Jeg er notorisk utro, vil ha hjelp

[AnonymBruker]

Vennligst les innlegget før du eventuelt kommenterer.

Jeg er en jente på 28 år og er samboer og har 3 barn med samme mann.
Lever et tilsynelatende vanlig liv. Travle dager med jobb og en del reising i den forbindelse. Lite tid til hverandre, og om det er tid så prioriterer vi ikke "oss". Vi kommuniserer dårlig og kysser hverandre bare etter sengetid og om han er kåt. Har igrunn aldri vert 100% sikker på at han elsker meg, men mer at han tar til takke med meg og at vi holder sammen nå når vi har 3 barn. Har gjennom hele barne- og ungdomsskolen vert mobbet og har et veldig lavt syn på meg selv. Sex er for meg ingen big deal. Jeg har blitt utsatt for seksuell mobbing siden jeg var 10år, og er nok blitt påvirket der.

Problemet mitt er at jeg er utro. Jeg søker bekreftelse fra andre da jeg ikke føler jeg får det hos min samboer.
Det er ikke sånn at jeg går inn for det når jeg skriver at jeg søker bekreftelse, men om noen gir meg oppmerksomhet så har eg vanskelig for å si nei. Samboer vet ingenting.

Har ikke fast forhold på si, men ONS's.

Men nå vil jeg ha hjelp! Dette går ikke!
Hvor kan man få hjelp til å ta tak i seg selv?

Er det hos samlivsterapeut? Hos legen? Hos en psykolog?
 

Anonymkode: 28c2a...57e

[AnonymBruker]

Vennligst les innlegget før du eventuelt kommenterer.

Jeg er en jente på 28 år og er samboer og har 3 barn med samme mann.
Lever et tilsynelatende vanlig liv. Travle dager med jobb og en del reising i den forbindelse. Lite tid til hverandre, og om det er tid så prioriterer vi ikke "oss". Vi kommuniserer dårlig og kysser hverandre bare etter sengetid og om han er kåt. Har igrunn aldri vert 100% sikker på at han elsker meg, men mer at han tar til takke med meg og at vi holder sammen nå når vi har 3 barn. Har gjennom hele barne- og ungdomsskolen vert mobbet og har et veldig lavt syn på meg selv. Sex er for meg ingen big deal. Jeg har blitt utsatt for seksuell mobbing siden jeg var 10år, og er nok blitt påvirket der.

Problemet mitt er at jeg er utro. Jeg søker bekreftelse fra andre da jeg ikke føler jeg får det hos min samboer.
Det er ikke sånn at jeg går inn for det når jeg skriver at jeg søker bekreftelse, men om noen gir meg oppmerksomhet så har eg vanskelig for å si nei. Samboer vet ingenting.

Har ikke fast forhold på si, men ONS's.

Men nå vil jeg ha hjelp! Dette går ikke!
Hvor kan man få hjelp til å ta tak i seg selv?

Er det hos samlivsterapeut? Hos legen? Hos en psykolog?
 

Anonymkode: 28c2a...57e

Tommel opp for at du er ærlig. Og det er et enormt stort skritt bare det. Både at du innser problemet og at du er ærlig med deg selv. Og jeg er veldig enig med deg, problemet her er at du får ikke den bekreftelse du skal ha og trenger hjemme. Derfor blir slike ONS til, bare for... å føle at du er verdifull. Men som du vet, de etterlater deg bare med en tomhet. Som å spise sjokolade når en er sulten. Godt der og da, men sulten blir ved når en har spist ferdig.

Jeg vet ærlig ikke om du burde fortelle det med utroskapen. Ikke nå. Jeg tror heller dere burde begynne med å oppsøke terapeut for å arbeide med forholdet. Kan hende du trenger å prate med psykolog på egen hånd også, for å få jobbet med de tanker, tankespor og følelser som har satt seg pga mobbingen. Nei, du er ikke gal. Du er helt normal, faktisk. For ja, det er normalt å søke en følelse av verdi, selvverd, bekreftelse. Får en ikke det i hjemmet... :-/

HÅPER INGEN TRAKASSERER DEG FOR DIN ÅPENHET!

