Gå til innhold

Hjelp mot fødselsdepresjon..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Da har jeg omsider bestilt time hos fastlegen. Jeg kan ikke ha det sånn som dette med angst og depresjon etter fødsel for to mnd siden. Hadde depresjon etter forrige fødsel også, uten å søke hjelp. Da varte det leeenge. Føler jeg må prøve å gjøre noe med det denne gangen, av hensyn til familien. Men jeg gruer meg såå sinnsykt! Hva skal jeg si? Hva er liksom behandlingen? Har aldri hatt noen psykiske plager utenom dette, og det plager meg litt å bli satt i den "båsen" må jeg innrømme:(

Anonymkode: e8429...902

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei, jeg hadde alvorlig fødselsdepresjon forrige svangerskap, om du vil kan du sende meg en pm. 

 

Det tok over 4måneder fra jeg ba om hjelp, til jeg fikk det...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud 4mnd:( men hva var hjelpen da? Og hjalp det?

Kan gjerne sende pm, men hvordan gjør man det da?

ts

Anonymkode: e8429...902

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Behandlingen vil vel gjerne være samtaler med psykolog. Psykolog vil vurdere om det er nødvendig med medisinering, men i hovedsak vil det nok dreie seg om samtaleterapi. Husk at du er i en prioritert pasientgruppe siden du er i permisjon og tilbud om time skal være på plass innen tre måneder. Siden det kan ta litt tid å få time vil jeg anbefale å kontakte helsestasjonen og be om time hos psykiatrisk sykepleier eller psykolog som er i tilknytning til hs i påvente av time hos dps. 

Det er tungt å ta det steget å be om hjelp, men herregud så mye bedre du vil få det. Det er verdt alt slitet! Og hva man skal si.. Si det akkurat som det er. Legen din har garantert vært gjennom dette før og kan gangen i dette. Lykke til!

Anonymkode: d0757...36b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud 4mnd:( men hva var hjelpen da? Og hjalp det?

Kan gjerne sende pm, men hvordan gjør man det da?

ts

Anonymkode: e8429...902

 

Trykk på navnet mitt, så skal du kunne sende meg pm derifra. Jeg fikk litt forskjellig hjelp siden jeg hadde måttet vente så lenge. Jeg tok imot alt jeg kunne få.

Endret av LempikasPromise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg altså vært hos fastlegen og ble henvist til dps. Det gikk greit. Men nå begynner jeg å tenke at dette ikke er alvorlig nok likevel. Leste om det på nettet, og det virker som det er for de som vil ta livet av seg og sånn. Jeg er jo langt fra der! Bare generelt lei meg, litt angst som kommer og går, vanskelig å konsentrere seg/spise/sove, føler det går utover mann og storebroren. Er så redd for å bli møtt av en "hva gjør du her"-holdning. Off, hvordan foregår dette? 

Ts

Anonymkode: e8429...902

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Da har jeg altså vært hos fastlegen og ble henvist til dps. Det gikk greit. Men nå begynner jeg å tenke at dette ikke er alvorlig nok likevel. Leste om det på nettet, og det virker som det er for de som vil ta livet av seg og sånn. Jeg er jo langt fra der! Bare generelt lei meg, litt angst som kommer og går, vanskelig å konsentrere seg/spise/sove, føler det går utover mann og storebroren. Er så redd for å bli møtt av en "hva gjør du her"-holdning. Off, hvordan foregår dette? 

