Redd jeg aldri kommer meg noe sted her i livet

[AnonymBruker]

Dette blir veldig langt, det må jeg bare si. Jeg håper uansett noen kan ta seg tid til å lese og forhåpentligvis komme med tips eller råd.

 

Først og fremst hei alle sammen! Jeg skal prøve å gjøre dette så kort som mulig, men må ha med en del informasjon slik at det blir lettere for dere å forstå situasjonen.

Jeg er ei jente på 18 år som har havnet i en ganske stygg situasjon. Føler hele skolegangen min bare har blitt kjørt rett i grøfta. Jeg droppet ut av første året vgs, og til nå har jeg bare fullført et år på design med nogenlunde karakterer. Jeg skulle egentlig gå et treårig løp på interiør, men denne linjen ble lagt ned midt i året så da hadde jeg plutselig ingen ting å søke med mindre jeg skulle gått på skole en time fra der jeg bor, noe som hadde fungert dårlig. Det endte så med at jeg søkte frisør på en skole i byen jeg bor i, det trivdes jeg ikke med og hadde null motivasjon så nå har jeg gått over til et deltidsprogram der jeg bare tar fellesfagene(norsk, engelsk osv) for så å gå Barn og ungdom med kun programfag til høsten igjen. Jeg vil egentlig ikke det heller og vil heller ikke begynne forfra på vgs. Jeg vil bare bli ferdig og få studiekompetanse.

 

Jeg er ei utrolig smart jente som egentlig har mye å bidra med, toppkarakterer i norsk, engelsk, naturfag osv, men har rett og slett bare havnet i en dum situasjon og det har vært mye på privaten de tre siste årene som har gjort at jeg rett og slett har blitt utslitt. 

Jeg kommer fra en ressurssterk familie der begge mine eldre søsken er mønsterelever med kun toppkarakterer gjennom alt av skole og begge er nå svært høyt udannet. Foreldrene mine også der far er kirurg og mor er sivilingeniør. 

Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget ei heller om noen leser det. Jeg har prøvd å prate med rådgivere på skolen, men føler jeg ikke blir tatt seriøst eller får hjelp. De bare lekser opp regler og hvordan systemet fungerer for meg og er ikke villige til å hjelpe meg med noe. 

Jeg sliter VELDIG med motivasjonen nå, sliter også en god del med psyken selv om jeg ikke er blitt diagnosert med noe så vet jeg godt at jeg lider av sterk dødsangst, generalisert angst med mye bekymringer og lettere depresjon noe som åpenbart sliter meg ut. 

Jeg føler at jeg skiller meg ut i samfunnet og at jeg ser alle andre på min alder lykkes i det de gjør, kommer seg videre, har jobb og gjør det bra, men så sitter jeg her på stedet hvil. Det er virkelig ikke meningen å klage, det er jo bare min egen feil at ting har blitt som de har blitt, men jeg føler at uansett hvor mye jeg prøver og vil så går det aldri. 

 

Jeg vet at jeg har stort potensiale og at jeg kunne mestret mange ting, men jeg synes skolesystemet rett og slett er noe dritt, at det er så svart hvitt og at jeg rett og slett ikke passer inn. 

Jeg lærer ting utrolig lett, snakker 5 språk flytende, har langt over gjennomsnittlig høy iq og tør å påstå at jeg ellers er en ålreit person som bryr seg mye om andre og er generelt godt likt. 

 

Det her tærer åpenbart på meg, og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Er sliten, lei og egentlig ganske trist for at ting er som de er nå. Føler skole rett og slett ikke er noe for meg, men på en annen side er det uaktuelt å ikke ha noe utdannelse. 

Jeg har et ønske om karrierer innenfor flere sektorer, men føler det bare blir dagdrømming og at det ikke er realistisk i det heletatt. 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre lengre.. Dette ble kanskje litt rotete, men bare å spørre hvis dere lurer på noe. Noen som har vært i en lignende situasjon eller har råd/tips om hva jeg burde gjøre? Er rådvill.. Tusen takk på forhånd hvis du tok deg tid til å lese!!:-)

Anonymkode: ce46f...cc4

[AnonymBruker]

Du er smart og ung, 18 år er ingenting og du har god tid til å bestemme deg! Hvorfor ikke bare ta et friår, reise litt eller jobbe frivillig?  de fleste som startet på mitt studie var rundt 22 år, så er ingenting å stresse med  drit i hvordan de rundt deg gjør det, du ser jo bare fasaden av deres liv uansett. Er ikke sikkert de er så perfeke og selvsikre som du tror

Anonymkode: b9d72...4a1

[AnonymBruker]

Oj, som jeg kjenner meg igjen. Jeg klarte å karre meg gjennom vgs på normert tid, men etter det gikk det rett vest, men plenty av lån fra Lånekassen. Vel, ikke gå i den fella.