Anonymkode: 5b374...f1a

[fisk31]

Lege kan henvise deg videre til psykolog, eller ta kontakt med et familievernkontor. Hos privatpraktiserende psykolog kan du få time raskt, men det er kostbart. Så flott at du vil ta tak i problemet ditt!

også kan du jo tenke litt over hvilken enorm skade du påfører mannen din (dersom han evt får vite det). Jeg skrev tråden "tilgi utroskapen hans?" Min samboer hadde også ONS som jeg oppdaget, mistenker at det kan ha vært flere som jeg ikke vet om også. Jeg er nå: sykmeldt, deprimert, utslitt, tilliten er brutt og jeg er sur og hakkete mot han, orker ikke husarbeid. Kanskje tanken om hvor alvorlig utroskapen er, kan motivere deg litt?

Mangler du følelser for din mann, er du ikke forelsket? Jeg lurer sånn på om det er problemet hos min utro samboer. Jeg vet at han har lavt selvbilde og behov for bekreftelse, dessuten har han psykiske problemer og depresjon. Derfor jeg synes det er vanskelig å gå fra han, grunnet tanken på: hva om han elsker meg, men var utro av andre grunner? Er det mulig?

[Gjest Klaveret]

Psykolog er nok et greit sted å få hjelp.

Men - du kommer veldig langt med bare å bestemme deg for at nå er det slutt på utroskapen!

Lykke til 

[AnonymBruker]

Jeg er selvsagt veldig glad i han, han har vert i livet mitt i 11 år. Vi har hatt våre problem, men siden kommunikasjonen er såpass dårlig så har vi ikke løst dei, men skubbet de under teppet.
Eg er en person som er avhengig av å få bekreftelse, enten via småflørting i hverdagen, små kompliment eller bare det å få et kyss når vi skal vere fra hverandre i flere dager. Har i løpet av de 11 år aldri fått en klem av han.

Så når en fremmed gir meg både flørting, kompliment og berøring, så er eg solgt.

Jeg får bestille meg en legetime og ta ting derfra. Vet jo at dette ikke går i lengden. Skjønner jo at om det kommer ut så har eg ødelagt alt, både for meg selv, han og barna.

 

Anonymkode: 28c2a...57e

[AnonymBruker]

Jeg er selvsagt veldig glad i han, han har vert i livet mitt i 11 år. Vi har hatt våre problem, men siden kommunikasjonen er såpass dårlig så har vi ikke løst dei, men skubbet de under teppet.
Eg er en person som er avhengig av å få bekreftelse, enten via småflørting i hverdagen, små kompliment eller bare det å få et kyss når vi skal vere fra hverandre i flere dager. Har i løpet av de 11 år aldri fått en klem av han.

Så når en fremmed gir meg både flørting, kompliment og berøring, så er eg solgt.

Jeg får bestille meg en legetime og ta ting derfra. Vet jo at dette ikke går i lengden. Skjønner jo at om det kommer ut så har eg ødelagt alt, både for meg selv, han og barna.

 

Anonymkode: 28c2a...57e

Men... Jeg synes det er bra du har både den enorme innsikt du har og ikke hater deg selv for det som er skjedd. Skjedd er skjedd, spist er spist. Sånn er det. Det viktige her er at du gjør det du kan for å rette opp i situasjonen. Og ja, det er tydelig at du bryr deg fortsatt.

En psykolog vil ha de "verktøy" du trenger for å kunne jobbe med de tanker og følelser rundt det som er skjedd, men om du kan, få han med til en familieterapeut så dere får jobbet sammen om det problemet som er i forholdet, for lite kommunikasjon om følelser.

Og jeg forstår deg faktisk. Ikke synes jeg det er vanskelig å forstå heller.

