Hva er din største frykt eller bekymring her i livet?

[Pås]

Min største frykt er at det skal skje noe med barna mine, og det har det vært i 25 år.... Skjønner ikke at det er mulig å overleve dersom jeg skulle mistet ett av dem, men ser jo at folk gjør det heldigvis!

[Perelandra]

Jeg er også redd for å bli langvarig og uhelbredelig syk. Jeg frykter ikke døden, men er redd for å ha store smerter.

[AnonymBruker]

Får ikke jobb, jenter avviser meg, venner har aldri tid. Har tatt dårlige valg angående studier, jobb og sosiale ting, sannsynligvis vinglet mellom "det er umulig, ingen sjanse uansett, ingen vits i å prøve" og "det ordner seg av seg selv etterhvert", fremfor å aktivt ta tak i det. Sånn blir man uattraktiv og uansettelig.

Men har du ingen mulighet til å ta noe videreutdanning? Evt begynne på en ny? Da får du kanskje også muligheten til å utvide nettverket ditt litt :-) Okei, der hørtes jeg blærete ut, men jeg vil bare hjelpe! Blir så trist av å høre at folk ikke har det bra.. 

Anonymkode: 504b2...d9e

[Okapi]

Men har du ingen mulighet til å ta noe videreutdanning? Evt begynne på en ny? Da får du kanskje også muligheten til å utvide nettverket ditt litt :-) Okei, der hørtes jeg blærete ut, men jeg vil bare hjelpe! Blir så trist av å høre at folk ikke har det bra.. 

Anonymkode: 504b2...d9e

Må jo finansiere det på et vis, så enten må arbeidsgiver, NAV eller Lånekassa spille på lag. Det gjør de ikke nå. På sikt, hvem vet.

[AnonymBruker]

Må jo finansiere det på et vis, så enten må arbeidsgiver, NAV eller Lånekassa spille på lag. Det gjør de ikke nå. På sikt, hvem vet.

Men du kan jo ikke gi opp! Må bare spørre, mase, se etter smutthull, muligheter andre steder/land osv. Jeg heier på deg! 

Anonymkode: 504b2...d9e

[Anoia]

At mamma skal få alzheimers og vansmekte sakte.

At noen av mine nærmeste skal bli torturert.

At katten min skal havne i klørne på noen som liker å pine dyr.

Å bli utsatt for overgrep.

[Gjest Raindrops]

Min største frykt må være å miste forstanden, og å miste (den lille) kontrollen jeg har over mine egne reaksjoner og følelser. Jeg bekymrer meg også konstant over å føle for mye, eller for sterkt.

[WubWub]

i forhold til økt levealder, hva mener du løsningen på overbefolkningen skal være da? Eneste løsningen vi har per i dag er at mennesker dør, men allerede nå dør det alt for få mennesker til å veie opp for veksten. Vår overbefolkning ødelegger jorden, og denne grafen vil bare stige raskere og raskere fremover. Så klart vil jeg som biologisk egoistisk person leve så lenge som mulig, men jeg ser likevel ingen løsning på dette per i dag.

Anonymkode: 3ab9a...779

Problemstillingene du bringer på banen er noe jeg absolutt også kjenner til som jeg har lest mye om. 

Og du har helt rett. Vi har for høyt konsum og det kommer bare til å øke etterhvert som Kina og f.eks India etterhvert vil få samme forbruksvaner og lommebok som vi i vesten. Det kommer ikke til å være bærekraftig.

Biologer antar at et fullt plausibelt scenario er at vi mennesker har satt igang en ny masseutryddelses hvor opptil av 75% av alle dyrearter på jorden kan dø ut. Det er regnet ut at 41 prosent av amfibiene, 26 prosent av pattedyrene og 13 prosent av fuglerasene står i fare for å dø ut. En masseutryddelse er definert ut i fra et tap på 75 prosent arter eller mer.

Vi forurenser havet og lufta , vi overfisker, vi stjeler stadig flere landeområder fra dyrene å presser de fra skanse til skanse, i jakt dreper vi flere dyr enn de greier reformere seg, vi står for habitatsødeleggelse, utnytter å bruker opp jordas ressurser, og menneskeskapt klimaendring. 

30 prosent av artene våre kan utryddes av klimaendringer alene. Det er vårt enorme forbruk av ressurser som er årsaken til denne dramatiske utviklingen.

Økosystemet er som et korthus, om man fjerner noen dyrearter så kan det klappe sammen og det vil få en domino effekt.

Men det er ikke bare dyrene som er ille ute, også vi mennesker. Innen 50 år vil mange nasjoner slite med å skaffe befolkningen sin rent drikkevann, oljen og andre lisvsnødvendige råvarer for å holde hjulene igang i et stadig mer teknologisk avhengig samfunn tappes. Vi vil også få mat mangel.

Alt det her er oppskrift på krig mellom stormakter som ønsker sikre at sin befolkning overlever.

Men jeg har selvfølgelig svaret på det du spør om : Vi må ut i verdensrommet å kolonisere den eller så spår jeg at menneskeheten enten dreper seg selv i atomkrig eller så dør vi ut fordi vi har sugd livet og ressursene ut av jorda.

Med andre ord, innen 100 år må vi ha teknologi som gjør at vi kan reise til andre planeter hvor vi kan sende ressurser tilbake til moder jord.  

