Happy hvis man ikke ønsker seg barn?

[Fandenivoldsk]

Jeg hadde en fantastisk barndom og har aldri hatt lyst på barn. Føler det bare sterkere etter at barndomsvenner har begynt å etablere seg at det der er ikke noe for meg.

[Tabris]

Hvorfor ikke?

Anonymkode: 1b9c3...f0f

Fordi det er ingenting med livet med barn, i noen av barnets alder, som frister meg. Jeg synes personlig barn er bråkete, irrasjonelle og slitsomme, og jeg trives ikke rundt dem. Jeg trives svært godt med den økonomiske og tidsmessige friheten jeg har i det livet jeg har nå med samboer og dyr, hvor jeg er fri til å dyrke hobbyer, kjøpe det vi ønsker og prioritere å gjøre det jeg har lyst til i hverdagen.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid likt dyr bedre og alltid lekt med og vært interessert i dyr,men ikke barn.

Er ikke det litt rart? Dyr er fine, men de kan vel aldri måle seg med et barn?

Anonymkode: 1b9c3...f0f

[AnonymBruker]

Mennesker kommer i all varianter og har alle slags grunner for å gjør ting eller å la det være. Sånn er det og sånn er det bra å kunne ha det. Det skal litt ryggrad til for å tåle maset og presset fra alle som gjør som en "skal", hvis en har valgt å gjøre noe helt annet. Barn skal være ønsket. Det er noe jeg er helt sikker på at jeg mener, men du verden så mange liv som har blitt til bare fordi folk ikke bryr seg om å passe på å ikke bli gravide. Barn som ble laget ved et uhell. Eller fordi familien forventer det. 

Jeg har ikke barn, har aldri ønsket meg mine egne produkter, skal ikke ha det noen gang heller og ikke skal jeg bli samboer eller gifte meg. Alle disse valgene er tatt i edru tilstand, jeg er oppegående og ved mine fulle syv.

Valgene jeg har tatt gjør meg godt. Jeg er rett og slett glad og fornøyd når jeg tenker på alt det der.  

Er du singel?

Anonymkode: 7f2af...628

[AnonymBruker]

Jeg synes personlig barn er bråkete, irrasjonelle og slitsomme, og jeg trives ikke rundt dem. 

Selvfølgelig, de er jo barn! Men deter jo sjarmen med å oppdra dem. Det er litt som å lage en skulptur. Tenk når de begynner å bli større og mer selvstendige, tenk hvor stolt og lykkelig du blir av å se dem lykkes i livet!

Anonymkode: 1b9c3...f0f

[Tabris]

Selvfølgelig, de er jo barn! Men deter jo sjarmen med å oppdra dem. Det er litt som å lage en skulptur. Tenk når de begynner å bli større og mer selvstendige, tenk hvor stolt og lykkelig du blir av å se dem lykkes i livet!

Anonymkode: 1b9c3...f0f

Jeg vet det er sånn barn er, men jeg ser ikke sjarmen i det. For meg er det bare slitsomt.

Ja, det er selvsagt et aspekt ved livet jeg vil gå glipp av når jeg velger bort barn. Det er jeg klar over og det er et bevisst valg. For meg personlig så er det verdt å ikke erfare det aspektet med tanke på å få leve livet slik jeg ønsker.

Det er jo heller ikke gitt at de lykkes i livet, det har man ingen garanti for.

[melatonin]

Hadde en bra barndom, ønsker ikke å bli mor og er veldig happy!

[AnonymBruker]

Har hatt en helt standard oppvekst, kjernefamilie i utkanten av byen, mange venner og fullført utdannelse. Det er absolutt INGENTING med graviditet, barsel, baby, barn, tenåringer eller barnebarn som tiltaler meg. Spesielt ikke når jeg ser hvor desillusjonerte bekjente og venner blir når de går gjennom det og totalt mister seg selv oppi det hele og stadig trenger bortforklaringer som "gravidhormoner", "ammetåke", "trassalder" og "dramateen".. Nei, takk! Jeg trives utmerket med huset rungene stille når jeg kommer hjem fra jobb, rent og ryddig uten lassevis med plastdingser strødd utover hele gulvet, snørr og klin på vegger, sofa og bord, den ufordrivelige drittstanken på badet som tilsynelatende aldri forsvinner helt hos de som har barn selv om bleieperioden for lengst er/burde være over. Fri til å bare slappe av hjemme, sove til 12 i helgene, hoppe på første fly for å ta en weekend-ferie. Det var dette jeg drømte om da jeg var liten. Jeg lever livet mitt som jeg vil og jeg ELSKER det!