Anonymkode: 5b374...f1a

[AnonymBruker]

Lege kan henvise deg videre til psykolog, eller ta kontakt med et familievernkontor. Hos privatpraktiserende psykolog kan du få time raskt, men det er kostbart. Så flott at du vil ta tak i problemet ditt!

også kan du jo tenke litt over hvilken enorm skade du påfører mannen din (dersom han evt får vite det). Jeg skrev tråden "tilgi utroskapen hans?" Min samboer hadde også ONS som jeg oppdaget, mistenker at det kan ha vært flere som jeg ikke vet om også. Jeg er nå: sykmeldt, deprimert, utslitt, tilliten er brutt og jeg er sur og hakkete mot han, orker ikke husarbeid. Kanskje tanken om hvor alvorlig utroskapen er, kan motivere deg litt?

Mangler du følelser for din mann, er du ikke forelsket? Jeg lurer sånn på om det er problemet hos min utro samboer. Jeg vet at han har lavt selvbilde og behov for bekreftelse, dessuten har han psykiske problemer og depresjon. Derfor jeg synes det er vanskelig å gå fra han, grunnet tanken på: hva om han elsker meg, men var utro av andre grunner? Er det mulig?

Per dags dato kan jeg ikke si at jeg er forelsket. Trist å si det, men det er sannheten. Jeg var hopestups forelsket, og tenker ofte tilbake på hvordan det var. Han har forblitt den samme, men det er vell jeg som har forandret meg. Vi har vokst litt fra hverandre.. Men har jo til slutt lyst at vi skal finne tilbake igjen. Han aner jo ikke at det er noe på gang. Prøvd å fortelle han flere ganger om behov jeg har, men det er glemt etter 2 dager. Han derimot har kun fysiske behov.. Som er det siste jeg tenker på for tiden :(

Anonymkode: 28c2a...57e

[AnonymBruker]

Men... Jeg synes det er bra du har både den enorme innsikt du har og ikke hater deg selv for det som er skjedd. Skjedd er skjedd, spist er spist. Sånn er det. Det viktige her er at du gjør det du kan for å rette opp i situasjonen. Og ja, det er tydelig at du bryr deg fortsatt.

En psykolog vil ha de "verktøy" du trenger for å kunne jobbe med de tanker og følelser rundt det som er skjedd, men om du kan, få han med til en familieterapeut så dere får jobbet sammen om det problemet som er i forholdet, for lite kommunikasjon om følelser.

Og jeg forstår deg faktisk. Ikke synes jeg det er vanskelig å forstå heller.

Anonymkode: 5b374...f1a

Takk for forståelse.

Har spurt han om familieterapeut tidligere, for å få lufta det om kommunikasjon og andre problem. Skjønte ikke hvorfor vi skulle snakke med noen om det, men sa tilslutt at det var greitt. Så får nok bestille oss en time. Godt å få en objektiv 3.person til å si sitt om hvordan de ser det.

Anonymkode: 28c2a...57e

[AnonymBruker]

Vennligst les innlegget før du eventuelt kommenterer.

Jeg er en jente på 28 år og er samboer og har 3 barn med samme mann.
Lever et tilsynelatende vanlig liv. Travle dager med jobb og en del reising i den forbindelse. Lite tid til hverandre, og om det er tid så prioriterer vi ikke "oss". Vi kommuniserer dårlig og kysser hverandre bare etter sengetid og om han er kåt. Har igrunn aldri vert 100% sikker på at han elsker meg, men mer at han tar til takke med meg og at vi holder sammen nå når vi har 3 barn. Har gjennom hele barne- og ungdomsskolen vert mobbet og har et veldig lavt syn på meg selv. Sex er for meg ingen big deal. Jeg har blitt utsatt for seksuell mobbing siden jeg var 10år, og er nok blitt påvirket der.

Problemet mitt er at jeg er utro. Jeg søker bekreftelse fra andre da jeg ikke føler jeg får det hos min samboer.
Det er ikke sånn at jeg går inn for det når jeg skriver at jeg søker bekreftelse, men om noen gir meg oppmerksomhet så har eg vanskelig for å si nei. Samboer vet ingenting.

