Han er utslitt, begynner å slite veldig på forholdet..

[AnonymBruker]

Jeg var arbeidsledig pga angst i 3 år, men jeg så hvor viktig han var for meg, så jeg vedlikeholde alltid forholdet..

Deres situasjoner kan ikke nødvendigvis sammenlignes.

 

Min første tanke er: Har han foreldre e.l. han kunne vært hos en periode? Kanskje begge får ro på hver sin kant. Det virker jo forverrende at dere er under samme tak nå.

Du skriver at du 100% ærlig aldri maser. Men du skriver også at du spurte flere ganger om når han skal hentes. Du kan vel regne med han svarer så fort han ser mld din? Vil han ikke være i et jævla tidsskjema, neivel, kan han ikke gi deg et svar når det er viktig for deg, så får han komme seg hjem på egen hånd.

"Det var bare ett spm" skrev du. Som du gjentok flere ganger= mas.

Han snorker, så vekker du han og spør om han kan snu seg eller sove på sofaen? Hvorfor gikk du ikke stille og la deg på sofaen selv...? Synes du fremstår masete jeg. En mann vil ikke tenne på noen som er mer som en mamma for dem, og du vil vel ikke tenne på en du behandler som en sønn. Så dere ser ut til å være i ond sirkel.

Ikke irriter deg over at han ikke svarer. Snakk sammen, så han neste gang vet at du ikke blir sjåføren om du ikke vet nøyaktig når. Eller bedre. Legg lista lavere. Det er ikke nødvendig at huset er skinnende rent når begge er utkjørte. Gjør det du vil gjøre, vitende om at han innen så og så lang tid skal hentes. Ikke gå og trippe og vente, gjør dine ting...

Anonymkode: c1e73...f23

[Gjest Snuppi]

Mannen er syk og har mange ting å ta tak i. At han sover på sofaen tenker jeg ikke er det viktigste verken for han eller ts i denne situasjonen.

Sykdom er ikke et frikort for dårlig oppførsel. Han er frekk og egoistisk. Denne type oppførsel er ikke akseptabelt. Hun skal på jobb og trenger søvn. I tillegg til jobben, må hun også takle samboerens utbrudd ovenfor henne. Det er ikke hans feil at han er syk, men det er hans ansvar å bli frisk! 

[SiMa]

Sykdom er ikke et frikort for dårlig oppførsel. Han er frekk og egoistisk. Denne type oppførsel er ikke akseptabelt. Hun skal på jobb og trenger søvn. I tillegg til jobben, må hun også takle samboerens utbrudd ovenfor henne. Det er ikke hans feil at han er syk, men det er hans ansvar å bli frisk! 

Jeg er enig i at sykdom ikke gir noen rett til å oppføre seg dårlig, eller behandle andre dårlig.

Jeg mener ikke at det er greit at ts må sove på sofaen, men hun trenger søvn, og det er flere "kamper" hun må ta med samboeren. Hvis du leste hele det første innlegget så du at jeg anbefalte at hun velger ut tre ting å fokusere på, det er overkommelig. Jeg foreslo også hvilke tre ting jeg ville synes var viktigst, og det var altså ikke å få han til å sove på sofaen. Og nettopp fordi han er syk er det viktig at han får søvn, på natten, hvis han sover på dagen og snur døgnrytmen får han enda et problem i tillegg til de han allerede har.

[AnonymBruker]

Han snorker, så vekker du han og spør om han kan snu seg eller sove på sofaen? Hvorfor gikk du ikke stille og la deg på sofaen selv...? Synes du fremstår masete jeg. En mann vil ikke tenne på noen som er mer som en mamma for dem, og du vil vel ikke tenne på en du behandler som en sønn. Så dere ser ut til å være i ond sirkel.

Du er ikke oppriktig seriøs nå, håper jeg? Så hu, som ordner hjemme, og står på tå og hev hele dagen pga sin mann, skal måtte gå på sofaen og legge seg, og få dårligere nattesøvn fordi han snorker? Vet du hvor stort problem snorking faktisk kan være, for den parten som blir liggende våken? Vet du hvor lite behagelig det kan være å sove på en sofa???

