Gift kvinne hekta på en annen mann: Bli i hekten eller forsøke å bryte ut?

[Gangerolv]

Anonymkode: d60ba...add

Trist, kan ikke forstå at du an gjøre dette mot din mann. Min kone er kanskje også slik, jeg er iallefall redd får det... Det spiser meg opp  å tenke på at hun gjorde akurat som hun selv ville med ham i nesten 2 år. Er ikke godt nei...

Tenk deg om, kanskje du burde bryte med din mann og laham finne ei som hn fortjener, Ei god nninne,kone ....

[AnonymBruker]

Har kuttet all kontakt med "hekten" min, ønsker å gå videre og satse på ekteskapet Mitt. Føler alikevel en bunnløs sorg og angst.. Som om å skrive seg inn på rehab/kutte ut heroin uten å  Ha noen å Støtte seg på. Tar han kontakt på en eller annen måte (har slettet og blokkert ham det jeg kan) - blir det et rent helvette å skulle klare å avvise ham :-( men må bare komme meg gjenn det.. T.S. 

Anonymkode: d60ba...add

Jeg har vært ærlig ovenfor mannen min, vi har snakket om det som har skjedd og jeg har kutta kontakt med Frank. Han har allerede funnet ett nytt leketøy, sånn som jeg har skjønt det. Alle gjør feil, som sagt har jeg tilgitt at min mann var utro tidligere i forholdet. Vi har åpenlyst endel å jobbe med men er så langt kommet uttav det sterkere. Frank kan bare "go fuck yourself".. Han er ikke en snill mann, og jo mer tid det går og jo mer avstand jeg får til alt som har skjedd, jo mer synker det inn. ..jeg er kjempeheldig som har blitt tilgitt og kan fortsette å jobbe med ekteskapet mitt.. 

Anonymkode: d60ba...add

[AnonymBruker]

Trist, kan ikke forstå at du an gjøre dette mot din mann. Min kone er kanskje også slik, jeg er iallefall redd får det... Det spiser meg opp  å tenke på at hun gjorde akurat som hun selv ville med ham i nesten 2 år. Er ikke godt nei...

Tenk deg om, kanskje du burde bryte med din mann og laham finne ei som hn fortjener, Ei god nninne,kone ....

innlegget ovenfor var til deg. Sliter med sitering innimellom. TS. 

Anonymkode: d60ba...add

[AnonymBruker]

Det beste du kan gjøre for deg selv er å kutte ut Frank og bestemme deg for det! Han bare leker med deg, det virker også som kontakten dere har hatt for det meste har vært på sosiale medier? Hvis det stemmer høres det mer ut som et tidsfordriv fra han sin side. Han betyr nok veldig mye mer for deg enn omvendt. 

Når jeg leser igjennom innleggene dine får jeg inntrykk av at du hele tiden har dårlige unnskyldninger for å kontakte han igjen, du var sint, skulle beklage deg osv. Det var aldri på noe tidspunkt nødvendig å sende han en beklagelse i første omgang!

Jeg forstår at du ønsker å holde sammen med mannen din i forhold til barna, men hvis du hele tiden skal drømme deg bort til denne Frank vil du jo aldri ha en sjangse på hjemmebane. Hvis du bestemmer deg for at livet uten Frank vil bli trist og leit så vil det selvfølgelig også bli det. Jeg har troen på at du kan komme deg over han hvis du ønsker det! Men da må du slutte å lage unnskyldninger for deg selv. 

 

 

Anonymkode: b59b1...e7d

[AnonymBruker]

Det beste du kan gjøre for deg selv er å kutte ut Frank og bestemme deg for det! Han bare leker med deg, det virker også som kontakten dere har hatt for det meste har vært på sosiale medier? Hvis det stemmer høres det mer ut som et tidsfordriv fra han sin side. Han betyr nok veldig mye mer for deg enn omvendt. 

Når jeg leser igjennom innleggene dine får jeg inntrykk av at du hele tiden har dårlige unnskyldninger for å kontakte han igjen, du var sint, skulle beklage deg osv. Det var aldri på noe tidspunkt nødvendig å sende han en beklagelse i første omgang!

