Separat økonomi - Stor forskjell i inntekt

[AnonymBruker]

Kunne du ha vært i et forhold der dere har separat økonomi, og der partneren din hadde tjent veldig mye mer enn deg?
En situasjon der man setter over en fast sum til fellesutgifter, og resten er egne midler. Men der du omtrent går i null, og partneren sitter igjen med veldig mye penger som kan settes av på egen (separat) sparekonto, svi av penger til egne hobbyer etc.

Jeg har vanskelig for å se for meg hvordan folk kan leve i et romantisk samliv på denne måten. Jeg vet om folk som har det slik, og jeg hadde ikke taklet det, og forstår ikke hvordan de klarerer det. Og skal jeg være ærlig tror jeg ikke jeg hadde taklet å vært den "rike" parten heller. Hvordan kunne jeg bare ha svidd av penger på egne interesser når jeg ser partneren knapt klarer å få det til å gå rundt...??

Anonymous poster hash: 4cc03...b42

[AnonymBruker]

selvfølgelig kunne jeg det. ikke hans feil at du tjener lite. er dessuten ikke anbefalt av hverken økonomer eller samlivsterapauter å ha felles økonomi

Anonymous poster hash: fdd77...6f6

[Gorgonzola]

Nei

[Gjest Linaria]

Dette med fast sum hadde jo vært svært vanskelig. Skulle den faste summen vært den samme for begge? Jeg hadde klart å leve i et sånt samliv hvis vi levde sånn at jeg hadde råd til det, og kom til å ha penger igjen på slutten av måneden. Jeg ville ikke delt 50/50 på luksus som han ønsket å leve i fordi han hadde råd til det. Skulle vi delt 50/50 må han tåle at jeg ikke vil leve dyrt på noen som helst måte, og hvis han vil ha luksus, så får han legge ut for det.

Ser for meg at det kan bli vanskelig i lengden.

[Surriball]

Nei, et slikt samliv kunne jeg ikke levd i. Da blir det vel omtrent som å bo i kollektiv, da?

Hvis han derimot var villig til å ta en større andel av fellesutgiftene slik at også jeg fikk økonomien til å gå rundt, hadde det gått an. Ellers hadde han måttet godta at vi levde på mine økonomiske premisser.

[Gjest Herr Heftig]

Nei det hadde jeg ikke giddet. Hvis det derimot var sånn at de felles kostnadene var satt på et så lavt nivå at den fattigste kunne levd med en sunn øknomi så kanskje. Men da ville det blitt veldig kollektivaktig som Surriball beskriver. Den rike ville jo måttet begrense sin levestander betraktelig.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke klart meg i dette forholdet dersom vi skulle hatt seperat økonomi. Min mann tjener omtrent 500 000 mer enn meg i året, og en del måneder har jeg bare så vidt tjent nok til å betale regningen for studielånet mitt. Hadde han bedt om seperat økonomi så hadde jeg måttet flytte hjem til mine foreldre og bedt om skilsmisse fra mannen min (vi er gift nå). Jeg prøver så godt jeg kan å veie opp for det mtp husarbeid, handling av mat, være "hovedansvarlig" for barnet vårt da samtidig som at jeg søker på alle mulig jobber jevnlig.

Anonymous poster hash: 97237...19c

[Anglofil]

Jeg har ikke hatt et problem med å være sammen med noen (og samboer) med noen som tjener enten mye mer eller mye mindre enn meg. Og jeg har ingenting i mot separat økonomi. MEN, jeg hadde nok aldri giddet å være sammen med en som tjente mye mer enn meg og som samtidig forventet at man skulle ha en livsstil jeg omtrent ikke hadde hatt råd til. For meg er det uaktuelt å gå i null hver måned, jeg vil gjerne spare m.m.

For min del er det viktig at den som tjener mest også tar hensyn til den som tjener minst. For meg har det vært viktig med felles tankegang selv om min samboer og jeg har hatt delt økonomi: den som har penger betaler, og vi finregner ikke i kroner og øre. Samtidig har vi en slump penger vi selv bruker som vi vil, men det er viktig at den ene ikke lever herrens glade dager mens den andre må sitte der og snu på hver krone. Det er helt uaktuelt for min del ihvertfall, og ikke noe jeg har hatt hjerte til heller. Det ville vært absurd å fjase rundt med mine penger mens samboer ikke hatt råd til å være med på kino.

Mvh Yvonne

 

[AnonymBruker]

Nei. Velger man å etablere seg i ett samliv så er det på like premisser, og ansvar for hjem og barn hadde jeg fortsatt delt likt og praktisk. Var en av oss arbeidsledig så hadde selvfølgelig een fått mer av husarbeid. Ellers måtte jo alternativet være at den andre fikk lønne meg for det merarbeid jeg hadde.

