på de, fordi at de lever et liv jeg absolutt ikke kunne ha tenkt meg selv.

 

 

Jeg skjønner tankegangen din, men det blir jo like feil som at jeg skal synes synd på deg for at du ikke har barn

[Sølvi88]

Selvfølgelig, de er jo barn! Men deter jo sjarmen med å oppdra dem. Det er litt som å lage en skulptur. Tenk når de begynner å bli større og mer selvstendige, tenk hvor stolt og lykkelig du blir av å se dem lykkes i livet!

Anonymkode: 1b9c3...f0f

Men hva om du ikke blir stolt? Hva om barna ikke lykkes i livet? Hva om du ikke blir lykkelig?

Det er jo utrolig mange fallgruver, man kan jo ikke bare gå ut i fra at det blir best tenkelig utfall.. Man må jo håpe, men...

 

[AnonymBruker]

Kan da være glad selv om man ikke ønsker barn? Jeg er gravid nå og både samboer og jeg gleder oss veldig til å bli kjent med barnet (bare for å ha det på det rene). Graviditeten var ikke planlagt, og før det skjedde så hadde jeg null ønske om barn. Var ganske fornøyd med livet og glad selv om jeg ikke gikk med det ønsket i meg. Hadde ikke så verst barndom heller.

Anonymkode: 822ec...22d

[Gjest Uhumskheter]

Har ikke lyst på barn. Liker konseptet, og hadde ikke barn vært så tidskrevende så hadde jeg nok hatt barn. Om de var litt mere selvstendig fra starten av, de høres rett og slett bare fryktelig slitsomme ut. Og så har man et helt liv med ekstra bekymringer foran seg. Det eneste som er appellerende er de gode stundene og sjansen for at jeg vil ha noen å feire jul med når jeg er gammel, men det er jo heller ikke sikkert, noe som vil gjøre julen dobbelt så trist. Og det virkelig litt uansvarlig å få barn bare fordi jeg syns de er søte når de smiler, og ikke vil være alene på juleaften når jeg er 80.

[Jolene]

Kan man være happy hvis man ikke ønsker seg barn? Snakket med en mann som sa han egentlig ikke hadde noe sterkt ønske om barn. Tenkte da automatisk at han må ha hatt en kjip oppvakst med problemer i familien. Hvis man har hatt en lykkelig barndom så vil man vel ønske seg en egen familie?

Anonymkode: 1b9c3...f0f

Må man ha hatt en kjip oppvekst fordi man ikke ønsker seg barn? Da lærte jeg noe nytt i dag og!

[AnonymBruker]

Jeg ønsker meg ikke barn, fordi jeg ikke er spesielt opptatt av barn og fordi det virker veldig slitsomt å ha barn. Jeg setter pris på å kunne sove lenge og dyrke egne hobbyer. Men jeg har hatt en forferdelig oppvekst, sliter med psyken og er ufør. Vet likevel ikke om jeg hadde ønsket barn om oppveksten hadde vært bra.

Anonymkode: 5a133...cf5

[AnonymBruker]

hadde ikke et stort ønske om barn, men ble uplanlagt gravid. Nå synes jeg livet har fått en helt annen dimensjon. Jeg ble ikke ordentlig lykkelig før jeg fikk barn. Ufrivillig barnløs tror jeg er helt grusomt

Anonymkode: a6d22...82c

[AnonymBruker]

Jeg har alltid synes synd på folk med barn. Fordi det er noe av det verste som kunne skjedd meg. Det første jeg tenker når venninner og bekjente blir gravid er "kondolerer". Jeg synes det er trist at folk "ødelegger" livene sine med å få barn. Men selvsagt vet jeg jo at de fleste er veldig glad for barna sine og at det gjør DEM lykkelige. Men det er følelsene jeg har. 

Anonymkode: d4e2f...337

[Gjest Sunflower-Delight]

Det trenger ikke å ha noe med oppveksten å gjøre angående det valget om noen vil ha barn eller ikke. En ser flere ganger at mange som hadde en vond oppvekst får seg barn like mye som de som hadde en lettere oppvekst. Ikke alle blir nødvendigsvis dårligere foreldre bare fordi de hadde en hardere oppvekst, men en ser da også de som danner en mer dysfunkskjonell familie. Alikevel kan en ikke dømme alle som har hatt en dårlig oppvekst som personer som vil automatiskt bli frivillige barnløse eller som ikke har noe barnetekke. 

Noen vil da muligens tenke på den måten at grunnen deres for å forbli barnløse er på grunn av en vond oppvekst. Alle har da sine forskjellige grunner og behov. Men i de fleste tilfeller så er det ett bevisst valg om å ville være frivillige barnløse, og er noe som har blitt grundig tenkt over.

Naturligvis kan en være lykkelige som barnløse. Lykke er noe som skapes på flere måter, hva du tenker på som lykke kan bli sett på annerledes av en annen person igjen.  

Endret 30. november 2015 av Sunflower-Delight

[AnonymBruker]

Selvfølgelig, de er jo barn! Men deter jo sjarmen med å oppdra dem. Det er litt som å lage en skulptur. Tenk når de begynner å bli større og mer selvstendige, tenk hvor stolt og lykkelig du blir av å se dem lykkes i livet!

Anonymkode: 1b9c3...f0f

Da vil jeg heller lage en skulptur, så får jeg den akkurat som jeg vil ha den (har laget en del skulpturer faktisk).

Anonymkode: 5a133...cf5

[Sandie]

Selvfølgelig kan man være happy uten barn.Unntaket er vel hvis man har et stort ønske om barn,men ikke får det.Men det blir jo noe helt annet enn frivillig barnløshet/barnefri.