Når vet man at avliving er det riktige?

[ullstrømpe]

Sitter her og gråter. Hsr vel egentlig gjort det i noen dager nå.. 

Har ei tispe på 10år som jeg har hatt siden hun var 15mnder gammel, og hun har i det siste fått flere kuler på kroppen. En kul var skremmende lik en kreftkul, og den har vokst en god del i det siste så var til dyrlegen tidligere denne uka og fikk sett litt på henne. For å få svar på om det faktisk er kreft, må hun i narkose og fjerne kulen, noe som visstnok er ganske hardt for en så gammel hund i følge dyrlegen. Hun anbefalte ikke å få den fjernet, nettopp pga dette.

 

På undersøkelsen hos dyrlegen ble det funnet enda en kul, denne var i et av jurene... Hun har 2 andre kuler under huden som mest sannsynlig er fettkuler og hun har en stor en på den ene hofta. Hun er oppegående og sprek,men drikker enorme mengder vann, slikker seg oppover labbene (noe som kan indikere at hun har vondt i føttene) og hun har en liten ulyd på lungene. I forbindelse med en uvi på denne tiden i fjor, ble det tatt blodprøver og urinprøver, og det viste seg at hun også har nedsatte leververdier. Ikke mye, men litt. Hun er med andre ord en gammel dame...

 

Jeg har grublet og tenkt veldig. Hva skal jeg gjøre, skal jeg avlive henne - hun som virker ganske frisk og rask? Hun er gladelig med på lange skogs-/fjellturer, men kan bli så utmattet at hun rett og slett legger seg ned for å sove. Hun blir også ganske stiv og støl, vil nesten ikke ute på tisserunde osv.

Skal jeg se det an? Eventuelt hvor lenge...? Hun er jo frisk og rask i toppen, hører etter, spiser godt også. Vil gjerne leke, men etter å ha lekt i 30 sekunder så slutter hun. Dette er noe hun har bynt med for rundt 1-2 år siden.

 

Hva om hun har skikkelig vondt nå? Eller hva om hun IKKE har vondt i det heletatt? Hva om jeg avliver en frisk hund som bare har mange kuler og er veldig tørst? Hva om jeg avliver henne nå, også viser det seg at kulene ikke er kreft? Om jeg avliver nå, hvor mange år kunne hun ha levd fortsatt om jeg ikke hadde gjort det?

 

Et lass med spørsmål, men får bare flere spørsmål jo flere jeg stiller meg selv...

 

Mange vil vel si at dette "bare er en hund", eller at "du kjenner hunden din best". Hun er grunnen til at jeg lever i dag, hun har holdt meg i live bare ved å selv være i live. Hvordan kan jeg da "takke" henne med å avlive henne, og det helt uten at jeg faktisk vet om hun har vondt, er syk og lider!? Jeg kjenner henne kanskje best, men akkurat nå er jeg litt i tvil. Jeg klarer bare ikke å lese henne lengre... For enkelte ganger er hun jo som en valp, andre ganger virker det som hun bare vil ligge i sofaen og kose. Det varierer så enormt fra dag til dag...

 

Uff, det er sannelig et vanskelig valg å ta - dette med å ha livet til noen andre i mine hender.

[Tvist]

Hva sier dyrlegen?

Kan dere gi henne smertestillene i en periode for å se om poteslikkingen bedrer seg?

Vanskelig å avslutte det når hun fortsatt har glede av livet og spiser.

[wintergirl]

Så lenge hun er sprek enda så bør du vente litt. Hun trives og har det bra enda, men snakk med dyrlegen om det.

En ting. Det er IKKE bare en hund. Har mistet tre hunder i løpet av mitt liv og det er forferdelig vondt og utrolig tomt når de går bort. For meg så er dyr utrolig verdifulle og fortjener respekt som alle andre. En hund gir så mye glede, de er hengivne,  lekne selv om de er eldgamle,  de elsker deg og setter enormt pris på din kjærlighet og omsorg. Fantastiske skapninger 

Jeg føler virkelig med deg og håper du kan ha jenta di så lenge det er mulig, men du vet selv når tiden er inne på hva som er best for henne. Har selv vært nødt til å ta med to av hundene mine. Det blir aldri enklere, men det er verre at de må ligge å lide pga smerter. 

En stooooooor klem fra meg til deg og din vakre venn

Endret 15. november 2015 av wintergirl

[AnonymBruker]

Aller først; klem til deg. 

Jeg tok avgjørelsen da jeg så at hunden min ikke hadde livsglede lenger, samt at han ikke fikk til det han gjerne ville. Grusomt, og det er ikke "bare en hund!"

