Du som ikke liker barn..Hvorfor?

[MajorasMaske]

Jeg liker ikke barn av samme grunn til at jeg ikke liker kjæledyr, rusmisbrukere og fluer. De er enten overalt, kontaktsøkende, bråkete, uhygeniske eller en eller flere kombinasjoner av det nevnt.

[Sølvi88]

Jeg liker å ta livet med ro, kose meg, hvile, feriere, drikke så mye alkohol jeg vil når jeg vil, slappe av, ligge på sofaen i timevis, lage den maten jeg vil, trene så lenge jeg vil, jobbe overtid, tjene masse penger og bruke alt på meg selv og det jeg sparer til, ta kurs så jeg blir dyktigere, dra på de kinoene jeg selv ønsker, se på den tv-kanalen jeg selv ønsker, snu døgnet i feriene, være ute hele natta med venner, ikke ha innetider, ha besøk hele natten, pule på kjøkkenbenken.. Og dette samsvarer enkelt og greit ikke med barn og foreldrerollen.

Jeg hater ikke barn, de er helt ok på avstand og jeg kan gjerne sitte barnevakt i ny og ne, men i mitt liv og min hverdag er det ikke plass til barn. Da måtte jeg sakt opp jobben, lakt firmaplanene mine på hylla, droppet mange av målene jeg jobber mot. Alt det som gjør mitt liv så fantastisk. Fra MITT ståsted så måtte jeg ofret dette for barn, og det er det rett og slett ikke verdt.

[Ulveedderkopp]

Fordi de er bråkete og løper rundt. Krever konstant overvåkning og oppmerksomhet, og (avhengig av alder så klart) bæsjer/tisser i buksa, henger snørr ut av nesen, sikler og gulper. Tidkrevende.

I tillegg blir jeg ikke rusa på "mammahormoner" når jeg ser en baby/unge, så derfor klarer jeg ikke synes de er søte, men generelt ekle og stygge når de er helt små. (Har aldri i mitt liv sett en søt/pen baby) Og utrolig kjedelige. Skjønner ikke helt greia der. 

Unger som er hygieniske og høflige kan være søte, men jeg er likevel veldig glad jeg ikke har en. I tillegg er det veldig dyrt med barn. Og så går man rundt og er redd/bekymret/nervøs for hvordan det går med barnet nesten konstant.

 

Hvorfor liker/elsker du barn da ts?

 

 

MEN jeg hater IKKE barn. Jeg har sagt at jeg ikke liker barn, og det har blitt videreformidlet som at jeg hater barn. Utrolig irriterende med folk som baksnakker og attpåtil lyver. Tror ikke enkelte folk forstår hva hat betyr. 

[AnonymBruker]

Hvilken sammenheng har stakittgjerde, stasjonsvogn og hund med barn?

Åpenbart sikter vedkommende til det typiske A4-livet. 

Anonymkode: 936df...780

[AnonymBruker]

Vel, jeg har et prakteksemplar her nå. Jeg sitter på bussen og turen skal ta 2 timer. Rundt halvveis kommer en mor og et barn 1,5-3 år gammelt. De setter seg bak meg. Ikke lenger etterpå begynner ungen å sparke i setet mitt. Sparker og sparker og sparker. Jeg snudde meg forsiktig å så på barnet, bedde det slutte å sparke for det var ubehagelig for meg. Moren svarte "han er bare et barn, han kjeder seg jo....." Barnet bare lo å sparket videre, hardere. 

Så, jeg måtte ta opp seteryggen min, for at myggen ikke skulle nå bort, og sitte i mer eller mindre 90 graders vinkel. Med min ryggskade er det utrolig smertefult, så jeg måtte gå av på et tilfeldig stopp og vente på neste buss. 

Derfor misliker jeg barn og typiske småbarnsforeldre sterkt. Ja, han kjeder seg nok. Det er DIN jobb å sysselsette slik at DIN drittunge ikke plager andre. Hvis DU ikke klarer det, får du holde han vekk fra offentlig rom. Og lær han at når man får tilsnakk slutter man. Man ler ikke og gjør det mer. 

Her har nordmenn MYE å lære av innvandrere. Har opplevd det samme en gang før, og da gav innvandrer-mora ungen sin tilsnakk og han sluttet å sparke. Det handler om respekt. Dagens norske unger vet ikke hva det er.

