Gå til innhold

Hjelp mot fødselsdepresjon..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Er det ikke psykolog på helsestasjonen du kan snakke med? Eller kontakt familiekontor. Da trenger du ikke henvisning og det er gratis. Du kan kanskje få noen samtaler der? Du kan fint gå der alene. 

Ellers vet jeg at Amathea tilbyr samtaler, men da ikke med psykolog. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

For guds skyld, ikke tenk at du ikke er "syk nok", det kan være kjempefarlig! Husk at du har en liten baby å ta vare på, og jo lenger du går og gnur på det,  jo verre kan det bli.

Ta imot all den hjelp du kan få, enten samtaletjeneste, hjemmebesøk el. Ta kontakt med helsesøster og fortell henne situasjonen, en del kommuner har lavterskeltilbud til nybakte familier som synes ting er vanskelig. F.eks familieteam osv , der vil det antageligvis også være kortere tid å vente. Presiser at du har tatt kontakt med lege/dps, men at det er lang ventetid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså nå ble jeg rett og slett dritstressa! Fikk innkallelse i posten med time allerede neste uke! Var forberedt på å se an en god stund jeg nå... Noen som har gått til psykolog før og kan si hva som skjer? Har veldig lyst til å avbestille kjenner jeg:( føler bare alt blir feil, jeg klarer dette selv.

ts

Anonymkode: e8429...902

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså nå ble jeg rett og slett dritstressa! Fikk innkallelse i posten med time allerede neste uke! Var forberedt på å se an en god stund jeg nå... Noen som har gått til psykolog før og kan si hva som skjer? Har veldig lyst til å avbestille kjenner jeg:( føler bare alt blir feil, jeg klarer dette selv.

ts

Anonymkode: e8429...902

Ikke tenk sånn. Dette går fint! Første samtale er bare for å bli litt kjent, og finne ut hva det er du trenger av hjelp. Det blir en vurdering både fra psykologens side og hva du selv føler at du trenger. Det føles skummelt før, men det er bare for å hjelpe deg, og dermed også hjelpe barnet ditt. Du må få hjelp og bli frisk fra dette for din egen og barnets skyld. Prøv å tenke sånn! :klem: Du fortjener hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk hjelp relativt fort etter jeg spurte helsesøster, hun sendte henvisning omgående og hadde første time etter ca en måned. Følte meg heller ikke "syk nok" men etter tredje måneden med å bryte sammen for alt klarte jeg bare ikke mer... Er kun jeg og mannen min som vet jeg trengte hjelp for jeg var så opptatt av å "holde fasaden" mens jeg ble tommere og tommere innvendig og ikke klarte å spise (blir fortsatt litt forbanna på alle som kommenterte hvor tynn jeg var blitt etter graviditet når problemet var at jeg ikke klarte å spise....)

Anonymkode: 6b3ce...fba

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh! Jeg har også fått så mye "skryt" for at jeg kom så raskt inn i mine gamle bukser osv.. Ja det er fordi matlysten er såå dårlig! Litt fasadenenneske selv dessverre, så ingen andre enn mannen som vet det.

MEN for meg går dette her litt opp og ned. Dagene jeg har det ganske greit, føler jeg at jeg jo bare kan ta meg sammen og at dette går over av seg selv. Andre dager er det ganske mørkt. Det er et veldig stort skritt å gå til en psykolog for meg hvertfall, så vil helst ikke gå før det evt er nødvendig. Tenker sånn på hva han i såfall tror om meg osv...

Ser mange skriver at babyen kan bli skadet av det osv. Men jeg er veldig nøye på å prate til den/smile osv. (Dog noe halvhjertet, men det vet jo ikke den. ) Så jeg klarer den biten der liksom. Så det blir mer en egoistisk greie for meg selv denne eventuelle behandlingen..

ts

Anonymkode: e8429...902

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Åh! Jeg har også fått så mye "skryt" for at jeg kom så raskt inn i mine gamle bukser osv.. Ja det er fordi matlysten er såå dårlig! Litt fasadenenneske selv dessverre, så ingen andre enn mannen som vet det.

MEN for meg går dette her litt opp og ned. Dagene jeg har det ganske greit, føler jeg at jeg jo bare kan ta meg sammen og at dette går over av seg selv. Andre dager er det ganske mørkt. Det er et veldig stort skritt å gå til en psykolog for meg hvertfall, så vil helst ikke gå før det evt er nødvendig. Tenker sånn på hva han i såfall tror om meg osv...

Ser mange skriver at babyen kan bli skadet av det osv. Men jeg er veldig nøye på å prate til den/smile osv. (Dog noe halvhjertet, men det vet jo ikke den. ) Så jeg klarer den biten der liksom. Så det blir mer en egoistisk greie for meg selv denne eventuelle behandlingen..

ts

Anonymkode: e8429...902

du ser det ikke klart selv nå, kjære deg. Du har ikke godt av å gå sånn, og du kommer til å lure lenge etterpå om det har gitt barnet ditt noen mén. Jeg trodde også at jeg klarte å late som, men jeg gjorde jo ikke egentlig det. Helsestasjonen skal ha et tilbud til deg, det er en del av spedbarnsomsorgen. Det kommer til å ordne seg! Men ta imot hjelp! Jeg trodde også at jeg klarte meg fint på egenhånd, men det tok over ett år før jeg kom meg på beina igjen. Det ville gått fortere med hjelp. Beklager manglende mellomrom, mobilen er dust.

Anonymkode: 5a96e...771

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts, det norsk helsevesen trenger er nettopp det du gjør og forhåpentligvis får - at folk søker og mottar hjelp FØR det har blitt "alvorlig nok". Det er mye lettere å behandle det i tidlig stadium, og å forebygge alvorlig depresjon, enn å skulle behandle de med "alvorlig nok" depresjon. Det er BRA at du får og søker hjelp nå! Det er slik et helsevesen SKAL fungere, men fordi mange venter for lenge med å be om hjelp hoper det seg opp med alvorlige tilfeller som krever mer ressurser enn man hadde trengt hvis bare flere hadde oppsøkt hjelp litt før. 

Gi deg selv et klapp på skulderen, det er kjempeflott av deg å be om hjelp nå. Flott for deg, flott for barnet ditt, flott for helsevesenet og flott for alle andre som trenger hjelp. Selvfølgelig skal du ta imot timen du har fått! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig flotte mennesker dere er som skriver så lange gode svar til meg! Jeg tror jeg skal gå på timen, men nå er jo det alt jeg klarer å tenke på... Har så utrolig lite lyst. Og merker jeg er litt redd for hele den psykologverdenen...

ts

Anonymkode: e8429...902

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har vært til slik behandling. Hvordan gjør dere det rent praktisk? Babyen må jo nesten være med? (Eller skaffer dere barnevakt?) Min er ikke akkurat den roligste og enkleste, ser for meg skriking osv...

ts

Anonymkode: e8429...902

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble anbefalt å få barnevakt, nettopp fordi fokuset skal være på deg. Og det var veldig lurt! Så om mannen din eller noen i familien eller andre kan trille i området f.eks, så er nok det best :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...