Hvorfor blir det så mye konflikter etter brudd?

[AnonymBruker]

Så og si daglig opprettes det tråder om konflikter mellom mor og far. Mor samarbeider ikke, far er vanskelig, mor krever masse penger i bidrag, far nekter å betale bidrag, mor nekter 50/50, far lurer seg unna samvær, og sånn fortsetter det.

Hvorfor? Dette er to mennesker som mest sannsynlig har vært kjærester og bodd sammen, de har valgt  å få barn sammen. Hvorfor blir det så mye konflikter etter et brudd? Hva er det som gjør det så vanskelig for foreldrene å samarbeide? Er det bitterhet og sjalusi? Er det "bare" derfor mor og/eller far velger å være vanskelig, velger å la være og samarbeide? Eller er det andre grunner?

Hva med barna opp i dette, er ikke deres beste mer verdt enn ens egne følelser?

Mulig jeg spør dumt, men jeg spør fordi jeg ikke forstår det.

 

(Ser bort fra forhold der vold og rus var/er et problem, der kan jeg forstå hvorfor.       Det har kanskje vært lignende tråder, men jeg er ganske ny her så jeg har ikke fått dem med meg i så fall.)

Anonymkode: d717f...eaf

[Calleia]

Fordi det er veldig sjelden BEGGE parter vil gå fra hverandre..  

Så da sitter den ene igjen med bitterhet, sjalusi og sinne, og den andre føler lettelse.. 

 

[Ulla Ullsokk]

Jepp! Bitterhet, sjalusi, den ene føler seg lite verdt og blir trassig. Forståelige følelser, men på ingen måte greit å lage trøbbel for barna for!

[lager83]

Tror ofte det har mye med hvordan bruddet ble gjort,  sier seg selv at hvis det var en annen person inn i bildet så ber man jo om trøbbel.  Det er også en tendens jeg har sett her inne,  det å måtte sette "konflikten" til side for barna sin skyld.  Men hva med den som er årsaken til konflikten? Er det greit at denne bare har kjørt på som den vil og gjemmer seg bak barnas beste? Det er alltid to for å lage en konflikt,  det er det mange som glemmer. 

[Gjest Wonder Woman]

[Calleia]

 Det er alltid to for å lage en konflikt,  det er det mange som glemmer. 

Det er jeg IKKE enig i....  Du trenger bare EN drittsekk for at helvete er løs. En som manipulerer barna, skriker, baksnakker og truer..  Hvis jeg ville gå, og han ikke.. Er det da MIN skyld at han blir helt idiot?

[AnonymBruker]

Det er jeg IKKE enig i....  Du trenger bare EN drittsekk for at helvete er løs. En som manipulerer barna, skriker, baksnakker og truer..  Hvis jeg ville gå, og han ikke.. Er det da MIN skyld at han blir helt idiot?

Så Sant!

Anonymkode: 67d4b...127

[Rotemor]

Det er jeg IKKE enig i....  Du trenger bare EN drittsekk for at helvete er løs. En som manipulerer barna, skriker, baksnakker og truer..  Hvis jeg ville gå, og han ikke.. Er det da MIN skyld at han blir helt idiot?

Hvis man responderer så er man aktiv del.

På den annen side så er jo stillhet en provokasjon også.

Det finnes unntak fra regelen, ja.

Men i de fleste tilfeller vil den som krangler gi seg dersom han/hun ikke får respons.

[Nøste~]

Ja det er en ting, en annen ting er at folk nå til dags ikke klarer å holde sammen, og det skal så lite til før de gir opp alt. Spesielt når det er barn i bildet er dette faktisk dårlig oppførsel mot barna. Ingen gidder å kjempe for noe som helst lengre.

[lager83]

et er jeg IKKE enig i....  Du trenger bare EN drittsekk for at helvete er løs. En som manipulerer barna, skriker, baksnakker og truer..  Hvis jeg ville gå, og han ikke.. Er det da MIN skyld at han blir helt idiot?

Vel uttaler meg på generelt grunnlag,  erfaringsmessig i egne konflikter og i omgangskrets så er det slik.  Selvsagt finnes det unntak og ustabile mennesker.  Men vil din eks dele ditt synspunkt? Eller tror du han har en annen historie å fortelle? 

[Calleia]

Hvis man responderer så er man aktiv del.

På den annen side så er jo stillhet en provokasjon også.

Det finnes unntak fra regelen, ja.

Men i de fleste tilfeller vil den som krangler gi seg dersom han/hun ikke får respons.

Og hva er man om man ikke forsvarer seg selv? En dott? 

Jeg skal love deg at selv om responsen er NULL, så gir ikke vedkommende seg for alt i verden... 

[Calleia]

Vel uttaler meg på generelt grunnlag,  erfaringsmessig i egne konflikter og i omgangskrets så er det slik.  Selvsagt finnes det unntak og ustabile mennesker.  Men vil din eks dele ditt synspunkt? Eller tror du han har en annen historie å fortelle? 

Det er alltid to sider av en sak, men retten ga ihvertfall meg fullt medhold..!

 Det er ikke alltid to, det er veldig ofte EN som ønsker å provosere, for å få en reaksjon... 

[lager83]

Det er alltid to sider av en sak, men retten ga ihvertfall meg fullt medhold..!

 Det er ikke alltid to, det er veldig ofte EN som ønsker å provosere, for å få en reaksjon... 

