Hva er det kjipeste du opplever at bekjente gjør fordi du er singel?

[AnonymBruker]

Denne tråden er ment for single, gjerne de som har vært singel en god stund. 

Spørsmålet er: Hva synes du er dumt/kjipt/irriterende at andre/bekjente gjør fordi du er singel?

Mine bidrag:

1. Blir plassert de kjipeste stedene ved bordsetting. Feks pga de skal ha mann-kvinne-mann-kvinne (par) osv. 

2. Må sitte alene hjemme når vennepar skal ha par-middag, dra på par-ferie, spillkveld med par osv. 

3. Det evige maset på jobb om jeg kan bytte vakter fordi jeg ikke har barn, har mer tid osv. 

Anonymkode: b22fd...b51

[Okapi]

Lar være å invitere.

[SunnivaOslo]

Til punkt nr 2: Det er da ikke deres feil eller ansvar at du blir sittende alene?Dette velger du jo selv. Er det sånn at de ikke inviterer deg så skjønner jeg at det er synd, men du klarer da vel å finne på noe selv?

Mine punkter:

-når de skal spleise deg.. (antageligvis fordi de synes synd på meg og mener jeg må finne meg noen)

-når de konstant spør om jeg ikke skal finne meg noen snart da.

-Når du merker at de synes synd på deg.

-når det er vanskeligere å møte dem pga de har sin familie å tenke på.

[AnonymBruker]

når de heelte tiden spør om det er noe nytt på den fronten. Jeg forteller SELV hvis det er noe!!!

Anonymkode: d8b63...f99

[Gjest Herr Heftig]

At de tar det for gitt at jeg har lyst til å slutte å være singel.

Endret 12. november 2015 av Herr Heftig

[Gjest BethD]

At de aldri har tid til å henge fordi de må "avtale"  med mannen først, se om han kan være hjemme med barna, osv..

[Gjest]

Siden jeg står alene, så må jeg være dobbelt så sterk siden jeg må takle alle livets utfordringer alene. Så det verste folk kan gjøre er å gi meg motstand når jeg prøver å dekke behovene mine eller når jeg prøver å stå opp for meg selv! I stedet for å prøve å forstå, støtte meg eller evt. samarbeide med meg så man kan møtes på halvveien i forhold til felles mål og interesser, så motarbeider de meg og det gidder jeg ikke å finne meg i mer.

Følelsen av ensomhet er konsekvensen av å være singel. Jeg skal nå nevne fordelene, for de er det mange av også:

• Jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil når jeg er ferdig på jobb. Det er ingen å ta hensyn til!
• Jeg kan bruke ferien til akkurat hva jeg vil og reise hvor jeg vil, uten at noen er uenig med meg.
• Jeg bestemmer nøyaktig selv hva jeg vil med livet mitt og hvilken retning jeg skal bevege meg, uten risiko for at jeg utvikler meg i motsatt retning med partneren jeg ikke har.
• Det er ingen som maser på ting jeg burde ha gjort (jeg er flink nok til å mase på meg selv fra før, så jeg har godt av å slappe av når jeg først gjør dette :-P).

Høytidene kan være kjipe, siden jeg ikke har noen å dele de med. Jeg legger spesielle planer for høytidene, som gjør at andre blir misunnelige i stedet... Da går det opp i opp når man har noe å glede seg til :-).

[Summers]

At de tar det fo gitt at jeg har lyst til å slutte å være singel.

Trodde ikke det var noe (unge) menn opplevde.

Endret 12. november 2015 av Summers

[AnonymBruker]

Jeg var singel i mange, mange, mange år før jeg endelig fant meg kjæreste. Jeg kan nevne noe, da.

1. De i forhold ville alltid ha med kjæresten.
2. De maste på meg om at jeg burde få meg kjæreste.
3. Syns jeg var for løs da jeg hadde ONS (må jo tilfredsstille mine behov også).
4. Ble ikke invitert meg på ting når det var "par-kveld" (middag ute sammen og kino etterpå f.eks). Følte meg litt utestengt kun fordi jeg ikke hadde kjæreste.

MEN, så vil jeg legge til en liten tvist.

Etter jeg fikk meg kjæreste, klaget de også.

