Kalori og fettforbrenning? Trenger hjelp!

[AnonymBruker]

Jeg skal ned i vekt, men det er noe jeg ikke helt forstår! 
Når man trener sier jo mange at man forbrenner kalorier, og noen sier man forbrenner fett? Hva er forskjellen på dette? Blir kaloriene lagret i fettet eller hva er greia? 
Når jeg løper, jogger og går, blir ikke energien da hentet fra fettet?

Anonymkode: e00d4...baf

[Pringle]

Det er kalorier i maten vi spiser, i form av protein, karbohydrat og fett. Energi lagres i form av fett i fettvev, og i form av karbohydrat i glykogen i lever og muskler. Det er også sukker i blodet. Kroppen bruker energi hele tiden, for å få hjertet til å slå, holde pusten i gang, fordøyelsen, fornyelse av celler, og til bevegelse. Jo mer du beveger deg, jo mer energi bruker du. Til vanlig brukes mest sukker (karbohydrat) som drivstoff. Men etter lengre fysisk anstrengelse og når dette lageret blir mindre, tæres det også på reservelageret, fett. Så fylles sukkeret på igjen, fra fettlageret, og fra mat. Når du spiser, stiger blodsukkeret, og noe av sukkeret brukes opp med en gang, mens noe lagres. Hvis du spiser omtrent like mange kalorier som du bruker, over tid, vil vekta være omtrent lik fra dag til dag, mens den vil stige eller synke om du konsekvent spiser mer eller mindre enn dette. 

Veldig enkelt forklart. Om det er noe direkte feil, er jeg glad for korreksjon. (Til daglig forholder jeg meg hovedsakelig til kalorier inn - kalorier ut og bryr meg lite om detaljene.)

[AnonymBruker]

Det er kalorier i maten vi spiser, i form av protein, karbohydrat og fett. Energi lagres i form av fett i fettvev, og i form av karbohydrat i glykogen i lever og muskler. Det er også sukker i blodet. Kroppen bruker energi hele tiden, for å få hjertet til å slå, holde pusten i gang, fordøyelsen, fornyelse av celler, og til bevegelse. Jo mer du beveger deg, jo mer energi bruker du. Til vanlig brukes mest sukker (karbohydrat) som drivstoff. Men etter lengre fysisk anstrengelse og når dette lageret blir mindre, tæres det også på reservelageret, fett. Så fylles sukkeret på igjen, fra fettlageret, og fra mat. Når du spiser, stiger blodsukkeret, og noe av sukkeret brukes opp med en gang, mens noe lagres. Hvis du spiser omtrent like mange kalorier som du bruker, over tid, vil vekta være omtrent lik fra dag til dag, mens den vil stige eller synke om du konsekvent spiser mer eller mindre enn dette. 

Veldig enkelt forklart. Om det er noe direkte feil, er jeg glad for korreksjon. (Til daglig forholder jeg meg hovedsakelig til kalorier inn - kalorier ut og bryr meg lite om detaljene.)

http://forskning.no/forebyggende-helse-trening/2011/05/treningen-som-fjerner-fettet

 

Anonymkode: 5bdda...1e0

[Gjest Sisti]

 

http://forskning.no/forebyggende-helse-trening/2011/05/treningen-som-fjerner-fettet

 

Anonymkode: 5bdda...1e0

Og her sier samme forsker at det er helt likegyldig hvor mye fett man forbrenner under treningsøkta:

http://www.dn.no/dnaktiv/2015/11/07/1338/Trening/treningen-som-gir-maks-fettreduksjon 

 Skal du ned i vekt, er det egentlig helt likegyldig hvor mye fett du forbrenner under treningsøkten, det eneste som betyr noe er hvor mye energi du forbruker og hvor mye du tar inn, sier professor og forsker Truls Raastad ved seksjon for fysisk prestasjonsevne på Norges Idrettshøgskole (NIH).

Professoren tror mange misforstår når de planlegger å kvitte seg med overflødig fett på kroppen.

