Er det normalt?

[Gjesten29]

Trodde jeg hadde møtt mannen i mitt liv, det ble dessverre så mye rart at jeg ikke orket mer.

Slik som dette:

- Kjøpte en gave til bursdagen hans ( han takket/ men det var også en annen side som sa høyøytt: "hun skal ikke få lov til kjøpe meg!" ( ? )

-Sint på meg og påla meg egenskaper jeg ikke hadde (?) kunne si at han kunne tenke seg at jeg var manipulerende ??? ( noe jeg ikke er )

- Når jeg sa jeg ønsket meg en bestemt bil ble han mørk i blikket og sa: ER du en slik som skal ha alt?? ( nei, overhode ikke )

-Sint på meg når han mente jeg ikke fortalte han alt (?) 

-Anklagde meg for å bare være tilgjengelig når jeg selv ønsket det (? )

-Ble sint på meg når jeg ikke kom i helgen selv om han var enig ( fortklarte at jeg hadde hatt ekstra mye på jobb/skole og var veldig sliten ) måtte reise flere timer for å ev treffe han/ det viser seg at han ble veldig sint, nektet å snakke med meg og følte jeg bare brukte han som en ting (?)  forklarte og forklarte men ingenting jeg sa var godt nok.

 

Grunnen til at jeg skriver dette, er at jeg må sortere tankene, føler en sorg og skjønner egentlig ikke hva som skjedde. Som om ett menneske har to sider? 

[Gjest supernova_87]

Dr. Jekyll and Mr. Hyde. 

Det merkeligste her tenker jeg er at han sa høyt "hun skal ikke få lov til å kjøpe til meg", til deg? Å omtale noen i 3.person når man snakker direkte til dem, er ganske rart. Kan hende han hadde visse problemer, det å stadig bli sint, og å anklage deg for å være manipulerende og andre ting er absolutt ikke bra. Skjønner at det er vondt nå, men kan virke som du dodged a bullet. 

Håper du føler deg bedre snart!  

[heidifrøkna]

Trodde jeg hadde møtt mannen i mitt liv, det ble dessverre så mye rart at jeg ikke orket mer.

Slik som dette:

- Kjøpte en gave til bursdagen hans ( han takket/ men det var også en annen side som sa høyøytt: "hun skal ikke få lov til kjøpe meg!" ( ? )

hæ?

-Sint på meg og påla meg egenskaper jeg ikke hadde (?) kunne si at han kunne tenke seg at jeg var manipulerende ??? ( noe jeg ikke er )

Hvorfor mente han du var manipulerende?

- Når jeg sa jeg ønsket meg en bestemt bil ble han mørk i blikket og sa: ER du en slik som skal ha alt?? ( nei, overhode ikke )

Hvordan bil er det snakk om? Er det den dyreste av de dyre eller en som er skikkelig stylish, eller er det Audi A4 liksom?

-Sint på meg når han mente jeg ikke fortalte han alt (?) 

Innenfor hva da? Samboeren min vet ikke ALT om meg, for det hadde blitt for mye å fortelle (haha), men er det snakk om noen "viktige detaljer" du har utelatt? I hvilken sammenheng kom dette opp?

-Anklagde meg for å bare være tilgjengelig når jeg selv ønsket det (? )

Hvilken sammenheng? 

-Ble sint på meg når jeg ikke kom i helgen selv om han var enig ( fortklarte at jeg hadde hatt ekstra mye på jobb/skole og var veldig sliten ) måtte reise flere timer for å ev treffe han/ det viser seg at han ble veldig sint, nektet å snakke med meg og følte jeg bare brukte han som en ting (?)  forklarte og forklarte men ingenting jeg sa var godt nok.

Hvis dere har blitt enige om at du ikke skal komme i helgen så er det urimelig å bli sur for det i ettertid, ja. Om det var en avtale at du skulle komme, men du plutselig så nærme helgen bryter den så har han rett til å bli skuffet, - ikke direkte sur kanskje, men skuffet.