Aldri har jeg drømt om "A4-livet" med mann og barn. Jeg synes aldri mamma-og-pappa-leken var noe gøy da jeg var liten, jeg lekte aldri med dukker - de var dørgende kjedelig og helt uinteressante. Bare ordet graviditet får meg til å grøsse. Jeg kan ikke fatte og begripe at folk faktisk ønsker seg barn. Det er et konsept som er så fjernt for meg at hjernen min ikke engang klarer å prossesere det..

Anonymkode: 77863...ff1

[Skrotnes]

Jeg vil ikke ha barn, men det er fordi jeg er egoistisk og vil bruke pengene mine på meg selv og de jeg er glad i, fremfor en demon som kom ut av skrotumen min. 

[Fandenivoldsk]

Er ikke det litt rart? Dyr er fine, men de kan vel aldri måle seg med et barn?

Anonymkode: 1b9c3...f0f

For de som har både barn og dyr, eller ønsker seg barn, så kan de nok ikke det, nei. Men for andre, for eksempel meg, som ikke ønsker seg barn, så er det ikke snakk om å kunne "måle seg med" eller erstatte barn på noen måte. Barn for meg høres bare ut som en gedigen byrde, fordi jeg ikke vil ha noen. Dyr derimot, vil jeg ha.

[Gjest Jon Are]

Er ikke det litt rart? Dyr er fine, men de kan vel aldri måle seg med et barn?

Anonymkode: 1b9c3...f0f

Det er klart at det sikkert er veldig spesielt og vakkert å få sitt eget barn. Tviler ikke på det, og den enorme,ubetingede kjærligheten mellom foreldre og barn . Men jeg som ikke har egen barn ,har ikke den kjærligheten til barn som jeg har til dyr.

Med hilsen fra:

Jon Are

[AnonymBruker]

Kan man være happy hvis man ikke ønsker seg barn? Snakket med en mann som sa han egentlig ikke hadde noe sterkt ønske om barn. Tenkte da automatisk at han må ha hatt en kjip oppvakst med problemer i familien. Hvis man har hatt en lykkelig barndom så vil man vel ønske seg en egen familie?

Anonymkode: 1b9c3...f0f

Jeg slutter aldri å under meg over hvor mange som har så vanskelig for å forstå andre. Å forstå ulikheter. Jeg har alltid hatt så lett for det, jeg kan forstå at noen vil bli snekker, mens andre vil bli tannlege. At noen liker fotball, mens andre liker turn. At noen ønsker seg barn, mens andre ikke. Noen vil ha hund, andre vil ha katt. Det er på et vis så utrolig enkelt - men for mange så utrolig vanskelig å forstå slike ting uten å måtte dra inn masse rare korrelasjoner og synsing. Må være slitsomt å aldri forstå andre? 

Anonymkode: 11fc6...26c

[Gjest Snuppi]

Jeg har hørt at det er en myte. Det var én undersøkelse som viste det, men alle andre undersøkelser viser det motsatte. Men selvfølgelig velger de barnløse å fokusere på akkurat den ene undersøkelsen som sier det de vil høre. Dette er et kjent fenomen og kalles selective memory. 

Hvorforer bor hun ikke med kjæresten?

Anonymkode: 1b9c3...f0f

Du må nesten finne frem denne undersøkelsen som støtter opp om påstanden din. 

Å ikke ønske seg barn er helt naturlig. Alle er forskjellige. Jeg tenker at problemet ligger hos deg da du ikke takler andres valge om å ikke få barn. Barn er ikke søte og nusselige skapninger i alles øyne, selv om du mener det. Jeg tenker at du er misunnelig da de som er barnløse kan leve fritt uten å ta hensyn til barn. 

