Han er utslitt, begynner å slite veldig på forholdet..

[AnonymBruker]

Hei!

Håper noen har gode råd til meg her. Skriver dette 2 på natten for igjen har kjæresten raset ut av rommet av sinne midt på natten. 

Håper virkelig noen orker å lese dette..  

Han er 33 år, utsitt pga jobben og sykmeldt på sin 3 uke pga dette, lenge før nå har det også vært endel styr pga jobben hans. Konstant stresset pga jobb som går utover alt annet i tillegg. 

Jeg har vært tålmodig siste månedene for jeg vet han sliter pga jobben, men nå begynner jeg å slite pga at han sliter.. Han er mye sint, lav terskel og overdriver alt. Før idag skulle jeg hente han fra feiring av RBK, spørr når bussen går, får ikke svar. Spørr flere ganger for jeg ville vite på forhånd når han skal hentes, svaret jeg får er: gidder ikke å være i et jævla tidsskjema hele tiden. 

Helt 100% ærlig, jeg maser aldri om noe. Men han sier sånt, han blir sint om sånne ting, dette var 1 spørsmål. Jeg skal på jobb imorgen, han snorker og jeg spørr om han kan snu seg eller sove på sofaen.. og han stormer ut i sinne "sier ikke ifra en eneste gang, sender meg bare rett ut. Javel!!!" Jeg spurte om han kunne snu seg.. 

I tillegg til dette gjør jeg ekstra mye hjemme, så han skal få slappe av, er ekstra snill og alt, prøver å prate litt med han, men han er for sliten til å prate. Og han spiller alltid på sykmeldt kortet om jeg nevner noe han ikke vil prate om; hvorfor er jeg hjemme for tiden? For jeg er sliten! Da blir det slutt.på den praten. 

Så jeg får ikke pratet om dette at jeg er sliten også nå.. alt ekstra arbeidet i leiligheten i tillegg til jobb, belastningen om å gå på eggeskall rundt han hele tiden, ikkenoe sex lengre (nevner jeg det klikker han), jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... 

Føler meg egoistisk, for han er tross alt sykmeldt pga stress, men skal jeg ha det sånn da? Er det nødvendig? 

Jeg var arbeidsledig pga angst i 3 år, men jeg så hvor viktig han var for meg, så jeg vedlikeholde alltid forholdet.. Dette ser jeg han ikke tenker på i det hele tatt. Han takker heller ikke for alt ekstra jeg Gjør, og sier/gjør jeg noe han ikke liker, så er vi rett tilbake på: tror ikke du skjønner hvor sliten jeg er, du oppfører deg som at du ikke skjønner. 

Uff.. vet ikke hva jeg skal gjøre...  ligger bare og gråter og er frustrert.. 

Anonymkode: cdb9f...ac1

[AnonymBruker]

Du må sette ned foten! Ikke la han misbruke sin elendighet, ha egne grenser for hva du finner deg i! Dette er jo bare slevutslettende og selvdestruktivt. Du må vise at han må vise respekt for deg, selv om han er syk og sliten. Hvis han behandler deg kjopt, setter du han på plass, evt går ut. Fjern deg ifra han når han er kjip mot deg. Ikke finn deg i dette!

Anonymkode: b64e6...064

[AnonymBruker]

Du må sette ned foten! Ikke la han misbruke sin elendighet, ha egne grenser for hva du finner deg i! Dette er jo bare slevutslettende og selvdestruktivt. Du må vise at han må vise respekt for deg, selv om han er syk og sliten. Hvis han behandler deg kjopt, setter du han på plass, evt går ut. Fjern deg ifra han når han er kjip mot deg. Ikke finn deg i dette!

Anonymkode: b64e6...064

Takk for svar.. Men jeg får ikke til å si ifra om dette, jeg har prøvd så mange ganger og han blir så jævla sur og manipulerer til å få meg til å høres masete, respektløs og at det er min skyld.. Snakker som at det er min skyld, på en måte så jeg bare må gi meg og "backe off" som han ber meg om.å gjøre av og til.. 

Er han i bedre humør (at jeg ikke sier nooen ting og later som alt er bra på alle eggeskallene jeg passer på) så sier han at nei, selvfølgelig er det pga jobben. Er jo det som er sannheta, men hvorfor må han være så ekkel mot meg om jeg sier han noe? 

Det er vanskelig.. Jeg er så enig med deg, men så redd og usikker på hvordan jeg skal si dette.. 

