Du som ikke liker barn..Hvorfor?

[AnonymBruker]

Jeg har et (planlagt og ønsket) barn, og planlegger et til, potensielt to. Jeg elsker barnet mitt på en måte jeg ikke trodde var mulig, jeg er en veldig god mamma og hun er det beste som har skjedd meg og jeg vil gå så langt som å si at jeg føler meningen med livet mitt er å være Mor. 

 

Men jeg har aldri likt barn, og liker fortsatt ikke andre unger enn min egen. Jeg har snakket mye med søsteren min (barnløs, vil ikke ha barn), og har kommet frem til at jeg TOLERERER barn som er snille, rolige, smarte, morsomme, rene og søte. Med en gang barnet ikke fyller disse kriteriene blir jeg stressa og irritert av å måtte være med de. Hadde trodd det skulle bli bedre av å bli Mamma, men da kan vi bare legge til et voldsomt beskyttelsesinstinkt ovenfor mitt eget, hvis de f.eks krangler. Jeg tror ikke barnet mitt er ekstraordinært, jeg er tydeligvis bare helt annerledes programmert ovenfor henne..  

 

Jeg liker ikke barn på samme måte som jeg ikke liker utviklingshemmede, fulle folk, eller dumme mennesker. Jeg liker mennesker på samme nivå og med samme interesser som meg. Needless to say så er vennekretsen min ganske spesifikk.

Anonymkode: 87e24...8bb

[Arabella]

Ble oppdratt av min fraværende alenemor. Da var det enten å holde kjeft foran fjernsynet, å leke stille på rommet eller pelle oss ut. Min mors lykkeligste øyeblikk var når vi kunne ta på oss ski selv slik at hun slapp å se opp fra bøkene sine når hun kastet oss ut. Min mor er en person som innbiller seg at hun liker barn, men det virker som hun hater dem. 

Alle foreldre er ikke gode foreldre. Din mor har også en bakgrunn, og ansvaret for deg og søsken ble for tungt for henne. Dessverre går det gjerne utover forsvarsløse barn, som blir skadelidende. Jeg håper du har et brukbart liv nå .

[ajarRun]

Alle foreldre er ikke gode foreldre. Din mor har også en bakgrunn, og ansvaret for deg og søsken ble for tungt for henne. Dessverre går det gjerne utover forsvarsløse barn, som blir skadelidende. Jeg håper du har et brukbart liv nå .

Det går helt OK for meg og min mor har fått seg flere barn å mishandle siden den siste nesten var gammel nok til å flytte ut. Synes synd på dem men jeg slipper heldigvis å bli kjent med dem.

[Sapree]

Synes barn er ok, men de kan være plagsomme til tider. Ellers føler jeg at et liv i frihet uten barn i livet mitt er noe som gjør meg lykkelig. 

[frk91]

Vet ikke hvorfor, men jeg klarer ikke å slappe av rundt barn. Til og med rundt mine nevøer blir jeg småstressa, selv om jeg har langt større toleranse for ting de gjør enn for andre barn. Jeg får ikke noe glede av å være rundt barn, de er bare i veien for gode samtaler og voksentid. 

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke barn fordi at det er ingenting å like ved dem. Det er litt som håndarbeid. Jeg tar ikke skade av det. Jeg blir ikke irritert eller sur av det. Jeg hater det ikke. Det bare gir meg ingenting positivt. Det er bare "meh". Kjedelig. Bortkastet tid.

 

Anonymkode: 7c35f...a87

[AnonymBruker]

Jeg misliker mest personer som ikke holder barna i tøyler. Barn egner seg ikke på fly, tenk på de som hunder og få noen til å passe på de hjemme, eventuelt vær hjemme med dem. hvis du mot formodning må ta dem med på fly gi dem en god dose Postafen så de slukner så man slipper å høre på tullet deres.