Jeg forstår at du ønsker å holde sammen med mannen din i forhold til barna, men hvis du hele tiden skal drømme deg bort til denne Frank vil du jo aldri ha en sjangse på hjemmebane. Hvis du bestemmer deg for at livet uten Frank vil bli trist og leit så vil det selvfølgelig også bli det. Jeg har troen på at du kan komme deg over han hvis du ønsker det! Men da må du slutte å lage unnskyldninger for deg selv. 

 

 

Anonymkode: b59b1...e7d

hei, takk for svar. Du har helt rett og jeg må bare virkelig ta meg sammen og komme videre i livet.. Noe jeg nå forsøker å gjøre.. Jeg har aldri fortalt noen om Frank før nå egentlig, fordi det er først på det seneste jeg har sett hvor destruktivt og alvorlig det egentlig er for mitt liv.. Jeg har derfor snakket med både mannen min, noen nærme venner og søkt råd her inne (dog ganske ujevnt hvor hensiktsmessig sistnevnte har vært..) - men noen kloke stemmer har jeg tatt til meg.. Jeg vil virkelig bare gå videre i livet mitt, og for hver dag som går uten den idioten i livet mitt, jo lettere og bedre blir det.. 

Anonymkode: d60ba...add

[AnonymBruker]

..."Rykk tilbake til Start".. T.S. 

Anonymkode: d60ba...add

[AnonymBruker]

..."Rykk tilbake til Start".. T.S. 

Anonymkode: d60ba...add

Hva har skjedd?

Anonymkode: b59b1...e7d

[Gjest cheshirecat]

Dette går jo til helvette!

Endret 30. november 2015 av cheshirecat

[AnonymBruker]

Hva har skjedd?

Anonymkode: b59b1...e7d

klarer ikke gå uten han..må ha han i livet mitt.. Er jeg redd, trist, glad, kåt.. - tenker på ham og vil dele det med ham. Umulig for meg å låse han ut, da han betyr så mye for meg ;-( skulle ønske jeg ikke følte det sånn.. Men klarer ikke styre det.. Forsøker å undertrykke det med å rasjonalisere hva som er mest fornuftig, men synker bare inn i ei myr med depresjon og kjipe tanker.. Bare litt kontakt med ham/fra ham... Og jeg stråler igjen.. Energien bobler og jeg har det fint. Vet det moralsk forkastelig, men dessverre så har ikke følelsene mine signert under på den moralske kontrakten; - de lever sitt eget liv. Og han er en så stor og viktig del av det, selv om jeg ikke er det for ham.. 

Anonymkode: d60ba...add

[AnonymBruker]

Hva har skjedd?

Anonymkode: b59b1...e7d

klarer ikke gå uten han..må ha han i livet mitt.. Er jeg redd, trist, glad, kåt.. - tenker på ham og vil dele det med ham. Umulig for meg å låse han ut, da han betyr så mye for meg ;-( skulle ønske jeg ikke følte det sånn.. Men klarer ikke styre det.. Forsøker å undertrykke det med å rasjonalisere hva som er mest fornuftig, men synker bare inn i ei myr med depresjon og kjipe tanker.. Bare litt kontakt med ham/fra ham... Og jeg stråler igjen.. Energien bobler og jeg har det fint. Vet det moralsk forkastelig, men dessverre så har ikke følelsene mine signert under på den moralske kontrakten; - de lever sitt eget liv. Og han er en så stor og viktig del av det, selv om jeg ikke er det for ham.. 

Anonymkode: d60ba...add

Jeg synes du skriver mye klokt og reflektert. Jeg skal fortelle deg en hemmelighet. Eksen min var utro, noe som endte med at vi gikk fra hverandre. Han angrer veldig og sender meg stadig meldinger for å fortelle meg hvor glad han er i meg, hvor høyt han elsker meg osv. Det samme gjorde han i helgen. Det ga meg et kick. For den meldingen tikket inn på kvelden mens jeg lå med den nye elskeren min. Elsker at eksen piner seg selv mens jeg er både kommet videre og nyter livet.

Problemet er at dette er en "manns verden". Du vil bli dømt hardere fordi du er kvinne. Gjør det som føles riktig. Ikke ta deg nær av moralistene. Vi er ikke skapt monogame. Ikke nok med at samfunnet lurer oss til å tro det, det fremstiller også forhold som noe perfekt, feilfritt, det forteller ikke om de negative sidene, vanskelighetene, utfordringene.