Anonymkode: cdb9f...ac1

[AnonymBruker]

Takk for svar.. Men jeg får ikke til å si ifra om dette, jeg har prøvd så mange ganger og han blir så jævla sur og manipulerer til å få meg til å høres masete, respektløs og at det er min skyld.. Snakker som at det er min skyld, på en måte så jeg bare må gi meg og "backe off" som han ber meg om.å gjøre av og til.. 

Er han i bedre humør (at jeg ikke sier nooen ting og later som alt er bra på alle eggeskallene jeg passer på) så sier han at nei, selvfølgelig er det pga jobben. Er jo det som er sannheta, men hvorfor må han være så ekkel mot meg om jeg sier han noe? 

Det er vanskelig.. Jeg er så enig med deg, men så redd og usikker på hvordan jeg skal si dette.. 

Anonymkode: cdb9f...ac1

Du må være mye tøffere mot han. Nå kjøper du hans elendighet, du må begynne å beskytte deg selv. Si til deg selv at fra og med imorgen, skal jeg begynne å si ifra. Han har jo ikke respekt for deg, fordi du godtar dette. Du må begynne å sette deg selv i respekt ts .Kanskje du skullle snakket med noen om det, profesjonelle? Høres ut som dere er i et dårlig mønster, og at du skylder på han, men saken er at du har og et ansvar her da du bestemmer selv hva du finner deg i. Du må begynne å sette grenser for deg selv. Tenk på hva du kan gjøre for å forandre deg, for ingen kan forandre andre. Men begynner du å forandre deg og dine reaksjoner mot han, vil han også endre seg. Vis ei tøffere side av deg selv. Si at du tar ikke imot hans dritt hele tiden, den må han selv jobbe med, evt at dere kan snakke rolig om det. Nå driver han jo md drittkasting mot deg, det må du sette en stopper for. Greit at man alle kan blåse ut av og til , men høres ut som han tar deg for gitt, og at du bare dilter etter på hans premisser. Gi han motstand.

Anonymkode: b64e6...064

[SRC]

Sett deg i respekt. Si at sånn snakker han ikke til deg, og at han skal roe seg ned om han klikker for absolutt ingenting. Det der hadde jeg aldri funnet meg i.

[AnonymBruker]

eventuelt så er også det å gå fra han et alternativ, for sannsynligvis når du tar opp dette så blir nok han sur. om han skal følge mønsteret vertfall.. 

Men om du klarer å holde deg rolig, og pushe gjennom samtalen uansett, om at du er sliten og at dette ikke er noe du komme til å finne deg i lengre. så kommer han kanskje til å storme ut som vanlig, og da får du bare gi han tid. men selv om du gir han tid så trenger du ikke sitte å vente på han akkurat.

Anonymkode: 823db...8cc

[AnonymBruker]

Greit nok at han er sykemeldt pga. stress, men stress har vi alle. Betyr ikke at det er greit at han lar det gå utover deg. Hvis han ikke er i stand til å ha noe kontroll på seg selv ovenfor andre mennesker, så trenger han kanskje litt mer hjelp av profesjonelle. 

Anonymkode: 78095...955

[Apis]

Høres ut som jobben hans er nøkkelen her og at han har alle kjente symptomer på depresjon/møtt veggen, ikke dermed sagt at du skal være den psykologiske terapeuten eller hans personlige søplebøtte, det syntes jeg du kan gjøre klart for han. Tenker også på RBK feiringen der du skulle hente han, men han ikke ville ha noe tidskjema, da skulle du sagt, sorry skal på jobb i morgen, ta taxi, få tak i en egen seng sett den på gjesterommet og sov der vis han forstyrrer nattesøvnen din

[SiMa]

Å stille samme spørsmål flere ganger er definisjonen på "mas".

Hvis han en annen gang ikke kan svare på når han kommer hjem kan du si at hvis det er før ti henter du han, hvis det er etter må han ta en drosje. <

Hvis du ikke får sove på grunn av snorkingen hans kan du legge deg på sofaen.

Jeg mener ikke dette er "rettferdig" overfor deg, og når du ikke får noe svar er det naturlig å gjenta spørsmålet. Saken er at du står oppe i en situasjon hvor du må velge dine kamper med omhu. Hva er viktigst for deg? Velg tre ting, og ta det opp med han. Det kan for eksempel være at han går til en eller annen form for behandling/oppfølgingssamtaler så han har noen andre enn deg å lufte tanker og frustrasjoner med. Han skal sette inn i og ta ut av oppvaskmaskinen. Han skal møte deg med et smil og et kyss, og spørre hvordan dagen din har vært når du kommer hjem.