Endret 16. november 2015 av WubWub

[Gjest Lady Mondegreen]

Jeg er svært redd for fysisk skade.

Jeg er redd for at noe vondt skal skje med familien min, særlig niesen. 

Jeg er redd for at livet aldri skal føles verdt innsatsen. 

[Epleskall]

Det jeg er aller mest redd for er å bli fengslet og torturert for hva mener og tror på. I Norge er dette fjernt, og jeg håper det vil forbli slik, men andre steder i verden er det høyst reelt.

Frykten min har ikke noe med dagens situasjon å gjøre. Den har fulgt meg siden jeg var ganske ung, og skjønte at ikke alle hadde det like trygt og godt som meg. Muligens skyldes det også at jeg har vokst opp med foreldre som var unge under andre verdenskrig, og hørt dem fortelle hvordan det var.

det var egentlig en veldig "fin" (beklager litt rart ordvalg) og tankevekkende frykt. Vi er heldige som bor i et land der dette ikke skjer. 

 

Min største bekymring er å miste barna eller at noe skulle skje dem. Dernest at jeg og/eller far blir alvorlig syke og/eller dør ifra dem for tidlig. 

Endret 16. november 2015 av Epleskall

[AnonymBruker]

Miste synet og penger

Anonymkode: 45455...f6e

[lovedrug]

At livet aldri skal bli bedre,og at jeg bestandig må ha ett stempel på meg.

Tortur

Brann

[Zouk]

At pappa skal dø.  Jeg er snart 40 år, singel og uten barn så det er jo et par andre ting som kan vekke bekymring.  Men vissheten om at faren min kan bli borte gjør meg direkte redd.  Vi er så like på så mange måter, og jeg føler meg veldig forbundet med ham.  Vi skjønner hverandre. 

[gjest 321]

ok, men i følge statistikken, så mister jo 50% av alle sine "store kjærlighet", altså ca halvparten skilles etter ett ekteskap. Vill det ikke da være verre å aldri ha opplevd den store kjærligheten og eventuelt bli barnløs, noe som sikkert er litt trist når man er "gammel og ensom"?

Anonymkode: fd603...63c

Jeg tenker mer på at han dør for tidlig, eller at han mister følelsene for meg.

Hvis det er et "vanlig" forhold som går slutt av normale årsaker (dvs. at jeg mister følelsene haha), så er det noe annet. Neida.Joda..

[solitary shell]

At datteren min også dør, eller at noen av barna jeg får i fremtiden dør før meg.

Min største frykt er at det skal skje noe med barna mine, og det har det vært i 25 år.... Skjønner ikke at det er mulig å overleve dersom jeg skulle mistet ett av dem, men ser jo at folk gjør det heldigvis!

Skjønner godt at det er din største frykt. Det var min også, og det er det som du ser enda. Men man overlever selvfølgelig. Jeg også tenke at hvis jeg mister et barn, kommer jeg ikke til å overleve. Men det er slik at man takler det man må. Man dør ikke bare fordi man vil dø, man kan ikke bare ''legge seg ned og dø'' selv om det er utrolig fristende. Sannheten er jo at jeg ikke er noe mer glad i mine barn enn hvem som helst andre, og ikke du heller. Jeg overlevde døden til mitt eget barn, og det gjør vi alle hvis vi må. Klem til deg 

Endret 16. november 2015 av solitary shell
Skrivefeil

[Gjest FruPotter]

1. Miste mamma eller pappa "for tidlig". Da hadde hjertet mitt blitt knust i en million biter.

2. At det blir slutt mellom meg om min kjære. Håper for all del at det aldri skjer, men det er jo en frykt som ligger i bakhodet.

3. Å finne ut at jeg ikke kan få barn (bli gravid). Da hadde jeg seriøst blitt helt ulykkelig. Måtte ha adoptert da, for jeg ønsker meg virkelig barn! 

4. Å få en grusom sykdom der må lid. Er ikke redd for å dø, men er virkelig redd for sykdommer.

[AnonymBruker]

At jeg skal bli psykisk syk, å miste noen jeg er glade i, at jeg aldri skal bli helt fornøyd med livet mitt og fortsette å lete etter meningen med livet helt til jeg dør....

Anonymkode: 6a37f...4f0

[Gjest gjestvest]

Min største frykt er at jeg skal dø før andre. For jeg ønsker ikke at mine nærmeste skal oppleve den sorgen. 
Deres død, tap og sorg vil være enormt vond. Men jeg vil heller at jeg bærer smerten enn de.

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for beskrivelse av selvmordstanker.

Bond, forumansvarlig

[Meline37]

Litt usikker på om dette er korrekt sted å poste, men tar sjansen.

For min del er det er det å ende opp som en ensom gammel mann som angrer på livet sitt og føler at man ikke har oppnådd noe her  livet(jobb, familie, barn osv). Kanskje spesielt siden jeg sliter med å skape gode relasjoner til mennesker og har liten suksess på sjekkemarkedet.

Hva med deg?

Anonymkode: fd603...63c

Min største frykt i livet er dersom noe skjedde barna mine. De er det viktigste som fins i mitt liv!. Jeg ville gitt alle mine organer for dem. 

Endret 16. november 2015 av Meline37