Ts

Anonymkode: e8429...902

det er ikke noe svar på hvor mye man må slite for å være der. Noen er der bare for å snakke også. Har du det ikke bra u hverdagen er det stedet for deg :-) det er absolutt ikke bare en plass for de som har selvmordstanker. De er ofte på klinikker. De vil ikke dømme deg!:-)

Anonymkode: 07439...dec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Depresjon er et veldig, veldig bredt felt. Ikke les for mye av det som står på nett. Jeg har vært gjennom fødselsdepresjon og gått i behandling hos psykolog, men var ikke suicidal, langt derifra. Men hadde veldig godt utbytte av behandlingen. Veldig bra at du har tatt tak i det og bedt om hjelp! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er litt dumt at du tar opp en på DPS, når problemet ditt tydeligvis ikke er så alvorlig. La andre som trenger det mer enn deg få den plassen. Det er normalt å være litt nede etter en fødsel. Alle vonde følelser er ikke nødvendigvis behandlingstrengende, og man må tåle at det går litt trått i noen perioder av livet.

Anonymkode: 083de...d50

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er litt dumt at du tar opp en på DPS, når problemet ditt tydeligvis ikke er så alvorlig. La andre som trenger det mer enn deg få den plassen. Det er normalt å være litt nede etter en fødsel. Alle vonde følelser er ikke nødvendigvis behandlingstrengende, og man må tåle at det går litt trått i noen perioder av livet.

Anonymkode: 083de...d50

Ta trollinga di et annet sted. 

Anonymkode: d0757...36b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er litt dumt at du tar opp en på DPS, når problemet ditt tydeligvis ikke er så alvorlig. La andre som trenger det mer enn deg få den plassen. Det er normalt å være litt nede etter en fødsel. Alle vonde følelser er ikke nødvendigvis behandlingstrengende, og man må tåle at det går litt trått i noen perioder av livet.

Anonymkode: 083de...d50

Var det der virkelig en nødvendig kommentar? Du som skriver dette er enten mann eller barnløs kvinne. Er virkelig ikke lett å være nybakt mor og skulle ta seg av et barn samtidig som man er deprimert. Og kanskje ikke har de følelsene til barnet som man skal ha. Det er ikke sånn man må tåle. Det er sånn man skal få hjelp til. 

Anonymkode: 07439...dec

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta trollinga di et annet sted. 

Anonymkode: d0757...36b

Det er ikke trolling. Når det er så lange ventelister i psykiatrien som det er, så synes jeg ikke det er riktig å ta opp plassen dersom det ikke er særlig alvorlig. Mange med langt større og alvorlige problemer må kanskje vente unødig lenge pga slike som ts. Jeg synes det blir helt feil.

Anonymkode: 083de...d50

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke trolling. Når det er så lange ventelister i psykiatrien som det er, så synes jeg ikke det er riktig å ta opp plassen dersom det ikke er særlig alvorlig. Mange med langt større og alvorlige problemer må kanskje vente unødig lenge pga slike som ts. Jeg synes det blir helt feil.

Anonymkode: 083de...d50

det som er helt feil er at du skriver dette til Ts, som åpenbart er fortvilet og usikker på dette selv. Du vet nok ikke hvor alvorlig fødselsdepresjon kan være. Det er ikke så lange ventelister for de som virkelig trenger det faktisk. Er det noen som trenger plass akutt, så får de plass med en gang. Så Ts setter ingen stopper for de akuttrengende. 

Anonymkode: 07439...dec

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mora mi hadde det. Det gikk utover meg for å si det slik. Noen som har opplevd at dette er arvelig? Ser mg selv som en sterk person psykisk, men dette hindrer meg i å få barn. Har aldri hatt depresjon selv før

Anonymkode: 9a06d...5d0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer ikke slutte å gråte etter det ene svaret der:( er akkurat det jeg også tenkte på. Søkte ikke hjelp sist for var redd for at det ikke skulle bli tatt alvorlig. Ett år av livet mitt, og det første året med sønnen min, ble ødelagt. 

Måtte ta sånn avkrysningstest hos legen. 

lurer på om jeg skal droppe det. 