Har ikke fast forhold på si, men ONS's.

Men nå vil jeg ha hjelp! Dette går ikke!
Hvor kan man få hjelp til å ta tak i seg selv?

Er det hos samlivsterapeut? Hos legen? Hos en psykolog?
 

Anonymkode: 28c2a...57e

Jeg har vist det hele tiden, men har ikke villet konfrontere deg med det.

Vi kan ta en prat når du kommer hjem! :-(

Anonymkode: 32804...dac

[AnonymBruker]

Jeg har vist det hele tiden, men har ikke villet konfrontere deg med det.

Vi kan ta en prat når du kommer hjem! :-(

Anonymkode: 32804...dac

Du var jo morsom..

Anonymkode: 28c2a...57e

[AnonymBruker]

Det er bare å la være å være utro det

Anonymkode: 81ef6...8bb

[AnonymBruker]

Det er bare å la være å være utro det

Anonymkode: 81ef6...8bb

Det blir litt som å si til en overvektig person at det er bare å slutte å spise sjokolade. Enkelt i teorien, litt vanskeligere i praksis.

Anonymkode: 28c2a...57e

[fisk31]

Per dags dato kan jeg ikke si at jeg er forelsket. Trist å si det, men det er sannheten. Jeg var hopestups forelsket, og tenker ofte tilbake på hvordan det var. Han har forblitt den samme, men det er vell jeg som har forandret meg. Vi har vokst litt fra hverandre.. Men har jo til slutt lyst at vi skal finne tilbake igjen. Han aner jo ikke at det er noe på gang. Prøvd å fortelle han flere ganger om behov jeg har, men det er glemt etter 2 dager. Han derimot har kun fysiske behov.. Som er det siste jeg tenker på for tiden :(

Anonymkode: 28c2a...57e

uff trist... Tror du at noen notorisk utro personer kan elske og være forelsket i sin partner, selv om de gjør sånt? Min partner påstår han elsker meg.

dermed er ikke jeg den rette til å gi råd, men jeg håper dere får riktig hjelp og synes det er supert at du tar initiativ til å få det 👍🏼 Kan jo hende din mann mistenker noe allerede? Må jo være vanskelig å holde sånt skjult....,

[AnonymBruker]

uff trist... Tror du at noen notorisk utro personer kan elske og være forelsket i sin partner, selv om de gjør sånt? Min partner påstår han elsker meg.

dermed er ikke jeg den rette til å gi råd, men jeg håper dere får riktig hjelp og synes det er supert at du tar initiativ til å få det 👍🏼 Kan jo hende din mann mistenker noe allerede? Må jo være vanskelig å holde sånt skjult....,

Det tror jeg er fullt mulig!
Ta meg for eksempel, har vert utro selv om jeg var hopestups forelsket. For meg er ikke sex så stort som det burde vere. Tar litt enkelt på det, selv om jeg vet det er feil. Sex for meg handler ikke automatisk om følelser. Møter ikke en annen med intensjon om at det skal bli noe mer.
Som en annen skrev lengre oppe, er som å spise sjokolade når man er sulten.. Du gjør det for å dekke et behov der og da, selv om en vet det er feil.

Tror ikke han mistenker noe. Vi er aldri ute sammen, og har ikke noe kontakt med noen av de i etterkant. Han finst ikke sjalu i det hele tatt, var med en fyr hjem etter en bytur en kveld. Det fortalte eg han, sa at ingenting skjedde (og det var sant!) og det var helt greitt.

Anonymkode: 28c2a...57e

[AnonymBruker]

Det tror jeg er fullt mulig!Ta meg for eksempel, har vert utro selv om jeg var hopestups forelsket. For meg er ikke sex så stort som det burde vere. Tar litt enkelt på det, selv om jeg vet det er feil. Sex for meg handler ikke automatisk om følelser. Møter ikke en annen med intensjon om at det skal bli noe mer.
Som en annen skrev lengre oppe, er som å spise sjokolade når man er sulten.. Du gjør det for å dekke et behov der og da, selv om en vet det er feil.