[AnonymBruker]

Å stille samme spørsmål flere ganger er definisjonen på "mas".

Hvis han en annen gang ikke kan svare på når han kommer hjem kan du si at hvis det er før ti henter du han, hvis det er etter må han ta en drosje. <

Hvis du ikke får sove på grunn av snorkingen hans kan du legge deg på sofaen.

Jeg mener ikke dette er "rettferdig" overfor deg, og når du ikke får noe svar er det naturlig å gjenta spørsmålet. Saken er at du står oppe i en situasjon hvor du må velge dine kamper med omhu. Hva er viktigst for deg? Velg tre ting, og ta det opp med han. Det kan for eksempel være at han går til en eller annen form for behandling/oppfølgingssamtaler så han har noen andre enn deg å lufte tanker og frustrasjoner med. Han skal sette inn i og ta ut av oppvaskmaskinen. Han skal møte deg med et smil og et kyss, og spørre hvordan dagen din har vært når du kommer hjem.

Hvorfor skal hun som må på jobb, legge seg på sofaen? Hans snorking, hans problem og han som kan sove ut mens hun er på jobb!

Anonymkode: dd05d...139

[AnonymBruker]

Jeg syns det høres ut som samboeren din er deprimert. Det kan godt være stressutløst, og det er ikke bare "å sette ned foten", "sette seg i respekt", "sette hard mot hardt" o.l. som mange foreslår over her. Han har holdt ut med angsten din i TRE ÅR, og likevel klarer ikke du å leve med han i noen måneder når han ikke har det bra? Ved depresjon driter du i sex, i husvask, i matlaging o.l., det betyr ikke at han ikke bryr seg, det betyr at han ikke orker. Jeg har vært deprimert, og min absolutte hatsak som alltid fikk meg forbannet var mas. Og du høres ut som en som maser. Mye og ofte. Slutt å mase! Spør du om når han skal hentes og han ikke svarer før han går ut, så ber du han ta taxi. Får ikke du sove fordi han snorker, så kjøper du ørepropper eller flytter til gjesterommet. Mener du han gjør for lite hjemme så spør du på en pen måte f.eks "kan du enten skifte på senga eller støvsuge?", samme med å lage middag f.eks. Hvis du sier mye han oppfatter som kritikk er det klart han blir enda mer lei (som at han snorker og må flytte seg så du får sove). Og mye kritikk og de samme spørsmålene flere ganger hver dag (=mas) bedrer i alle fall ikke situasjonen. Hvorfor spør du ikke heller samboeren din hva du kan gjøre for at han skal ha det bedre? Og hvordan dere kan løse hverdagen slik at det går rundt ut fra hva han klarer? Det var sikkert ikke dritkult for han å holde ut med en som ikke orket ditt og datt pga angst, så syns du kan grave frem sympatien og tålmodigheten din for han som faktisk gadd det.  

Anonymkode: 78a39...b78

[ReyJu]

Jeg syns det høres ut som samboeren din er deprimert. Det kan godt være stressutløst, og det er ikke bare "å sette ned foten", "sette seg i respekt", "sette hard mot hardt" o.l. som mange foreslår over her. Han har holdt ut med angsten din i TRE ÅR, og likevel klarer ikke du å leve med han i noen måneder når han ikke har det bra? Ved depresjon driter du i sex, i husvask, i matlaging o.l., det betyr ikke at han ikke bryr seg, det betyr at han ikke orker. Jeg har vært deprimert, og min absolutte hatsak som alltid fikk meg forbannet var mas. Og du høres ut som en som maser. Mye og ofte. Slutt å mase! Spør du om når han skal hentes og han ikke svarer før han går ut, så ber du han ta taxi. Får ikke du sove fordi han snorker, så kjøper du ørepropper eller flytter til gjesterommet. Mener du han gjør for lite hjemme så spør du på en pen måte f.eks "kan du enten skifte på senga eller støvsuge?", samme med å lage middag f.eks. Hvis du sier mye han oppfatter som kritikk er det klart han blir enda mer lei (som at han snorker og må flytte seg så du får sove). Og mye kritikk og de samme spørsmålene flere ganger hver dag (=mas) bedrer i alle fall ikke situasjonen. Hvorfor spør du ikke heller samboeren din hva du kan gjøre for at han skal ha det bedre? Og hvordan dere kan løse hverdagen slik at det går rundt ut fra hva han klarer? Det var sikkert ikke dritkult for han å holde ut med en som ikke orket ditt og datt pga angst, så syns du kan grave frem sympatien og tålmodigheten din for han som faktisk gadd det.  