Anonymkode: 94ff6...fa4

[peppermyntete]

Jeg misliker barn som bråker, trasser, hyler og oppfører seg som villmenn ute i offentligheten, for eksempel de som bruker matbutikken som lekeplass. Men det er jo ikke barnas feil, det er foreldrene det er noe galt med. Barn som vet å oppføre seg kan jeg godt like, spesielt de små under sånn 5-7 år. Etter det vet jeg ikke helt hva jeg skal snakke med dem om og blir veldig ukomfortabel! 

[Gjest The damned]

Jeg hater ikke barn,men jeg er stort sett uinteressert i dem og det irriterer meg at bare fordi jeg er kvinne så skal mitt høyeste ønske være å få barn og ha mest mulig å gjøre med barn. Den forskjellen ser jeg ofte mellom meg og min samboer. Det er ok at han er litt tilbaketrukket og ikke så interessert,mens jeg helst skal gå i fistel bare jeg ser en baby. Samboeren min sin familie er også veldig tradisjonell,så jeg føler meg rar rundt de andre kvinnene.

Allikevel så liker jeg noen barn. De som er litt større vel og merke. De kan være morsomme,intelligente og interessante. Akkurat som en miniversjon av en voksen,men spedbarn og småbarn er jeg uinteressert i stort sett.

Før var jeg veldig standhaftig i at jeg skulle ikke ha barn. Nå er jeg mer sånn at jeg kunne sikkert ha fått barn,men det er ikke noe sterkt ønske når jeg begynner å tenke seriøst på det. Jeg er 33 år,og har mange andre ting jeg må ordne opp i før barn hadde vært noe jeg kunne vurdert. I tillegg måtte jeg ha funnet meg en ny mann siden min samboer absolutt ikke vil ha barn. Altså hadde jeg nok vært nærmere 40,og da synes jeg i hvert fall at jeg begynner å bli litt for gammel.

[Alice123]

Det gir meg ingenting. Jeg liker ikke snakke eller leke med barn, jeg syntes ikke de er morsomme eller søte. Ofte er de skitne (snørr og sikkel og slikt) og det vil jeg ikke være borti (av åpenbare årsaker), så bråker de kjempemasse og krever mye oppmerksomhet og det syntes jeg er veldig slitsomt. 

Men jeg hater jo ikke barn, og jeg syntes de er helt greie fra sånn tiårsalderen og oppover så om jeg kunne fått en fiks ferdig tiåring hadde det vært greit.

Fordi jeg er kvinne er det liksom forventet at jeg skal elske barn og babyer og slikt, det liker jeg ikke. Å holde en baby gir meg akkurat like mye som å holde en blomstervase (klint inn med et annet menneskes snørr og sikkel og lukter rart). 

En del foreldre mister totalt gangsynet når de får barn, og de har jeg større problemer med enn ungene deres. Jeg har feiret jul med foreldre som helt oppriktig mener det er "morsomt" og "søtt" at seksåringen STÅR PÅ MIDDAGSBORDET under julemiddagen og danser. Jeg har også vært i brullyp hvor unger har løpt mellom benkeradene og hylt og skreket under vielsen. Eller foreldre som helt seriøst mener deres liv og tid er verdt mer enn min fordi jeg ikke har valgt å få barn. Slike foreldre liker jeg ikke, og fordi slike foreldre oppdrar (eller IKKE oppdrar) grusomme barn liker jeg ikke ungene deres heller (selv om det strengt tatt ikke er ungenes feil).

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke si at jeg hverken hater eller misliker barn, men jeg har heller ikke noe til overs for dem. Når jeg tenker over det så har jeg strengt tatt ikke noe i mot barna, men i mot foreldrene som ikke evner å gi dem oppdragelse. Dette er jo strengt tatt ikke ungene sin skyld.

Jeg blir forbanna når unger setter i gang en sirene på fly, i butikken eller i andre situasjoner. Nå snakker jeg om barn som trasser, ikke barn som er syke eller redde. Det er noe HELT annet! Jeg blir sint når barn løper ukontrollert rundt på venteværelset, på spisesteder eller på bussen. Det vitner om mangel på respekt for andre mennesker at man lar ungen herje fritt. 

Barn er også stort sett skitne og møkkete. Nå snakker jeg ikke om litt søle eller sand fra lekeplassen, men om gamle matrester og inntørket snørr. Hvorfor i alle dager vasker dere ikke barna deres? Hvorfor ønsker dere at de skal gå rundt med snør i hele trynet og resten etter dagens middag på genseren? Og dette gjelder MANGE barn! Jeg forstår at barn ikke til enhver tid er gullende reine, men det er stor forskjell på å være litt skitten og på å være møkkete.

