Gå til innhold

Gift kvinne hekta på en annen mann: Bli i hekten eller forsøke å bryte ut?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei.

Skal forsøke å gjøre denne historien så kort som mulig..

- Jeg er en gift kvinne med små barn som i en separasjons fase av ekteskapet møtte en mann jeg ble/er - hekta på.

Mannen jeg møtte - La oss kalle ham Frank, - var en one-night stand. Takket være sosiale media opprettholdt vi dog kontakt , før han ga meg en kald skulder. Jeg hadde store problemer med å akseptere hans avvisning, kanskje mest av alt fordi den ikke var så tydelig. Han kunne være interessert, også ikke. Han var klar over min relasjon på hjemmebane fra starten av, og forklarte at dette (logisk nok) - ikke fungerte for ham. På spørsmål om det ville endre noe hadde jeg hatt mindre bagasje svarte han "mest sannsynlig ikke".

Mannen min og jeg klarte å løse en stor del av våre problemer, og jeg glemte Frank. Dette var en av de lykkeligste periodene i mitt ekteskap. Min mann fikk kjennskap til Frank, dog ikke i detalj, men at dette var noen jeg hadde hatt interesse/følelser for i den perioden vi var fra hverandre. Etter å ha reflektert over min egen adferd ovenfor Frank (som var ganske ambivalent, høyt til lavt, desperat, avvisende, sint, trengende, og for ikke å snakke om alle sexuelle bilder/video jeg hadde sendt ham og skjemtes av i ettertid) - bestemte jeg meg (idiotisk nok) -for å sende ham en form for beklagelse.(!!) Og der, er det ene sekundet jeg skulle ønske jeg kunne skru tilbake tiden og gjort om alt. For Frank svarte, såklart. Også var ballen igang. Med en enkel setning, sjarmerende, forståelsesfull, morsom og frekk, slik han alltid er- så var alle de intense følelsene tilbake. Måneder ble til år, og Frank var alltid en særdeles levende skygge i mitt liv. Takket være moderne teknologi var det enkelt å invitere ham inn i vårt hjem, mitt hjerte, min sexualitet. Og Frank tok imot det han fikk. Han ba og beordret, om ulike ting. Så ble det stille. Jeg skjønte han hadde funnet en ny, og min verden raste i grus. 

Når jeg endelig hadde klart å sette sammen bitene av mitt frynsete hjerte, og ikke tatt kontakt på en lengre periode, tok han kontakt igjen, kun for å forsvinne like brått. Og igjen var jeg knust. Og sint. Mest på meg selv. Jeg begynte å bli ulykkelig, og sank gradvis mer og mer ned i min egen depresjon. Jeg slettet Frank fra ulike media, for kun å legge ham til igjen i desperasjon etter noen dager, uker, måneder. Og Frank aksepterte. Tok imot, men ga ingentning tilbake. Jeg tryglet ham om å slette meg, blokkere meg. Stenge meg ute, ettersom jeg ikke var sterk nok til å komme meg ut av situasjonen selv.Men det skjedde så klart aldri. Jeg kunne skrive til ham de aller mest intense følelsene mine. Og jeg kunne se at han satt der å leste. Ofte uten å svare. Noen ganger ja, andre ganger nei. Og jeg dalte dypere ned i avgrunnen.

