Når vet man at avliving er det riktige?

[ullstrømpe]

Jeg har en samboer som sikkert kan være med, men tviler på at det hjelper. Tror nok jeg får utløp for følelsene bedre om han ikke er med. Liker ikke å gråte forran han... Og gråting blir det! Satt hos dyrlegen i dag og snakket om henne. Begynte å gråte da også. Gråt på tur dit og på tur hjem. Og her sitter jeg å gråter enda...

Det er nok det absolutt beste for hunden, det er sikkert bare samvittigheten min som løper tullerusk! 

[ullstrømpe]

Så rart...  I dag er hun i full vigør igjen. Løper, leker. Ikke særlig lenge i gangen, men så mye har hun ikke lekt på flere måneder. Hun er jo veldig glad i snø, og i dag kom den første snøen. Kan jo ha en sammenheng. Hun har alltid vært veldig glad i snø.

 

Valget ble sannelig ikke enklere etter i dag... Hun har time til avliving førstkommende fredag. Nesten så jeg lurer på å avbestille. Men så er det jo en del ting på lista som plager henne også da. Merker også at synet har blitt merkbart dårligere bare de siste dagene. Ser ikke alltid leker eller snøballer jeg kaster til henne. Hun følger med på de fra hånden liksom, men det virker hun ikke får med seg hvor den havner henn etter den har folatt hånden min...

 

Nei, dette ble virkelig ikke enkelt etter dagens snøfall!

[Gjest StripeyPanda]

Det å vite når man skal sette strek, er ikke lette saker. 

Du beskriver en hund som gjerne vil, tipper hun ser på deg med "de øyene" av og til. Men kroppen henger ikke med. Kuler uten biopsi er ikke lett å diagnosere, men man kan ikke se bort ifra at det er kreft i dem. Fettkuler er myke og bevegelige, men du beskriver litt hardere og fastere kuler, som ofte ikke er et så bra tegn.

Hun er ikke med på tur lenger. Det raptuset hun fikk idag pga. snøen kan være den siste lille energien, "the little spark", men mest sannsynlig vil det nok dale nedover ganske kjapt etter dette vil jeg tro. Smerter i ledd kan man selvsagt medisinere med smertestillende og diverse for (hvis det er noe greit som forkalkninger/gikt), men når det baller på seg med andre diagnoser, så må man se på det store bildet.

Med all respekt, jeg er selv veterinærstudent, og har jobbet på klinikk, og vært med på avlivninger hvor dyret er 'i samme tilstand' og man står og tenker burde eller burde jeg ikke. Jeg er en av dem som sier at man bør gi seg mens leken er god. Mens hun enda ikke har så sterke smerter, men viser litt. Det er de små tegnene som etter hvert vil bli større, og du som eier kjenner din hund best. Når magefølelsen sier at nå burde man kanskje gi henne fred, så bør du følge den. 

Jeg er ikke fan av avliving over en lav sko, det skal sies. Unge, friske og livssterke dyr er en annen sak enn syke og gamle, og i dette tilfellet er din hund innenfor det sistnevnte. Hadde jeg fått inn en pasient med samme tilstand(er) som din, så ville jeg enten foreslått utvidede prøver som røntgen, blodprøver osv, men hun er gammel og prøvene, i denne situasjonen, ville nok kommet tilbake med en eller flere dårlige svar (jeg synser, men min generelle erfaring er at hvor det er en ting er det ofte flere i eldre dyr). Da er man tilbake til det store spørsmålet. 

Du høres ut som en flott eier. Du har hatt henne i flere år, du har gitt henne masse godt. Det er kanskje på tide å gi henne en veldig god siste uke, hvor du tilrettelegger, holder henne varm, koser og nyter tiden, og lar henne få slippe mens hun enda er litt tilstede. Det vil mest sannsynlig komme en dag der hun ikke klarer å reise seg opp pga. leddene verker, der de mulige kreftkulene sprer seg (du nevnte at en av dem satt i 'håndleddet' - det kan være mulig beinkreft om hun viser tegn til smerte der), og det er aldri lett for en eier å se. 