Jeg blir irritert over barn som aldri kan holde kjeft. Barn som roper og snakker konstant. Hva med å lære dem innestemme? Det er slitsomt å sitte i en full buss som blir "underholdt" av en fireåring som skal rope og skrike alle spørsmål i hele verden - til hele bussen. «MAMMA! HVORFOR HAR DEN MANNEN HATT? MAMMA! HVORFOR ER ET TREET GRØNT? MAMMA! MAMMA! SVAAAAAR DA!!!» Om du går lei av å snakke med barnet selv, ikke slipp barnet løs og la han eller hun løpe rundt for å plage resten av bussen....

Jeg har ingen planer om å få barn selv. Jeg tror kort og greit ikke jeg har tålmodighet til å holde ut med alt maset. 

Anonymkode: 58862...c3a

[Chestnut]

Jeg misliker mest personer som ikke holder barna i tøyler. Barn egner seg ikke på fly, tenk på de som hunder og få noen til å passe på de hjemme, eventuelt vær hjemme med dem. hvis du mot formodning må ta dem med på fly gi dem en god dose Postafen så de slukner så man slipper å høre på tullet deres.

Barn burde ikke være på butikker, de er i veien og de bråker, hva har de der å gjøre? Ikke har de penger og de har ikke vett til å handle selv. Her skal jeg liste meg på tå for små idioter springer mellom bena på meg, vis hensyn!. Dersom du har planlagt så dårlig at du passer barn alene får du putte dem i vognen eller i et hjørne.

Unger er alltid snørrete, hva faen er greia med det? Kan du ikke lære dem å snyte seg eller holde seg hjemme hvis de skal være så jævlig syke?

Unger har klissete fingre, som de har spist syltetøy, alltid. Kan dere ikke vaske hendene til ungene etter at de har spist, eventuelt lære de å holde god avstand til normale folk?

Hvorfor lærer ikke folk ungene å holde kjeft? De er jo mer intelligent enn hunder, så å klikketrene dem kan umulig være vanskelig. Jeg klarer å lære en hund å sitte, eller gå pent på siden min, men foreldre virker å være helt ute av stand til å gjøre det.

Barnevogner provoserer meg, de tar for mye plass.

Barn som dirigerer trafikken ved skoler tar kaka, jeg har så lyst til å dra ut og dra til en av de små jævlene. De skjønner jo ikke et snev av trafikkbildet og dirigerer værre enn fulle idioter. Hvilket fjols bestemte seg for at det var en god ide?

Noen ganger prater barn til meg, det liker jeg ikke, dersom jeg ville snakke med et ustabilt lite intelligent vesen hadde jeg tatt meg en tur ut på byen på en tirsdag. Det burde finnes en måte å fortelle barn at de burde la meg være i fred. 

God jul, Scrooge! 

[Majott]

Uansett hva dere føler for barn akkurat nå, så er det deres barn som skal bringe samfunnet videre etter oss. Og da er det vel bra at det er godt antall av "håpefulle", ettersom ikke alle når dit at de tar verden videre? 

Hvem skal bringe samfunnet vårt videre hvis ikke dagens unge gjør det? Men mange av de unge i dag er visst så bestemt på at de ikke vil ha unger, så hva skjer da om 30-40 år?

 

 

 

[Hundejente]

Jeg har barn selv, en treåring, men jeg liker generelt ikke barn. Selvfølgelig liker jeg min egen, men iblant synes jeg han er en typisk treåring, en skikkelig drittunge. En del egenskaper som er helt naturlige hos barn, finner noen (inkludert meg) utrolig irriterende, mens andre synes det er søtt eller legger ikke merke til det. 

[AnonymBruker]

Uansett hva dere føler for barn akkurat nå, så er det deres barn som skal bringe samfunnet videre etter oss. Og da er det vel bra at det er godt antall av "håpefulle", ettersom ikke alle når dit at de tar verden videre? 

Hvem skal bringe samfunnet vårt videre hvis ikke dagens unge gjør det? Men mange av de unge i dag er visst så bestemt på at de ikke vil ha unger, så hva skjer da om 30-40 år?