- For mange virker det veldig logisk at du må forbrenne mest mulig fett for å tape fett. Men det du forbrenner under en treningsøkt av fett og karbohydrater, balanseres igjen - iløpet av de neste måltidene, sier Raastad.

 

 

[Mynona]

Tråden er ryddet for brudd på retningslinjene

- Tråder hvor det skrives om alt for lite matinntak eller store mengder trening uten tilstrekkelig matinntak vil bli stengt. Kvinneguiden har ikke den nødvendige kompetansen til å hjelpe brukere som burde få svar på disse spørsmålene av helsepersonell. På samme måte vil tråder hvor det tilsynelatende "konkurreres" om minst mulig matinntak bli stengt.

Mynona, mod.

[Wiggins]

Her er det en del begrepsforvirring hos deg, TS. Kroppen kan få energi fra tre kilder: karbohydrater, fett og proteiner. Fett er vår primære energikilde, karbohydrater forbrennes hovedsakelig når intensiteten er høy.

Kalori er en måleenhet for energi, akkurat som kg er en måleenhet for masse og meter er en måleenhet for lengde. Det som er forskjellen på kalori versus kg og meter er at kg og meter er SI-enheter, det er ikke kalori. SI står for système international (fransk), og kalles ofte også det metriske system. I SI-systemet er det sju grunnenheter, deriblant kg, meter, sekund, ampère. Alle andre enheter er bygd opp av disse enhetene, og har dermed en veldig presis definisjon.

Kalori er en enhet som ble definert før SI-systemet ble definert. 1 kalori er definert som den energien som skal til for å varme opp ett gram vann én grad celcius. Det er flere problemer ved denne definisjonen. Denne mengden energi varierer med lufttrykk og hva starttemperaturen er. Det krever mye mer energi å øke temperaturen nær null, altså nært overgangen fra is til vann, enn fra f. eks. 50 til 51 grader. Definisjonen på kalori får derfor tillegget at t emperaturen går fra 14 til 15 grader Celcius og at lufttrykket er 1 atmosfære.

SI-enheten for energi er joule (J). Hvis du ser på mat står energiinnholdet alltid oppgitt i både joule og kalori. Joule er definert enkelt og greit med grunnenhetene i SI-systemet. Hvis du skal regne på effekt, altså energiforbruk per tid, er det definert slik:

Effekt = energi/tid = joule / sekund. Joule per sekund er definert som watt (W). Watt er måleenheten for effekt. Hvis du har målt gjennomsnittseffekten f. eks. på spinningsykkel over en tid kan du enkelt regne ut energiforbruket: Energi = effekt * tid. Hvis du skal måle det i kalorier må du regne om fra joule til kalori, og 1 kalori = 4,2 joule.

[Wiggins]

 Til vanlig brukes mest sukker (karbohydrat) som drivstoff. Men etter lengre fysisk anstrengelse og når dette lageret blir mindre, tæres det også på reservelageret, fett. Så fylles sukkeret på igjen, fra fettlageret, og fra mat.

Du bidro med en del god oppklaring av begrepsforvirringen som TS lider av, men akkurat her tar du feil. Kroppen bruker for det meste energi fra fett. Fettforbrenning må skje aerobt, altså med tilgang på oksygen. Når intensiteten i f. eks joggingen stiger trenger kroppen mer energi, og hjertet pumper blodet raskere rundt for å fortsatt få energi fra fett.

Karbohydrater omdannes til glykogen, som lagres i leveren og noe i musklene, og til fett. Glykogen er kroppens lager høyoktan energi, som brukes når intensiteten blir så høy at ikke fettforbrenning gir nok energi. Fettlageret er hos omtrent alle friske mennesker mye større enn glykogenlageret.