Jeg hadde dette problemet med min samboer. Fant fort ut at om jeg skulle sove på sofaen, fikk jeg faktisk ikke sove i det hele tatt fordi det var ubehagelig og ligge der, og ble svært redusert dagen etterpå. Dette gikk rett og slett ikke, og jeg kan forstå hvorfor det ikke fungerer for TS, det burde egentlig de fleste andre gjøre også(og kanskje hennes mann faktisk sover like godt når han sover på sofaen? Alle er jo forskjellige).

Jeg ga samboeren min et valg: enten får du slutt på/reduserer snorkingen din, eller så sover jeg et annet sted i ukedagene.

Så hard måtte jeg være for at han skulle forstå hvor stort problemet var for meg. Jeg ble sint, trøtt, hadde konsentrasjonsvansker og ble generelt et dårligere menneske av å ikke få sove. Vips så dro min fantastiske mann til legen, ble henvist til ØNH, og poff, så hadde vi løst det problemet. Det trenger tross alt ikke være vanskeligere enn et legebesøk. Og min mann fik beskjed av legen om at mange parforhold kunne bli betraktelig bedre om den snorkende part kom seg til legen for å få litt råd og kanskje en skinne mot snorking. Det pleier jo å være en grunn til at man snorker, og snorking er ikke bra for søvnkvaliteten til den snorkende part heller!

Så i stedet for å gjøre det til en større deal enn det faktisk er, kanskje du skulle bedt din mann om å gå til legen, om snorkingen er et problem? Og om han får slutt på snorkingen, så kanskje det bedrer hans livskvalitet også? Kan jo hende han er trang i nesen, eller har litt store mandler som gjør at han snorker, for eksempel  

 

 

 

Anonymkode: 36089...165

[Gjest 2Bhonest]

Det virker som om han har depresjon. Mange menn som har depresjon reagerer ofte med sinne på bagateller. Sur og grinete er også gjerne en faktor.

[draug 75]

Mannen er utslitt.

Det er vanskelig for den som er utslitt å se ut over sin egen situasjon og "snakke" om det. For menn er det et prestisjenederlag å ikke "fikse jobben" - så i tillegg til å få symptomer på depresjon, tærer det på at han ikke greier det han skal. I slike tilfeller kan det være evig nok det å komme seg ut av senga, koke kaffe, ete frokost, hente posten osv. Bare det å få orden rundt seg.

Det ikke er lett for deg å forholde deg til at en voksen mann ikke er den støtten for deg som han burde være (og har vært).

[Gjest Snuppi]

Jeg er enig i at sykdom ikke gir noen rett til å oppføre seg dårlig, eller behandle andre dårlig.

Jeg mener ikke at det er greit at ts må sove på sofaen, men hun trenger søvn, og det er flere "kamper" hun må ta med samboeren. Hvis du leste hele det første innlegget så du at jeg anbefalte at hun velger ut tre ting å fokusere på, det er overkommelig. Jeg foreslo også hvilke tre ting jeg ville synes var viktigst, og det var altså ikke å få han til å sove på sofaen. Og nettopp fordi han er syk er det viktig at han får søvn, på natten, hvis han sover på dagen og snur døgnrytmen får han enda et problem i tillegg til de han allerede har.

Å leve med et menneske som ikke tar hensyn til andres behov, er ikke levelig. Det har seg ofte slik at pårørende hverken blir sett eller hørt. TS har full rett til å kreve at samboeren tar hensyn. Han må ta ansvar for sin helse. 

[Gjest Blomsterert]

Hei!

Håper noen har gode råd til meg her. Skriver dette 2 på natten for igjen har kjæresten raset ut av rommet av sinne midt på natten. 

Håper virkelig noen orker å lese dette..  

Han er 33 år, utsitt pga jobben og sykmeldt på sin 3 uke pga dette, lenge før nå har det også vært endel styr pga jobben hans. Konstant stresset pga jobb som går utover alt annet i tillegg. 

Jeg har vært tålmodig siste månedene for jeg vet han sliter pga jobben, men nå begynner jeg å slite pga at han sliter.. Han er mye sint, lav terskel og overdriver alt. Før idag skulle jeg hente han fra feiring av RBK, spørr når bussen går, får ikke svar. Spørr flere ganger for jeg ville vite på forhånd når han skal hentes, svaret jeg får er: gidder ikke å være i et jævla tidsskjema hele tiden. 

