Tilgi utroskapen hans?

[AnonymBruker]

Er jo ingen som ønsker å gå fra en man elsker? Men fakta er det at du fortjener bedre, han er ikke god mot deg og nå sier du jo at dere er uenige om barn i tillegg. Klokken tikker på dette forholdet. Hvorfor bli lengre? Han kommer (mest sannsynlig) til å såre deg igjen, og hvis han i beste tilfelle IKKE gjør det vil du bli barnløs. Man kan ikke tvinge noen til å ha barn. Dette taper dere begge på i lange løp. Med mindre du blir, ikke får barn, han forsetter å være utro og du godtar.. Da har du gitt han en "drømmesituasjon". 

Anonymkode: 90dfd...a7a

[Gjest haze]

Etter å ha løyet én gang, er det lett å gjøre det flere ganger. Du vil som en annen skrev her, aldri kunne stole på han igjen. Du vil kanskje føle at du gjør det, men du kommer bestandig til å ha en klump i magen. 

[Alja]

Been there done that. 

Det hadde vært en helt annen lyd i pipa dersom han hadde innrømmet det selv, ts. Men til og med når du sitter med bevis, så prøver han enda å nekte for det. Her innrømmer de litt og litt, ettersom de ser hvor mye bevis du sitter på. 

Ikke gjør den tabben. Bare ikke gjør det. Dette sier litt om en manns moral og feighet. Du kan ikke, og kommer aldri til å stole på han igjen. 

[Alja]

Det er så kjipt for jeg sitter allerede med den følelsen av at du TS allerede har bestemt deg. Jeg tror du allerede har bestemt deg for å ville prøve mer og ikke gi denne fyren opp. Jeg har så lyst å bare riste deg å si "NEI!!"... 

Mest sannsynlig har jeg også rett, dessverre. 

 

[fisk31]

Kjære kjære dere! Jeg er så utrolig takknemlig for alle svarene jeg har fått i denne tråden, tusen tusen takk

takk til dere som har delt eksempler: kanskje jeg også klarer å finne drømmemannen etterhvert, dersom jeg klarer å gå fra han her... Er snart i midten av 30-årene, så her haster det litt også, om jeg noengang skal få barn. Ingen livskrise om jeg ikke får barn, altså. Men synd å avskrive det helt...

Alja: du har så rett - for hjertet ber meg om å bli hos han (blir lei meg ved tanken på å skille veier) men fornuften tilsier jo å gå fra ham. Jeg har vel egentlig bestemt at det beste er å gå. Jeg bare aner ikke hvordan jeg skal gjennomføre det. Hvordan skal man klare å gå fra en man elsker?

Jeg er litt sentimental også: de gode stundene og feriene vi har hatt, og planene fremover... Jeg har virkelig gjort mitt beste i dette forholdet, gjort masse for å gjøre det koselig i leiligheten som vi kjøpte for bare ett år siden (!)

og likevel var det ikke bra nok! Jeg tok han for den chattingen før vi kjøpte bolig sammen. Han lovte at noe slikt Aldri skulle skje igjen. Så går han og gjør noe langt verre...

Endret 12. november 2015 av fisk31

[AnonymBruker]

Fy faen, dette er vanskelig altså!

i dag er han kjemperomantisk og søt, og vil liksom gjøre alt for at vi skal være sammen... Og jeg klarer ikke å la han gå..,

en annen ting er at jeg ønsker meg barn en gang i fremtiden, og det gjør ikke han... Så, et dødfødt forhold, tilsier faktaene. 

En ting er at du kanskje kan tilgi dette som nå har skjedd, men viktigere å tenke over er hvordan du vil ha det med han i framtiden. Kan du leve med at dette skjer med gjentagende mellomrom. Det virker jo ikke som han tar ansvar for det han har gjort eller forstår hva det gjør med deg. Hvis du skal tro på at det er deg han vil ha, og bare deg, må du nesten spørre deg om hva som er annerledes nå. Hvorfor skal du tro på at han har endret seg, hva sier han selv om hva som er annerledes nå?

Dette er spørsmål dere må snakke om og han må gi deg  noen svar. Hvis ikke er jeg redd for at historien gjentar seg, og så er spørsmålet om du kan leve med det.

Anonymkode: 3e036...574

[AnonymBruker]

finn deg en annen. det hadde jeg gjort.

Anonymkode: 4d824...2bb

[Florence]

Kjære kjære dere! Jeg er så utrolig takknemlig for alle svarene jeg har fått i denne tråden, tusen tusen takk

takk til dere som har delt eksempler: kanskje jeg også klarer å finne drømmemannen etterhvert, dersom jeg klarer å gå fra han her... Er snart i midten av 30-årene, så her haster det litt også, om jeg noengang skal få barn. Ingen livskrise om jeg ikke får barn, altså. Men synd å avskrive det helt...