Igjen, jeg er ikke, og vil aldri bli, en veterinær som tilbyr sprøyta uten å blunke. Men jeg ønsker heller å gi meg mens leken er god, enn å vente og 'se det an'. En god klem til deg, for du bryr deg, og jeg håper at jeg kanskje har hjulpet med det jeg har skrevet. Du er en god eier du 

[Sirah]

Slik jeg leser det du skriver så syntes jeg dette høres ut som en hund som bør få slippe  Jeg skjønner deg så ufattelig godt TS, slikt er så fryktelig vondt og ikke minst forferdelig vanskelig! Kan det være et alternativ å sette den på en svak dose smertestillende i f.eks to uker? For å se om den blir noe bedre av det. Blir den eventuelt dårlig igjen så fort du slutter så vet du jo hva du må gjøre  Stor klem

[wintergirl]

Se an dagene og hør på dyrlegen.  Men dette er selvsagt ikke lett,ts. Å vite at hun ikke skal være sammen med deg om ikke så altfor lenge er en uutholdelig tanke. Du har min dypeste medfølelse Skjønner at du er i tvil også...sånt er ikke lett  

[ullstrømpe]

Takk for svar igjen  

Ja, det er en uutholdelig tanke at jeg aldri får se henne igjen, hun som har vært en del av livet mitt i snart 10 år nå. Det er nok meg som er problemet, ikke det å vite når hun skal få slippe.

 

Kulerunde, store øyne er et dagligdags "problem", det sammme med syting uten grunn, drikking av 2 liter vann (jeg må be henne slutte å drikke, ellers gir hun seg aldri) og andre småting som jeg tenker bare går over. Men det ser ikke ut til at det gjør det.. Hadde selvfølgelig et håp i dag da. Jeg så jo hvor fornøyd hun var for å få leke i sneen, så håper virkelig den holder seg til fredag. Da blir det en lang tur i skogen med snøballkasting og lek (om hun vil selvfølgelig) før vi skal varme oss inne på kontorene til dyrlegen...  Det håper og tror jeg blir en verdig avslutning på mange år sammen...

[Gjest StripeyPanda]

Takk for svar igjen  

Ja, det er en uutholdelig tanke at jeg aldri får se henne igjen, hun som har vært en del av livet mitt i snart 10 år nå. Det er nok meg som er problemet, ikke det å vite når hun skal få slippe.

 

Kulerunde, store øyne er et dagligdags "problem", det sammme med syting uten grunn, drikking av 2 liter vann (jeg må be henne slutte å drikke, ellers gir hun seg aldri) og andre småting som jeg tenker bare går over. Men det ser ikke ut til at det gjør det.. Hadde selvfølgelig et håp i dag da. Jeg så jo hvor fornøyd hun var for å få leke i sneen, så håper virkelig den holder seg til fredag. Da blir det en lang tur i skogen med snøballkasting og lek (om hun vil selvfølgelig) før vi skal varme oss inne på kontorene til dyrlegen...  Det håper og tror jeg blir en verdig avslutning på mange år sammen...

Syting er mest sannsynlig et tegn på ubehag eller smerte, og hyppig drikking kan være alt fra diabetes til thyroid-problemer - jeg kan ikke sette en diagnose, men det er ikke normalt hvertfall.

Kos deg med henne de siste dagene, jeg tror du velger rett i å la henne slippe. Sitter her med tårer i øyene for jeg vet hvor vanskelig det er, men vi velger det beste for våre dyr, selv om det betyr et siste farvel.

[ullstrømpe]

Prøvde oss ute i snøen igjen i dag. Ikke den helt store iveren i dag som i går. Raptus i 10sek, så løp hun bort til inngangsdøra og ville inn. Måtte "tvinge" henne til å leke, holde en snøball forran snuten hennes mens jeg gjentatte ganger spurte om hun skulle ta den. Hoppet etter 2 baller, og det var det... Så det er tydelig at noe plager henne.

