Ingen følelser- holde sammen for barna?

[AnonymBruker]

Hvor mye skal man "ofre" for barna? Det meste, har jeg alltid tenkt. Men skal man leve resten av livet i et forhold uten følelser fordi man skal holde sammen for barna sine?

Jeg synes det er forferdelig vanskelig. Barna er 4 og 7 år. Vi har prøvd å finne tilbake til hverandre i litt over et år. Har gått til rådgiving uten at det har hjulpet. Familien er harmonisk og vi foreldrene krangler ikke. Ingen utroskap eller nye flammer inne i bildet. Jeg har bare ikke følelser for mannen min. Eg er glad i han, men elsker han ikke sånn som man bør elske mannen sin. Har ikke lyst til å ha sex med han. Synes kveldene og helgene er best når jeg får være alene og han er bortreist. Det føles ikke bra å ha det sånn.... :-(

Samtidig er tanken på å splitte opp familien helt grusom. 

Føler jeg har prøvd så lenge nå. Ønsker sååå sterkt å få det til å fungere, men klarer det ikke.

Bør jeg "holde ut" i et følelsesløst forhold til en god mann i 14-20 år til, fordi da er barna store og flyttet ut? 

Anonymkode: 98c5d...c9d

[Calleia]

Jeg ville gjort ALT for å redde familien først. Ikke lek med singeltilværeslen , før alle muligheter er prøvd.

Du har en snill og god mann, dere krangler ikke. Det er MER enn mange får.

Tenk deg nøye om!

[AnonymBruker]

Dette kunne jeg ha skrevet selv, det er helt likt som her!

Jeg har prøvd ALT for å få gnisten tilbake i forholdet, men han er ikke interesert i å jobbe for det.

Men jeg bestemt meg for å holde ut. Da vi giftet oss lovet vi tross alt evig troskap....

Og jeg får så vondt inni meg når jeg ser/hører/leser om skilsmissebarn som kastes frem og tilbake mellom 2 hjem, bor i en bag, får masse nye ste/halvsøsken og ikke føler noen tilhørighet, Som konstant har dårlig samvittighet, fordi de må velge mellom foreldrene osv.

Dette unner jeg virkelig ikke mine egne barn!! Så da får vi bare holde ut, til en av oss dør. Vi er jo venner, og krangler aldri, samarbeidet om barna går fint, og de får en rolig og harmonisk oppvekst.

Folk i dag gir opp alt for lett, og det er barna som må svi for det!

Anonymkode: 0c25a...9ff

[AnonymBruker]

Hvor mye skal man "ofre" for barna? Det meste, har jeg alltid tenkt. Men skal man leve resten av livet i et forhold uten følelser fordi man skal holde sammen for barna sine?

Jeg synes det er forferdelig vanskelig. Barna er 4 og 7 år. Vi har prøvd å finne tilbake til hverandre i litt over et år. Har gått til rådgiving uten at det har hjulpet. Familien er harmonisk og vi foreldrene krangler ikke. Ingen utroskap eller nye flammer inne i bildet. Jeg har bare ikke følelser for mannen min. Eg er glad i han, men elsker han ikke sånn som man bør elske mannen sin. Har ikke lyst til å ha sex med han. Synes kveldene og helgene er best når jeg får være alene og han er bortreist. Det føles ikke bra å ha det sånn.... :-(

Samtidig er tanken på å splitte opp familien helt grusom. 

Føler jeg har prøvd så lenge nå. Ønsker sååå sterkt å få det til å fungere, men klarer det ikke.

Bør jeg "holde ut" i et følelsesløst forhold til en god mann i 14-20 år til, fordi da er barna store og flyttet ut? 

Anonymkode: 98c5d...c9d

Been there, done that og snakker av egne erfaringer og ha. Jeg ellers har lest, sett og hørt gjennom maange år:

Ikke bli i et forhold "for barnas skyld". Skill dere som venner, bli "naboer", bo nøre hverandre, ha 50/50 og bli to fornøyde voksne foreldre som bor i hver deres bolig. 

 

Beste løsning for alle! 

 

 

 

Anonymkode: 308cc...765

[AnonymBruker]

Syntes absolutt at man kan holde sammen for barnas skyld så lenge man er 'harmonisk', som du sier. Skal du ødelegge livet til barna dine bare på grunn av dine egne følelser?