Det er veldig tydelig i sykkelritt, særlig etapperitt som Tour de France. Noen ryttere som ikke er spesielt gode til å spurte satser på å rykke fra hovedfeltet og går i brudd. Det blir som regel 3-6 ryttere, og de må dermed ta mye mer vindmotstand enn rytterne som sitter beskyttet i hovedfeltet. Hvis du ikke har syklet konkurranse før skjønner du antakelig ikke hvor enormt stor forskjell det er på å ligge i feltet og å ligge i brudd, altså fordi rytterne i feltet ligger i dragsuget til de som ligger og drar, og de er flere som kan veksle på å dra.

De som ligger i hovedfeltet trenger altså ikke tråkke like hardt som de som ligger i brudd, og ligger hovedsakelig på fettforbrenning. De i bruddet ligger høyere, og bruker av glykogenlageret. Som oftest blir bruddet kjørt inn noen kilometer før mål. Hvis det da er noen bakker fram mot mål ser man ofte at de som har ligget i brudd detter rett gjennom hovedfeltet. De har brukt opp mye av glykogenlageret sitt, og må få mesteparten av energien fra fett. Dermed klarer de ikke ligge like høyt i intensitet, og faller fra.

Når en langdistanseutøver har "sprukket" som sportskommentatorene kaller det, det ble gjerne brukt før i tiden på 50 km langrenn når det var enkeltstart, har utøveren brukt opp mesteparten av glykogenlageret. Da må mesteparten av energien komme fra fett, og da må intensiteten ned slik at kroppen kan få nok oksygen til fettforbrenningen.

Kroppen bruker noe glykogen selv når man ligger i sofaen og ser på TV, og den bruker noe fett når man spurter for fullt, men som hovedregel kan man anta at det meste av energien kommer fra fett under syreterskel.

Poenget med utholdenhetstrening er dermed å flytte syreterskelen, slik at man kan ligge høyere i intensitet og likevel spare glykogenlageret. Da har man mer å gi på med når det blir rykk og napp etterhvert som man nærmer seg mål.

Det tar opptil flere døgn å bygge opp glykogenlageret hvis man har kjørt seg helt tom. Det er en utfordring for sykkelryttere i etapperitt. De drikker f. eks. en restitusjonsdrikk når de kommer i mål, fordi kroppens evne til å bygge glykogen er dobbelt så stor det første kvarteret etter trening/konkurranse enn ellers. Det betyr altså at av de karbohydratene man får i seg rett etter en utholdenhetsøkt blir mer omdannet til glykogen og mindre lagret som fett.

[AnonymBruker]

Her er du inne på en av styrkene til Alexander Kristoff, en av verdens beste landeveisyklister. Han har trent opp en veldig effektiv fettforbrenning som gjør at han kan ligge i et sykkelfelt i 200 km og hovedsakelig forbrenne fett. Dette gjør at når sluttspurten kommer har han masse glykogen som gir han energi til å vinne spurten.

Anonymkode: 5bdda...1e0

[Wiggins]

Her er du inne på en av styrkene til Alexander Kristoff, en av verdens beste landeveisyklister. Han har trent opp en veldig effektiv fettforbrenning som gjør at han kan ligge i et sykkelfelt i 200 km og hovedsakelig forbrenne fett. Dette gjør at når sluttspurten kommer har han masse glykogen som gir han energi til å vinne spurten.

Anonymkode: 5bdda...1e0

Ikke bare spurten, men også de siste kilometerne, der det som regel er mye støting og rykking. Han er gjerne bedre enn de aller raskeste og mest rendyrka sprinterne som Cavendish og Kittel i løyper der det er litt mer kuppert, og har samtidig en av verdens beste spurter selv om det er 260 km siden start. Ikke rart han var mestvinnende i verden i fjor, selv om det ble litt stang ut i Tour de France.

Hadde han hatt et lag som var like dedikert til ham som Lotto var for Greipel så tror jeg Kristoff hadde tatt en etappe eller to, men nå viste jo Rodriguez at Katusha gjorde rett i å ha ham med og ha hjelperyttere til ham også.

Det ble en liten digresjon i forhold til hovedtemaet, men det er jo relatert.