Snakk litt med veterinæren om temaet hvis du føler at han/hun vil deg og hunden din det aller beste.

 

 

Anonymkode: 830d0...5c0

[ullstrømpe]

Takk for svar

Jeg er klar på hva jeg skal gjøre om jeg ser at hun lider. Problemet er bare at jeg får miksede signaler. Hun kan ligge å syte, enten fordi det er vondt eller fordi det er kjedelig. Før kunne jeg bare klappe hendene i sofaen så spratt hun opp og ville leke. Nå er det sjeldent at hun vil leke, bare ligger der, har en liten raptus med å ligge å gape og sprelle med framlabbene bare..  :-P

Jeg har en annen hund også, hun er 4 år og vil selvfølgelig leke med gamla. Det er ikke alltid hun tør, for det kan ende opp med hyl og skrik fordi gamla får vondt. Hvor hun får vondt, vet jeg ikke. Det blir som regel bare litt tautrekking og that's it! Hun vil sjeldent bli med ut på plena og løpe og leke som før.. 

 

Så llivskvaliteten er jo blitt dårligere, vi gjør alt vi kan for å få henne med på lek, men ofte løper hun hjem og venter forran inngangsdøra til vi kommer hjem fordi hun ikke vil/tør å bli med å leke. Men så var det dette med at hun er frisk i toppen og av og til kan være med på lange turer da.. Merker på henne at hun ikke liker å være med på vanlige gåturer i bånd langs veien lengre, det virker som et ork. Men om vi tar på oss turtøy og spør om de skal være med å kjøre bil så blir hun tullerusk, og ting kan ikke gå fort nok! Så hun liker tydeligvis skogsturer da...

 

Snakket lenge med dyrlegen da jeg var der med henne, hun mente jeg bare skulle se ann litt, og følge med på kulene, om de vokser, og legge merke til pusten hennes ettersom hun hadde en ulyd på lungene. Ble det verre så var avliving det beste mente hun. Jeg er forsåvidt enig! Hun har jo hatt et langt og bra liv, så jeg mener hun skal få slippe mens hun enda er såpass oppegående. Jeg vil ikke dra det for langt liksom.. Og det er jo fort gjort ettersom jeg ser henne hver dag...

 

Så var det dette med om hun faktisk HAR kreft da. Det får jeg neppe funnet ut. For dyrlegen anbefalte ikke å operere på en så gammel hund ettersom hun kan dø bare av narkosen. Og ettersom det ble funnet en kul i juret så mente hun at sjangsen for kreft var veldig stor, i allefall ettersom hun har flere kuler rundt om på kroppen. Også var det dette enorne vannforbruket da... Trampet også i en dam med tiss på stua her om dagen. Problemet er at jeg ikke vet hvem av hundene som har hatt et uhell, den andre hunder går på medisiner mot et utslett nå, og har også økt drikkingen sin. Så hvem.som ikke har klart å holde seg er vanskelig å si...

 

 

Det er så my småting som gjør at jeg egentlig bare vil avslutte med en gang. Men så er det samvittigheten og fornuften som sier nei. Hun kan jo leve mye lengre enda, og hun er som sagt frisk i toppen, og jeg vet jo ikkd HVOR vondt hun har. Vondt har hun virker det som, men hvor og hvor mye er vanskelig å si...

[ullstrømpe]

Må sies at jeg har vært borte i helgen, og da jeg kom hjem til samboer og hundene så undersøkte jeg henne litt på labbene, og der var det sannelig en kul på "håndleddet".

 

Hun begynte å slikke på ene låret sitt også, så jeg sjekket der også, og fant jaggu to kuler til... 

[wintergirl]

Kan noen av de være fettkuler?

[Auri]

Jeg har ingen gode råd, vil bare gi deg en god

[AnonymBruker]

Jeg ser ingen grunn til å avvlive nå. Gamle dyr er gamle, selv uten store smerter, så blir de eldre. De sover mer og leker mindre. de blir stivere og stølere etter en lang tur, og det er noe man bør ta hensyn til. På samme måte som at en 70 åring ikke takler voldsom aktivitet i like stor grad 20 åring, så takler ikke en gammel hund like mye som en unghund. Så lenge hunden din har det fint i hverdagen så synes jeg den bør få leve. Jeg var tidligere redd for at jeg ikke kom til å være istand til å avvlive dyrene mine uten at folk sa det til meg, men det viste seg at jeg ikke hadde noe problem med det. Smerter endrer dyrene i stor grad, og som eier, så merker man dette godt. Og selv om det er vanvittig vondt å la dem gå, så er det enda verre å se dem ha det vondt.