Opp i det hele møtte jeg en tredje mann, Som egentlig ikke hadde så stor annen funksjon enn at han fikk meg til å føle meg som en kvinne igjen. Han blåste liv i meg. Tristheten med Frank forsvant.. Si hva du vil og men hva du vil om utroskap (jeg applauderer det ikke) - så var det denne opplevelsen som klarte å dra meg opp fra hullet jeg hadde synket ned i. Min mann kunne se at jeg blomstret igjen. "du begynner å bli deg selv". Og igjen fikk jeg behov for å ta et siste oppgjør med Frank. Denne gangen var det rent raseri. Og jeg kuttet kontakt. Men rusen fra den tredje mannens begjær og oppmerksomhet avtok, og behovet for å klamre seg fast i Frank kom smygende tilbake. Så på ny tok jeg kontakt. Og Frank aksepterte. Hvem andre kunne jeg fortelle om min lille utenomekteskapelige eskapade til, - enn Frank. Og han forsto. Og lyttet. Lo, så det komiske i det. Også var vi tilbake igjen. Men denne gangen visste jeg hva jeg gikk til. Jeg hadde lest meg opp om emnet, Det å være "hekta".. jeg er inneforstått med hva jeg er...Og han har mest sannsynlig en ellerannen forstyrrelse han også, fordi hans oppførsel er vel mildt sagt like bisarr som min. Og på mange måter fungerer ting fint for meg nå; jeg har energi igjen. Glede. Jeg har fortsatt å blomstre. Min mann har forstått at Frank er tilbake i livet mitt igjen. Han vet vi ikke har sex, men at det er noe der. Han liker det ikke, men har heller ikke utfordret emnet særlig mye. Frank fortsetter med sitt lille maktspill, som går ut på at han er hyggelig den ene dagen og avvisende den andre. Ene dagen kan vi sitte å skrive til hverandre i timesvis, og han gir meg små innblikk i sitt privatliv. Andre dager er han avvisende og kald.Han ber meg sende ham ulike bilder, video osv. - Og jeg spiller min rolle. I retur kan jeg fortelle ham mine innerste hemmeligheter. jeg kan mase, rase, gråte, le.. .Han gir meg spenning. Jeg gir ham... beundring. Mest sannsynlig forsvinner han igjen, slik syklusen alltid gjentar seg. Men jeg tror ikke jeg vil være like ulykkelig da, når jeg vet at han mest sannsynlig kommer tilbake om noen år, måneder, uker, timer.. - etter å ha fucket opp ett nytt forhold eller tre... Så er spørsmålet; Skal jeg forsøke å bryte ut? Fordi jeg mest sannsynlig blir såret i fremtiden? Fordi mange av de tingene han ber meg om er nedverdigende, noe som åpenlyst er hva som tenner ham, gir ham makt, og forvirrer meg.. Eller skal jeg bare ri bølgen ut, nyte oppmerksomheta og spenninga det tilfører livet mitt?

 

Anonymkode: d60ba...add

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Synes du skal tenke på mannen din og barna fine, jeg.... Huff

Anonymkode: 9900b...1f8

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, og takk for svar. Ja jeg gjør det. Som sagt så er min mann ikke uvitende til Frank sin eksistens/nærvær i mitt liv. Min mann har også vært meg utro, og såret meg på mange måter, men jeg valgte å tilgi. Barna har det veldig bra, som nettopp er hovedårsaken til at holder sammen etter så mange år og forskjellige utfordringer; vi fungerer fantastisk sammen som partnere i det daglige og foreldre, men spenning og sexuelt sett er det ganske dødt. 

Anonymkode: d60ba...add

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, og takk for svar. Ja jeg gjør det. Som sagt så er min mann ikke uvitende til Frank sin eksistens/nærvær i mitt liv. Min mann har også vært meg utro, og såret meg på mange måter, men jeg valgte å tilgi. Barna har det veldig bra, som nettopp er hovedårsaken til at holder sammen etter så mange år og forskjellige utfordringer; vi fungerer fantastisk sammen som partnere i det daglige og foreldre, men spenning og sexuelt sett er det ganske dødt. 

Anonymkode: d60ba...add

Det er bra dette fungerer dere imellom, da... Men som jeg forstår så virker det som om Frank bare leker rundt og er svært manipulerende. Det virker som om han slenger deg imellom som en dukke, og er veldig bestemt - og du godtar det.... Skjønner spenningen, men for ditt eget beste ville jeg lagt han død og fokusere mer på ditt eget beste og din fremtid. Jeg er ikke flink å sette ord på ting, men håper du tar til fornuft. Ikke frekt ment altså, men for ditt beste :-) klem. 

Anonymkode: 9900b...1f8

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra dette fungerer dere imellom, da... Men som jeg forstår så virker det som om Frank bare leker rundt og er svært manipulerende. Det virker som om han slenger deg imellom som en dukke, og er veldig bestemt - og du godtar det.... Skjønner spenningen, men for ditt eget beste ville jeg lagt han død og fokusere mer på ditt eget beste og din fremtid. Jeg er ikke flink å sette ord på ting, men håper du tar til fornuft. Ikke frekt ment altså, men for ditt beste :-) klem. 