 

Grunnen til at jeg skriver dette, er at jeg må sortere tankene, føler en sorg og skjønner egentlig ikke hva som skjedde. Som om ett menneske har to sider? 

Et menneske har mange sider, derfor man blir kjent og "oppdager" nye sider ved en person  

All in all så høres det kanskje ut som om det er noe du gjør som går igjen og får han til å reagere. Det er vanskelig å si om oppførselen hans er normal når du kommer med veldig lite detaljerte konkrete eksempler hvor man ikke får høre noe om bakgrunnen eller sammenheng. Tenker da spesielt på at du kun er tilgjengelig når du ønsker det og at du brøt avtalen dere hadde. Møtes dere ofte? Pleier du å bryte avtalene deres?

[ajarRun]

Hele greia virker unormal, men jeg tror du er minst like unormal som han.

Hva faen har typen din med hvilken bil du skal kjøpe (med mindre du skulle kjøpe noe idiotisk som en '00 Accent eller en Peugeot eller en Renault)?

[AnonymBruker]

Vanlig å overreagere i starten av forhold men jeg vil si de der tingene ikke er normalt samlet nei. Høres ikke ut som en bra og trygg mann.

Anonymkode: 2b8b2...1ef

[AnonymBruker]

Trodde jeg hadde møtt mannen i mitt liv, det ble dessverre så mye rart at jeg ikke orket mer.

Slik som dette:

- Kjøpte en gave til bursdagen hans ( han takket/ men det var også en annen side som sa høyøytt: "hun skal ikke få lov til kjøpe meg!" ( ? )

-Sint på meg og påla meg egenskaper jeg ikke hadde (?) kunne si at han kunne tenke seg at jeg var manipulerende ??? ( noe jeg ikke er )

- Når jeg sa jeg ønsket meg en bestemt bil ble han mørk i blikket og sa: ER du en slik som skal ha alt?? ( nei, overhode ikke )

-Sint på meg når han mente jeg ikke fortalte han alt (?) 

-Anklagde meg for å bare være tilgjengelig når jeg selv ønsket det (? )

-Ble sint på meg når jeg ikke kom i helgen selv om han var enig ( fortklarte at jeg hadde hatt ekstra mye på jobb/skole og var veldig sliten ) måtte reise flere timer for å ev treffe han/ det viser seg at han ble veldig sint, nektet å snakke med meg og følte jeg bare brukte han som en ting (?)  forklarte og forklarte men ingenting jeg sa var godt nok.

 

Grunnen til at jeg skriver dette, er at jeg må sortere tankene, føler en sorg og skjønner egentlig ikke hva som skjedde. Som om ett menneske har to sider? 

Betyr det at du har forlatt han? I så fall er det svært bra!

Det du skriver om 2 sider: Ja, absolutt! I mange tilfeller er "den gode" siden kun skuespill, og den andre siden er personens sanne jeg.

Les boken Sjarmør og Tyrann, for å få mer kunnskap om helseskadelige personer (Kan leses gratis på Nasjonalbibliotekets sider)

Anonymkode: 373b0...fe5

[Gjesten29]

Takk for svar!

 

Ønsker å skrive litt mer for i framtiden og kunne sile ut slike menn fortere.

 

I går skrev han masse ??? på facebook, så det ikke før en time senere- da jeg sjekket hadde han slettet meg på facebook som venn. Han skrev i en melding at med de beskyldningene jeg jeg kom med i går var det ikke mer å snakke om. Skrev noen meldinger til han etter det, men han tok ikke tlf-men så han leste meldingene. Kan se når han er aktiv på telefon, men har ikke vært aktiv siden det..

Så hvorfor ble det slik som dette?

Dette var et avstandsforhold med mye savn, han skrev han var veldig forelsket i meg og at det ble meg og han, han skulle også flytte hit og vi skulle bo sammen. Men noe gjorde meg usikker, så usikker at jeg begynte å stille spørsmål.