Anonymkode: e191a...193

[AnonymBruker]

Uff. Jeg eier selv flere dyr, og har avlivet to av dem. Begge var eldre dyr: en hund pga uhelbredelig sykdom som ga et vanskelig liv med mye ubehag. Vi burde ha gjort det flere måneder før beslutningen endelig ble tatt, det ser jeg helt klart i ettertid, og det er ingen god erkjennelse. Har også avlivet en hest pga skader/slitasje som ga kroniske smerter. Det var likevel ikke enkle valg noen av gangene, og sorgen og smerten har vært ubeskrivelig.

Når jeg leser om din hund, så tenker jeg  faktisk at den burde få slippe. Jeg er uenig med dem her som sier du skal se det an. Når du beskriver at den ikke orker å leke mer enn et halvt minutt før den må gi seg, og at hun ikke vil gå tur langs veien.. Hm. Du sier hun gjerne vil være med på skogstur, og at hun virker piggere da, men husk at viljen ofte er bedre enn evnen. Det så vi også med hesten vår. Den ville fryktelig gjerne galoppere (det var jo det morsomste den visste) på den aller siste turen vi hadde med den, selv om den hadde smerter (det var derfor det ble siste turen, og etter det gikk den på smertestillende fram til avliving), og haltet hele veien hjem.

Jeg tenker at vi ofte venter for lenge, fordi vi er så innmari glad i dem. Vi orker ikke se dem gå. Men for min del ville det å se dem ha det dårlig over tid bli å seigpine meg selv også, som jeg opplevde det med hunden min. Når det er snakk om eldre dyr, så tenker jeg at det er bedre å avslutte mens de har det noenlunde greit, og ikke vente til det er uunngåelig. For når det er snakk om eldre dyr, så er det gjerne ikke noe håp om bedring, altså, det går liksom én vei. Det er også veldig ugreit å sitte igjen med den dårlige samvittigheten som gnager en om man kanskje føler på at man ventet litt for lenge, slik at hunden led unødvendig for at en selv så nødig ville gi slipp.

 til deg uansett. Det er ingen lett situasjon å være i.

Anonymkode: 60781...52c

[Ulven]

Jeg synes også at den hunden du beskriver er en hund som nå bør få slippe. En hund som ikke orker å gå tur er ikke en frisk hund.

Når hunden i tillegg til kulene har flere helseutfordringer, ville jeg tatt avgjørelsen om en planlagt avliving. Dette er mye bedre for alle parter, enn at dere plutselig våkner med en dødssyk hund i huset. En slik situasjon har jeg opplevd to ganger og jeg skulle så inderlig ønske at jeg hadde tatt avgjørelsen om å la hunden slippe før det ble akutt. 

[ullstrømpe]

Kan noen av de være fettkuler?

Ja, det kan det.. To av kulene hun har på brystet ble sjekket av dyrlegen, men hun var usikker på om det var fettkuler eller ikke. De var myke og kunne flyttes litt, men de var likevel litt hardere og fastere enn vanlige fettkuler. 

 

Hun har mange små kuler på utsiden av huden også, de har jeg ofte trodd har vært flått, men det har det da altså ikke vært. De ble sjekket, men ingenting ble avgjort. Hun kunne ikke si hva det var... 

[wintergirl]

Ja, det kan det.. To av kulene hun har på brystet ble sjekket av dyrlegen, men hun var usikker på om det var fettkuler eller ikke. De var myke og kunne flyttes litt, men de var likevel litt hardere og fastere enn vanlige fettkuler. 

 

Hun har mange små kuler på utsiden av huden også, de har jeg ofte trodd har vært flått, men det har det da altså ikke vært. De ble sjekket, men ingenting ble avgjort. Hun kunne ikke si hva det var... 

Hadde en hund for noen år siden som fikk lett fettkuler, men fikk et meget stort et på det ene beinet som mest sannsynlig var kreft. Han begynte å bli ordentlig dårlig til slutt. Det som var så tragisk var at veterinæren klemte så godt på den kula at han fikk enorme smerter som fikk han til kaste opp etter dyrlege besøket. Ble fortalt at egentlig skal dyrlegen prøve å få ut litt væske fra kulen og ikke klemme på den. Hadde jeg bare visst det da. Kan ikke dyrlegen ta en prøve av kulen uten operasjon?  Kanskje ikke så lett for deg å vite. Hvordan går det med henne i dag?