Tror ikke han mistenker noe. Vi er aldri ute sammen, og har ikke noe kontakt med noen av de i etterkant. Han finst ikke sjalu i det hele tatt, var med en fyr hjem etter en bytur en kveld. Det fortalte eg han, sa at ingenting skjedde (og det var sant!) og det var helt greitt.

Anonymkode: 28c2a...57e

Kan jeg stille deg et litt rart, men veldig personlig spørsmål? Du er helt anonym, men om du ikke vil svare trener du ikke gjøre det altså. Men får du et lite kick ut av å være utro? Bare lurer.

Anonymkode: 5b374...f1a

[AnonymBruker]

Kan jeg stille deg et litt rart, men veldig personlig spørsmål? Du er helt anonym, men om du ikke vil svare trener du ikke gjøre det altså. Men får du et lite kick ut av å være utro? Bare lurer.

Anonymkode: 5b374...f1a

For min del er det spennende, det å føle at noen har lyst på meg, føle seg sett., flørtet med.. Bli tent på en litt annen måte. Det litt ville, og så ligger det nok i bakhodet at det er forbudt, noe som gjør det ubevisst litt mer spennende. Men det er så FEIL FEIL FEIL!
Men det skal sies at eg har vert utro uten at eg var med på notene òg.. lett offer i skamfylla. Fortsatt min egen feil sikkert, men det var ikke noe gøy i det hele.
Tenker ikke på det der og da at eg er utro, så er absolutt ikke det som gir meg noe form for "kick".

Anonymkode: 28c2a...57e

[catwar]

Har du ikke samvittighet? Tenker du ikke at du kan ødelegge hele familien?

Endret 23. november 2015 av catwar

[AnonymBruker]

Hei du...

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men takk for at du setter ord på det. For jeg er også notorisk utro. Men i motsetning til deg har jeg en fast. Det minker risikoen på mye. Ellers er vi i samme båt. Samboer, barn osv.

Og jo da, jeg tenker på familien min. Jeg er da ikke dum. Men jeg trenger virkelig bekreftelsen. Spise sjokolade eller bare slutte å være utro? Beklager det er ikke så enkelt. Jeg skrev en gang et innlegg her der jeg skrev jeg var utro. Der jeg fortalte om mitt problem med det, men jeg ble dømt nedenom og hjem. Ja, alle som er utro vet at vi kan ødelegge en familie, i verste fall to. Men det er ikke så enkelt og slutte. Vurdert det mange ganger, og har holdt opp i perioder. Perioder hvor jeg har sagt i fra hjemme at jeg trenger oppmerksomhet. Jeg elsker samboeren min og vil ikke utsette mitt barn for et vondt brudd. Men jeg vil ha et lykkelig liv. Det er kanskje mitt problem. Jeg bare er på hjemmebane, bare er der. Den som fikser og ordner. Jeg vil bety noe og høre det, føle det. Jeg vil ha en mann som tar vare på seg selv og liker å se godt ut for meg også. Men om jeg pynter meg litt ekstra eller bare vil se fin ut en hverdagskveld hjemme så får jeg høre det. Men høre det i form av spydige kommentarer.

Sex, ja, nei det er ikke eksisterende på hjemmebane. Jeg vil ha kos jeg. En som tar på meg, stryker over håret mitt og er meg nær i første omgang. Så kan vi snakke sex. Når eneste berøringen jeg får er antydning til sex hjemme, så blir jeg lei meg og føler meg som en tømmestasjon. Jeg springer på badet og nesten kaster opp. Det er heller ikke bra.

Ja dette ble kanskje veldig mye meg. Men du skal vite at du ikke er alene. Du er ikke unormal. Vi trenger oppmerksomhet og det å bli sett. Man trenger kjærlighet, og en bekreftelse for å overleve.

Jeg vet ikke om du sliter med anger etter en one night stand, men jeg gjør ikke det lengere. Har bare blitt følelsesløs. Og det er også en fare med dette. Dessverre..