Barn burde ikke være på butikker, de er i veien og de bråker, hva har de der å gjøre? Ikke har de penger og de har ikke vett til å handle selv. Her skal jeg liste meg på tå for små idioter springer mellom bena på meg, vis hensyn!. Dersom du har planlagt så dårlig at du passer barn alene får du putte dem i vognen eller i et hjørne.

Unger er alltid snørrete, hva faen er greia med det? Kan du ikke lære dem å snyte seg eller holde seg hjemme hvis de skal være så jævlig syke?

Unger har klissete fingre, som de har spist syltetøy, alltid. Kan dere ikke vaske hendene til ungene etter at de har spist, eventuelt lære de å holde god avstand til normale folk?

Hvorfor lærer ikke folk ungene å holde kjeft? De er jo mer intelligent enn hunder, så å klikketrene dem kan umulig være vanskelig. Jeg klarer å lære en hund å sitte, eller gå pent på siden min, men foreldre virker å være helt ute av stand til å gjøre det.

Barnevogner provoserer meg, de tar for mye plass.

Barn som dirigerer trafikken ved skoler tar kaka, jeg har så lyst til å dra ut og dra til en av de små jævlene. De skjønner jo ikke et snev av trafikkbildet og dirigerer værre enn fulle idioter. Hvilket fjols bestemte seg for at det var en god ide?

Noen ganger prater barn til meg, det liker jeg ikke, dersom jeg ville snakke med et ustabilt lite intelligent vesen hadde jeg tatt meg en tur ut på byen på en tirsdag. Det burde finnes en måte å fortelle barn at de burde la meg være i fred. 

hehe, du har også vært barn en gang, og noe sier meg at du ikke fikk lært deg alle nødvendige ferdigheter du heller 😜 Du skjønner, for å bli "normale" voksne må barn lære seg å ferdes på alle livets arenaer, og det betyr at de noen ganger vil være til sjenanse fordi de er.... Barn? Ble du født stille, snørrfri og stuet bort i et hjørne til du var voksen.

Anonymkode: 9fe5a...e61

[ajarRun]

hehe, du har også vært barn en gang, og noe sier meg at du ikke fikk lært deg alle nødvendige ferdigheter du heller 😜 Du skjønner, for å bli "normale" voksne må barn lære seg å ferdes på alle livets arenaer, og det betyr at de noen ganger vil være til sjenanse fordi de er.... Barn? Ble du født stille, snørrfri og stuet bort i et hjørne til du var voksen.

Anonymkode: 9fe5a...e61

Når jeg var hjemme skulle jeg ikke høres og mamma skulle ikke forstyrres. Jeg snøt meg visstnok en gang i gardinene men ellers klarte jeg å ta vare på meg selv. 

[AnonymBruker]

Jeg liker generelt sett ikke barn fordi jeg synes de er bråkete, støyete og irrasjonelle. Mindre barn/babyer er også ofte snørrete og skitne, noe jeg synes er ekkelt. De tar mye plass og krever mye oppmerksomhet. Alt dette er selvsagt helt normal barneatferd, men det er årsaken til at jeg ikke liker dem.

Anonymkode: 503b2...f59

hehe, jeg føler set sånn om alle andres barn. Mine egne er selvsagt helt fantastiske:p

Anonymkode: 179e2...d42

[tussi680]

Endret 9. november 2015 av tussi680

[AnonymBruker]

Jeg forstår heller ikke de som hater barn. Barn er jo mennesker - bare mindre (og dermed bedre). 
Personlig vil jeg ikke ha barn da..Jeg jobber med barn og er veldig glad i dem. Men det betyr ikke at jeg vil bli mor. Helt ærlig så stoler jeg ikke på noen partnere pga min egen oppvekst. Enten så er jeg redd for at vi skiller lag - eller at pappen er en sånn en som ikke kan ta ansvar. 