Anonymkode: 78a39...b78

For noe forbanna tull! Bare fordi en person sliter med antatt depresjon gir ikke dette vedkommende rett til å behandle mennesker rundt seg dårlig. Og når hun faktisk var snill og skulle hente han så er det ikke å mase når hun vil vite når dette skal skje. Og selv om han kanskje er deprimert og føler at hun maser (når hun i realiteten egentlig bare prøver å tilpasse sitt eget tidsskjema til en tjeneste hun gjør for han) så burde han innse selv at man ikke svarer slik han gjorde. Det er respektløst og rett og slett dårlig gjort.

Det er også tull at hun ikke skal sette seg selv i respekt, eller sette ned foten, fordi det gjør situasjonen værre. Min samboer var deprimert og da det begynte å gå ut over måten han var mot meg så var jeg helt klar på at jeg ikke kom til å finne meg i slik behandling. Jeg sa også at jeg selvfølgelig ville være der for han og hjelpe han gjennom det, men at jeg ikke kom til å finne meg i dårlig behandling. Dette hjalp han å innse hvordan han hadde vært, og det gjorde også at han lettere klarte å komme seg ut av depresjonen fordi han viste hva som eventuelt kunne stå på spill. Depresjon er ikke et frikort til å oppføre seg sånn man vil uten noen konsekvenser.

Endret 23. november 2015 av ReyJu

[I Grosny]

Hei!

Håper noen har gode råd til meg her. Skriver dette 2 på natten for igjen har kjæresten raset ut av rommet av sinne midt på natten. 

Håper virkelig noen orker å lese dette..  

Han er 33 år, utsitt pga jobben og sykmeldt på sin 3 uke pga dette, lenge før nå har det også vært endel styr pga jobben hans. Konstant stresset pga jobb som går utover alt annet i tillegg. 

Jeg har vært tålmodig siste månedene for jeg vet han sliter pga jobben, men nå begynner jeg å slite pga at han sliter.. Han er mye sint, lav terskel og overdriver alt. Før idag skulle jeg hente han fra feiring av RBK, spørr når bussen går, får ikke svar. Spørr flere ganger for jeg ville vite på forhånd når han skal hentes, svaret jeg får er: gidder ikke å være i et jævla tidsskjema hele tiden. 

Helt 100% ærlig, jeg maser aldri om noe. Men han sier sånt, han blir sint om sånne ting, dette var 1 spørsmål. Jeg skal på jobb imorgen, han snorker og jeg spørr om han kan snu seg eller sove på sofaen.. og han stormer ut i sinne "sier ikke ifra en eneste gang, sender meg bare rett ut. Javel!!!" Jeg spurte om han kunne snu seg.. 

I tillegg til dette gjør jeg ekstra mye hjemme, så han skal få slappe av, er ekstra snill og alt, prøver å prate litt med han, men han er for sliten til å prate. Og han spiller alltid på sykmeldt kortet om jeg nevner noe han ikke vil prate om; hvorfor er jeg hjemme for tiden? For jeg er sliten! Da blir det slutt.på den praten. 

Så jeg får ikke pratet om dette at jeg er sliten også nå.. alt ekstra arbeidet i leiligheten i tillegg til jobb, belastningen om å gå på eggeskall rundt han hele tiden, ikkenoe sex lengre (nevner jeg det klikker han), jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... 

Føler meg egoistisk, for han er tross alt sykmeldt pga stress, men skal jeg ha det sånn da? Er det nødvendig? 

Jeg var arbeidsledig pga angst i 3 år, men jeg så hvor viktig han var for meg, så jeg vedlikeholde alltid forholdet.. Dette ser jeg han ikke tenker på i det hele tatt. Han takker heller ikke for alt ekstra jeg Gjør, og sier/gjør jeg noe han ikke liker, så er vi rett tilbake på: tror ikke du skjønner hvor sliten jeg er, du oppfører deg som at du ikke skjønner. 

Uff.. vet ikke hva jeg skal gjøre...  ligger bare og gråter og er frustrert.. 

Anonymkode: cdb9f...ac1

Når han snorker kan du gå å legge deg på sofaen, eller bruke sov i ro plugger.