Anonymkode: 9900b...1f8

Jeg oppfatter det ikke som frekt, jeg er glad for all rasjonell tilbakemelding jeg får. Jeg har ikke så mange jeg akkurat kan lufte dette med, så kanskje er det derfor jeg tyr til dette, - å rådføre meg her. Fordi fornuften forteller meg at dette er helt sinnsykt, og at jeg burde trekke meg unna. Men følelsene kjører dampveivals og flyr avsted. Også er det akkurat det, at jeg vet ikke hva som ER mitt eget beste lenger.. Fordi jeg er veldig god på alt på hjemmebane, kanskje til den grad at jeg utsletter meg selv. Også kommer en mann som Frank, som setter fyr i meg, og som er bare min hemmelighet. Og på den måten tror jeg selv at jeg tar tilbake noe av det som er meg.

Anonymkode: d60ba...add

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei.

Skal forsøke å gjøre denne historien så kort som mulig..

- Jeg er en gift kvinne med små barn som i en separasjons fase av ekteskapet møtte en mann jeg ble/er - hekta på.

Mannen jeg møtte - La oss kalle ham Frank, - var en one-night stand. Takket være sosiale media opprettholdt vi dog kontakt , før han ga meg en kald skulder. Jeg hadde store problemer med å akseptere hans avvisning, kanskje mest av alt fordi den ikke var så tydelig. Han kunne være interessert, også ikke. Han var klar over min relasjon på hjemmebane fra starten av, og forklarte at dette (logisk nok) - ikke fungerte for ham. På spørsmål om det ville endre noe hadde jeg hatt mindre bagasje svarte han "mest sannsynlig ikke".

Mannen min og jeg klarte å løse en stor del av våre problemer, og jeg glemte Frank. Dette var en av de lykkeligste periodene i mitt ekteskap. Min mann fikk kjennskap til Frank, dog ikke i detalj, men at dette var noen jeg hadde hatt interesse/følelser for i den perioden vi var fra hverandre. Etter å ha reflektert over min egen adferd ovenfor Frank (som var ganske ambivalent, høyt til lavt, desperat, avvisende, sint, trengende, og for ikke å snakke om alle sexuelle bilder/video jeg hadde sendt ham og skjemtes av i ettertid) - bestemte jeg meg (idiotisk nok) -for å sende ham en form for beklagelse.(!!) Og der, er det ene sekundet jeg skulle ønske jeg kunne skru tilbake tiden og gjort om alt. For Frank svarte, såklart. Også var ballen igang. Med en enkel setning, sjarmerende, forståelsesfull, morsom og frekk, slik han alltid er- så var alle de intense følelsene tilbake. Måneder ble til år, og Frank var alltid en særdeles levende skygge i mitt liv. Takket være moderne teknologi var det enkelt å invitere ham inn i vårt hjem, mitt hjerte, min sexualitet. Og Frank tok imot det han fikk. Han ba og beordret, om ulike ting. Så ble det stille. Jeg skjønte han hadde funnet en ny, og min verden raste i grus. 

Når jeg endelig hadde klart å sette sammen bitene av mitt frynsete hjerte, og ikke tatt kontakt på en lengre periode, tok han kontakt igjen, kun for å forsvinne like brått. Og igjen var jeg knust. Og sint. Mest på meg selv. Jeg begynte å bli ulykkelig, og sank gradvis mer og mer ned i min egen depresjon. Jeg slettet Frank fra ulike media, for kun å legge ham til igjen i desperasjon etter noen dager, uker, måneder. Og Frank aksepterte. Tok imot, men ga ingentning tilbake. Jeg tryglet ham om å slette meg, blokkere meg. Stenge meg ute, ettersom jeg ikke var sterk nok til å komme meg ut av situasjonen selv.Men det skjedde så klart aldri. Jeg kunne skrive til ham de aller mest intense følelsene mine. Og jeg kunne se at han satt der å leste. Ofte uten å svare. Noen ganger ja, andre ganger nei. Og jeg dalte dypere ned i avgrunnen.