Nyt livet så lenge du lever. En lever bare en gang. Når en blir gammel og grå angrer en ikke på de sjansene en tok men på de sjansene en aldri fikk tatt.

Anonymkode: 43f3c...149

[AnonymBruker]

Sånn går det når man er altfor nysgjerrig! 

Anonymkode: c327b...82a

[AnonymBruker]

Hva har skjedd?

Anonymkode: b59b1...e7d

klarer ikke gå uten han..må ha han i livet mitt.. Er jeg redd, trist, glad, kåt.. - tenker på ham og vil dele det med ham. Umulig for meg å låse han ut, da han betyr så mye for meg ;-( skulle ønske jeg ikke følte det sånn.. Men klarer ikke styre det.. Forsøker å undertrykke det med å rasjonalisere hva som er mest fornuftig, men synker bare inn i ei myr med depresjon og kjipe tanker.. Bare litt kontakt med ham/fra ham... Og jeg stråler igjen.. Energien bobler og jeg har det fint. Vet det moralsk forkastelig, men dessverre så har ikke følelsene mine signert under på den moralske kontrakten; - de lever sitt eget liv. Og han er en så stor og viktig del av det, selv om jeg ikke er det for ham.. 

Anonymkode: d60ba...add

Du må jobbe med selvbildet ditt ts! Lurer på om d egentlig ble sett som barn, eller ble du avvist? Du måtte gjøre deg fortjent til å oppnå noe? Du fikk ikke betingelsesløs kjærlighet? Høres ut som du mangler kjærlighet til deg selv, fordi hadde du hatt det, hadde du ønsket en mann som ville ha deg, ikke en som avviste deg. Han respekterer deg jo ikke. Det du driver med er selvdestruktivt. Det er ikke egentlig Frank du dyrker, men et bilde du har laget deg av han...

Anonymkode: 2429e...068

[AnonymBruker]

Jeg synes du skriver mye klokt og reflektert. Jeg skal fortelle deg en hemmelighet. Eksen min var utro, noe som endte med at vi gikk fra hverandre. Han angrer veldig og sender meg stadig meldinger for å fortelle meg hvor glad han er i meg, hvor høyt han elsker meg osv. Det samme gjorde han i helgen. Det ga meg et kick. For den meldingen tikket inn på kvelden mens jeg lå med den nye elskeren min. Elsker at eksen piner seg selv mens jeg er både kommet videre og nyter livet.

Problemet er at dette er en "manns verden". Du vil bli dømt hardere fordi du er kvinne. Gjør det som føles riktig. Ikke ta deg nær av moralistene. Vi er ikke skapt monogame. Ikke nok med at samfunnet lurer oss til å tro det, det fremstiller også forhold som noe perfekt, feilfritt, det forteller ikke om de negative sidene, vanskelighetene, utfordringene.

Nyt livet så lenge du lever. En lever bare en gang. Når en blir gammel og grå angrer en ikke på de sjansene en tok men på de sjansene en aldri fikk tatt.

Anonymkode: 43f3c...149

huff, dette blir i ei helt annen gate.. Jeg har INGEN ambisjoner eller ønske om å såre noen.. 

Anonymkode: d60ba...add

[AnonymBruker]

Hva har skjedd?

Anonymkode: b59b1...e7d

klarer ikke gå uten han..må ha han i livet mitt.. Er jeg redd, trist, glad, kåt.. - tenker på ham og vil dele det med ham. Umulig for meg å låse han ut, da han betyr så mye for meg ;-( skulle ønske jeg ikke følte det sånn.. Men klarer ikke styre det.. Forsøker å undertrykke det med å rasjonalisere hva som er mest fornuftig, men synker bare inn i ei myr med depresjon og kjipe tanker.. Bare litt kontakt med ham/fra ham... Og jeg stråler igjen.. Energien bobler og jeg har det fint. Vet det moralsk forkastelig, men dessverre så har ikke følelsene mine signert under på den moralske kontrakten; - de lever sitt eget liv. Og han er en så stor og viktig del av det, selv om jeg ikke er det for ham.. 

Anonymkode: d60ba...add

Er det mulig å være så til de grader styrt av følelser??