Alja: du har så rett - for hjertet ber meg om å bli hos han (blir lei meg ved tanken på å skille veier) men fornuften tilsier jo å gå fra ham. Jeg har vel egentlig bestemt at det beste er å gå. Jeg bare aner ikke hvordan jeg skal gjennomføre det. Hvordan skal man klare å gå fra en man elsker?

Jeg er litt sentimental også: de gode stundene og feriene vi har hatt, og planene fremover... Jeg har virkelig gjort mitt beste i dette forholdet, gjort masse for å gjøre det koselig i leiligheten som vi kjøpte for bare ett år siden (!)

og likevel var det ikke bra nok! Jeg tok han for den chattingen før vi kjøpte bolig sammen. Han lovte at noe slikt Aldri skulle skje igjen. Så går han og gjør noe langt verre...

Du bare gjør det og tar kjærlighetssorgen som den kommer. 

[Alja]

Du må bare gå.... Jeg har nettopp kommet meg ut etter 4 års samboerskap. Det er vel snart en måned siden han flyttet ut. Jeg tenker det at om JEG kan det, så kan du klare det! Jeg har gjennom et par år skrevet om hvordan jeg vil komme meg ut her inne på kvinneguiden. Ville ut av det for lenge siden, men fikk det aldri til.

Vil du bli som meg å føle at de siste årene har vært bortkastet? Det er ikke en god følelse...

[AnonymBruker]

Min samboer gjennom 5 år var også utro. Han fortalte det flere år senere, jeg mistenkte aldri noe. Kom også fram flere viktige ting han hadde løyet om, alt ble fortalt på eget initiativ. Han tok et oppgjør med seg selv den dagen, la seg helt flat og gjorde i lang tid alt som stod i sin makt for å gjøre ting godt igjen. Vi gikk i parterapi og han gikk i individuell terapi for å jobbe med egne issues. Dette var den eneste grunnen til at jeg klarte å gå videre og fortsette å satse på oss - det at han tok hundre prosent ansvar for å vise at han var tilliten verdig etter det han gjorde var en forutsetning for i det hele tatt å prøve.

Du skriver mye om hvor mye du har gjort for forholdet, at dere kunne hatt det så bra sammen. Man får ikke endret andre mennesker, og din samboer ønsker ikke å endre seg, i og med at han fortsetter å være uærlig og ikke ta ansvar for egne handlinger. Det ligger veldig mye i at "the best predictor of future behavior is past behavior". Du fortjener en som har de samme prinsippene som deg, og som er villig til å investere like mye. Det er så vondt når man står midt oppe i noe sånt, for man tenker at det er en selv det er noe galt med, når det egentlig er din samboer som mangler integritet og mest sannsynlig hadde oppført seg på samme måte uansett hvem han var sammen med. 

Lykke til uansett hva du ender opp med, jeg håper ting ordner seg for deg  

Anonymkode: 11a75...b67

[fisk31]

Jeg sa faktisk til han nå i kveld at det er slutt!

han tok det ikke så seriøst, men blir lei seg, og sier han ikke vil gjøre det slutt. "du skal bare presse meg til å få barn, du" sier han. Jeg sa til han: "nei. Men jeg kan ikke være sammen med en som både har vært utro mot meg, og som ikke vil gi meg en familie."

han sier han elsker meg og ikke vil det skal bli slutt!! Hva gjør jeg? Han virker også veldig overrasket over at JEG vil gjøre det slutt. Lille meg, som han har tatt for gitt så lenge...

Når det gjelder hva han ville endre, så har han bare sagt at utroskapen skal ALDRI skje igjen og han lover. Men at han ikke vil snakke så mye mer om det.... (Dette snakket vi litt om, før jeg sa jeg ville ha det slutt)

Vet ikke om jeg klarer å holde på dette, da.. Vil bare holde rundt han, jeg elsker han jo! Sykt å gjøre det slutt med en man er så glad i!

[AnonymBruker]

Jeg synes jeg kjenner lusa på gangen når du beskriver denne fyren. Har sexchattet med gamle flammer før, er utro på fylla nå, nekter for det helt til du drar innrømmelsen ut av ham, og vil få saken ut av verden fort..

Kjenner til typen. Har noen sånne fyrer på jobben; de har det komfortabelt hjemme og ville aldri drømt om å skille seg fra kona, men med en gang vi er på firmatur og det er rødvin i glasset så ender de opp på hotellrommet til en ung kvinnelig kollega. Virker ikke som de angrer heller, de tenker bare at "det kona ikke vet har hun ikke vondt av" og har det som plommen i egget.

