Gå til innhold

Hva er din største frykt eller bekymring her i livet?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Litt usikker på om dette er korrekt sted å poste, men tar sjansen.

For min del er det er det å ende opp som en ensom gammel mann som angrer på livet sitt og føler at man ikke har oppnådd noe her  livet(jobb, familie, barn osv). Kanskje spesielt siden jeg sliter med å skape gode relasjoner til mennesker og har liten suksess på sjekkemarkedet.

Hva med deg?

Anonymkode: fd603...63c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Litt usikker på om dette er korrekt sted å poste, men tar sjansen.

For min del er det er det å ende opp som en ensom gammel mann som angrer på livet sitt og føler at man ikke har oppnådd noe her  livet(jobb, familie, barn osv). Kanskje spesielt siden jeg sliter med å skape gode relasjoner til mennesker og har liten suksess på sjekkemarkedet.

Hva med deg?

Anonymkode: fd603...63c

At jeg skal finne min store kjærlighet, for dermed å miste han. Eller miste venner jeg er veldig glad i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At jeg skal finne min store kjærlighet, for dermed å miste han. Eller miste venner jeg er veldig glad i.

ok, men i følge statistikken, så mister jo 50% av alle sine "store kjærlighet", altså ca halvparten skilles etter ett ekteskap. Vill det ikke da være verre å aldri ha opplevd den store kjærligheten og eventuelt bli barnløs, noe som sikkert er litt trist når man er "gammel og ensom"?

Anonymkode: fd603...63c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bortsett fra å miste ungene, og jobb og hus.?

 

Å bli brukt og lurt fordi jeg er en veldig "nyttig" person. 

Jeg er snill, løper ikke på byen, setter familien først, går 100% inn i et forhold. Men jeg er ikke spesielt sexy, eller seksuelt erfaren. Derfor frykter jeg å ende opp som gammel og alene, med knust hjerte.

Anonymkode: 7d95c...a9a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min største frykt er å bli ensom. At når jeg dør så tar det uker, kanskje måneder, før noen oppdager det og at nesten ingen dukker opp i begravelsen min.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Miste mannen og tvillingene mine. Bli sykere for å så bli satt på venteliste for transplantasjon og dø i vente på et organ som aldri kommer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det skal oppstå en situasjon der jeg ikke kan holde barna mine trygge. Frykter følelsen av å oppriktig og begrunna være redd for barnas liv og helse. 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min største bekymring er om kreften min har spredd seg og ikke kan medisineres. Å måtte gå i mange måneder i uvisshet om dette, av ulike grunner, er igrunnen ganske slitsomt for en som er bekymret anlagt fra før.  

Anonymkode: 14195...a38

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg er aller mest redd for er å bli fengslet og torturert for hva mener og tror på. I Norge er dette fjernt, og jeg håper det vil forbli slik, men andre steder i verden er det høyst reelt.

Frykten min har ikke noe med dagens situasjon å gjøre. Den har fulgt meg siden jeg var ganske ung, og skjønte at ikke alle hadde det like trygt og godt som meg. Muligens skyldes det også at jeg har vokst opp med foreldre som var unge under andre verdenskrig, og hørt dem fortelle hvordan det var.

Endret av Perelandra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å være unyttig, uønsket og unødvendig. Etter en del dumme valg og en del uflaks er jeg ikke altfor langt unna det nå, og innsatsen for å komme seg igjen virker tidvis overveldende.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Å være unyttig, uønsket og unødvendig. Etter en del dumme valg og en del uflaks er jeg ikke altfor langt unna det nå, og innsatsen for å komme seg igjen virker tidvis overveldende.

Dette var trist lesing.. Kan jeg spørre hvorfor du ser på deg selv som unyttig, uønsket og unødvendig? Jeg spør fordi dette virker så fjernt for meg, mulig jeg er ung og naiv. Hvilke dumme valg har fått deg til å føle deg slik? 

Anonymkode: 504b2...d9e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er det er det å ende opp som en ensom gammel mann som angrer på livet sitt og føler at man ikke har oppnådd noe her  livet(jobb, familie, barn osv). Kanskje spesielt siden jeg sliter med å skape gode relasjoner til mennesker og har liten suksess på sjekkemarkedet.

Anonymkode: fd603...63c

Er litt urolig for dette jeg også nå som jeg har bikket 30 og enda ikke hatt et langvarig forhold. Føler jeg har gode relasjoner til venner og familie, men vil seg ikke helt på damefronten.

Den store frykten min (som dessverre er lite å gjøre med) er vissheten om at man en dag ikke skal finnes mer. Husker jeg kunne bli nærmest utrøstelig av den tanken i barndommen.

Anonymkode: f01aa...e66

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

At jeg skal dø før forskere har funnet ut hvordan man kan reversere alderdom i cellene våre slik at gjennomsnittsalderen vår skyter i taket. Det neste store vitenskapelige gjennombruddet kommer til å gi menneskeheten et kvantumsprang. 

For ikke lenge siden var 40 år gjennomsnitts levealder (og det er fremdeles det i mange land) mens nå er den 74-80. Snart kanskje 200 år?

Eller at jeg skal dø før forskere har funnet svar på de mest eksistensielle spørsmålene som filosofer har brynet seg på i århundrer, om (multi)universet, livet, formålet med universet og hva det egentlig er, om vi er alene i det ytre rom og om det blir vår oppgave å spre livet.  

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At jeg skal dø før forskere har funnet ut hvordan man kan reversere alderdom i cellene våre slik at gjennomsnittsalderen vår skyter i taket. Det neste store vitenskapelige gjennombruddet kommer til å gi menneskeheten et kvantumsprang. 

For ikke lenge siden var 40 år gjennomsnitts levealder (og det er fremdeles det i mange land) mens nå er den 74-80. Snart kanskje 200 år?

Eller at jeg skal dø før forskere har funnet svar på de mest eksistensielle spørsmålene som filosofer har brynet seg på i århundrer, om (multi)universet, livet, formålet med universet og hva det egentlig er, om vi er alene i det ytre rom og om det blir vår oppgave å spre livet.  

i forhold til økt levealder, hva mener du løsningen på overbefolkningen skal være da? Eneste løsningen vi har per i dag er at mennesker dør, men allerede nå dør det alt for få mennesker til å veie opp for veksten. Vår overbefolkning ødelegger jorden, og denne grafen vil bare stige raskere og raskere fremover. Så klart vil jeg som biologisk egoistisk person leve så lenge som mulig, men jeg ser likevel ingen løsning på dette per i dag.

Anonymkode: 3ab9a...779

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var trist lesing.. Kan jeg spørre hvorfor du ser på deg selv som unyttig, uønsket og unødvendig? Jeg spør fordi dette virker så fjernt for meg, mulig jeg er ung og naiv. Hvilke dumme valg har fått deg til å føle deg slik? 

Anonymkode: 504b2...d9e

Får ikke jobb, jenter avviser meg, venner har aldri tid. Har tatt dårlige valg angående studier, jobb og sosiale ting, sannsynligvis vinglet mellom "det er umulig, ingen sjanse uansett, ingen vits i å prøve" og "det ordner seg av seg selv etterhvert", fremfor å aktivt ta tak i det. Sånn blir man uattraktiv og uansettelig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Havne i rullestol 

Miste noen som står meg nærmest

Krig 

Bli kidnappet og torturert 

Få kreft 

Dement 

Miste alt jeg eier i husbrann 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...