 Det er veldig ofte en aåret part i et samlivsbrudd, men NORMALT sett vil jeg tro (understreker tro) at hvis bruddet har foregått på en skikkelig og ryddig måte mwd gjensidig respekt så vil det færreste aktivt søke konflikt bare for å provosere. 

[AnonymBruker]

Ofte ønsker den ene parten 50/50 (oftest far) for å ikke miste kontakten med barna sine (latterlig, man kan ha kontakt uten å bo sammen), og så tenker mor på at for de færreste barn er delt bosted det beste. Far mener da mor nekter delt bosted pga økonomi, mor blir sint fordi far ikke klarer å innse at det er barnas beste som gjelder. Og sånn fortsetter det....

Anonymkode: 22011...71b

[Calleia]

Ofte ønsker den ene parten 50/50 (oftest far) for å ikke miste kontakten med barna sine (latterlig, man kan ha kontakt uten å bo sammen), og så tenker mor på at for de færreste barn er delt bosted det beste. Far mener da mor nekter delt bosted pga økonomi, mor blir sint fordi far ikke klarer å innse at det er barnas beste som gjelder. Og sånn fortsetter det....

Anonymkode: 22011...71b

..Også sier mor at FAR kan ha barna fast, så setter hun barna foran seg selv.. Problem løst!

[lager83]

Ofte ønsker den ene parten 50/50 (oftest far) for å ikke miste kontakten med barna sine (latterlig, man kan ha kontakt uten å bo sammen), og så tenker mor på at for de færreste barn er delt bosted det beste. Far mener da mor nekter delt bosted pga økonomi, mor blir sint fordi far ikke klarer å innse at det er barnas beste som gjelder. Og sånn fortsetter det....

Anonymkode: 22011...71b

Dette var et prakteksempel på poenget mitt,  hvis mor som i dette tilfellet ikke menee 50/50 er det beste hvorfor er det ikke hun som går ned i prosent i stedet? Hvem sier at hun har fasiten? Dette er typiske konflikter som oppstår

[Rotemor]

Og hva er man om man ikke forsvarer seg selv? En dott? 

Jeg skal love deg at selv om responsen er NULL, så gir ikke vedkommende seg for alt i verden... 

Første setning: Da er man en del av konflikten, ikke en dott.

Andre setning: Ja, det er det jeg mener med at det oppfattes som provoserende 

 

Ellers: Jeg tror ikke samværsgraden er årsaken til brorparten av konfliktene. Sjalusi, forsmåddhet, sårethet er nok mer dominerende. Det gir utslag som at folk krangler om sokker og votter, men det er jo bare vikarierende motiver for å krangle

[AnonymBruker]

..Også sier mor at FAR kan ha barna fast, så setter hun barna foran seg selv.. Problem løst!

Problem ikke løst. For da mener far at mor setter seg selv foran barna. Hun forlater barna for å være fri må vite...

Anonymkode: 92e51...ece

[Gjest C'est la vie:)]

Det er jeg IKKE enig i....  Du trenger bare EN drittsekk for at helvete er løs. En som manipulerer barna, skriker, baksnakker og truer..  Hvis jeg ville gå, og han ikke.. Er det da MIN skyld at han blir helt idiot?

Veldig enig i dette. I mange situasjoner kan det virke til at det kun er én av partene som skaper kvalme, og grunnene er nok subjektive for hvorfor. Problemet er nok nettopp det at det er et økonomisk aspekt inni bilde, hvor det er enkelt å skrike at det er grunnlaget for hvorfor mor/far er vanskelig. Av og til kan kanskje det stemme, men i en konflikt bruker man alt brennbart man kan finne. 

Veldig synd at foreldre ikke kan samarbeide, for de valgte å få barn sammen, noe begge burde være voksne nok til å ta ansvar for, uansett hvor lite man har til overs for hverandre. 

Jeg vet selv hvor mye det betydde for meg at mor og far var 'venner' gjennom hele min oppvekst, selv om de hadde mange diskusjoner. Jeg vet at det var et falskt glansbilde i dag, men er veldig glad for tryggheten de ga meg med å holde meg utenfor. 

[AnonymBruker]

Jeg valgte å skille meg fra en mann som hele tiden prioriterte jobb fremfor barna og meg, han bidro med absolutt ingenting i huset (klipte noen ganger plen om sommeren og måkte litt om vinteren) han kom hjem fra jobb et sted mellom kl 22-23 og overlot alt til meg. Etter bruddet fortsatte han å overlate alt til meg, men ville i teori ha barna 50/50. Et eksempel var at han skulle i bryllup i egen familie og mente det var naturlig at jeg ordnet ( og betalte) klær og frisør til barna, samt kjøre/hente. Dette var i hans helg.... Selvsagt kunne jeg ha gjort dette noen ganger, men problemet var alt han mente jeg skulle forsette som da vi var gift, og han bare kunne prioritere jobb. Kunne ha skrevet opp og ned i mente med eksempel, men poenget er at han over tid ble mer og mer bitter pga bruddet og at jeg ikke fortsatte med alt som før, at samarbeid er omtrent null. De første årene prøvde jeg gradvis å overlate ting til han, men bidro med hjelp om det var jobbkriser, hvilket det var nesten ukentlig. Han bidro aldri tilbake, ikke engang da jeg hadde brann i huset og måtte flytte ut et par uker. 

Anonymkode: 619cb...63b