Han må passe på trening, søvn og kosthold for bygge seg opp igjen. Gubben er redusert, og en jobb må gjøres for å fikse.

[AnonymBruker]

For noe forbanna tull! Bare fordi en person sliter med antatt depresjon gir ikke dette vedkommende rett til å behandle mennesker rundt seg dårlig. Og når hun faktisk var snill og skulle hente han så er det ikke å mase når hun vil vite når dette skal skje. Og selv om han kanskje er deprimert og føler at hun maser (når hun i realiteten egentlig bare prøver å tilpasse sitt eget tidsskjema til en tjeneste hun gjør for han) så burde han innse selv at man ikke svarer slik han gjorde. Det er respektløst og rett og slett dårlig gjort.

Det er også tull at hun ikke skal sette seg selv i respekt, eller sette ned foten, fordi det gjør situasjonen værre. Min samboer var deprimert og da det begynte å gå ut over måten han var mot meg så var jeg helt klar på at jeg ikke kom til å finne meg i slik behandling. Jeg sa også at jeg selvfølgelig ville være der for han og hjelpe han gjennom det, men at jeg ikke kom til å finne meg i dårlig behandling. Dette hjalp han å innse hvordan han hadde vært, og det gjorde også at han lettere klarte å komme seg ut av depresjonen fordi han viste hva som eventuelt kunne stå på spill. Depresjon er ikke et frikort til å oppføre seg sånn man vil uten noen konsekvenser.

Slike jeg ser det behandler ikke samboeren til ts henne dårlig, men han gjør ikke som hun vil i hverdagen, og lever ikke opp til hennes forventninger. Og jeg syns faktisk ts er frekk når hun klager på at samboeren snorker og ber han legge seg på sofaen, da kan hun kjøpe seg ørepropper eller flytte seg selv. Da er det hun som behandler han dårlig. Nei, depresjon er ikke ett frikort, men det er greit å forstå hvordan det påvirker en person. Det er mange måter å bedrive kommnikasjon på, og det høres ikke ut som om ta helt har funnet den rette. Og igjen, hun er lei etter tre mnd, han holdt ut med henne i flere år. Litt slack må hun kunne gi.  

Anonymkode: 78a39...b78

[AnonymBruker]

har aldri skjønt hvordan noen uker fri fra jobb, uten noen annen behandling, skal kunne fikse noe som helst. Jobben er jo akkurat den samme når han kommer tilbake. Skjønner at det tærer på forholdet- men du sier at du var arbeidsledig i tre år og at du la deg i selen disse årene- kan det være at han ser annerledes på det? Foreslår at han skaffer seg profesjonell hjelp

Anonymkode: cc6e5...b40

[AnonymBruker]

har aldri skjønt hvordan noen uker fri fra jobb, uten noen annen behandling, skal kunne fikse noe som helst. Jobben er jo akkurat den samme når han kommer tilbake. Skjønner at det tærer på forholdet- men du sier at du var arbeidsledig i tre år og at du la deg i selen disse årene- kan det være at han ser annerledes på det? Foreslår at han skaffer seg profesjonell hjelp

Anonymkode: cc6e5...b40

Begge 2

Anonymkode: ab24e...144

[ReyJu]

Slike jeg ser det behandler ikke samboeren til ts henne dårlig, men han gjør ikke som hun vil i hverdagen, og lever ikke opp til hennes forventninger. Og jeg syns faktisk ts er frekk når hun klager på at samboeren snorker og ber han legge seg på sofaen, da kan hun kjøpe seg ørepropper eller flytte seg selv. Da er det hun som behandler han dårlig. Nei, depresjon er ikke ett frikort, men det er greit å forstå hvordan det påvirker en person. Det er mange måter å bedrive kommnikasjon på, og det høres ikke ut som om ta helt har funnet den rette. Og igjen, hun er lei etter tre mnd, han holdt ut med henne i flere år. Litt slack må hun kunne gi.  

Anonymkode: 78a39...b78

Å bli sint på saboeren sin tidt og ofte for små bagateller er etter min oppfatning å behandle noen dårlig. Det kan være gå veldig på psyken til personen som må motta alt sinnet.

Ja, TS hadde angst i 3 år, men hun skriver jo også at hun ikke lot dette gå ut over forholdet med han, siden hun viste hvor viktig dette var for henne. Derfor burde hun ikke "holde ut" med mange måneder med dårlig behandlig bare fordi hun hadde angst tidligere.