Ts

Anonymkode: e8429...902

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du hadde ikke blitt henvist hvis legen mente det ikke var behov for behandling. Det handler ikke bare om deg med en fødselsdepresjon, men også en veldig stor del av barnets psykiske helse. Du må få hjelp. Ikke ta denne kampen alene. Jeg har vært der selv, og de tok meg på alvor. Det var ikke snakk om at "der ikke var akutt nok", en fødselsdepresjon er såå viktig å behandle, det kan få lange etterfølger. :klem:

Man vil alltid få ulike svar på et forum, men hør på de av oss som har vært der selv!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Kjære deg, du er IKKE en uverdig pasient som ikke er alvorlig nok rammet. Fødselsdepresjon er utrolig viktig å ta tak i og få hjelp for, fordi konsekvensene kan være store og langvarige dersom du ikke får hjelp. Det er viktig å tørre å ta imot hjelpen slik at du selv kan få det bedre, familien som helhet kan få det bedre og det vil gi et mye bedre grunnlag for å skape en trygg og god tilknytning til barnet. Ta imot hjelp kjære deg. Du er en prioritert gruppe, og det er det en grunn til. Anonym bruker over her vet faktisk ikke hva han/hun snakker om!

(Og til deg anonym - du aner ikke hvor mye skade du kan forårsake med et sånt innlegg i en sånn tråd. Det er tydelig at du ikke vet hva du snakker om, og det er på ingen måte ts sin feil eller ansvar at det er kø i psykiatrien.)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dra på DPS du og ta den hjelpen du kan få. Jeg hadde også depresjon etter å ha fått første min og det hang lenge i. 

Bare husk at du ikke er noen dårlig mamma/kone av den grunn. Det har skjedd så mye i kroppen din og det er normalt.

Jeg ønsker deg lykke til og jeg lover æresord at ALT vil ordne seg etterhvert 😊

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, det er så utrolig mange pasienter som får dårlig samvittighet og føler de "plager" behandleren og tar opp plassen til andre i behandlingsapparatet. Det kan du til og med snakke med behandleren din om. Du er liksom ikke en "bra nok" pasient (ikke syk nok), og kanskje det er en måte du tenker på når det gjelder flere ting nå i depresjonen din? Ikke en bra nok mamma, ikke en bra nok kjæreste, ikke en bra nok det ene og det andre. Du er i veien for andre, andres behov er viktigere enn dine osv. Du må vike for andre, for det er ikke så viktig med deg. Det høres ut som en litt deprimert måte å tenke på, hvis du skjønner hva jeg mener? Og den tankegangen er kanskje viktig å adressere? Slik at du kan ta innover deg at du og dine behov er like viktige som andres?

Når det er sagt, så er det veldig synd at folk utsetter behandlingen fordi de ikke er "syke nok". Da havner man dessverre i en situasjon der pasienten til slutt er langt dårligere enn han hadde trengt å være før hjelp oppsøkes, og behandlingen vil da kreve flere ressurser og lengre tid. Tidlig intervensjon er utrolig mye mer kostnadseffektivt enn at behandlingen starter når man er blitt enda sykere. Og i tilfeller der barn er involvert, vil jo kostnadene og ressursbruken bli enda større. Du som ung kvinne er viktig å hjelpe sånn rent samfunnsøkonomisk, mtp yrkesaktive år og det at du har barn osv. 

Men det er uansett ikke pasientenes ansvar å håndtere ventelister og ressurser i helsenorge. Det handler om ledelse og politikk. Pasientene skal ikke selv måtte vurdere hvorvidt de er viktige nok til å behandle. Nei, fysj.

Ta imot den hjelpen du kan få. Du trenger det FØR du blir "syk nok" (hva er egentlig det?), og det er jo kjempebra at du ikke føler plagene dine har overtatt den du er, at du er suicidal osv. Men plagene du har er likevel virkelige og påvirker deg i ditt daglige liv nå, og dette vil det være viktig å hjelpe deg med. Også av hensyn til barnet.

Lykke til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, men da kan jeg hvertfall gå dit en gang for å prøve da kanskje.. Er jo uansett kanskje mange måneder til, så må jo takle dette selv en god stund til virker det som.

ts

Anonymkode: e8429...902

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...