Opp i det hele møtte jeg en tredje mann, Som egentlig ikke hadde så stor annen funksjon enn at han fikk meg til å føle meg som en kvinne igjen. Han blåste liv i meg. Tristheten med Frank forsvant.. Si hva du vil og men hva du vil om utroskap (jeg applauderer det ikke) - så var det denne opplevelsen som klarte å dra meg opp fra hullet jeg hadde synket ned i. Min mann kunne se at jeg blomstret igjen. "du begynner å bli deg selv". Og igjen fikk jeg behov for å ta et siste oppgjør med Frank. Denne gangen var det rent raseri. Og jeg kuttet kontakt. Men rusen fra den tredje mannens begjær og oppmerksomhet avtok, og behovet for å klamre seg fast i Frank kom smygende tilbake. Så på ny tok jeg kontakt. Og Frank aksepterte. Hvem andre kunne jeg fortelle om min lille utenomekteskapelige eskapade til, - enn Frank. Og han forsto. Og lyttet. Lo, så det komiske i det. Også var vi tilbake igjen. Men denne gangen visste jeg hva jeg gikk til. Jeg hadde lest meg opp om emnet, Det å være "hekta".. jeg er inneforstått med hva jeg er...Og han har mest sannsynlig en ellerannen forstyrrelse han også, fordi hans oppførsel er vel mildt sagt like bisarr som min. Og på mange måter fungerer ting fint for meg nå; jeg har energi igjen. Glede. Jeg har fortsatt å blomstre. Min mann har forstått at Frank er tilbake i livet mitt igjen. Han vet vi ikke har sex, men at det er noe der. Han liker det ikke, men har heller ikke utfordret emnet særlig mye. Frank fortsetter med sitt lille maktspill, som går ut på at han er hyggelig den ene dagen og avvisende den andre. Ene dagen kan vi sitte å skrive til hverandre i timesvis, og han gir meg små innblikk i sitt privatliv. Andre dager er han avvisende og kald.Han ber meg sende ham ulike bilder, video osv. - Og jeg spiller min rolle. I retur kan jeg fortelle ham mine innerste hemmeligheter. jeg kan mase, rase, gråte, le.. .Han gir meg spenning. Jeg gir ham... beundring. Mest sannsynlig forsvinner han igjen, slik syklusen alltid gjentar seg. Men jeg tror ikke jeg vil være like ulykkelig da, når jeg vet at han mest sannsynlig kommer tilbake om noen år, måneder, uker, timer.. - etter å ha fucket opp ett nytt forhold eller tre... Så er spørsmålet; Skal jeg forsøke å bryte ut? Fordi jeg mest sannsynlig blir såret i fremtiden? Fordi mange av de tingene han ber meg om er nedverdigende, noe som åpenlyst er hva som tenner ham, gir ham makt, og forvirrer meg.. Eller skal jeg bare ri bølgen ut, nyte oppmerksomheta og spenninga det tilfører livet mitt?

 

Anonymkode: d60ba...add

Det høres ikke ut som om dette er en nytelse akkurat, heller en lang og pinsom affære. Du har valgt å satse på mannen din, da vet du selv av dette ikke er liv laga. Du må enten satse fullt på mannen din eller gå. Det er slik det fungere. Du kan ikke få i pose og sekk, selv om han har vært utro. Det rettferdiggjør ikke deg i å ha en affære med Frank. 

Du er hekta og han driver med et maktspill. Hvorfor tillater du å sette deg selv i en slik situasjon, kvinne?? Ta deg i sammen og kom deg bort fra en mann som driver med spill. Det er ikke sunt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo buttfucked fra første sving. Frank er et rasshøl som bruker deg som underholdningsobjekt mens han velter seg i den rå makten han har over deg. Du lar deg velvillig bruke og kaste. Alt for å unnslippe ditt eget ekteskaps ubarmhjertige gråhet. 

