Mødrehjem

[annonym92]

Hei er en jente på 23 år som venter barn om noen mnd. Har tenkt å dra frivillig på mødrehjem for å bevise at jeg en god mor. Men det er ting jeg lurer på. Om det er noen her som har vært på noe sånt. Og hva er det de går etter for å utrede meg som mor? Fint om noen kan hjelpe meg med svar på disse tingene.

[Belima]

Les dette:

http://www.bufdir.no/Barnevernsinstitusjoner/Seljelia_barne__og_familiesenter/

[AnonymBruker]

Bevise at du er en god mor? For hvem? Er barnevernet eller psykisk helsevern inne i bildet? 

Anonymkode: 08f75...0e7

[Arth88]

Jeg tror om du presenterer for bv.tjenesten og mødrehjemmet at du velger å komme på mødrehjem fordi du ønsker å bevise at du er en god mor, så har du allerede fremstilt deg som noe umoden. Om det kommer ett krav om at du skal på mødrehjem, så selvfølgelig.

Mødrehjem er for svært unge mødre med liten støtte hjemmefra, eller mennesker som sliter/har slitt med rus/psykiatri. På mødrehjem vil du ikke bli gitt " the benfit of doubt", man leter etter feil og mangler, og feil som flere nybakte mødre gjør i tryggheten i sitt eget hjem, vil her bli satt under lupe og blåst ut av proporsjoner. Det kommer til å være mye synsing, fra flere ulike hold, og er det ansatte som ikke kommer overens med deg som person er sjansen stor for at du drar der fra alene.

Om du allikevel er fast bestemt på at dette er noe du skal gjennomføre, så er det ett par tips du bør ta med deg.

For all del, ikke mingle med de andre jentene på mødrehjemmet, konsentrer deg om det nettverket du allerede har, og det nye barnet ditt. Om du blir god venninne med en av jentene som sliter, vil du automatisk bli sett på "som av samme ulla".

Om nettverket ditt består av personer som sliter med rus/psykiatri, eller rett og slett ikke klarer å kle seg ordentlig, men kommer i joggebukse, fett hår eller latterlig oversminket , ikke inviter dem, om det så er moren din, det er faktisk verst om det er nær familie.

Hør nøye etter om du blir gitt råd, og følg dem. Aldri argumenter med de ansatte, regelen om at mor kjenner sitt eget barn best er fullstendig feil på mødrehjem. Innarbeide strenge rutiner på mating, bleieskift og søvn, dette er faktisk noe babyen foretrekker, men som de ansatte er veldig obs på. Ikke gå ut mer enn strengt tatt nødvendig, som handling av mat, møter o.l.

Ikke hold babyen for mye, dette høres sært ut, men ett normalt spedbarn er såvidt våken til stell og mating de første månedene, la barnet ellers få være i fred i enten vogn eller seng. Ikke gulv, ikke sofa. Om du får besøk når babyen sover, la babyen få være i fred. Når babyen er våken så vær oppmerksom på den, pludre og kose.  Vær nøye på måten du holder babyen på, gi alltid god støtte til hodet.

Selv om du skal følge råd og tips fra de ansatte så må du for all del ikke være klengete, Du må ikke spørre om råd om hver bidige ting, bruk google om du blir skikkelig usikker på noe, det er ofte bedre enn å spørre. Du er der for å vise at du er trygg og ikke minst selvstendig i rollen som nybakt mor. Kjøp inn ordentlig utstyr og klær, Bruk ull på helt nyfødte, om ikke det er 20+ ute.

[AnonymBruker]

Hei er en jente på 23 år som venter barn om noen mnd. Har tenkt å dra frivillig på mødrehjem for å bevise at jeg en god mor. Men det er ting jeg lurer på. Om det er noen her som har vært på noe sånt. Og hva er det de går etter for å utrede meg som mor? Fint om noen kan hjelpe meg med svar på disse tingene.

Hva de ser på kommer mye an på hva "bestillingen" er. Men generelt ser de på kartlegging av behov, samspill, emosjonell omsorg, sensitivitet, modenhet hos foreldrene, om foreldrene er veledningsbar og klarer å nyttiggjøre seg av veiledningen, om foreldrefungeringen kan forbedres, stimulering, tilknytning og de har samarbeid med familie / nettverk og hjelpeapparat på hjemstedet. 