 

Ønsker deg lykke til, håper du greier det. Og jeg blir glad om du kan komme med et råd tilbake. For vi er sikkert flere som trenger dette. Mange statistikker viser at det er ikke få som er utro. Og ett sted må jo denne utroskapen oppstå, det må jo være en grunn.

-Torill-

Anonymkode: 3bd36...c72

[taylor]

Å være utro har vel sjelden vært en god løsning dersom man ønsker å bedre eller bevare forholdet til sin partner. Da flytter man ressurser ut av forholdet. Man kan alltid skylde på hvor ille man har det i forholdet og hvor lite oppmerksomhet man får, altså at det egentlig er partneren sin skyld. Oftest tror jeg at dette skyldes en grunnleggende utrygghet og behov for bekreftelse hos den som er utro.

TS. Jeg syns du har mye selvinnsikt og et godt utgangspunkt for å gjøre noe med dette. Men det er sikkert nyttig å få hjelp til å nøste opp i hvorfor du søker bekreftelse på denne måten. Psykolog eller samlivsterapeut høres ut som en god plan. Dere kan ha felles timer med fokus på å  bedre forhold dere i mellom, men du bør også ha samtaler alene for å ta tak i utroskapsproblematikken din, Hva er det du flykter fra, hvorfor trenger du denne overflatiske bekreftelsen på at du er attraktiv eller god nok?

Lykke til og klem til deg!

[Gjest supernova_87]

Til TS og AB_c72: 

Det virker som dere er i forhold der partneren ikke erkjenner deres behov for nærhet, intimitet og bekreftelse på at dere er verdsatt. Dette er legitime behov, noe de fleste av oss har, og jeg tenker at det må være utrolig vondt at det mennesket dere har valgt å dele livet med ikke respekterer det behovet og prøver å møte dere på det punktet. Greit nok hvis de ikke har det samme behovet, men da må man prøve å finne et kompromiss, noe som begge kan leve med, uten å utslette seg selv. Dere skriver begge om sex på mannens premisser, og hvordan dere bare vil bli strøket på, men den eneste nærheten skjer når han vil ha sex, det høres så utrolig feil ut. Jeg sier ikke at det er greit at dere er utro, men jeg skjønner at det er vonde følelser som dytter dere til den handlingen. Det er dette dere må ta tak i. Jeg tror at utroskapen er et uttrykk for mangelen på bekreftelse i samlivet, utroskapen er et problem, men ikke hovedproblemet, man må gå til roten. (For å komme med en sammenligning, selvskading er et stort problem, men det er også et symptom på et underliggende problem, det beste er å gå til roten/kjernen.) 

Dere må snakke med partneren, samlivsterapi høres ut som en god idé. Dere må ha noen forventninger til hvordan dere skal bli behandlet. Dere er like mye verdt som mannen i forholdet. Deres behov, meninger og følelser teller like mye. Dere er to, og begge to skal bli sett og hørt, og skal se og høre den andre. Jeg tenker at mennene deres trenger en liten oppvekker, det er ikke greit å behandle kona si som en tømmestasjon, og det er ikke greit å ignorere livspartneren sine behov, man gjør jo ikke det mot noen man elsker. Og hvis det er umulig å få til et godt samliv, der dere begge har respekt for hverandre, og for hverandres behov og integritet, er det kanskje det beste å avslutte? Man gjør mye for barna sine, blant annet å holde sammen i et dårlig forhold, men det er ikke sikkert det beste for barna er at mor og far har det dårlig sammen. 

På samme måte som jeg synes dere skal starte å forvente noe om hvordan dere skal bli behandlet, synes jeg også dere skal forvente noe av dere selv, og hvordan dere behandler partneren. Han fortjener ikke å bli bedratt, uansett hvor dårlig partner han har vært. Gi samlivet en real sjanse til, da må dere være brutalt ærlige om hva dere trenger, og hva som står på spill, men dere må også gi opp det behagelige i å få bekreftelsen andre steder.