Jeg sendte en gave til bursdagen hans, han sa tusen takk på melding(men på telefon ga han utrykk over at det var alt for mye, og at jeg nå ville forvente det samme som han- jeg kunne få et kyss. ( Jeg har råd til en slik gave til en kjæreste på ca 1400, forventer ikke så mye i retur)

Så var det de gangene jeg besøkte han, som om han var en annen? husker vi gikk over en bro og han spurte om jeg skulle hoppe?

Han var alene med en sønn, i starten tok han seg av barnet men så forventet han full hjelp fra meg om morningen/hele tiden ( noe jeg gjør meg glede ) men tok jeg han ikke med en gang så ble han etter hvert sur.

Hvis ikke jeg svarte meg en gang han tok kontakt så anklagde han meg for å være sur ( gikk å la meg en gang etter jobb ) og han sa: jaja, er du sur nå, deg om det... kos deg.... ( jeg skjønte ingenting ) og sa at jeg ikke var sur men trøtt etter jobb.

Det gjentok seg, gikk tom for batteri på telefonen og han påstod at jeg var så utilgjengelig som som bare jeg kunne bli, og anklagde meg for å bare være til stede når det passer meg. ( Det er ikke tilfelle, har prøvd så godt jeg bare kan å stille opp 110 prosent hele tiden for han )

Forrige helg skulle jeg egentlig til han ( har holdt alt av avtaler, det er viktig for meg ) jeg fortalte derimot at jeg var så sliten ( etter lange dager/uker med reising og oppgaveskriving pluss jobb ) at jeg trengte en stille helg. Han var enig i dette, og at han gledet seg til å få besøk 2 uker etter.     Dagen etter var han veldig sint fordi jeg ikke kom likevel, han sa at dette ble litt for mye og lurte på om vi ikke skulle vente til jeg var ferdig med skolen (?) han mente at hvis jeg virkelig hadde brydd meg hadde jeg kommet og at jeg behandlet han som en ting (?) jeg bare kunne finne frem når det passet meg. ( Ikke sant, ikke gitt utrykk eller oppført meg på noen måte som skulle tilsi det )    Jeg la meg flat og virkelig forrklarte og forklarte og forklarte, men det var ikke nok- uansett hva jeg sa og gjorde stilte han samme spørsmål om at jeg ikke kom.

Når jeg besøkte han kunne han plutselig småskrike til meg: vi skulle vært mer sammen, ikke bare snakket på telefon!!!!

Han ble sint på meg fordi han mente jeg ikke fortalte alt om mitt liv.

Jeg lot ham treffe sønnen min, det første han spør han om er: nå må du ikke surfe for mye porno (? ) min sønn er tenåring men veldig "skikkelig", godt mulig han gjør det- men ikke et slikt spørsmål man stiller en tenåring når man treffer han første gang?

Sa jeg var glad i han, han svarte at han var glad for meg?..han sa det betydde det samme som glad i meg.

Han sa at jeg var sikkert manipulerende ovenfor min sønn ? ( noe jeg ikke er )

Han var sint og jeg måtte da forstå at han måtte flytte for dette forholdet her! ( sagt på sint måte )

Når jeg snakket om en bil jeg ønsket meg så så han stygt på meg å sa: er du en slik som skal ha ALT ?? ( fortalte han om en drømmebil, og nei- er ganske jordnær av meg )

 

Jeg er ingen robot som bare kan skru av følelser, klart han hadde gode sider jeg falt for også. Trenger å få luftet disse tankene fordi jeg føler det var noe gale med meg, hva er det som gjør at jeg faller for slike menn som gjerne blir litt sinte på meg?

 

I går bare slettet han meg som venn på facebook fordi jeg ikke svarte på ? med en gang. Noen som kan forstå hva dette egentlig dreier seg om?