Veiledning gis ofte i form av metode(r), eks. COS, PMTO, Marthe Meo, ICDP etc. Alene og/eller i gruppe.

Det som er viktig er at du er motivert, at du ser behovene dine og at du ønsker å jobbe med dette. Dersom du ikke er motivert eller ser noen behov kan det blir vanskelig for deg.

 

Anonymkode: 85b8d...7ef

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du vil på mødrehjem? Ingen oppegående personer ønsker vel dette? Skjønner det om du er i kontakt med barnevernet eller har slitt med rus/psykiatri altså. Men hvis du ikke sliter med noe så virker det jo litt merkelig at du føler at du må bevise at du er en god mor.

Anonymkode: d93a1...229

[AnonymBruker]

Hei er en jente på 23 år som venter barn om noen mnd. Har tenkt å dra frivillig på mødrehjem for å bevise at jeg en god mor. Men det er ting jeg lurer på. Om det er noen her som har vært på noe sånt. Og hva er det de går etter for å utrede meg som mor? Fint om noen kan hjelpe meg med svar på disse tingene.

Hvorfor tror du at du ikke kan ivareta barnet ditt? Det er nettopp det du må presentere for barnevernet for i det hele tatt få muligheten 

Anonymkode: 31fd4...731

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager vil du det? Det er som å legge seg inn på sykehuset for å bevise at du er frisk eller å akuttinnlegge seg på DPS for å bevise at du er mentalt frisk.

Anonymkode: 5bc54...c8b

[AnonymBruker]

Jeg regner med at det ligger noe mer bak enn det ts opplyser om her.

Antageligvis er hun allerede under oppfølging for ett eller annet, og vet at barnevernet vil bli koblet inn når ungen er født.

Og når man først står i en slik situasjon, er det like greit å dra frivillig og vise at man vil samarbeide, og ikke har noe å skjule.

Anonymkode: a4522...d2c

[annonym92]

Ja jeg er under oppfølging av Barnevernet. Også er det tidligere problematikk med rus. Har en redsel for at de vil hente barnet på sykehuset om jeg ikke drar frivillig. Selv har jeg gitt rene urinprøver i hele svangerskapet og ting er rolig. Men nå fikk barnefar en dom som han soner for. Den saken er egentlig mange år gammel. Og det har gjort barnevernet urolig. Derfor drar jeg frivillig på mødrehjem. For å sikre meg at de gir meg en sjanse og ikke bare henter barnet når det blir født. Tusen takk for råd. Vil veldig gjerne vite mest mulig før jeg får plass.

TS

[Gjest Wanda Maximoff]

Ja jeg er under oppfølging av Barnevernet. Også er det tidligere problematikk med rus. Har en redsel for at de vil hente barnet på sykehuset om jeg ikke drar frivillig. Selv har jeg gitt rene urinprøver i hele svangerskapet og ting er rolig. Men nå fikk barnefar en dom som han soner for. Den saken er egentlig mange år gammel. Og det har gjort barnevernet urolig. Derfor drar jeg frivillig på mødrehjem. For å sikre meg at de gir meg en sjanse og ikke bare henter barnet når det blir født. Tusen takk for råd. Vil veldig gjerne vite mest mulig før jeg får plass.

TS

Jeg kjenner en som måtte på mødrehjem. Hun fortalt at det var litt rart, nesten som å være overvåket. De fulgte med på deg og barnet, hvordan dialog dere hadde og hvordan du kunne lese barn. De hadde masse samtaler om veien videre, oppfølgning av barn, alt tilpasset om hva de mente ditt behov var. Det som kanskje var mest slitsomt er at man må stille med alt selv, alt av klær, alt av kjøkkenutstyr, alt av sengetøy.  Det var som å flytte en gang på ny

Endret 28. november 2015 av Steve Rogers

[AnonymBruker]

Jeg tror om du presenterer for bv.tjenesten og mødrehjemmet at du velger å komme på mødrehjem fordi du ønsker å bevise at du er en god mor, så har du allerede fremstilt deg som noe umoden. Om det kommer ett krav om at du skal på mødrehjem, så selvfølgelig.