Kanskje har hun ikke funnet riktig måte å kommunisere med han på, men det er da heller ikke hennes fulle ansvar å ene og alene finne ut hvordan hun skal forholde seg til han, han må være med på å prate om dette og komme fram til en felles løsning.

Det at han snorket og at hun "klaget" kan tolkes så forskjellig og kommer helt ann på hvordan det ble sagt. Spurte hun fint og forsiktig om han kunne snu seg så burde han ikke bli sint. Var hun derimot sur og ba han om å holde kjeft/snu seg så er det såklart noe helt annet. Jeg fikk dog inntrykk av at det ble spurt på en grei måte, men jeg synes det var litt rart å be han legge seg på sofaen.

Utover det så synes jeg ikke at oppførselen han ellers har vist er noe hun skal godta.

[AnonymBruker]

Slike jeg ser det behandler ikke samboeren til ts henne dårlig, men han gjør ikke som hun vil i hverdagen, og lever ikke opp til hennes forventninger. Og jeg syns faktisk ts er frekk når hun klager på at samboeren snorker og ber han legge seg på sofaen, da kan hun kjøpe seg ørepropper eller flytte seg selv. Da er det hun som behandler han dårlig. Nei, depresjon er ikke ett frikort, men det er greit å forstå hvordan det påvirker en person. Det er mange måter å bedrive kommnikasjon på, og det høres ikke ut som om ta helt har funnet den rette. Og igjen, hun er lei etter tre mnd, han holdt ut med henne i flere år. Litt slack må hun kunne gi.  

Anonymkode: 78a39...b78

Jeg leser ts sitt innlegg på en annen måte enn deg, men leste det om igjen nå og ser at det kan "tolkes".

Ut fra egen erfaring så ser jeg godt at det kan være slitsomt å leve med noen som er syke. Enten det er angst, depresjon, eller andre fysiske eller psykiske sykdommer. Uansett så er det nok en glidende overgang mellom at sykdom påvirker de som er rundt enten det går på hva man orker/får til å gjøre, hva man kan planlegge, hvor skjevt det blir i forhold til hvem som gjør hva eller drar lasset. - til at frustrasjon over egen situasjon/sykdom blir til angrep på den andre. Slik leser jeg det (kanskje feil): ts begynner å bli redd for å være rundt samboeren og er på vei inn i et mønster hvor hun ikke klarer å se hva som er greit å si fra om eller hvordan hun kan si fra om ting.

Som sagt så er det godt mulig jeg leser for mye inn i ts sitt innlegg, men det er stor forskell for meg om noen i livet mitt i 3 - 4 - 5 år sier ting som at "jeg beklager, dette klarer jeg ikke, dette vet jeg ikke hvordan jeg skal løse, det er vondt å ikke få til mere i livet, takk for at du holder ut med meg" - til at noen blir eksplosive og skriker ting til meg som "jævla idiot, du skjønner virkelig ingen ting, du ønsker meg vondt, ...".

Det er mye lettere å støtte noen når man ikke blir angrepet konstant. Noen utbrudd innimellom er også greit å avskrive når de ikke kommer så tett at man ikke klarer å bli trygg nok i mellomtiden.

Anonymkode: 3f74e...d22

[Gjest Mythic]

Takk for svar.. Men jeg får ikke til å si ifra om dette, jeg har prøvd så mange ganger og han blir så jævla sur og manipulerer til å få meg til å høres masete, respektløs og at det er min skyld.. Snakker som at det er min skyld, på en måte så jeg bare må gi meg og "backe off" som han ber meg om.å gjøre av og til.. 

Er han i bedre humør (at jeg ikke sier nooen ting og later som alt er bra på alle eggeskallene jeg passer på) så sier han at nei, selvfølgelig er det pga jobben. Er jo det som er sannheta, men hvorfor må han være så ekkel mot meg om jeg sier han noe? 

Det er vanskelig.. Jeg er så enig med deg, men så redd og usikker på hvordan jeg skal si dette.. 

Anonymkode: cdb9f...ac1

Hva er du redd for?

[SiMa]

Hvorfor skal hun som må på jobb, legge seg på sofaen? Hans snorking, hans problem og han som kan sove ut mens hun er på jobb!

Anonymkode: dd05d...139

Mannen er syk og har mange ting å ta tak i. At han sover på sofaen tenker jeg ikke er det viktigste verken for han eller ts i denne situasjonen.