Faren min var alltid sånn. Måtte alltid tvinge han til kvalitetstid med oss. Jeg gikk over stokk og stein for å få oppmerksomhet, og det har søsknene mine brent seg på mange ganger. Jeg ser hvor vondt det er for yngstegutten med en pappa som ikke tar ansvar. Hvor ofte det gjør vondt igjen og igjen..nei..

Anonymkode: 289c0...1bf

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke barn fordi at det er ingenting å like ved dem. Det er litt som håndarbeid. Jeg tar ikke skade av det. Jeg blir ikke irritert eller sur av det. Jeg hater det ikke. Det bare gir meg ingenting positivt. Det er bare "meh". Kjedelig. Bortkastet tid.

 

Anonymkode: 7c35f...a87

Ca sånn jeg også føler det. Jeg var helt sikker på da jeg selv var barn at dette var noe jeg ikke ville ha, jeg så jo at mine foreldre ville hatt et mye morsommere liv uten oss. Likevel fikk jeg nå barn selv, og nå er de voksne. Og det var noe annet med dem, det ga meg masse den gangen, og jeg sto på og brukte all tid på dem, men ærlig talt, nå er jeg glad jeg er ferdig med den perioden. Og så er jeg glad jeg har barn til når jeg blir eldre, det er noe fint med å ha noen etter seg, ellers tror jeg det hadde føltes tomt når foreldrene mine blir borte og sånt. Jeg gleder meg ikke noe spesielt til å bli bestemor hvis jeg blir det noen gang, men det kommer nok til å føles annerledes med egne barnebarn enn hvem som helst drittunge, akkurat som det føltes med egne barn. 

Anonymkode: 1ef5f...4d2

[AnonymBruker]

Jeg misliker folk som er uvitende, og som er ulogiske og hjelpeløse. Uansett alder. Og barn er jo som regel alt sammen. Selvfølgelig. Det er ikke deres feil, selvsagt, og jeg var akkurat slik da jeg var barn selv. 

Jeg er også veldig var for lyder, og barn har veldig skingrende stemmer, og er ofte høylydte. 

Jeg misliker også sterkt kroppsvæsker, og føler unger går rundt og grafser seg i både nesen, munnen og trusen støtt og stadig, for så å kladde omkring på alt mulig. 

 

Anonymkode: 3d5f6...3bd

[Fandenivoldsk]

Jeg bare.. har ingen interesse for dem. Dette gjelder spesielt småbarn og babyer, jeg syns bare de er bråkete, skitne og jeg vil ikke ha noe å gjøre med dem. Det bedrer seg litt etter at barnet har nådd en viss alder, og om jeg kunne få en fiks ferdig.. tja, la oss si tolvåring, som førtiåring, så er det ikke utenkelig at jeg hadde takket ja. Men siden det ikke går an, så lar jeg heller være å få barn. Er veldig fornøyd med å kunne gjøre hva jeg vil, når jeg vil og bruke alle pengene mine på meg selv og mine ønsker og behov. Mulig det gjør meg til et fælt og egoistisk menneske, men.. det lever jeg fint med

Når alt dette er sagt, så er jeg ikke hjerteløs heller, og jeg får like vondt i meg som alle andre når jeg leser om barn som har blitt mishandlet, utsatt for grov omsorgssvikt eller lignende. Barn skal taes vare på.
Jeg bare tror ikke at jeg hadde blitt noen god omsorgsperson selv.

Endret 9. november 2015 av Fnisu

[AnonymBruker]

Jeg misliker folk som er uvitende, og som er ulogiske og hjelpeløse. Uansett alder. Og barn er jo som regel alt sammen. Selvfølgelig. Det er ikke deres feil, selvsagt, og jeg var akkurat slik da jeg var barn selv. 

Jeg er også veldig var for lyder, og barn har veldig skingrende stemmer, og er ofte høylydte. 

Jeg misliker også sterkt kroppsvæsker, og føler unger går rundt og grafser seg i både nesen, munnen og trusen støtt og stadig, for så å kladde omkring på alt mulig. 

