20 år, lever ikke for tiden...

[AnonymBruker]

Som tittelen sier, jeg burde ikke vært på begynnerstadiet i denne alderen, men slik er det med meg. Det er egentlig (nesten) ingenting som er galt med utseendet eller personligheten min, faktisk tror jeg at jeg ville vært bra, hvertfall bedre enn folk jeg vet om...

men..... som tidligere tidvis mobbeoffer, mislykket fasade og medførende elendig selvtillit, mye kom pga. en mislykket kropp (jeg slanker vekk de siste 10 kg fortsatt...) har gjort at jeg ja, helt ærlig, har feilet på de fleste områder i livet. Som har gjort at jeg har tenkt at jeg må holde meg unna jenter til jeg har noe å stille opp med... da jeg er noe kresen og vil kun ha de peneste, og å bli avvist ville gjort meg så deprimert at jeg sikkert ville mistet det lille håpet jeg tydeligvis har akkurat nå. 

Neste høst må jeg nok inn på ett studie, i verste fall flytte vekk for å i det hele tatt leve, eller noe sånt. Nå i høst kom jeg selvsagt ikke inn, det året jeg søkte måtte det være nye rekorder, og verre blir det med alle utlendingene. Klarer ikke jobb heller fordi de krever at jeg ikke gjør noen feil, jeg har jo ikke gjort noe annet enn å feile, så hvordan kan det gå bra? 
 Jeg føler at jeg alltid kommer til å ende opp alene, skjebnen sier at alt skal gå imot meg, og den dagen jeg omsider kommer ut av bobla, og skal forføre en samtale (eller flere) kommer det til å bli en så pinlig affære at undertegnede aldri ser "dem" igjen. Er det som jeg frykter,  at dete er veldig unormalt? (de som er skikkelig sære teller ikke) Hva bør jeg egentlig gjøre og hva kan jeg forvente meg?  

Anonymkode: e8b7d...e4d

[AnonymBruker]

Ikkje sjå så tungt på det :-) Ordnar seg skal du sjå veidu!

Anonymkode: 28154...a75

[Teethgrinding]

Ta deg sammen a. 

[Roseh]

Som tittelen sier, jeg burde ikke vært på begynnerstadiet i denne alderen, men slik er det med meg. Det er egentlig (nesten) ingenting som er galt med utseendet eller personligheten min, faktisk tror jeg at jeg ville vært bra, hvertfall bedre enn folk jeg vet om...

men..... som tidligere tidvis mobbeoffer, mislykket fasade og medførende elendig selvtillit, mye kom pga. en mislykket kropp (jeg slanker vekk de siste 10 kg fortsatt...) har gjort at jeg ja, helt ærlig, har feilet på de fleste områder i livet. Som har gjort at jeg har tenkt at jeg må holde meg unna jenter til jeg har noe å stille opp med... da jeg er noe kresen og vil kun ha de peneste, og å bli avvist ville gjort meg så deprimert at jeg sikkert ville mistet det lille håpet jeg tydeligvis har akkurat nå. 

Neste høst må jeg nok inn på ett studie, i verste fall flytte vekk for å i det hele tatt leve, eller noe sånt. Nå i høst kom jeg selvsagt ikke inn, det året jeg søkte måtte det være nye rekorder, og verre blir det med alle utlendingene. Klarer ikke jobb heller fordi de krever at jeg ikke gjør noen feil, jeg har jo ikke gjort noe annet enn å feile, så hvordan kan det gå bra? 
 Jeg føler at jeg alltid kommer til å ende opp alene, skjebnen sier at alt skal gå imot meg, og den dagen jeg omsider kommer ut av bobla, og skal forføre en samtale (eller flere) kommer det til å bli en så pinlig affære at undertegnede aldri ser "dem" igjen. Er det som jeg frykter,  at dete er veldig unormalt? (de som er skikkelig sære teller ikke) Hva bør jeg egentlig gjøre og hva kan jeg forvente meg?  

Anonymkode: e8b7d...e4d

''Nå i høst kom jeg selvsagt ikke inn, det året jeg søkte måtte det være nye rekorder, og verre blir det med alle utlendingene.''

Du..Ikke skyld alt på utlendingne da. Ikke deres feil at du ikke hadde gode nok karakterer. Skal nordmenn ha førsterett til utdanning selv med 2 i snitt fremfor en utlending med 6 i snitt?

Det du bør gjøre er å forbedre karakterer som privatist om du fortsatt vil ha den utdanningen. Du kan forvente deg at det blir bedre. Mobbing skjer mest på ungdomsskolen. Det tar av i voksenlivet i fleste tilfeller. Det med at jobben krever at du gjør ingen feil er tull. Alle gjør feil hele tiden. STORE feil. Forsove seg, feilmedisinere, glemme viktige ting, miste ting, si noe feil. Så lenge det ikke skjer gang på gang. Tror nok ingen kan gå gjennom arbeidslivet å si de aldri gjorde en feil. 

[AnonymBruker]

Ja det er fryktelig synd på deg som skal studere og oppleve studietiden der man lett kommer i kontakt med det motsatte kjønn!
Hva er det du egentlig spør om? Studietiden blir en flott anledning til å øve seg på å flørte og forføre menn. Alle må prøve og feile, og øvelse gjør mester og jo mer man prøver jo tryggere på det og seg selv blir man! Cheer up!

Anonymkode: 655ca...720