Nå merker jeg at jeg ikke har fult så dårlig samvittighet som i går. Det er nok for det beste... Det verste er å ta steget og få det utført. Når det er gjort så rekner jeg med jeg får et mindre egoistisk syn på det hele og at samvittigheten ikke gnager sånn som den gjør nå.. 

[AnonymBruker]

Prøvde oss ute i snøen igjen i dag. Ikke den helt store iveren i dag som i går. Raptus i 10sek, så løp hun bort til inngangsdøra og ville inn. Måtte "tvinge" henne til å leke, holde en snøball forran snuten hennes mens jeg gjentatte ganger spurte om hun skulle ta den. Hoppet etter 2 baller, og det var det... Så det er tydelig at noe plager henne.

Nå merker jeg at jeg ikke har fult så dårlig samvittighet som i går. Det er nok for det beste... Det verste er å ta steget og få det utført. Når det er gjort så rekner jeg med jeg får et mindre egoistisk syn på det hele og at samvittigheten ikke gnager sånn som den gjør nå.. 

Veldig trist å lese, men jeg er i hvert fall ikke i tvil om at du gjør det rette nå. Venter du lenger vil du få det mye verre etterpå, tro meg. Nå avslutter du i visshet om at du ikke dro det for langt for hennes del.

Anonymkode: 60781...52c

[Gjest StripeyPanda]

Prøvde oss ute i snøen igjen i dag. Ikke den helt store iveren i dag som i går. Raptus i 10sek, så løp hun bort til inngangsdøra og ville inn. Måtte "tvinge" henne til å leke, holde en snøball forran snuten hennes mens jeg gjentatte ganger spurte om hun skulle ta den. Hoppet etter 2 baller, og det var det... Så det er tydelig at noe plager henne.

Nå merker jeg at jeg ikke har fult så dårlig samvittighet som i går. Det er nok for det beste... Det verste er å ta steget og få det utført. Når det er gjort så rekner jeg med jeg får et mindre egoistisk syn på det hele og at samvittigheten ikke gnager sånn som den gjør nå.. 

Jeg ville latt henne ta det med ro disse siste dagene. La henne selv bestemme turene, om det så bare er en tissetur i hagen. Lag en god seng til henne, la henne ha varme tepper over seg for å holde leddene varme og minske eventuell smerte i de. Gi noe ekstra god mat, ta fine bilder og bare nyt det mens hun er her enda. 

Dårlig samvittighet skal du absolutt ikke ha  

[ullstrømpe]

Da er gamlemor kommet i hundehimmelen hvor hun kan løpe fritt i all evighet, helt uten både smerter og leiebånd. Neppe båndtvang der hun er nå...

 

Utrolig vondt og vanskelig, men fikk medhold av dyrlegen (en ny, uavhengig dyrlege som aldri har møtt henne før) som avlivet henne at dette var det riktige å gjøre etter jeg fortalte henne hva hun har slitt med og hvordan hun har oppført seg i det siste. 

Mellom de to sprøytene tisset hun på seg, og etter å ha fortalt dyrlegen om enorme vannmengder og at det ble oppdaget nyre- eller leversvikt for et stort år siden (husket ikke hva det var av de faktisk) så kunne hun, etter å ha tørket med hvitt papir, at hun hadde nyresvikt. Urinen var ikke konsentert i det heletatt,det var som vann, noe som i følge henne tyder på trøbbel med nyrene. Det gjorde heldigvis samvittigheten min betydelig bedre. Det, og det faktum at hun var gammel og begynte å bli sliten av livet.

