Bør Downs og andre syndromer dø ut?

[AnonymBruker]

Jeg vet dette er et sårt tema for mange og jeg mener ikke å tråkke folk på tærene. Jeg håper på en saklig diskusjon og uten personangrep. 

Dette er en ting jeg har tenkt på lenge. Jeg synes ikke mennesker med downs eller andre syndromer er mindre verdt, jeg behandler dem ikke dårlig eller ser ned på dem. Men jeg lurer på om det nødvendigvis er det beste for dem selv at de ble født? Stort sett så kan de ikke ta vare på seg selv, de har sjelden sjangs å være selvstendig eller stifte egen familie. Er ikke dette en livskvalitet alle burde få mulighet til?  Er det da virkelig det beste at mennesker med alvorlige syndromer blir født for å så leve et såpass begrenset liv? 

Jeg ønsker ingen vondt som er i livet, og er ikke for sjokkbehandlinger, andre tragiske påfunn som har blitt funnet på tidligere osv. Jeg mener bare at kanskje disse syndromene ikke skal bli født, at det blir påkrevdt abort når slike tilfeller blir oppdaget. Det må være vondt å leve så begrenset. 

Anonymkode: c27c0...80b

[AnonymBruker]

Det er ikke en arvelig lidelse. Flere vil være født med det i fremtiden fordi kvinner venter så sent med å få barn (dårligere egg, større fare for medfødte feildannelser og lidelser). 

Anonymkode: 928e8...cc1

[AnonymBruker]

Hvordan skal man liksom få til at det dør ut? Drepe babyer? Hva med tilfeller der avvik ikke blir oppdaget før toårsalder. Gi dem en giftsprøyte? Også unge kvinner kan føde barn med Downs. Fødselsskader kan oppstå hos alle. Etc etc 

 

Ser fram til mange gode forslag her.  

Anonymkode: 56ca8...931

[AnonymBruker]

Det er ikke en arvelig lidelse. Flere vil være født med det i fremtiden fordi kvinner venter så sent med å få barn (dårligere egg, større fare for medfødte feildannelser og lidelser). 

Anonymkode: 928e8...cc1

Derfor er jeg glad for å bli mamma i en alder av 23. Lavere sjanse for å få barn med forskjellige sykdommer. Jeg har jobbet med mennesker med forskjellige sykdommer (CP, utviklingshemming, Downs syndrom) og priser meg lykkelig hver dag for at jeg selv er frisk og kan ta vare på meg selv.

Anonymkode: 55d13...cea

[AnonymBruker]

Jeg har en kronisk sykdom som jeg er født med, men som brøt ut senere i livet. Da tenker jeg at du mener at jeg som er så avhengig av hjelp ikke har livets rett.

Og hvem mener du skal bestemme hvem som har livets rett? Og skal sånne som meg 'tas' livet av i voksen alder? Og hvem skal gjøre det? Og om jeg ikke vil avlives, hvem er det som skal drepe meg da?

Selv om jeg er avhengig av hjelp har jeg et fullverdig liv, jeg opplever lykke og sorg på samme måte som deg.

Og hva med psykisk syke? Der er det mange å ta av, mange som ikke får egen familie. Skal de avlives i flokk, kanskje et gasskammer kunne brukes da?

Anonymkode: f3fb3...5a8

[AnonymBruker]

Det ville vært fordelaktig for økonomien om alvorlige syndromer/andre komplikasjoner ble oppdaget såpass tidelig at det var aktuelt med abort. 

Om man absolutt skal ha barn så burde førsteprioritet være å gjøre det som er mulig for å føde et friskt barn som kan både bidra og leve normalt i samfunnet. (Det er bare tåpelig å dra inn "aborter" etter fødsel. Skjerp dere)

Det er irrelevant for fosterets del hvorfor det blir abortert bort, så den diskusjonen er ikke vits i å ta. 

Om mulig så burde de "dø ut" ja. 

Anonymkode: 210da...3bd

[AnonymBruker]

Jeg skriver jo at det ikke gjelder de som er i livet, og da mener jeg både nå og i fremtiden. Oppdages sykdommer sent så er det lite å gjøre med det. Jeg ønsker ikke"avliving" som en annen her skriver.

Jeg mener at når det blir oppdaget under graviditeten at noe bør gjøres. Det handler ikke om livets rett, men at mennesker som lever så begrenset fysisk, psykisk og emosjonelt ikke kan ha det noe særlig godt. 

Se på multihandikappet; å bli matet gjennom sonde, ikke kunne snakke og redegjør for seg, ikke ha kjæreste og fysisk kontakt, ikke kunne være selvstendig, gjøre eget arbeid osv må være frustrerende på så mange måter jeg ikke ser for meg. Og mennesker som har familiemedlemmer med slike handikapp og syndromer får heller ikke leve hele sitt ubegrenset liv. 