Nå er ikke jeg en hjemmeværende 50-talls kone, og jeg ville aldri akseptert å leve et så døvt liv, men noe sier meg at endel av disse problemstillingene er selvforskyldt. Du bruker ditt kjærlighetsliv på siden av ekteskapet som en dramatikk- og spenningsventil. Det grunnleggende problemet er jo likevel at du er i et dødt ekteskap. Hvorfor gidder du? Er livet ditt brutt opp til et 'offisielt' og et fortrengt liv? Det høres slik ut, og det er kanskje det mest bortkastede jeg kan tenke meg...

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo buttfucked fra første sving. Frank er et rasshøl som bruker deg som underholdningsobjekt mens han velter seg i den rå makten han har over deg. Du lar deg velvillig bruke og kaste. Alt for å unnslippe ditt eget ekteskaps ubarmhjertige gråhet. 

Nå er ikke jeg en hjemmeværende 50-talls kone, og jeg ville aldri akseptert å leve et så døvt liv, men noe sier meg at endel av disse problemstillingene er selvforskyldt. Du bruker ditt kjærlighetsliv på siden av ekteskapet som en dramatikk- og spenningsventil. Det grunnleggende problemet er jo likevel at du er i et dødt ekteskap. Hvorfor gidder du? Er livet ditt brutt opp til et 'offisielt' og et fortrengt liv? Det høres slik ut, og det er kanskje det mest bortkastede jeg kan tenke meg...

jeg lo rått av denne! Jo, du har rett på mange punkter, samtidlig vil jeg påpeke at jeg ikke er en "hjemmeværende 50-tallskone". Statistisk sett er det menn som er utro, -kvinner går. Jeg er hovedforsørger i vår husholdning. Jeg er den med høyere utdanning og jeg er den som står for det meste av økonomiske, og praktiske ting. Så jeg har definitivt et liv utenfor husholdningen. Jeg vokste selv opp med skilte foreldre og har mange venner som har trodd at gresset er grønnere, så de gikk. Slik jeg ser det har de kun erstattet ett sett med problemer med noen nye, kanskje forverret livssituasjonen.. Og barna ender som en kasteball midt i det hele. Så å gå ut av ekteskapet er ikke et alternativ for meg, overhodet. Jeg vet at jeg ikke vil finne noe bedre enn det jeg allerede har. Men er ikke de fleste stabile, velfungerende familieliv dølle til tider? Og er det da så galt å få både pose og sekk, om så for kun en liten del av ens lange liv sammen..? 

Anonymkode: d60ba...add

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg lo rått av denne! Jo, du har rett på mange punkter, samtidlig vil jeg påpeke at jeg ikke er en "hjemmeværende 50-tallskone". Statistisk sett er det menn som er utro, -kvinner går. Jeg er hovedforsørger i vår husholdning. Jeg er den med høyere utdanning og jeg er den som står for det meste av økonomiske, og praktiske ting. Så jeg har definitivt et liv utenfor husholdningen. Jeg vokste selv opp med skilte foreldre og har mange venner som har trodd at gresset er grønnere, så de gikk. Slik jeg ser det har de kun erstattet ett sett med problemer med noen nye, kanskje forverret livssituasjonen.. Og barna ender som en kasteball midt i det hele. Så å gå ut av ekteskapet er ikke et alternativ for meg, overhodet. Jeg vet at jeg ikke vil finne noe bedre enn det jeg allerede har. Men er ikke de fleste stabile, velfungerende familieliv dølle til tider? Og er det da så galt å få både pose og sekk, om så for kun en liten del av ens lange liv sammen..? 

Anonymkode: d60ba...add

Takk! Hehe!