 

Vi begynte dagen med en hund/eier-tur i en hundepark, der vi fikk hele parken for oss selv, bortsett fra et par kråker som også fikk smake litt på godbitene hennes. Og som selvfølgelig ble jaget litt.   kastet litt ball, søkte etter godbiter, mye kos og enorme mengder godbiter. Deretter gikk turen til dyrlegen... Heldigvis skjønte hun ikke alvoret med det, og lurte nok på hvorfor jeg gråt og var utrøstelig når vi bare skulle til dyrlegen. Fikk mye skryt over hvor flink og rolig hun var, noe jeg prøvde å være, men som jeg føler jeg ikke klarte. 

 

Den første sprøyta ble satt, hun gikk rundt i rommet og logret, ble litt trøtt og la seg på gulvet sammen med meg hvor jeg lå å strøk henne i panna og mellom øynene, som hun likte veldig godt. Der ble vi liggende til det hele var over... Det hele under enormt god oppfølging og forklaring av dyrlegen (som jeg virkelig vil sende en god takk til for å ha vært så omsorgsfull og god å snakke med!). 

 

Det er selvfølgelig trist... Bytter på å tenke at dette går jo bra, jeg gjorde det rette, til å tenke "hva i helvete har jeg gjort!? Jeg har drept bestevennen min!". Jeg har oftere en god følelse enn en dårlig følelse, men rekner med det går bedre etter hvert. Komme tilbake til jobb etter helga og få tankene over på andre ting så går nok dette bra. Tror egentlig det er savnet som rår mest. Og bildene i hodet av henne liggende der livløs på gulvet, og jeg måtte forlate henne der til fremmede folk som skulle ta seg av henne...

 

Nei huff, dette er trist...  Men nå er det gjort, ingenting å gjøre med. Jeg får trøste meg med at jeg har gjort det rette, og ikke minst huske alle de fine tingene med henne (som jeg også ser i minstemann her), samt alle de rare og morsomme faktene hennes, de klinkekulerunde tiggeøynene hennes og alle tøys og tull hun har funnet på opp gjennom årene.

[Auri]

 

Sitter og gråter her å jeg og av å lese posten din. Men det hørtes ut som om hun hadde en helt fantastisk siste dag. Og så godt for henne at du satt og holdt henne, at det var det siste hun opplevde, kos fra deg. Du er sterk og har gjort det helt riktige, tenk om alle hunder hadde en så fin eier som deg!

[wintergirl]

Tårene kom når jeg leste innlegget ditt. Føler virkelig med deg her. Det er fryktelig vondt å miste en så god venn. Godt å lese at du gjorde hennes siste dag så vakker og minneverdig  

Det blir bedre ja og du skal være glad at hun slipper mer sykdom og smerter. Hun var virkelig heldig som hadde en eier som var så utrolig glad i henne og at du gjorde alt du kunne for henne. Hun har hatt et verdig hundeliv og du skal være glad for at hun fikk være i ditt liv og du i hennes liv. Det er ikke bare en hund,  de får fram så mye godt i oss og fortjener så mye gode ord.  Jeg kondolerer for ditt tap . Lys fred over hennes gode minner

Hvordan går det med den andre hunden, har h*N merket noe?

Endret 27. november 2015 av wintergirl

[AnonymBruker]

Tenker på deg <3 det er forferdelig når man må ta slike valg. 

 

det tyder på at litt av livsgnisten hennes er borte. Etter å ha lest det du har skrevet ville jeg faktisk avlivet henne. Det er gått utover livskvaliteten hennes. 

Hilsen dyreeier(19). (Har hester, en katt, en hund) 

Anonymkode: eaafb...3b7

[Hvem er dette?]

Til deg TS <3 

Regnbuebroen 

 

Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden…..

På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen. 

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen. Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen. Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde. 

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid. 

Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate. Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten… Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære ham, fortere og fortere… 

Han har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes klynger dere dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles. Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt. 

Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen….

[LempikasPromise]

 

I stood by your bed last night, I came to have a peep.
I could see that you were crying...you found it hard to sleep.