1. Er så lite med de for tiden.
2. Vil ikke at jeg skal ta med kjæresten min på alt mulig.
3. Syns jeg har blitt roligere/kjedeligere.
4. Vil nå plutselig ha masse par-kvelder, hvor jeg og min kjæreste også er invitert.

Altså, dette er bare noe jeg ignorerer fullstendig, men syns det er veldig dobbeltmoralsk. 

Anonymkode: a13bd...365

[AnonymBruker]

Har aldri opplevd noe av dette. Og jeg har vært singel lenge. Jeg blir invitert med på alt. Jeg trenger aldri å sitte alene en lørdagskveld. Jeg har mange jeg kan og vil reise på ferieturer med. Ingen maser om at jeg må finne meg type (selv om mange lurer på hvorfor jeg er singel siden jeg er en så bra dame - akkurat det er jeg litt lei av å høre). 

Jeg dater menn fra tid til annen. Har jevnlig forhold på noen korte måneder. Og det er ok der og da men jeg føler meg alltid mest lykkelig når jeg bryter av og kan føle meg fri igjen. Jeg nyter oppmerksomheten jeg får fra menn. Det er alltid en eller annen mann i mitt liv på ett eller annet nivå. Men det er helt greit at det ikke utvikler seg til noe mer heller. Men om det kommer en mann som virkelig slår beina under på meg, så hadde det vært stas det. Men ikke noe som må skje heller. 

Anonymkode: 0a0ae...9ac

[Okapi]

Har aldri opplevd noe av dette. Og jeg har vært singel lenge. Jeg blir invitert med på alt. Jeg trenger aldri å sitte alene en lørdagskveld. Jeg har mange jeg kan og vil reise på ferieturer med. Ingen maser om at jeg må finne meg type (selv om mange lurer på hvorfor jeg er singel siden jeg er en så bra dame - akkurat det er jeg litt lei av å høre). 

Huh, de tar deg fortsatt med? Jeg er alene 9/10 lørdagskvelder fordi det da er kjærestetid, eventuelt kveld med bare par.

[Nøste~]

Når jeg og et kjærestepar blir gående rundt i byen en lørdags ettermiddag og de helst skal holde hender, klemme, kysse og generelt bare vise hele verden at de er et par, mens jeg blir gående som en skygge bak dem. 

[Nøste~]

Kan også legge til at jeg aldri har hatt kjæreste før, mens søsknene/vennene mine har alle hatt minst 1 kjæreste å vise til, og som nå sikkert begynner å tro jeg er ei lesbe som ikke har kommet ut av skapet enda. 

[Daria]

Til punkt nr 2: Det er da ikke deres feil eller ansvar at du blir sittende alene?Dette velger du jo selv. Er det sånn at de ikke inviterer deg så skjønner jeg at det er synd, men du klarer da vel å finne på noe selv?

Jeg har mistet venner fordi de ikke lenger er i stand til å sosialisere annet enn i par-settinger. Vi var en venninnegjeng, de andre fikk kjærester som gikk godt sammen og så ble jeg ikke inkludert lenger fordi de prioriterte å gjøre par-ting sammen når de hadde tid til å treffes. Jeg sitter ikke hjemme alene av den grunn, jeg har andre venner, men det er sårt likevel - og det har svært lite med mine valg å gjøre...

Kjenner meg også godt igjen i det med bordplassering, der har jeg opplevd mye rart. Det verste var bryllupet hvor det var et eget bord for alle uten medbragt partner...

[AnonymBruker]

At venner på død og liv skal henge med deg fordi kjæresten er utilgjengelig/bortreist, eller at de selv er blitt single.
Haha. Mange som har fått en mer "enkel venn/venninne-stempel" i ettertid. Gidder ikke være deltidsvennen din bare fordi du har behov liksom. Kan like gått ta betalt da 

Anonymkode: a2bf2...161

[guttemann]

Lar være å invitere.

Enig med både deg og TS sitt andre punkt.