Du stiller noen veldig interessante store spørsmål. Jeg er redd for at jeg ikke har noen gode svar på dem. Hva kan man egentlig forvente av familielivet? Er det ikke litt vel mye å be av et menneske å forholde seg til én person for resten av livet? Monogami er absolutt ikke uten sine skyggesider. Det er potensielt enormt krevende å holde reisverket stående over tid. "Kjærligheten testes", sier de ofte. Men, er det ikke heller tidens tann som tester utholdenhet? Man velger å være i et forhold hver eneste dag. Det er jo ingen blind status. Nå er man gift, ergo er man monogam. Man velger å være gift hver eneste dag. Symbolene rundt ekteskap er verdiløse dersom vi selv ikke velger å opprettholde dem. Et ekteskap - skal det være grått og dødt? Hva kan man forvente av seksualitet etter ti år som ektemann og hustru? Det er vanskelige spørsmål, og jeg sier ikke at jeg ikke forstår behovet for spenning. Likevel, en del av meg sier at man kan forvente noe -tross alt. Man må stille noen krav. Dersom livet er helt grått og kjedelig gjør man ingen noen tjenester ved å holde kunstig liv i et ekteskap som etter alle kunstens regler burde avgått med døden for lenge siden. Er det noen moralsk seier i å holde seg selv i en fengselscelle for barnas skyld? For å ikke bli en del av skillsmissestatistikken? Ens eget liv må jo inneholde noe mer enn dét. 

For min egen del vil jeg ha et fargerikt liv fylt med kos og hygge, spennende reiser og gode venner. De finere tingene i livet som man håper på å oppleve i løpet av et priviligert liv i vesten. Jeg ville ikke for noenting brukt min vanvittig korte tid som levende menneske i en grå tilværelse bare "fordi". Nå kan denne filosofien strekkes veldig langt. Så langt at man til slutt ender med å loffe rundt i sør-øst Asia. Livet er ikke bare opplevelser. Det er også noe ansvar. Problemene oppstår når det blir for mye av det ene over det andre.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så opptatt av skilsmissestatistikken. Ærlig talt er jeg ganske likegyldig til hvor jeg/vi passer inn i de konvensjonelle rammene her i samfunnet, jeg er mer opptatt av å skape mitt eget liv og trampe opp min egen sti, uavhengig av hvordan normer, verdier og samfunnet eventuelt forholder seg til det. Monogami er et ideal vi setter som standard i vårt vestlige samfunn. Når jeg påpekte at jeg har opplevd utroskap ikke for å svartmale ham, men for å vise til at det faktisk er mulig å komme seg gjennom det, og ende opp sterkere på den andre siden. Det er mulig å tilgi.Og forstå. Ser vi noen tiår tilbake tror jeg ikke de som levde i eviglange ekteskap gjorde dette uten endel turbulens bak lukkede dører, som begge parter måtte lære seg å svelge og leve med. Idag har vi ekstremt høye krav til hva kjærlighet er, hvordan den skal oppleves. Det settes hurtig en dørstopper for hva man skal "tillate noen å gjøre" imot seg. Man har altså liten terskel ovenfor den andre part viss vedkommende trår "feil": Fordi "det skal man ikke la seg utsettes for". Jeg forstår selvfølgelig at det er nyanser her, men samtidig tror jeg det også kan være en fenomenal styrke i et ekteskap å la den andre få leve fritt, møte andre, gjøre bekjentskap som fremmer vekst,utvikling og stimuli, uten å sitte å ta det som et personlig nederlag. Jeg sier ikke at man skal gå ut å ha seg med alle og enhver. Primært er dette mer emosjonelt enn sexuelt. Ulike relasjoner dannes iløpet av et langt liv, sjeler møter og danser en dans. Skal man nekte sin livspartner denne opplevelsen kan man også bidra til å frarøve dem utvikling, stimuli og glede. Som igjen kan være enda mer destruktivt for et ekteskap i lange løp.. Noen gang må man kanskje faktisk bare velge å se enkelte ting gjennom fingrene, og stole på at det man har er så solid, bygget på et fundament så sterkt, at ingenting rokker ved det, uavhengig av hvor spennende eller inntressant det måtte være. 

Anonymkode: d60ba...add

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bla bla bla,  du leiter etter en unnskyldning for å kunne være utro med denne fantasipersonen Frank. Du har etter all sannsynlighet laget en stor greie i eget hode som Frank ikke har ant stort om. Dette handler om at du er i et dårlig forhold og er på utkikk etter hva du ikke får dekket av egne behov der.  La nå denne Frank være og konsentrer deg om ditt virkelige forhold. 