Anonymkode: c4416...62e

[Ulla Ullsokk]

Dette kunne jeg ha skrevet selv, det er helt likt som her!

Jeg har prøvd ALT for å få gnisten tilbake i forholdet, men han er ikke interesert i å jobbe for det.

Men jeg bestemt meg for å holde ut. Da vi giftet oss lovet vi tross alt evig troskap....

Og jeg får så vondt inni meg når jeg ser/hører/leser om skilsmissebarn som kastes frem og tilbake mellom 2 hjem, bor i en bag, får masse nye ste/halvsøsken og ikke føler noen tilhørighet, Som konstant har dårlig samvittighet, fordi de må velge mellom foreldrene osv.

Dette unner jeg virkelig ikke mine egne barn!! Så da får vi bare holde ut, til en av oss dør. Vi er jo venner, og krangler aldri, samarbeidet om barna går fint, og de får en rolig og harmonisk oppvekst.

Folk i dag gir opp alt for lett, og det er barna som må svi for det!

Anonymkode: 0c25a...9ff

"Til en av oss dør" er vel litt vel drøyt!? Til barna blir store, er noe annet! 

Til ts, det er ikke noe riktig svar på dette, du må kjenne etter selv. Jeg tror barn trenger foreldre som gode forbilder, de trenger foreldre som bryr seg om hverandre. 

[annebanane]

 Jeg synest at en skal prøve alt en kan og se om en kan finne igjen den gnisten (dvs prioritere forholdet). Men jeg synest ikke en skal holde ut bare pga barna. Barn legger merke til ulykkelige foreldre.

Endret 24. november 2015 av Moonwalker

[AnonymBruker]

Men hva skjer den dagen du eller mannen finner dere en ny partner? Da begynner alle konfliktene. Jeg snakker av erfaring. Vi bodde sammen for barnas skyld helt til eksen fant seg ny dame. Ikke noe galt i henne, hun er en god stemor for barna, men eksen løste dette på en utrolig dårlig måte.

Det er ikke til å komme unna ved et samlivsbrudd at det kan forekomme dine, mine og våre barn. Eksen og stemor har fått to nydelige barn som barnet vårt forguder

Anonymkode: db3ec...4d6

[Florence]

Syntes absolutt at man kan holde sammen for barnas skyld så lenge man er 'harmonisk', som du sier. Skal du ødelegge livet til barna dine bare på grunn av dine egne følelser?

Anonymkode: c4416...62e

Livet til barna blir ikke ødelagt av at foreldrene skiller seg. Hilsen skilsmissebarn.

[AnonymBruker]

Livet til barna blir ikke ødelagt av at foreldrene skiller seg. Hilsen skilsmissebarn.

Signerer denne. Men la barna bli boende i det huset de allerede har.

Anonymkode: 165f0...686

[spinelli]

Du må selvsagt finne ut hva som blir riktig å gjøre for deg selv. 

Personlig hadde jeg aldri klart å holde sammen med noen jeg ikke ønsket å være med. Barn tåler fint en skilsmisse dersom det blir håndtert på en fin måte, og du trenger IKKE (edit) å "kaste bort" mange år på et forhold som er dødt. Hvorfor skal livet dreie seg om å vente?

Noen ganger tror jeg folk bruker barna i et forhold litt som en unnskyldning, fordi de egentlig ikke TØR å gå gjennom et samlivsbrudd. Da syns jeg det blir trist. (jeg sier ikke at dette er deg)

 

Lykke til, og vær ærlig med deg selv.

Endret 24. november 2015 av spinelli

[Rotemor]

Jeg skilte meg pga manglende kjærlighet i forholdet.

Kjærligheten fant jeg senere og barma har hatt en god oppvekst.

Det finnes alle slags historier. Og det er mange som får det bedre etter en skilsmisse.

Barn skal vokse opp med lykkelige foreldre.Vi har bare ett liv!

[AnonymBruker]

Livet til barna blir ikke ødelagt av at foreldrene skiller seg. Hilsen skilsmissebarn.

det kan det fort bli. 

 

Hilsen ett annet skilsmissebarn

Anonymkode: c4416...62e

[Florence]

det kan det fort bli. 