Mødrehjem er for svært unge mødre med liten støtte hjemmefra, eller mennesker som sliter/har slitt med rus/psykiatri. På mødrehjem vil du ikke bli gitt " the benfit of doubt", man leter etter feil og mangler, og feil som flere nybakte mødre gjør i tryggheten i sitt eget hjem, vil her bli satt under lupe og blåst ut av proporsjoner. Det kommer til å være mye synsing, fra flere ulike hold, og er det ansatte som ikke kommer overens med deg som person er sjansen stor for at du drar der fra alene.

Om du allikevel er fast bestemt på at dette er noe du skal gjennomføre, så er det ett par tips du bør ta med deg.

For all del, ikke mingle med de andre jentene på mødrehjemmet, konsentrer deg om det nettverket du allerede har, og det nye barnet ditt. Om du blir god venninne med en av jentene som sliter, vil du automatisk bli sett på "som av samme ulla".

Om nettverket ditt består av personer som sliter med rus/psykiatri, eller rett og slett ikke klarer å kle seg ordentlig, men kommer i joggebukse, fett hår eller latterlig oversminket , ikke inviter dem, om det så er moren din, det er faktisk verst om det er nær familie.

Hør nøye etter om du blir gitt råd, og følg dem. Aldri argumenter med de ansatte, regelen om at mor kjenner sitt eget barn best er fullstendig feil på mødrehjem. Innarbeide strenge rutiner på mating, bleieskift og søvn, dette er faktisk noe babyen foretrekker, men som de ansatte er veldig obs på. Ikke gå ut mer enn strengt tatt nødvendig, som handling av mat, møter o.l.

Ikke hold babyen for mye, dette høres sært ut, men ett normalt spedbarn er såvidt våken til stell og mating de første månedene, la barnet ellers få være i fred i enten vogn eller seng. Ikke gulv, ikke sofa. Om du får besøk når babyen sover, la babyen få være i fred. Når babyen er våken så vær oppmerksom på den, pludre og kose.  Vær nøye på måten du holder babyen på, gi alltid god støtte til hodet.

Selv om du skal følge råd og tips fra de ansatte så må du for all del ikke være klengete, Du må ikke spørre om råd om hver bidige ting, bruk google om du blir skikkelig usikker på noe, det er ofte bedre enn å spørre. Du er der for å vise at du er trygg og ikke minst selvstendig i rollen som nybakt mor. Kjøp inn ordentlig utstyr og klær, Bruk ull på helt nyfødte, om ikke det er 20+ ute.

Høres ut som om det er dårlige forhold på sånne steder og at de som jobber der nesten er psykopatiske, men det forundrer meg i grunnen ikke.

Anonymkode: 3e22d...5ac

[Strawberrygirl]

Har barnevernet selv foreslått mødrehjem?

Er du sammen med barnefar?

Hvis du har levert rene prøver hele svangerskapet spørs det om det er nok grunnlag for å få plass på mødrehjem. Men det avgjør jo saksbehandler eventuelt   det  er vel heller ikke grunnlag for å ta barnet fra deg på sykehuset om du har rene prøver. Da ligger det mer bak ispfall 

[annonym92]

Har barnevernet selv foreslått mødrehjem?

Er du sammen med barnefar?

Hvis du har levert rene prøver hele svangerskapet spørs det om det er nok grunnlag for å få plass på mødrehjem. Men det avgjør jo saksbehandler eventuelt   det  er vel heller ikke grunnlag for å ta barnet fra deg på sykehuset om du har rene prøver. Da ligger det mer bak ispfall 

Jeg er sammen med barnefar ja. Jeg mener selv de ikke har lov til å hente barnet men har hørt de har gjort ting som det før uten grunnlag. Og de har snakket om å gjøre det. Jeg vil bare være 100% sikker på at de ikke henter barnet og bruker tilknytting som grunnlag for at barnet ikke får komme hjem.

TS

[AnonymBruker]

Jeg skjønner meg virkelig ikke på at mennesker i situasjoner som dette velger å få barn før alt er på stell. Hvorfor får du barn med en kriminell? Hvorfor får du barn når det tydeligvis ikke er så lenge siden du drev med narkotika, siden du må levere urinprøver? Håper ikke dette var et planlagt barn, for det kan veie imot deg. 

Anonymkode: ee564...2ea

[Gjest Mythic]

Det blinker røde lamper hos meg når fokus ligger på en selv, hvordan unngå barnevern, og legge skyld på systemet fordi man eventuelt mister et barn, i stedet for å ha fokus på barnets beste. Du er uten tvil en person som lever i risikosonen med det meste du gjør/har gjort, og jeg synes absolutt du skal ta i mot all hjelp, støtte og veiledning du kan få. For barnets skyld.