Penger er bare penger.

Anonymous poster hash: 1b1a6...ca9

[AnonymBruker]

Nei

Anonymous poster hash: 9c78b...29f

[AnonymBruker]

Vi har det sånn. Han tjener nesten 1 million, jeg tjener 300 000. Vi har barn i tillegg, og begge eier huset sammen. Han eier mer av huset enn meg. For oss går det greit.. Men vet at det ikke er vanlig blant andre.

Anonymous poster hash: 69208...33c

[AnonymBruker]

Hvis vi var gift hadde jeg tatt det som en selvfølge at vi hadde felles økonomi. Hvis vi bare var samboere, kjærester eller noe annet det en selvfølge at vi har separat økonomi. Jeg ville ikke hatt noen følelsesmessige eller andre betenkeligheter ved dette uansett om jeg var den rikeste eller fattigste.

Anonymous poster hash: 48134...d84

[Ruccula]

Nei det kunne jeg aldri tenkt meg. Vi har totalt felles økonomi.

Han tjener mye mye mer enn meg 

[Alice123]

Vi deler fellesutgofter likt (bolig, lån osv) 50/50, men han som tjener mest betaler mer utenom. F.eks når vi handler mat, er ute  osv.

[AnonymBruker]

Nei, hadde ikke orket å være hverken en kept wife..eller den fattige/rike i forholdet. I tillegg når forholdet ender får den fattige ofte sjokk over hva de står igjen med.

Anonymous poster hash: b3d7f...e4d

[AnonymBruker]

Etter man er gift vil jeg anse detsom naturlig med felles økonomi. Dvs. man har selvsagt egne kort og egne konto men i prinsippet er det slik at "mitt er ditt" og man tar felles beslutninger og kjøp. Det gjelder selvsagt spesielt når man får barn, der begge er like ansvarlige for deres liv. Ikke alle har planer om det, men jeg vil selv ha barn. Jeg vil heller ikke bli "samboer", dvs. leve i kollektiv med en jeg ligger med - samboerskap er for meg noe som inngår etter vi er forlovet. Så slipper man å forholde seg til disse "gråsonene" alle klager sånn over der man ikke vet hvor man står eller hvordan/når man skal foreslå en endring. Økonomien vil uansett være sammenflettet til en viss grad.

Det ideelle er selvsagt at man er nogenlunde jevnbyrdige økonomisk. De aller fleste finner seg en partner av liknende utdannelsesnivå og liknende bakgrunn, og det er vel en grunn til det. En viss forskjell er greit nok - det kritiske er vel at begge er over et visst nivå.

Om man skal tilpasse seg blir det uansett slik at den med god råd må spandere på den andre, eller stramme til selv. Man kan jo ikke tvinge noen til å leve over evne eller 'ditche' dem i alle scenario som invovlerer pengebruk.

Anonymous poster hash: cafca...b3c

[Linneah2013]

Hvis en person tjener så lite at når faste utgifter er betalt er det null igjen på konto, bør vel han/hun finne seg en bedre betalt jobb, evt jobbe mer? Hva hvis personen blir alene, er vel ikke mulig å klare seg økonomisk da?

[AnonymBruker]

I de forholdene jeg har vært har jeg alltid tjent bedre. Mitt prinsipp har vært at en bidrar etter evne. Dyrere turer var det naturlig at jeg betalte mest på. I min verden var det ikke et problem, jeg ville reise og jeg ville reise med henne.

Mulig jeg er vel enkel her, men i et forhold bidrar en etter evne.

Anonymous poster hash: 65dd7...b8f

[AnonymBruker]

Ser at mange sier det er helt topp med separat økonomi, til tross for stor inntektsforskjell, bare man betaler etter evne. Vel, da har man jo misforstått hele begrepet, og da har man jo ikke separat økonomi. Hvis den som tjener mest betaler mest på fellesutgifter, så har man i aller høyeste grad en form for felles økonomi. Hvis man skal ha separat økonomi og dele på fellesutgiftene, så skal man selvsagt betale 50/50 f.eks. på huslånet, med mindre den ene parten eier en større andel av boligen (noe som selvsagt er mulig).

Anonymous poster hash: 4cc03...b42

[AnonymBruker]

Kjæresten min tjener mye mer enn meg. Jeg tjener så jeg klarer meg, og litt til. Vi betaler ca 50/50 nå..

Han er mer materialistisk enn meg, og kjøper mer enn jeg ser for meg jeg ville gjort om jeg hadde tjent masse.

Han vil at vi skal ha felles økonomi, men jeg ville ikke følt meg komfortabel med det sånn som ting er nå.

Jeg kommer aldri til å tjene så mye som han gjør, så når vi får barn osv. så blir det nok mer felles økonomi her i gården.

Anonymous poster hash: 581a8...b45