Er sterk og stabil psyke noe man bare er født med?

[AnonymBruker]

Eller har det med hva du opplever i livet? At kanskje noen er sterke i utgangspunktet, men at det ødelegges av mobbing og dårlige tilbakemeldinger på skolen ?

Anonymkode: c3555...dc8

[Egraf]

Det er nok arv og miljø som mye annet.

[Gjest haze]

Jeg ble alltid sett på som ufattelig sterk. Jeg taklet alt det negative som hendte på en veldig grei og fornuftig måte. Jeg drev på med hard idrett og hadde toppkarakterer på skolen. Men de siste månedene har jeg knekt helt sammen. Jeg kan ikke trene på grunn av skade, det går dårligere på skolen og jeg er sønderknust etter bruddet med eksen. Jeg er ikke den jeg en gang var mentalt sett, så jeg tror det har mye med hva du opplever. 

[AnonymBruker]

Grovt sett regner man med at gener veier 40 % og miljø/oppvekst 60 %, blant annet for personlighetsforstyrrelser. Noen paykiatriske lidelser er mer genetisk betinget enn andre, for eks bipolar lidelse. Har man en god og trygg oppvekst kan man bli forsker i stedet for seriemorder, det er jo en forsker med psykopathjerne som har snakket mye om dette, husker ikke navnet. Han var på Skavlan. Han hadde heldigvis en veldig god oppvekst.

Anonymkode: 2ac16...c64

[AnonymBruker]

Det hevdes at det er en kombinasjon av arv og miljø. Har sett ulike tall, men har sett det har vært skrevet at ved personlighetsforstyrrelser så er det snakk om ca 50/50% arv og miljø. Vet ikke om dette stemmer. 

Selv tror jeg mest på miljøfaktoren. Hvis man vokser opp under emosjonelt ustabile og utrygge forhold, hvis man ikke har blitt bekreftet og virkelig elsket for den man er (betinget kjærlighet) eller hvis man har vært et trofe som foreldrene kunne skinne seg i glansen av så kan det by på problemer senere. Tidlige barneår legger grunnlaget for resten av livet og er de viktigste årene. Traumer i barndommen kan nok gjøre en mer sårbar for påkjenninger senere og påvirke hvordan man håndterer dem. 

Jeg tror mobbing kan knekke de fleste. Uansett hvor sterk man er i utgangspunktet. Hvis man ikke får hjelp til å håndtere mobbingen, har lite støtte og nettverk så blir det enda verre. Problemet med mobbing er ikke bare mobbingen, men at den som har blitt utsatt for det ofte tar over der mobberne slutter og fortsetter med selv-mobbing.

 

Anonymkode: aa7d2...a3f

[AnonymBruker]

Det finnes også løvetannbarn, som til tross for vanskelige oppvekstbetingelser klarer seg bemerkelsesverdig bra. Da er det ifte gener.

Anonymkode: 2ac16...c64

[AnonymBruker]

Jeg tror det handler mer om gener enn hva mange (forskere) kanskje vil innrømme.

Ser det på dyr f.eks. Kattunger, hvor ivrige og uredde noen kan være fra dag en. Mens andre igjen knapt tør forlate kurven/mor før det er gått mange måneder. Disse personlighetstrekkene preger jo gjerne kattene store deler av livet.

Skjønner ikke hvorfor det skulle være noe annerledes for mennesker.

Anonymkode: 0793f...0e6

[Gjest haze]

Jeg kan iallfall skrive under på at miljøfaktoren har spilt inn for min del. Jeg har hatt en fantastisk familie, fantastiske foreldre og oppveksten og oppfølgningen fra dem er upåklagelig. Allikevel har det hent meg ting som har knekt meg. Dog vet jeg også at mamma var helt lik meg på min alder, så skal ikke si at gen og arv ikke er litt innblandet det og. 

[Djungelvrål]

Min erfaring er at noe er medfødt og noe er opparbeidet. Opplever at min livserfaring har gjort til at jeg har en sterkere psyke nå enn da jeg var 20...og godt er det. 

[MajorasMaske]

80% arv, 20% vil jeg tippe.

[AnonymBruker]

Tror mye har med arv og gjøre. Jeg har hatt en for jævlig barndom, og det var fra jeg ble født, til jeg kom meg vekk 16 år gammel. Taklet alt veldig bra. Og gått på en god del stygge smeller senere i livet og. Og alt går bra. Nå er jeg 37 år, og med tanke på alt jeg har opplevd i livet, synes jeg det er merkelig at jeg fortsatt står på bena. Og lurer på om det virkelig ikke er noe som kan knekke meg.

Anonymkode: a265d...385

[Summers]

Ser for meg at det er vanskelig å måle "psyke". Det vil jo alltid være omstendigheter rundt. Blir man mobbet på skolen så er det jo avgjørende hvor lenge man har opplevd mobbingen, hvordan man har det utenom skolen, osv. Man ser jo også at enkelte kan virke å ha stålpsyke i en setting, mens de ikke utmerker seg positivt i andre settinger. 

Endret 26. november 2015 av Summers

[AnonymBruker]

Jeg tror det handler mer om gener enn hva mange (forskere) kanskje vil innrømme.

Ser det på dyr f.eks. Kattunger, hvor ivrige og uredde noen kan være fra dag en. Mens andre igjen knapt tør forlate kurven/mor før det er gått mange måneder. Disse personlighetstrekkene preger jo gjerne kattene store deler av livet.

Skjønner ikke hvorfor det skulle være noe annerledes for mennesker.

Anonymkode: 0793f...0e6

Jeg er enig i dette. Det er ikke veldig populært å snakke om hvor mye gener teller i livet. Det samme gjelder intelligens. Dette skaper jo forskjeller som ikke kan viskes ut, og det går fullstendig på akkord med vårt "likhetssamfunn". Men dersom du f.eks. skulle donert ett egg til et barnløst par (som jeg vurderte en periode da jeg bodde i utlandet) er det et veldig stort fokus på den mentale helsen i din familie - fordi leger vet det teller. 

I min familie har vi ganske sterk psyke. Vi har hatt veldig mange ting som har skjedd - jeg mistet en forelder tidlig, og i min mors søskenflokk har de opplevd mye. Jeg har også mistet venner i ulykker. Men alle i min familie har kommet ut hele, eller t.o.m. styrket, på andre siden. Vi har ingen disposisjon til avhengighet på noen områder, eller andre mentale lidelser. Det var moren min som en gang nevnte dette for meg som ung, og jeg hadde ikke tidligere tenkt på det, men nå ser jeg det tydelig at det er forskjeller, f.eks. til mine venner, selv om miljøfaktorer skulle tilsagt det motsatte. 

Anonymkode: 3fe4c...56f

[Alice123]

Jeg tror gener har veldig mye å si.