Det du bør gjøre aller først er å få styr på psyken. Gå til fastlegen din, be om henvisning til dps for utredning. Det er alfa og omega å få dette på plass, for psykdommer vil innhente deg samme hva du gjør. Når du har blitt utredet, kanskje fått medisin og/eller annen behandling, faller ting litt på plass av seg selv etter hvert. Systemet nå er vel sånn at uansett hva du går på VGs får du studiekompetanse til slutt. Evt kan du søke høyere utdanning etter 23/5-regelen (se Samordnaopptak sine nettsider). Med andre ord, det løser seg alltids.

Problemet oppstår når du kanskje har bestemt deg for hva du vil bli og det plutselig er krav til matte, fysikk og kjemi eller annet. Jeg vil derfor råde deg til å kjenne etter hva som kan være riktig vei for deg å gå. Da mener jeg ikke spesifikt yrke, men f.eks om du liker å jobbe med mennesker, om du ønsker en rutinejobb eller mye variasjon, liker best å jobbe alene eller i gruppe. Sånne ting. Hvilke egenskaper har du og hvilke interesser. Hva liker du absolutt ikke. Det finnes karrieretester på nav sine sider. Der kan du få en pekepinn.

Til slutt: velg etter hva du selv liker. Ikke hva foreldrene dine sier, vennene dine har lyst til eller hva andre mener er viktig. Min erfaring er at trivsel er det aller viktigste når det kommer til jobb. Det hjelper lite å ha høy lønn og status når jobben ikke passer deg i det hele tatt. 

Pri en er altså å få orden på helsa di. 

Anonymkode: 369a7...b4d

[AnonymBruker]

Jeg droppet også ut av vgs da jeg gikk første året, gikk også design. Da ville jeg bli frisør, men ble utplassert på frisørsalong og trivdes ikke med det. Jeg klarte ikke fullføre. Begynte på helse året etter og klarte meg med noen 4ere og 2 i matte og naturfag. Tok meg deretter to fripr, folkehøgskole og jobb. Ville i en alder av 20 fullføre vgs, og begynte på vg2 helse bare for å få studiekompetanse så fort som mulig. Gikk barn ungdom og trivdes ikke så bra med fagene.  jeg har for mye 2 ere som drar ned snittt mitt. Noen få 3ere og mest 4ere. Har en 6er på vitnemålet.  jeg har derfor ikke snittet for å komme inn på det jeg vil. Grunnen er, jeg ble for dårlig informaert på skolene jeg gikk, av rådgiverne og lærere. Det var for dårlig motivasjon. Og alt for dårlig informasjon fra ungdomsskolen. Dessuten er det forjævlig at vi skal vite som 15 åringer hva vi skal bli for resten av livet. Skole krever planlegging.

Anonymkode: b187f...830

[AnonymBruker]

Jeg droppet også ut av vgs da jeg gikk første året, gikk også design. Da ville jeg bli frisør, men ble utplassert på frisørsalong og trivdes ikke med det. Jeg klarte ikke fullføre. Begynte på helse året etter og klarte meg med noen 4ere og 2 i matte og naturfag. Tok meg deretter to fripr, folkehøgskole og jobb. Ville i en alder av 20 fullføre vgs, og begynte på vg2 helse bare for å få studiekompetanse så fort som mulig. Gikk barn ungdom og trivdes ikke så bra med fagene.  jeg har for mye 2 ere som drar ned snittt mitt. Noen få 3ere og mest 4ere. Har en 6er på vitnemålet.  jeg har derfor ikke snittet for å komme inn på det jeg vil. Grunnen er, jeg ble for dårlig informaert på skolene jeg gikk, av rådgiverne og lærere. Det var for dårlig motivasjon. Og alt for dårlig informasjon fra ungdomsskolen. Dessuten er det forjævlig at vi skal vite som 15 åringer hva vi skal bli for resten av livet. Skole krever planlegging.

Anonymkode: b187f...830

Hva driver du dagene med nå da ? 

Anonymkode: 5eb99...1ca

[AnonymBruker]

Hva driver du dagene med nå da ? 

Anonymkode: 5eb99...1ca

Man må no bare begynne på noe også fullføre, slik blir det til underveis. 

Anonymkode: 5eb99...1ca

[AnonymBruker]

Herrgud, du har akkurat fått tillatelse til å kjøpe 4,5% alkohol på lokale kiwi butikken! Slapp av, du har mange mange år på deg! mange jeg går i klassen med er dobbelt så gamle som deg, og de klarer seg helt fint. Husk at når du får en jobb, en karriere du trives i, så er det gjerne for resten av livet ditt. Alt det livet du har lengt så langt har du på deg + mye mye mer!

Det dummest du kan gjøre er å være streng og fæl mot deg selv, og gi deg!

 

Det spiller ingen rolle hvor sakte du går, så lenge du går!

Anonymkode: 45c8f...a83

[Kvark22]

Kanskje du kan ta de resterende fagene du trenger som privatist? Du er jo smart så det skulle ikke være noe problem for deg å ta en haug med videregåendeeksamener.  Bare for å bli ferdig fortere.