Downs syndrom hvor de skjønner og forstår mye men alikevel så fysisk begrenset for eget selvstendig individ, følelser osv

Vi er jo lagt for hjernestimuli, fysisk kontakt og bevegelser, stifte familier, lage egne stammer osv. Det må være vondt å ikke kunne oppleve det. 

Nå er jeg fullt klar over at det finnes flere typer syndromer, handikapp og grader av dette. Noen er arvelige, noen er komplikajoner under fødsel og noen skylder faktorer som ikke er synlige. 

Anonymkode: c27c0...80b

[AnonymBruker]

Senaborter da? Siden haugevis av tilstander ikke kan oppdages før lenge etter 12 uker. Kostnadene for fosterdiagnostikk på absolutt alle gravide uansett alder? Risikoen for eventuelt falske positive? 

Anonymkode: 56ca8...931

[AnonymBruker]

Senabort helt opp til fødsel under strenge medisinske krav er jeg for ja. 

Det skal ikke åpnes for at enhver kan abortere friske barn for de har "ombestemt seg", men for syke barn som ikke får leve livet slik det er ment å leve

Anonymkode: c27c0...80b

[AnonymBruker]

Senabort helt opp til fødsel under strenge medisinske krav er jeg for ja. 

Det skal ikke åpnes for at enhver kan abortere friske barn for de har "ombestemt seg", men for syke barn som ikke får leve livet slik det er ment å leve

Anonymkode: c27c0...80b

senaborter fram til fødsel? Artig. Vet du hvordan de foregår? 

Anonymkode: 56ca8...931

[AnonymBruker]

Poenget for øvrig er at det pr i dag ikke er mulig å påvise ethvert avvik fra normalen på fosterstadiet, i tillegg til fødselsskader, senere sykdommer etc etc. Dermed vil man aldri noensinne ha et samfunn med utelukkende friske velfungerende uskadde folk. Og takk for det. 

Anonymkode: 56ca8...931

[FrøkenMånestråle]

Man kan ikke kreve at andre tar abort, uansett årsak. Om jeg hadde valgt å ta abort hvis jeg fikk vite at jeg bar på et foster som hadde Downs så er det en ting, da er det mitt valg. Men å gripe inn i andre menneskers liv å ta valget for dem er uhørt.

Hva slags mennesker skulle tatt disse valgene for oss da? Og hvor går grensen? Abortere vekk fostre som hadde anlegg for fedme? Kanskje fjerne alle fostre med anlegg for dårlig syn? Og selvfølgelig må vi jo og fjerne alle som har anlegg for psykiske lidelser... Vil jo ikke være folk igjen til slutt... Begynner vi med a så blir det b osv...

[AnonymBruker]

Det lar seg ikke gjøre i praksis, men i teorien synes jeg det er en god idé. Oppdager man i fosterstadiet at unger får alvorlige komplikasjoner gjør man den en tjeneste ved å la den slippe. 

Anonymkode: 38d8c...b6b

[Cata]

Jeg er delvis enig med TS. Jeg mener selvsagt heller ikke at man skal ta livet av noen som alt er født, ei heller mener jeg at det skal innføres tvangsabort. Men jeg mener at utviklingshemminger som f.eks. Downs glorifiseres av en del og at livet med et utviklingshemmet barn (senere voksen) ikke nødvendigvis er bare smil og glede. Jeg hadde gjerne sett at de som velger abort pga. de ser for seg at livet med et utviklingshemmet barn blir mer enn de klarer å takle på en god måte opplever samme respekt som de som velger å bære fram barnet. Det er to forskjellige valg, men begge tas av dem som blir mest involvert og ut fra en vurdering av hva som blir best for både seg selv og øvrig familie. 

[AnonymBruker]

Man kan ikke kreve at andre tar abort, uansett årsak. Om jeg hadde valgt å ta abort hvis jeg fikk vite at jeg bar på et foster som hadde Downs så er det en ting, da er det mitt valg. Men å gripe inn i andre menneskers liv å ta valget for dem er uhørt.

Hva slags mennesker skulle tatt disse valgene for oss da? Og hvor går grensen? Abortere vekk fostre som hadde anlegg for fedme? Kanskje fjerne alle fostre med anlegg for dårlig syn? Og selvfølgelig må vi jo og fjerne alle som har anlegg for psykiske lidelser... Vil jo ikke være folk igjen til slutt... Begynner vi med a så blir det b osv...

Anlegg for fedme og dårlig syn ødelegger ikke livskvaliteten eller begrenser livet i nærheten av hva fysisk og psykisk handikapp gjør. Psykisk lidelse er noe som utvikles etter fødsel og det er ikke noe mer å gjøre med det. 

Nå snakker jeg om at leger tar beslutningene når de oppdager at fosteret får alvorlige skader/syndrom og aborterer barnet. Det er ikke ment som en praktis hvor man fjerner enhvert "uperfekt" individ, det er ment for de som ikke har evnen å leve et eget selvstendig liv.