Argumentet mot kvinnelig stemmerett var  bl.a at det måtte overlates til menn å ta fornuftige avgjørelser basert på rasjonelle argumenter. Ikke basert på skiftende følelser. Noe man da mente at kvinner I stor grad var styrt av....

Noen ganger så må man gi de gamle konservative gubbene delvis rett. Fuck barn, mann, familie.  Mine "følelser" kan man ikke bestemme over men de må styre min adferd.....

 

Anonymkode: 0c187...17c

[AnonymBruker]

Er det mulig å være så til de grader styrt av følelser??

Argumentet mot kvinnelig stemmerett var  bl.a at det måtte overlates til menn å ta fornuftige avgjørelser basert på rasjonelle argumenter. Ikke basert på skiftende følelser. Noe man da mente at kvinner I stor grad var styrt av....

Noen ganger så må man gi de gamle konservative gubbene delvis rett. Fuck barn, mann, familie.  Mine "følelser" kan man ikke bestemme over men de må styre min adferd.....

 

Anonymkode: 0c187...17c

hold barna utenfor, de har det fint. Mannen er informert, så han er heller ikke "out of the loop".. - JA. Ta valg basert på følelser! Personlig tror jeg mange sitter igjen som ulykkelige skjebner fordi de aldri hadde MOT til akkurat det. Jeg fikk barn på et tidspunkt i mitt liv hvor det for utenforstående var "ugunstig"... Basert ene og alene på følelser, ikke fornuft. Jeg valgte å bli hos en mann som var meg utro, få barn med ham - basert ene og alene på følelser. Idag er han verdens beste pappa, make og bestevenn. Vi er godt etablert, har grei utdanning, økonomi og fine hverdager.. Kanskje har jeg mer enn mange andre.. Jeg svartmaler Frank ofte, fordi jeg vil at han skal være "badguy'en" oppi alt det hær.. Men det er han ikke. Han tilfører meg noe viktig i mitt liv. Jeg har prøvd å kutte men blir seriøst bare trist, passiv, noe mangler. Var han så "jævlig" ville jeg ikke følt det sånn. Er stort sett ei bestemt dame som ikke lar meg bli tråkka på.. Kanskje litt vel bestemt til tider.. Og der kommer Frank inn i bildet og tilfører meg dimensjoner ingen andre har gjort før.... Ikke alle lever A4 liv., ikke alle passer inn i "boksen" eller "ruta" som omverden har så sterkt behov for å bruke for å definere og klassifisere andre med.. Mannen min vet at Frank er i livet mitt, Frank vet at jeg er gift. Ingen av dem føler seg truet eller utsatt av den andre. de begge får det beste av meg på hver sin måte.. Jeg har tatt mitt valg egentlig.. Kommer til å "ri bølgen" og ha Frank i livet mitt så lenge han vil ha meg der og min mann aksepterer det.. Hva alle andre synes får være deres problem, innser at jeg lever i en annen verden, min egen boble. Skaper min egen lykke, og trenger ikke lenger utenforstående til å fortelle meg hva de synes/tenker/mener om MITT liv.. Med det sagt: Har tatt mitt valg. 

Anonymkode: d60ba...add

[Arca]

Det som kanskje hadde vært mer spennende, var om du turde og evnet å bruke disse erfaringene på å lære deg selv bedre å kjenne. For dette handler bare om deg og dine mestringsstrategier i livet. Ikke for å sykeliggjøre situasjonen din for mye, men psykolog/rådgivning kunne vært en fin start. Et sted du kan snakke og erfare deg selv - hva som røer seg bak handlingene. Hvilke følelser som oppstår. Hva minner det om? Har det noe med tidligere opplevelser å gjøre? Noen ganger må man langt tilbake. Til da du var barn.

Du søker en form for utrygghet, avvisning. Tror du vi føle deg langt helere og tryggere om du forsøker å jobbe mer i den enden.

 

Lykke til!

Anonymkode: 3d48a...de9

Dette var gode råd.

Men jeg ser TS har bestemt seg, for denne gangen i det minste.

[melly666]

Jeg ser du har bestemt deg og ombestemt deg igjen. Mitt råd, uten et ønske om å være slem eller dømme deg, er å oppsøke profesjonell ekstern hjelp. 