Den typen mannfolk er ikke utro bare én gang, det er mer som et karaktertrekk ved dem. Selv om de er glad i kona, så trenger de den bekreftelsen og spenningen de får ved å kose seg med andre damer. Hvis de blir fersket, så lover de bot og bedring, men de slutter ikke å ligge rundt - de er bare mer diskrete neste gang.

Du må nok velge mellom å enten forlate ham, eller å bli værende med vissheten om at han er den typen mann og det kommer ikke til å endre seg. Noen klarer kanskje å leve med det, de synes de gode sidene hans er verdt det og velger å lukke øynene for sidesprangene hans. For meg hadde ikke det vært aktuelt, jeg hadde nok endt opp med å bli bitter og nedbrutt i lengden. Jeg trenger lojalitet og trofasthet. Men folk er ulike på dette.

Når det gjelder barn, så kan jeg nesten garantere deg at det vil øke utroskapstendensene hans. Hvis han allerede er utro nå som det bare er dere to og dere har masse tid til å pleie romantikken, hvordan tror du han blir når dere har småbarn og tidsklemme?

 

Anonymkode: 33f8b...c69

[AnonymBruker]

Altså det er kun sex. 

Anonymkode: a7bd2...208

[AnonymBruker]

Min samboer gjennom 5 år var også utro. Han fortalte det flere år senere, jeg mistenkte aldri noe. Kom også fram flere viktige ting han hadde løyet om, alt ble fortalt på eget initiativ. Han tok et oppgjør med seg selv den dagen, la seg helt flat og gjorde i lang tid alt som stod i sin makt for å gjøre ting godt igjen. Vi gikk i parterapi og han gikk i individuell terapi for å jobbe med egne issues. Dette var den eneste grunnen til at jeg klarte å gå videre og fortsette å satse på oss - det at han tok hundre prosent ansvar for å vise at han var tilliten verdig etter det han gjorde var en forutsetning for i det hele tatt å prøve.

Du skriver mye om hvor mye du har gjort for forholdet, at dere kunne hatt det så bra sammen. Man får ikke endret andre mennesker, og din samboer ønsker ikke å endre seg, i og med at han fortsetter å være uærlig og ikke ta ansvar for egne handlinger. Det ligger veldig mye i at "the best predictor of future behavior is past behavior". Du fortjener en som har de samme prinsippene som deg, og som er villig til å investere like mye. Det er så vondt når man står midt oppe i noe sånt, for man tenker at det er en selv det er noe galt med, når det egentlig er din samboer som mangler integritet og mest sannsynlig hadde oppført seg på samme måte uansett hvem han var sammen med. 

Lykke til uansett hva du ender opp med, jeg håper ting ordner seg for deg  

Anonymkode: 11a75...b67

Derfor vi også klarte å gå videre. Lyst til å sende deg en klem, for jeg kjenner så uendelig godt til hvor mye det koster der og da. 

Jeg sa faktisk til han nå i kveld at det er slutt!

han tok det ikke så seriøst, men blir lei seg, og sier han ikke vil gjøre det slutt. "du skal bare presse meg til å få barn, du" sier han. Jeg sa til han: "nei. Men jeg kan ikke være sammen med en som både har vært utro mot meg, og som ikke vil gi meg en familie."

han sier han elsker meg og ikke vil det skal bli slutt!! Hva gjør jeg? Han virker også veldig overrasket over at JEG vil gjøre det slutt. Lille meg, som han har tatt for gitt så lenge...

Når det gjelder hva han ville endre, så har han bare sagt at utroskapen skal ALDRI skje igjen og han lover. Men at han ikke vil snakke så mye mer om det.... (Dette snakket vi litt om, før jeg sa jeg ville ha det slutt)

Vet ikke om jeg klarer å holde på dette, da.. Vil bare holde rundt han, jeg elsker han jo! Sykt å gjøre det slutt med en man er så glad i!

Du vil ikke angre. Det vil være vondt, men det skal være vondt. En mann vil aldri kunne fylle det tomrommet om familien du aldri fikk. Kommer til å gå bra dette her, Fisk. DU kommer til å klare deg! 

Klem

Anonymkode: a60ff...91e

[AnonymBruker]

Andre greier ikke og glemme ting. Andre greier det. Om dama mi hadde hatt sex med en annen bak ryggen min engang så hadde det garantert vært meget kjipt, men at en glipp kan skje når man er på fyll kan skje den beste. Selv kongen kan drite seg ut på fylla. Men at du burde kanskje dra til foreldrene dine noen dager så han kan føle på det er absolutt noe du burde gjøre. Og leste ikke alt, men om han har søkt opp gamle flammer på nette engang? Hva så? Hvem snoker ikke på nette, men har sa ingenting med saken og gjøre. Alt kommer til om du ser en fremtid med personen og hans familie. 

og at han nekta for sex med ei annen skjønner jeg godt.. Han tenkte sikkert ikke på at han skulle komme unna da, men når du elsker en så nekter det du kan for og holde på en person. Ville du dumpet denne fyren om dere hadde unger? Du ville garantert gitt det en sjans, om det måtte til parterapi osv. Kanskje det er noe som kan være godt for dere så du ser han er seriøs. Ikke hør på alle på dette forumet. Dem sittet her og er furt fordi dem har blitt dumpa av andre.