Helt 100% ærlig, jeg maser aldri om noe. Men han sier sånt, han blir sint om sånne ting, dette var 1 spørsmål. Jeg skal på jobb imorgen, han snorker og jeg spørr om han kan snu seg eller sove på sofaen.. og han stormer ut i sinne "sier ikke ifra en eneste gang, sender meg bare rett ut. Javel!!!" Jeg spurte om han kunne snu seg.. 

I tillegg til dette gjør jeg ekstra mye hjemme, så han skal få slappe av, er ekstra snill og alt, prøver å prate litt med han, men han er for sliten til å prate. Og han spiller alltid på sykmeldt kortet om jeg nevner noe han ikke vil prate om; hvorfor er jeg hjemme for tiden? For jeg er sliten! Da blir det slutt.på den praten. 

Så jeg får ikke pratet om dette at jeg er sliten også nå.. alt ekstra arbeidet i leiligheten i tillegg til jobb, belastningen om å gå på eggeskall rundt han hele tiden, ikkenoe sex lengre (nevner jeg det klikker han), jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... 

Føler meg egoistisk, for han er tross alt sykmeldt pga stress, men skal jeg ha det sånn da? Er det nødvendig? 

Jeg var arbeidsledig pga angst i 3 år, men jeg så hvor viktig han var for meg, så jeg vedlikeholde alltid forholdet.. Dette ser jeg han ikke tenker på i det hele tatt. Han takker heller ikke for alt ekstra jeg Gjør, og sier/gjør jeg noe han ikke liker, så er vi rett tilbake på: tror ikke du skjønner hvor sliten jeg er, du oppfører deg som at du ikke skjønner. 

Uff.. vet ikke hva jeg skal gjøre...  ligger bare og gråter og er frustrert.. 

Anonymkode: cdb9f...ac1

Jeg forstår at du blir slIten og lei.

Likevel,han kan ikke bare ta seg sammen,og stiller du samme spørsmålet flere ganger,blir det lett oppfattet som mas(om når du skulle hente han).Har snorking vært et problem tidligere også? Syns det var litt drøyt at han måtte sove på sofaen,hvis det da ikke er noe han vanligvis gjør når han snorker.

Selv om du føler du må ofre deg nå,og er tålmodig,kan det være at han opplever at du er lei(tonefall,blikk,holdning).Tre uker er ikke så lang tid,og i forhold går en gjennom dårlige perioder.En må iblant dra lasset alene fordi partner har sitt,sliter med ting,har store problemer.Da må en backe opp,prøve å se hva som får ting til å fungere,være den sterke en periode,glemme seg selv litt.Se på deg selv som den sterke,den som har overblikk.Ikke gå i offerrollen!

Når det er sagt,så må også den som sliter få hjelp til å se løsninger.La han få fred noen dager,og så spør du han hva han tror vil hjelpe i situasjonen.Det bør han kunne ha et slags svar på.Og så kan dere ta det derfra? Hvis han ikke har noe svar,må du si at han får tenke på det,for du vil gjerne hjelpe,både han og forholdet deres.

Håper det løser seg,og du må gjøre ting du finner lystbetont,som gir deg energi.Ta vare på deg selv også!

[SiMa]

Å leve med et menneske som ikke tar hensyn til andres behov, er ikke levelig. Det har seg ofte slik at pårørende hverken blir sett eller hørt. TS har full rett til å kreve at samboeren tar hensyn. Han må ta ansvar for sin helse. 

Har jeg noe sted hevdet noe annet? Samboeren må ta hensyn til ts, på samme måte som ts må ta hensyn til samboeren.

[Gjest Snuppi]

Har jeg noe sted hevdet noe annet? Samboeren må ta hensyn til ts, på samme måte som ts må ta hensyn til samboeren.

Her er det bare enveiskjørt. Han tar ikke hensyn eller ansvar for egen adferd, samt helse. Dette er jo trådens tema.

Endret 25. november 2015 av Snuppi