Anonymkode: c27c0...80b

[AnonymBruker]

Men saken er jo at man ikke er der at man vil oppdage dette hos alle. 

 

Oppdages det er det opp til foreldrene. Jeg kjenner flere som har tatt abort på dette grunnlaget, og jeg kjenner flere som bevisst ikke har tatt fostervannsprøve. Det må man nesten få velge selv. 

Anonymkode: 56ca8...931

[FrøkenMånestråle]

Anlegg for fedme og dårlig syn ødelegger ikke livskvaliteten eller begrenser livet i nærheten av hva fysisk og psykisk handikapp gjør. Psykisk lidelse er noe som utvikles etter fødsel og det er ikke noe mer å gjøre med det. 

Nå snakker jeg om at leger tar beslutningene når de oppdager at fosteret får alvorlige skader/syndrom og aborterer barnet. Det er ikke ment som en praktis hvor man fjerner enhvert "uperfekt" individ, det er ment for de som ikke har evnen å leve et eget selvstendig liv.

Anonymkode: c27c0...80b

Og som jeg sa at når vi først har begynt med noe slikt så kan man faktisk ikke vite hva man til slutt ender opp med. Hvem bestemmer til slutt hvem som har ikke har evnen til å leve et selvstendig liv. Vi kan jo fort ende opp med at folk ikke får tatt abort fordi fostrene er friske? Er det slik du vil ha det kanskje?

Nei, vi har selvbestemt abort og det er slik det skal være. Ingen skal kunne bestemme at noen andre skal ta abort, uansett. Hva jeg og du mener andre skal gjøre har faktisk ingen betydning. Det må de som selv er i situasjonen bestemme.

[AnonymBruker]

Jeg er langt på vei enig med TS. Samtidig vet jeg ikke helt hva som egentlig er saken her - for dette praktiseres jo av de fleste allerede i dag? De aller fleste som får beskjed om at barnet de venter har Down syndrom (eller vil bli multihandikappet, der man ser det underveis i svangerskapet) velger da også abort.

De som gjør det frivillig gjør det jo allerede. Det fødes færre og færre med slike handikap. Så hva er egentlig idéen? At vi skal bruke makt til å sørge for svangerskapsavbrudd hos de som ønsker å bære frem et barn man vet at vil ha et alvorlig handikap av typen Down syndrom? Eller at man skal kutte i velferdstilbud til disse barna, for å gjøre det enda mindre attraktivt å bære frem et slikt barn?

Jeg er som sagt enig i prinsippet. Å snakke om at multihandikap i seg selv er en "berikelse for samfunnet" synes jeg bare er tøv. Det er snakk om meget store handikap som forringer livskvaliteten betraktelig, og vi skal selvsagt ta minst like godt vare på de som blir alvorlig syke i løpet av livet. At det vil ende med NSDAPs eugenikkmentalitet, og at vi til slutt kommer til å skyte alle med skalldyrallergi, er som de fleste andre "slippery slope"-argumenter bare skremselsretorikk fullstendig uten noen empiri å støtte seg på. Men de fleste vordende foreldre i dag velger jo allerede bort et barn med f.eks. Down syndrom når de kan. Vi kan jo ikke gå lengre enn å tilby frivillige svangerskapsavbrudd.

Anonymkode: b6586...c78

[AnonymBruker]

Slikt som dette er vondt å lese for en som er mor til et barn med Downs. Slike barn er like mye verdt som "friske" barn. Vi ser ikke på datteren vår som en belastning. Hun er en fantastisk gave.

Jeg fatter ikke hvorfor vi hele tiden skal hige etter det som er perfekt. Mennesker med Downs er perfekte og de lærer oss hva som er viktig her i livet.

Slike holdninger som enkelte har vedr. Downs og andre sykdommer, minner sterkt om holdningene som en viss person hadde for 75 år siden.

Anonymkode: f678e...7c9

[AnonymBruker]

Slikt som dette er vondt å lese for en som er mor til et barn med Downs. Slike barn er like mye verdt som "friske" barn. Vi ser ikke på datteren vår som en belastning. Hun er en fantastisk gave.

Jeg fatter ikke hvorfor vi hele tiden skal hige etter det som er perfekt. Mennesker med Downs er perfekte og de lærer oss hva som er viktig her i livet.

Slike holdninger som enkelte har vedr. Downs og andre sykdommer, minner sterkt om holdningene som en viss person hadde for 75 år siden.

Anonymkode: f678e...7c9

Du har ikke lest godt nok hva denne tråden handler om. 

Ikke våg å sammenligne mine tanker med hva Hitler gjorde. Jeg tenker ene og alene på livskvaliteten til de som er funksjonshemmet, ikke hvilken belastning samfunnet har eller at de er "uperfekte". Jeg skriver også at de ikke er mindre verdt, men at det må være forferdelig å ikke kunne leve livet slik det er ment å leve. 

Anonymkode: c27c0...80b