Anonymkode: c327b...82a

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Høyres ikkje ut som Frank tilfører vekst, utvikling og stimuli til ditt liv. Kutt han ut og fokuser på å innføre spenning og glede til ekteskapet ditt i staden for. Du veit at det er mulig for du har gjordt det før. Å elske er eit valg, og å være lykkelig er eit valg. Frank er like usunn for deg som heroinavhengighet ville vore. Slett han frå alt av sosiale medier, slett alle meldinger, ikkje la det være spor igjen etter han i livet ditt. Også bør du begynne å lukke augene for andre menn, om ditt forhold til mannen er dødt så er det fordi det ikkje får næring.

Anonymkode: f9bb0...36a

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var vel noe som skjærte gjennom og fikk meg til å tenke. Ja, jeg har fundert masse de siste dagene på  det er det jeg må gjøre, og innerst inne vet jeg at det er det eneste riktige. Men jeg trenger vel litt tid og støtte til å kvinne meg opp, sånn at jeg ikke sprekker skulle han mot all formodning ta kontakt, eller viss jeg skulle få en dårlig/svak periode.. 

Anonymkode: d60ba...add

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Høyres ikkje ut som Frank tilfører vekst, utvikling og stimuli til ditt liv. Kutt han ut og fokuser på å innføre spenning og glede til ekteskapet ditt i staden for. Du veit at det er mulig for du har gjordt det før. Å elske er eit valg, og å være lykkelig er eit valg. Frank er like usunn for deg som heroinavhengighet ville vore. Slett han frå alt av sosiale medier, slett alle meldinger, ikkje la det være spor igjen etter han i livet ditt. Også bør du begynne å lukke augene for andre menn, om ditt forhold til mannen er dødt så er det fordi det ikkje får næring.

Anonymkode: f9bb0...36a

Dette var vel noe som skjærte gjennom og fikk meg til å tenke. Ja, jeg har fundert masse de siste dagene på  det er det jeg må gjøre, og innerst inne vet jeg at det er det eneste riktige. Men jeg trenger vel litt tid og støtte til å kvinne meg opp, sånn at jeg ikke sprekker skulle han mot all formodning ta kontakt, eller viss jeg skulle få en dårlig/svak periode.. 

Anonymkode: d60ba...add

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var vel noe som skjærte gjennom og fikk meg til å tenke. Ja, jeg har fundert masse de siste dagene på  det er det jeg må gjøre, og innerst inne vet jeg at det er det eneste riktige. Men jeg trenger vel litt tid og støtte til å kvinne meg opp, sånn at jeg ikke sprekker skulle han mot all formodning ta kontakt, eller viss jeg skulle få en dårlig/svak periode.. 

Anonymkode: d60ba...add

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er som å lese om meg.Jeg forstår deg veldig godt.  Hatt det likt som deg i mange år. Hvorfor? Finner ingen som er som han. En magisk tiltrekning og etterhvert en som jeg har åpnet meg til  mer en noen andre. Ingen forstår det. Tror faktisk han har det mye likt som meg. Er som deg selstendig, god jobb, høy utdannelse og høy inntekt. Treffer mange menn gjennom kurs og jobb. Vet idag at det er han jeg elsker. Treffer han aldri da vi bor på hver kant av landet. Åja kunne godt prøvd noen som var ledig men har ikke truffet noen som interesserer. Jeg tror han kommer til å være i hodet ditt i mange år selv om du bryter. Noen er det, om vi vil eller ikke . De er for spesielle til at en glemmer dem .

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som kanskje hadde vært mer spennende, var om du turde og evnet å bruke disse erfaringene på å lære deg selv bedre å kjenne. For dette handler bare om deg og dine mestringsstrategier i livet. Ikke for å sykeliggjøre situasjonen din for mye, men psykolog/rådgivning kunne vært en fin start. Et sted du kan snakke og erfare deg selv - hva som røer seg bak handlingene. Hvilke følelser som oppstår. Hva minner det om? Har det noe med tidligere opplevelser å gjøre? Noen ganger må man langt tilbake. Til da du var barn.

Du søker en form for utrygghet, avvisning. Tror du vi føle deg langt helere og tryggere om du forsøker å jobbe mer i den enden.

 

Lykke til!

Anonymkode: 3d48a...de9

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...