 

Hilsen ett annet skilsmissebarn

Anonymkode: c4416...62e

La meg rette på det: Livet til barna blir ikke nødvendigvis ødelagt av at foreldrene skiller seg. Hilsen skilsmissebarn. 

Alt handler om å samarbeide for barnas beste og barnas beste er ikke at moren blir i et ekteskap for barnas skyld.

[AnonymBruker]

Hvordan vil barna føle dette når de er store nok til å skjønne at mor og far holdt sammen for deres skyld? 

Jeg som datter hadde blitt forferdelig lei meg om jeg visste at mine foreldres lykke gikk på bekostning av at jeg skulle ha et hjem og slippe helgesamvær. 

Ikke minst er jeg glad de viste meg at alle mennesker har lov til å leve i samliv med den de har følelser for, istedet for å holde sammen uten grunn. Akkurat som at jeg lærer mitt barn at voksne kan bli forelsket og fortjener å leve i et kjærlighetsfylt samliv. 

Anonymkode: 19715...627

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar. Interessant å se de ulike synspunktene på dette.

Jeg er enig med den over her som skrev at mange holder sammen fordi man ikke tør/orker å gå gjennom et samlivsbrudd. Jeg er nok litt der selv. Er forferdelig redd for hvordan det evt vil påvirke barna, øvrig familie, økonomi osv. Kommer jeg til å angre når jeg sitter der mutters alene?

Men, skal jeg virkelig være ulykkelig og ensom store deler av mitt voksne liv? :-(

 

TS

Anonymkode: 98c5d...c9d

[AnonymBruker]

La meg rette på det: Livet til barna blir ikke nødvendigvis ødelagt av at foreldrene skiller seg. Hilsen skilsmissebarn. 

Alt handler om å samarbeide for barnas beste og barnas beste er ikke at moren blir i et ekteskap for barnas skyld.

mine foreldre samarbeidet greit. Jeg hadde HELE barndommen min dårlig samvittighet for at gikk glipp av tid med den andre foreldren. Ikke før jeg ble voksen skjønte jeg hvor mye jeg holdt inni meg, jeg gråt meg i søvn hele barndommen fordi jeg savnet min andre forelder. Skilsmisse er hjerterått, for barna!

Anonymkode: c4416...62e

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar. Interessant å se de ulike synspunktene på dette.

Jeg er enig med den over her som skrev at mange holder sammen fordi man ikke tør/orker å gå gjennom et samlivsbrudd. Jeg er nok litt der selv. Er forferdelig redd for hvordan det evt vil påvirke barna, øvrig familie, økonomi osv. Kommer jeg til å angre når jeg sitter der mutters alene?

Men, skal jeg virkelig være ulykkelig og ensom store deler av mitt voksne liv? :-(

 

TS

Anonymkode: 98c5d...c9d

'ensom og ulykkelig' er det dine eneste dramatiske alternativer. Vet du i det hele tatt hva følelser er? De er midlertidige! Det at du FØLER noe eller ikke akkurat nå betyr ingenting. Det Philadelphia dine barns familie sammen bør veie mye mye mer.

Anonymkode: c4416...62e

[Florence]

mine foreldre samarbeidet greit. Jeg hadde HELE barndommen min dårlig samvittighet for at gikk glipp av tid med den andre foreldren. Ikke før jeg ble voksen skjønte jeg hvor mye jeg holdt inni meg, jeg gråt meg i søvn hele barndommen fordi jeg savnet min andre forelder. Skilsmisse er hjerterått, for barna!

Anonymkode: c4416...62e

Som sagt, ikke nødvendigvis. Jeg beklager at du har en dårlig erfaring med skilsmisser, men jeg har ikke det og jeg synes det er utrolig unødvendig å bli i et kjærlighetsløst ekteskap fordi man innbiller seg at barna kommer til å være dypt ulykkelige resten av livet om man skiller seg. For det er ikke nødvendigvis sannheten. 

[AnonymBruker]

http://www.dagbladet.no/2015/11/25/nyheter/skilsmisse/barn/familie/skilsmissebarn/42076946/

Her er ein link til ein artikkel om akkurat dette som vart publisert i Dagbladet.

Anonymkode: 0d138...78e