 

Anonymkode: 3d5f6...3bd

Du må være et høyt intellektuelt skapning som ikke tåler mangel på erfaring til et barn. 
Jeg beklager - shiter i om du liker barn eller ikke, men kan du prøve å høres mer utrvielig og blærete ut?

Anonymkode: 289c0...1bf

[AnonymBruker]

Barn gir meg ingenting positivt. Det er det samme som mange sier: de er snørrete, frekke, uhøflige, hyler og skriker, blir overtrette og hyler mer. De stiller alle slags dumme spørsmål, de krever oppmerksomhet HELE tiden. Og at de må tas hensyn til 24/7. Hver gang (veldig sjeldent) jeg er hos mine venninner med barn er det veldig mange samtaletema vi ikke kan ta opp "av hensyn til barna". Dessuten har barn i dag ingen grenser, foreødrene er redde for å snakke til dem og irrettesetter dem. Uansett hvordan man irrettesetter et barn er det mishandling, bare se her på kg. Og det viser igjen på barnas oppførsel. 

 

Men spesielt dette vanvittige behovet for oppmerksomhet, alltid. I familieselskapene hos oss løper mine tantebarn rundt og hyler og skriker, opp og ned av fanget, "mamma mamma mamma, se da se da se da se da se da" konstant. Jeg blir kjempesliten av det! 

 

Jeg hater ikke barn, men jeg trivst ikke rundt dem og de gir meg ingenting positivt. Jeg unngår dem bare. 

Det værste jeg vet er egentlig dagens foreldre. De tror hele verden kretser rundt deres barn, og denne klassiske "mitt barn gjør ingenting galt"- holdningen. 

Anonymkode: 94ff6...fa4

[Jeane]

Jeg liker barn, jeg vil bare ikke ha noen selv. Dette var jeg klar på allerede som tenåring, men hørte selvfølgelig at det var noe jeg kom til å vokse av meg. Vel, nå er jeg over 30, og jeg har aldri hatt ønske om barn. Aldri følt noe savn. Jeg blir lett sjarmert av babyer og små barn, synes de er vakre og fascinerende så lenge jeg slipper å holde dem, men jeg vil ikke ha eget.

Det er jeg egentlig veldig takknemlig for, for det er en del uheldige gener i familien (sykdom) som jeg ikke vil risikere å videreføre. Det ville vært veldig vondt å måtte ta det valget dersom jeg jeg virkelig ønsket meg barn.

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke barn i det hele tatt. De bråker, og de er snørrete og skitne. Men det aller verste er at de ikke har noen begreper om personlig rom, og kan finne på å gå rett inn i fremmede mennesker på butikken eller på gata. Jeg blir superstresset av å være rundt barn, for de er så uforutsigbare. Plutselig setter de i et hyl, eller springer kjempefort, eller kræsjer inn i deg. 

Jeg foretrekker også at barn holdes hjemme eller i barnehagen og ikke er på butikken eller på fly, men om de absolutt MÅ være med så bør foreldrene sørge for at de holder kjeft (eller i alle fall snakker med normalt stemmevolum) og at de ikke er i veien for andre mennesker. Noe omtrent ingen gjør, dessverre. Kanskje barn bare MÅ være sykt irriterende og plagsomme, og at det ikke har noe med foreldrene å gjøre.

Anonymkode: bc7c9...643

[AnonymBruker]

Liker barn, men ønsker ikke å ha barn. Har i grunn aldri ønsket to unger, stakittgjerde, stasjonsvogn og hund.

Anonymkode: bc95f...658

[Arabella]

Liker barn, men ønsker ikke å ha barn. Har i grunn aldri ønsket to unger, stakittgjerde, stasjonsvogn og hund.

Anonymkode: bc95f...658

Hvilken sammenheng har stakittgjerde, stasjonsvogn og hund med barn?