I whined to you softly as you brushed away a tear.
"It's me, I haven't left you...I'm well, I'm fine, I'm here."

I was close to you at breakfast, I watched you pour the tea.
You were thinking of the many times, your hands reached down to me.

I was with you at the shops today, your arms were getting sore.
I longed to take your parcels, I wish I could do more.

I was with you at my grave today, you tend it with such care.
I want to reassure you that I am not lying there.

I walked with you toward the house, as you fumbled for your key,
I gently put my paw on you. I smiled and said, "It's me."

You looked so very tired, and sank into a chair.
I tried so hard to let you know that I was standing there.

It's possible for me to be so near you every day.
To say to you with certainty, "I never went away."

You sat there very quietly, then smiled, I think you knew...
In the stillness of that evening, I was very close to you.

The day is over...I smile and watch you yawning
And say, "Goodnight, God bless, I'll see you in the morning."

And when the time is right for you to cross the brief divide,
I'll rush across to greet you and we will stand, side-by-side.

I have so many things to show you, there is so much for you to see.
Be patient, live your journey out...then come home to be with me.

[AnonymBruker]

Uff, veldig trist, men samtidig godt å lese. Du har gjort det rette, men nå mens sorgen og savnet er så stort, så kan det nok være stunder hvor du trekker akkurat det i tvil. Det går over. Senere er det de gode minnene som overtar plassen. 

Så godt å lese at hun fikk en siste god dag, at du slapp å slepe henne til dyrlegen, og at selve avslutningen gikk så rolig og fint for seg.

Anonymkode: 60781...52c

[ullstrømpe]

Tenker på deg <3 det er forferdelig når man må ta slike valg. 

 

det tyder på at litt av livsgnisten hennes er borte. Etter å ha lest det du har skrevet ville jeg faktisk avlivet henne. Det er gått utover livskvaliteten hennes. 

Hilsen dyreeier(19). (Har hester, en katt, en hund) 

Anonymkode: eaafb...3b7

Om du leste innlegget mitt bare et par hakk over ditt så hadde du sett at hun ble avlivet i går...

[ullstrømpe]

Tårene kom når jeg leste innlegget ditt. Føler virkelig med deg her. Det er fryktelig vondt å miste en så god venn. Godt å lese at du gjorde hennes siste dag så vakker og minneverdig  

Det blir bedre ja og du skal være glad at hun slipper mer sykdom og smerter. Hun var virkelig heldig som hadde en eier som var så utrolig glad i henne og at du gjorde alt du kunne for henne. Hun har hatt et verdig hundeliv og du skal være glad for at hun fikk være i ditt liv og du i hennes liv. Det er ikke bare en hund,  de får fram så mye godt i oss og fortjener så mye gode ord.  Jeg kondolerer for ditt tap . Lys fred over hennes gode minner

Hvordan går det med den andre hunden, har h*N merket noe?

Tror hun skjønte hva som skulle skje allerede for et par dager siden. Har aldri opplevd henne sånn som den dagen... Hun kom oppi sofaen, satte seg ved siden av meg, satt å stirret ned i sofaen i kanskje et minutt, før hun la hodet sitt på skuldra mi og ble sittende sånn en stund... Veldig rart. Sånn har hun ikke vært før. Hun virker å være i ok humør nå  om jeg skal si det sånn.. Hun vil leke, og virker ganske glad i forhold til hvordan hun var bare for et par dager siden. Bruker all min tid på henne nå. Vi leker oss i snøen, går turer og i natt fikk hun også ligge i sengen sammen med meg. Det får hun aldri ellers...

Tror egentlig ikke hennes savn er det største, gamla ville jo sjeldent leke med henne på slutten. Ikke hadde de så mye å gjøre sammen heller, bortsett fra tisseturer og bilturer. De ble alltid gjennomført sammen. De lå aldri sammen, lekte ikke sammen osv.. De bare eksisterte sammen.

 

[Gjest StripeyPanda]

Du gjorde det rette