Endret 16. november 2015 av wintergirl

[LempikasPromise]

Slik du beskriver henne, så synes jeg hun bør få slippe snart. Med så mye kuler her og der, samt endret oppførsel utover det faktum at hun er en eldre hund, så kan hun ikke ha det veldig godt.

 

Men jeg vet det er en tøff avgjørelse. Det er vondt og vanskelig, men det er prisen vi må betale for å få ha dem i livet vårt.

[ullstrømpe]

Hadde en hund for noen år siden som fikk lett fettkuler, men fikk et meget stort et på det ene beinet som mest sannsynlig var kreft. Han begynte å bli ordentlig dårlig til slutt. Det som var så tragisk var at veterinæren klemte så godt på den kula at han fikk enorme smerter som fikk han til kaste opp etter dyrlege besøket. Ble fortalt at egentlig skal dyrlegen prøve å få ut litt væske fra kulen og ikke klemme på den. Hadde jeg bare visst det da. Kan ikke dyrlegen ta en prøve av kulen uten operasjon?  Kanskje ikke så lett for deg å vite. Hvordan går det med henne i dag?

Hun kunne ta en prøve med å stikke nål inni og sende inn til analyse, men med så små prøver kan svaret være noe sånt som at det er celler der, men at de må ha hele kulen for å være sikjer. Så da er det tilbake til start....

 

Hørtes utrolig stygt gjort ut det du skrivet. Og ikke minst stakkars hund!  Hun har klemt litt, men ikke noe væske kom ut.

 

Skal prøve å få henne med på en liten tur her nå med yngstemann, slippe de på ekra her og se hva hun gjør.  

[ullstrømpe]

Da har vi prøvd oss på en liten tur igjen, men allerede etter 50 meter ville hun hjem igjen. Begynte å gå i motsatt retning mens vi sto i ro og ventet på minstemann skulle bli ferdig med sitt.

 

Fikk overtalt henne til å bli med 50m til slik at jeg fikk sluppet de på ekra. Tidligere har det vært førstemann til sjøkanten, men nå løp gamlemor opp til veien igjen mens hun sytet og ville hjem. La.merke til at hun ikke la vekt på den labben med kul på leddet, men hun går normalt... 

 

Blir ikke klok på denne hunden... Men med tanke på rar oppførsel, mange kuler og manglende livsgnist (hun ligger bare og sover hele dagen) så må nok valget taes før dette utvikler seg og blir verre..

[wintergirl]

Uff, jeg føler så med deg her. Det er ikke lett, men samtidig så gjør vi det som er til det beste for våre kjærkomne familiemedlemmer.  Snakk med dyrlegen om hva som er best, hvis det er en dyrlege du som sagt har god tiltro til. 

 

[ullstrømpe]

Takk...  Jeg er så utrøstelig her jeg sitter, tenker på når, hvor, hvordan, om jeg skal ta henne med hjem etterpå eller la være osv. Fortsatt mange spørsmål. Ingen svar...

 

Skal straks til dyrlegen med minstemann for en sjekk på utslettet igjen i dag, så skal ta det opp med henne igjen da. 

 

Uff, som jeg hater å bestemme over liv og død! Aldri skal jeg ha hund igjen etter minstemann har tatt kveld! 

[wintergirl]

Har du ingen som kan følge deg? Hvis det ikke er sånn at du vil være alene.  Dette er vondt som fy! Du har den største omtanken fra meg og de fleste med hund. 

[AnonymBruker]

Takk...  Jeg er så utrøstelig her jeg sitter, tenker på når, hvor, hvordan, om jeg skal ta henne med hjem etterpå eller la være osv. Fortsatt mange spørsmål. Ingen svar...

 

Skal straks til dyrlegen med minstemann for en sjekk på utslettet igjen i dag, så skal ta det opp med henne igjen da. 

 

Uff, som jeg hater å bestemme over liv og død! Aldri skal jeg ha hund igjen etter minstemann har tatt kveld! 

Det er helt forferdelig å måtte bestemme at noen skal dø, men trøst deg med at det i mange tilfeller er enda verre å bestemme at noen skal leve. Da hunden min ble syk ba jeg veterinnæren min om å si klart ifra til meg når hun syntes nok var nok. Det gjorde hun også, men i ettertid ser jeg at hun nok sa ifra litt for sent. Hun så jo ikke hunden daglig.. Om ikke annet ble jeg en erfaring rikere, og jeg vet at jeg vil være mer kompetent til å ta beslutningen i rett til om det skulle bli aktuelt igjen.   

Anonymkode: 60781...52c