Mennesker i forhold tror tydeligvis at single mennesker
- Ikke spiser middag
- Ikke liker hytteturer
- Ikke drikker vin
- Ikke spiller brettspill
- Ikke går på teater eller kino

Til tross for at jeg gjorde det meste av dette med akkurat de samme folkene før. Menn er altså virkelig ikke flinke til å inkludere kompiser når de får dame, noe som er ganske irriterende nå når de fleste kompisene mine begynner å slå seg til ro. Jeg innbiller meg at damer (over tenåringsstadiet) ofte er ihvertfall hakket flinkere til dette. Som singel duger man tydeligvis bare til, grilling, vors og fyll og større samlinger som 30-årsdag, bryllup osv. Da blir jeg nesten overrasket når jeg får mat, ettersom de ellers synes å tro at det bare er mennesker i parforhold som spiser middag.

Jeg har faktisk venninner som stort sett er flinkere til å inkludere meg og andre single venner (både menn og kvinner) enn kompisene mine er, selv om jeg ikke egentlig er like nærme dem. Merkelige greier altså.

Endret 12. november 2015 av guttemann

[AnonymBruker]

Denne tråden er ment for single, gjerne de som har vært singel en god stund. 

Spørsmålet er: Hva synes du er dumt/kjipt/irriterende at andre/bekjente gjør fordi du er singel?

Mine bidrag:

1. Blir plassert de kjipeste stedene ved bordsetting. Feks pga de skal ha mann-kvinne-mann-kvinne (par) osv. 

2. Må sitte alene hjemme når vennepar skal ha par-middag, dra på par-ferie, spillkveld med par osv. 

3. Det evige maset på jobb om jeg kan bytte vakter fordi jeg ikke har barn, har mer tid osv. 

Anonymkode: b22fd...b51

Er ikke singel, men har vært i situasjoner hvor samboer ikke har hatt anledning til å bli med. Opplevde for et år siden å bli plassert mellom to totalt ukjente menn i en middag. Bare fordi vertene skulle ha annenhver mann og dame ved bordsettingen. Det var utrolig kleint og jeg kommer aldri til å utsette noen andre for det samme. 

Anonymkode: ebedb...7de

[guttemann]

Er ikke singel, men har vært i situasjoner hvor samboer ikke har hatt anledning til å bli med. Opplevde for et år siden å bli plassert mellom to totalt ukjente menn i en middag. Bare fordi vertene skulle ha annenhver mann og dame ved bordsettingen. Det var utrolig kleint og jeg kommer aldri til å utsette noen andre for det samme. 

Anonymkode: ebedb...7de

Dette skjer da helt uavhengig av om man er singel eller ikke. Man skal tross alt ikke sette par ved siden av hverandre i litt større selskaper med bordsetting. (Og hvis det ikke er større selskaper er det jo litt merkelig å ha bordsetting i det hele tatt.)

[Version 2.0]

Jeg synes vel det mest bedritne er å få skyvd oppi trynet hvor absolutt til de grader kjærester andre er. Joda, jeg kan alltids slette Snapchat og andre sosiale medier, eller eventuelt slette disse personene, men det er ikke like lett i praksis. Jeg er ikke sjalu, men jeg blir trøtt og lei av å få kosemosehjerter på snap hver bidige dag. Ofte av de samme tingene. "Wow, han lager middag til deg idag også, for 45.dag på rad, how special....". "Fikk du blomster av en "HEMMELIG" beundrer?" Shit Sherlock, mon tro hvem de er fra.... 

Ellers har jeg ingen problem med å henge med andre par, føler meg ikke alene eller i veien. Men jeg blir litt irritert av hvor avhengig andre er av den andre parten, de må ringes hele tiden, de må sjekke om de får lov, de må være hjemme nesten hver kveld så ikke den andre parten blir ensom. Djees, give me a break. 

 

 

[AnonymBruker]

Huh, de tar deg fortsatt med? Jeg er alene 9/10 lørdagskvelder fordi det da er kjærestetid, eventuelt kveld med bare par.

Da har du feil venner Så enkelt og så greit. Mine venner er sosiale og liker å oppleve ting og å være med på livet. Jeg lager ofte liv og elsker å oppleve nye ting. Så jeg er som sagt aldri alene, om jeg ikke selv ønsker å være alene.

Men jeg sitter aldri på ræva og venter på at folk skal invitere meg heller. Det er for passivt. Jeg oppsøker livet.

Anonymkode: 0a0ae...9ac