Det virker som du sliter med co-dependency(medavhengighet virker ikke å dekke det samme begrepet). Se info her. I hvert fall når det gjelder ditt forhold med denne mannen. 

Og det å være i et slikt forhold føles så godt når ting er bra - du føler deg sett og ivaretatt på en måte du aldri har følt med noen andre.  Det gir en deilig rus og en følelse av å endelig være i live. Men så kommer de dårlige periodene, og de er bunnen av bunnen. Å bli fratatt den rusen som gjør at livet ditt glitre er som en heroinmisbruker som ikke får satt den neste sprøyta. 

 

Jeg tror ikke du vil klare å bryte ut av denne sirkelen på egenhånd, ikke når det har gått så lang tid. Jeg tror du kan få god hjelp fra en som kan hjelpe deg med å forstå hvorfor du har dette reaksjonsmønsteret og hvordan du kan bryte ut av det. En objektiv tredjeperson som kan fortelle deg at dette ikke er sunt og kan hjelpe deg med å finne sunnere måter å finne glede på. En som kan stille opp og være en skulder å gråte på når abstinensene er som verst. 

Jeg dømmer deg ikke - men jeg tror helt oppriktig at du trenger å komme deg vekk fra denne mannen for din egen skyld, og at du trenger noen til å fylle det hullet han etterlater. 

Endret 1. desember 2015 av melly666
typo

[AnonymBruker]

Jeg ser du har bestemt deg og ombestemt deg igjen. Mitt råd, uten et ønske om å være slem eller dømme deg, er å oppsøke profesjonell ekstern hjelp. 

Det virker som du sliter med co-dependency(medavhengighet virker ikke å dekke det samme begrepet). Se info her. I hvert fall når det gjelder ditt forhold med denne mannen. 

Og det å være i et slikt forhold føles så godt når ting er bra - du føler deg sett og ivaretatt på en måte du aldri har følt med noen andre.  Det gir en deilig rus og en følelse av å endelig være i live. Men så kommer de dårlige periodene, og de er bunnen av bunnen. Å bli fratatt den rusen som gjør at livet ditt glitre er som en heroinmisbruker som ikke får satt den neste sprøyta. 

 

Jeg tror ikke du vil klare å bryte ut av denne sirkelen på egenhånd, ikke når det har gått så lang tid. Jeg tror du kan få god hjelp fra en som kan hjelpe deg med å forstå hvorfor du har dette reaksjonsmønsteret og hvordan du kan bryte ut av det. En ovjektiv tredjeperson som kan fortelle deg at dette ikke er sunt og kan hjelpe deg med å finne sunnere måter å finne glede på. En som kan stille opp og være en skulder å gråte på når abstinensene er som verst. 

Jeg dømmer deg ikke - men jeg tror helt oppriktig at du trenger å komme deg vekk fra denne mannen for din egen skyld, og at du trenger noen til å fylle det hullet han etterlater. 

klikket på linken og ser at du har et poeng.  Sånn som situasjonen er nå vil jeg bare nyte det.. Fordi alle parter er tilfreds. Problemet oppstår når Frank finner en ny. Jeg vet at monogami er viktig for ham (noe som også gjør at han har ambivalente holdninger til meg, på grunn av oppførsla mi)  så møter han noen han er seriøs med vet jeg at han vil og må kutte meg. Og det vil jeg nok takle veldig dårlig, da jeg har knyttet meg så sterkt til ham og han betyr så mye for meg. Så den tid, den sorg.. Da må jeg nok søke hjelp fra en tredje, objektiv -part. Innser det selv. 

Anonymkode: d60ba...add

[Safiye]

Tråden er ryddet for brukerdebatt.

- Pavilion, mod

[AnonymBruker]

huff, dette blir i ei helt annen gate.. Jeg har INGEN ambisjoner eller ønske om å såre noen.. 

Anonymkode: d60ba...add

Jeg sårer ikke noen. Det er han som sårer seg selv ved å ikke komme seg videre. Ikke at det gjør meg noe egentlig.

For meg høres det ut til at du har det som plommen i egget egentlig. Lev i nuet, ikke bekymre deg for morgendagen.

Anonymkode: 43f3c...149