 

[Gjest Snuppi]

Selvfølgelig, de er jo barn! Men deter jo sjarmen med å oppdra dem. Det er litt som å lage en skulptur. Tenk når de begynner å bli større og mer selvstendige, tenk hvor stolt og lykkelig du blir av å se dem lykkes i livet!

Anonymkode: 1b9c3...f0f

Alle synes ikke at dette er sjarmerende og har ikke behov for å reprodusere seg. Hva er problemet ditt egentlig? 

[AnonymBruker]

Det er vel heller slik at det er flere av de med en dårlig barndom som ønsker og får barn, en ikke. På den måten kan de prøve å skape den barndommen de selv aldri fikk. I mange tilfeller feiler jo dette totalt, og offentlige instanser blir involvert. Akkurat slik som hos foreldrene som ga dem den dårlige barndommen.

Anonymkode: c06e4...347

[Gjest Mythic]

Det er nok det. Kvinner er på en måte laget for å føde barn, deres mission. De kvinnene som ikke ønsket barn døde ut. For menn holder det å stikke kuken inn og så kan de bli fedre. Det var ikke et must for menn å ha lyst på barn for å "spre genene" som det heter. For å sette det på spissen kan man derfor si at menn har lyst på sex mens kvinner har lyst på barn. 

Anonymkode: 1b9c3...f0f

Alle dør, enten de får barn eller ei...

Jeg tror ikke at en lykkelig/ulykkelig barndom er utslagsgivende for om man ønsker barn eller ikke, i hvert fall gjelder det ikke alle. De som er helt klare på at de ikke ønsker barn, har tatt et bevisst og gjennomtenkt valg, i motsetning til alle de som får barn på feil premisser. Det er alt for mange som ikke burde hatt barn, det ser jeg tydelig gjennom jobben min. Ære være de som har selvinnsikt nok til å se at de ikke nødvendigvis må ha barn kun fordi det er forventet av dem eller fordi de skal fylle et tomrom.

[got2go]

Jeg er frivellig barnløs fordi jeg liker livet mitt slik det er nå. Jeg er lykkelig over å kunne bruke fritiden på akkuratt hva jeg vil, og friheten til å reise hvor og når jeg vil. Barn passer ikke inn i den livsstilen jeg liker å ha. 

Jeg syns synd på alle småbarnsmødre som er bundet opp i hverdagen mens jeg kan gjøre hva jeg vil. 

[Gjest Mythic]

Jeg er frivellig barnløs fordi jeg liker livet mitt slik det er nå. Jeg er lykkelig over å kunne bruke fritiden på akkuratt hva jeg vil, og friheten til å reise hvor og når jeg vil. Barn passer ikke inn i den livsstilen jeg liker å ha. 

Jeg syns synd på alle småbarnsmødre som er bundet opp i hverdagen mens jeg kan gjøre hva jeg vil. 

Jeg var med deg helt til siste setningen din. Jeg skjønner ikke hvorfor du skal synes synd på dem, de har jo valgt det livet. Skal alle med barn synes synd på de som ikke har barn, da? Hva med å akseptere at folk er forskjellige, med forskjellige ønsker, drømmer, behov og livsvalg? Da kan vi alle slutte å synes synd på de som velger annerledes enn oss selv.

[Gjest Jon Are]

vi må lære oss å tolerere ulikheter. mange vil ikke ha barn , mens andre kan ikke se for seg livet uten. Begge deler har sine fordeler og ulemper. Som barnløs elsker jeg det å kunne bestemme over min egen hverdag. Stå opp når jeg vil  på fridager. Ingen å bekymre seg over, kan reise hvor man vil, kan gå meg lange turer med hunden og kose meg forran tv eller en bok etterpå, kan ha besøk som kan sitte så lenge de vil, slipper å kjøre barn på treninger, cuper og være der, kan ha god tid til hobbyer . Men jeg kan fortsatt se fordelen med å ha barn. Noen du elsker ubetinget, artig å se de vokse opp, noen som etterhvert blir dine bstevenner osv..Så synes ikke synd på noen av de her gruppene. De jeg virkelig synes synd på , er de som er ufrivillig barnløs. De har det tøft!

Med hilsen fra:

Jon Are

[Gjest Stringfellow1]