Anonymkode: a7bd2...208

[Egraf]

Jeg sa faktisk til han nå i kveld at det er slutt!

han tok det ikke så seriøst, men blir lei seg, og sier han ikke vil gjøre det slutt. "du skal bare presse meg til å få barn, du" sier han. Jeg sa til han: "nei. Men jeg kan ikke være sammen med en som både har vært utro mot meg, og som ikke vil gi meg en familie."

han sier han elsker meg og ikke vil det skal bli slutt!! Hva gjør jeg? Han virker også veldig overrasket over at JEG vil gjøre det slutt. Lille meg, som han har tatt for gitt så lenge...

Når det gjelder hva han ville endre, så har han bare sagt at utroskapen skal ALDRI skje igjen og han lover. Men at han ikke vil snakke så mye mer om det.... (Dette snakket vi litt om, før jeg sa jeg ville ha det slutt)

Vet ikke om jeg klarer å holde på dette, da.. Vil bare holde rundt han, jeg elsker han jo! Sykt å gjøre det slutt med en man er så glad i!

Du gjør det slutt med han fordi han er en utro dust, også presterer han å svare med at " du bare vil presse han til å få barn"?? Og han vil ikke snakke mer om hva han har gjort, men forventer allikevel at du skal tilgi han? Igjen? Å nei søster, han der må ut av livet ditt, så du kan finne noen som fortjener deg! 

Stå på ditt! Det er tøft i begynnelsen, men det er bedre å slå opp nå, ha kjærlighetssorg en stund, også gå videre med livet. I stedet for å kaste bort  tid på noen du ikke har en ordentlig fremtid med. Når jeg slo opp med min samboer så var det helt jævlig. men når han endelig flyttet ut, og det gikk en uke, så føltes det så utrolig befriende at jeg bare skulle ønske jeg hadde gjort det nye før. 

[Gjest AnonGangerTo]

Hvis jeg klarte å dumpe sosiopaten jeg var sammen med i nesten 5 år, klarer du å dumpe den utro drittsekken. En som fortsetter med å gi deg skyldfølelser for hans utroskap samtidig som han feier den under teppet, er en stor jævel. Beklager å si det men desto mer du forteller om han desto mer jeg misliker han. 

Jeg heier på deg TS!  

Vær sterk og tenk mest på deg selv. Det gjorde han mens han pulte den dama. 

[AnonymBruker]

Det er sant! Jeg (TS) fortsetter gjerne å diskutere mitt forhold  Da jeg ikke har tatt et endelig valg enda....
Føler for å kose meg sammen med han i helgen, som vi pleier... Kose oss med film... Eller kaste han ut?!
Høres sikkert sprøtt ut, men når man ikke ser det utenfra, og følelser er inne i bildet så....

Den følelsen kommer av at psyken din prøver å fortrenge at dette har skjedd, fordi det er så jævlig å forholde seg til. 

Anonymkode: e26b8...46c

[Gjest]

For å vite noe om en persons fremtidige væremåte, er det bare å se på historikken...

[fisk31]

Tusen takk for mange interessante innlegg, og jeg tar gjerne imot enda flere
Ser at majoriteten her synes jeg burde gjøre det slutt, men følelsene for han er så sterke...

En liten statusoppdatering: jeg gjorde det "slutt" i går kveld, men begge begynte å gråte og klemme hverandre, så vi ble enige om å ihvertfall tilbringe helgen sammen. Synes det er så rart at han blir så lei seg og ikke vil slå opp... Han som ligger og kysser med noen andre, er mye på byen - dette ville jo være en gyllen mulighet til å få testet singellivet?
Jeg elsker han så mye at tanken på å være med en annen mann, er frastøtende. Mens typen min klarer å være med en annen..?

Han var forresten mye sur i dagene etter utroskapen (jeg "bustet" han noen dager etter det igjen. Lurer på om det var fordi han tenkte på hun andre. Selv sier han det var pga. dårlig samvittighet. Hva tror dere?

Jeg er helt utmattet og har konsentrasjonsvansker og er sykt deprimert. Dette er noe jeg ikke slet med før, men den siste tiden har vært helt jævlig! Lurer på om jeg NOEN GANG kommer til å prestere på jobb slik jeg gjorde før?! Sånn føles det... Ved utroskap føler man seg som en latterlig person...