[ajarRun]

Det blinker røde lamper hos meg når fokus ligger på en selv, hvordan unngå barnevern, og legge skyld på systemet fordi man eventuelt mister et barn, i stedet for å ha fokus på barnets beste. Du er uten tvil en person som lever i risikosonen med det meste du gjør/har gjort, og jeg synes absolutt du skal ta i mot all hjelp, støtte og veiledning du kan få. For barnets skyld.

Nedlatende. Jeg har hatt et rusproblem, men siden jeg har nettverk og er ressurssterk fikk det ingen negative konsekvenser for meg. Ressursvake mennesker som TS sliter og får allslags faenskap stelt i stand for dem. Det er så innihelvettes utrettferdig at jeg skal få alt på sølvfat fordi jeg allerede har alt, mens unge fattige skal lide med allslags tull. 

Dersom TS er motivert vil hun klare dette helt fint. Den eneste relevante faktoren for om du klarer å overvinne et rusproblem er din egen motivasjon. Støtteapparat er bare piss, AA fungerer beviselig ikke, CBT har bedriten suksessrate. 

[Gjest Mythic]

Nedlatende. Jeg har hatt et rusproblem, men siden jeg har nettverk og er ressurssterk fikk det ingen negative konsekvenser for meg. Ressursvake mennesker som TS sliter og får allslags faenskap stelt i stand for dem. Det er så innihelvettes utrettferdig at jeg skal få alt på sølvfat fordi jeg allerede har alt, mens unge fattige skal lide med allslags tull. 

Dersom TS er motivert vil hun klare dette helt fint. Den eneste relevante faktoren for om du klarer å overvinne et rusproblem er din egen motivasjon. Støtteapparat er bare piss, AA fungerer beviselig ikke, CBT har bedriten suksessrate. 

Irrelevant. At det har gått bra med deg (eller, jeg vet jo ikke om det har det), betyr ikke at systemet ikke fungerer. Jeg jobber faktisk med mennesker i alle slags livssituasjoner, og felles for de som ikke er de best egnede foreldrene, er at de mangler selvinnsikt. Da er det nærliggende å skylde på at systemet lager faenskap, når det i realiteten er sånn at de jobber for barnas beste. 

Motivasjon alene er ikke nok for å klare dette fint, dessverre. Barn som selv har vokst opp under vanskelige forhold, mangler veldig ofte gode rollemodeller, og vet ikke hva som skal til for å skape en god foreldre-barnrelasjon - de har jo aldri lært det. 

[ajarRun]

Irrelevant. At det har gått bra med deg (eller, jeg vet jo ikke om det har det), betyr ikke at systemet ikke fungerer. Jeg jobber faktisk med mennesker i alle slags livssituasjoner, og felles for de som ikke er de best egnede foreldrene, er at de mangler selvinnsikt. Da er det nærliggende å skylde på at systemet lager faenskap, når det i realiteten er sånn at de jobber for barnas beste. 

Motivasjon alene er ikke nok for å klare dette fint, dessverre. Barn som selv har vokst opp under vanskelige forhold, mangler veldig ofte gode rollemodeller, og vet ikke hva som skal til for å skape en god foreldre-barnrelasjon - de har jo aldri lært det. 

Min mor var en hurpe og hun hadde fantastiske foreldre. Dersom man går inn for det kan man være en god forelder, det er ikke akkurat raketforskning. Barnevernet er det legitimt å kritisere, og selvsagt vil ikke TS at barnet skal bli stjålet for så å bli mishandlet, og seksuelt misbrukt på en institusjon eller ende opp hos noen onde adoptivforeldre. Ingen kan elske et barn som barnets mor (med unntak av min mor, hun er ikke i stand til å elske noen andre enn seg selv).

[Gjest O.G.]

Jeg er sammen med barnefar ja. Jeg mener selv de ikke har lov til å hente barnet men har hørt de har gjort ting som det før uten grunnlag. Og de har snakket om å gjøre det. Jeg vil bare være 100% sikker på at de ikke henter barnet og bruker tilknytting som grunnlag for at barnet ikke får komme hjem.

TS

Vel, hvis du virkelig vil ditt barn og deg selv ditt beste så bør du kanskje kvitte deg av med den der kriminelle faren?