 

 

 

så du mener de unge i dag skal få barn selv om de ikke vil? For en flott oppvekst de må få da! Og en god grobunn for å bli et godt og fungerende menneske. Det finnes flere som vil ha barn enn de som ikke vil, så hvorfor være en nedlatende heks mot de som ikke vil?

Anonymkode: ee3d7...177

[Gjest Franke Ann]

Jeg liker ikke barn fordi de har ikke grunnskam. Derfor sier de sånn: "Jeg vil ha kake!". Når de egentlig skal si: "Jeg har hørt gjetord om Deres vidunderlige kaker, og fra et kulinarisk perspektiv, ville det gitt meg mye i både mave og sjel å få smake på et eksemplar!"

[LukaFrost]

Jeg liker ikke barn fordi de har ikke grunnskam. Derfor sier de sånn: "Jeg vil ha kake!". Når de egentlig skal si: "Jeg har hørt gjetord om Deres vidunderlige kaker, og fra et kulinarisk perspektiv, ville det gitt meg mye i både mave og sjel å få smake på et eksemplar!"

Grunnskam, faktisk! Er det du som tidligere snakket om at kvinner ikke har grunnskam? Merkelig begrep det der. 

Endret 10. november 2015 av LukaFrost

[Gjest Franke Ann]

Ingen kommentar.

(Og nei, kvinner har ikke grunnskam)

[Gjest Evans]

Jeg hater ikke barn, men jeg har ikke barn. Enda. Hva fremtiden vil bringe er usikkert, men jeg er usikker på om jeg ønsker barn. 

Et barn vil forandre livet mitt på alle måter, og jeg vet ikke om jeg ønsker det. Jeg vet ikke om jeg ønsker å ta vare på en liten unge i flere år fremover. Jeg vet ikke om jeg har det i meg, at jeg skal kunne ta vare på en liten unge i mange år fremover. Jeg vet ikke om jeg klarer det, og jeg vet ikke om jeg ønsker det. 

Jeg syns spørsmålet om barn er sikkelig vanskelig rett og slett. 

[Gjest The damned]

Uansett hva dere føler for barn akkurat nå, så er det deres barn som skal bringe samfunnet videre etter oss. Og da er det vel bra at det er godt antall av "håpefulle", ettersom ikke alle når dit at de tar verden videre? 

Hvem skal bringe samfunnet vårt videre hvis ikke dagens unge gjør det? Men mange av de unge i dag er visst så bestemt på at de ikke vil ha unger, så hva skjer da om 30-40 år?

 

 

 

Hvordan vet du alder på dem som har svart i denne tråden?Kanskje mange faktisk ikke er så unge og derfor har tenkt grundig gjennom barn eller ikke barn.

Ja,mange unge sier at de ikke vil ha barn,men flere av dem får barn senere. Og bare fordi flere ikke vil ha barn nå så får allikevel flertallet barn. Så tror ikke du skal bekymre deg over det. Du kan jo heller bekymre deg over hvordan disse barna blir oppdratt.

 

 

 

Endret 12. november 2015 av The damned

[AnonymBruker]

Uansett hva dere føler for barn akkurat nå, så er det deres barn som skal bringe samfunnet videre etter oss. Og da er det vel bra at det er godt antall av "håpefulle", ettersom ikke alle når dit at de tar verden videre? 

Hvem skal bringe samfunnet vårt videre hvis ikke dagens unge gjør det? Men mange av de unge i dag er visst så bestemt på at de ikke vil ha unger, så hva skjer da om 30-40 år?

 

 

 

Verden er allerede overbefolket, så tror ikke det er et særlig stort problem.

Anonymkode: 503b2...f59

[AnonymBruker]

Uansett hva dere føler for barn akkurat nå, så er det deres barn som skal bringe samfunnet videre etter oss. Og da er det vel bra at det er godt antall av "håpefulle", ettersom ikke alle når dit at de tar verden videre? 

Hvem skal bringe samfunnet vårt videre hvis ikke dagens unge gjør det? Men mange av de unge i dag er visst så bestemt på at de ikke vil ha unger, så hva skjer da om 30-40 år?

 

 

 

Folk formerer seg allerede som kaniner. Det er ikke akkurat mangel på mennesker i verden. 

Men det er svært positivt at de som ikke vil ha barn ikke får barn. Er det ikke viktigere at barnet får en trygg oppvekst, enn at befolkningen skal formere seg mest mulig? Og stor befolkning gir økt kriminalitet og fattigdom. Det er ikke noe å trakte etter.

Anonymkode: f1b08...cce