Hvorfor blir det så mye konflikter etter brudd?

[AnonymBruker]

Så og si daglig opprettes det tråder om konflikter mellom mor og far. Mor samarbeider ikke, far er vanskelig, mor krever masse penger i bidrag, far nekter å betale bidrag, mor nekter 50/50, far lurer seg unna samvær, og sånn fortsetter det.

Hvorfor? Dette er to mennesker som mest sannsynlig har vært kjærester og bodd sammen, de har valgt  å få barn sammen. Hvorfor blir det så mye konflikter etter et brudd? Hva er det som gjør det så vanskelig for foreldrene å samarbeide? Er det bitterhet og sjalusi? Er det "bare" derfor mor og/eller far velger å være vanskelig, velger å la være og samarbeide? Eller er det andre grunner?

Hva med barna opp i dette, er ikke deres beste mer verdt enn ens egne følelser?

Mulig jeg spør dumt, men jeg spør fordi jeg ikke forstår det.

 

(Ser bort fra forhold der vold og rus var/er et problem, der kan jeg forstå hvorfor.       Det har kanskje vært lignende tråder, men jeg er ganske ny her så jeg har ikke fått dem med meg i så fall.)

Anonymkode: d717f...eaf

Ja, og det er ikke måte på hvor mye negativt de har å si om den andre. Plutselig er exen psykopat eller det som verre er. Det settes psykiatriske diagnoser og konfliktnivået er høyt.
Og hvis noen spør hvordan de kunne finne på å få barn med noen som er så ille, så er svaret som regel: Han var ikke slik før, det er først nå jeg ser hvem han er osv.
 

Anonymkode: 0caf3...cb8

[AnonymBruker]

Ja, og det er ikke måte på hvor mye negativt de har å si om den andre. Plutselig er exen psykopat eller det som verre er. Det settes psykiatriske diagnoser og konfliktnivået er høyt.Og hvis noen spør hvordan de kunne finne på å få barn med noen som er så ille, så er svaret som regel: Han var ikke slik før, det er først nå jeg ser hvem han er osv.
 

Anonymkode: 0caf3...cb8

ikke glem at mange forandrer seg gjennom årene, feks det å bli sammen med en umoden 19 åring (der man er umoden samtidig) og det å bli sammen med en godt voksen mann. Dessuten er det mange som skjuler sine mørke sider, og motparten blir blind i forelskelsens rus...

Anonymkode: 619cb...63b

[AnonymBruker]

Ja det er en ting, en annen ting er at folk nå til dags ikke klarer å holde sammen, og det skal så lite til før de gir opp alt. Spesielt når det er barn i bildet er dette faktisk dårlig oppførsel mot barna. Ingen gidder å kjempe for noe som helst lengre.

Kjærlighet bør være en bonus ikke et kampslag!

 

Dabber mannen av etter at forhold er i boks er det over og ut. Romantikk må være som på film. 

Anonymkode: f6e65...253

[Engel]

Så og si daglig opprettes det tråder om konflikter mellom mor og far. Mor samarbeider ikke, far er vanskelig, mor krever masse penger i bidrag, far nekter å betale bidrag, mor nekter 50/50, far lurer seg unna samvær, og sånn fortsetter det.

Hvorfor? Dette er to mennesker som mest sannsynlig har vært kjærester og bodd sammen, de har valgt  å få barn sammen. Hvorfor blir det så mye konflikter etter et brudd? Hva er det som gjør det så vanskelig for foreldrene å samarbeide? Er det bitterhet og sjalusi? Er det "bare" derfor mor og/eller far velger å være vanskelig, velger å la være og samarbeide? Eller er det andre grunner?

Hva med barna opp i dette, er ikke deres beste mer verdt enn ens egne følelser?

Mulig jeg spør dumt, men jeg spør fordi jeg ikke forstår det.

 

(Ser bort fra forhold der vold og rus var/er et problem, der kan jeg forstå hvorfor.       Det har kanskje vært lignende tråder, men jeg er ganske ny her så jeg har ikke fått dem med meg i så fall.)

Anonymkode: d717f...eaf

Utrolig godt spørsmål, og jeg har lurt på det samme selv. Tenkt at man må jo holde barna  fokus samme hva. Men likevel har jeg opplevd noe av dette selv etter brudd. Det begynte veldig bra, med greit samarbeid og enighet selv om vi ikke var enige om brudd. Mannen ville gå, jeg ikke. Men vi har alltid vært enige om å sette barna først. Likt samvær, betale likt osv. Men når mannen involerte seg med ei ny,ung dame så skiftet han personlighet fullstendig. Sannsynligvis fordi måten han gjorde det på fikk både familien hans og venner til å reagere og ta mitt parti på en måte. Og det lot han i sin tur gå utover meg. Det blir så mye følelser involvert at en del mennsker mister fokuset helt tror jeg. Jeg syns det har vært vanskelig selv jeg. Å ikke bry seg når x-en prioriterer tid med sin nye flamme forran tid med barna når han bare har barna annenhver uke feks. Jeg svelger mange kameler og biter tenna samme av hensyn til barna og samarbeidet, men det er søren meg ikke enkelt når man føler at det er null velvilje motsatt vei.

[Gjest O.G.]

Fordi det er veldig sjelden BEGGE parter vil gå fra hverandre..  

Så da sitter den ene igjen med bitterhet, sjalusi og sinne, og den andre føler lettelse.. 

 

Jepp! Bitterhet, sjalusi, den ene føler seg lite verdt og blir trassig. Forståelige følelser, men på ingen måte greit å lage trøbbel for barna for!

Ungene skal nu ha sitt uansett hvor bitter den ene eller andre parten er etter et brudd.

[Calleia]

 

Ungene skal nu ha sitt uansett hvor bitter den ene eller andre parten er etter et brudd.

Helt enig.. Men ikke lett å få til i praksis har jeg sett... 

[AnonymBruker]

Her har det vært han som har laget et helvete pga jeg mistet følelsene for han. Da skulle jeg få svi pga jeg gikk ifra han ! 

Anonymkode: f6b69...52b