angrer på alle valg jeg tar

[AnonymBruker]

uansett hvilket valg jeg tar, smått eller stort i hverdagen, så angrer jeg på det. Liker veldig dårlig å ta avgjørelser og er livredd for å gjøre feil, for å angre. Vil gjerne tenke veldig nøye og lenge gjennom alle valg, for å forsikre meg om at det blir rett. Men angrer uansett. Dette kan jo ikke være normalt, andre som har det sånn? Tips for å komme over dette? 

Anonymous poster hash: 8179f...5d3

[Gjest Klaveret]

Selvtillit. Du må begynne å stole på deg selv. 

[AnonymBruker]

føler ikke at jeg har så dårlig selvtillit. Ikke verdens beste, men heller ikke veldig dårlig. Men man kan vel si at jeg har dårlig tro på at jeg vil ta rette valg. Det er jo mange valg som i ettertid viste seg å ikke være de beste, og det glemmer jeg/tilgir jeg meg selv liksom ikke. Da tenker jeg at jeg skulle tenkt nøyere igjennom og forutsett konsekvensene

Anonymous poster hash: 8179f...5d3

[AnonymBruker]

Du må snu din tankegang. Alle valgene du tar er riktige for deg- der og da. Følg din magefølelse og din intuisjon så står du for din avgjørelse etterpå.

Livet er for kort til å angre- veien blir til mens vi går. Kanskje en klisje, men sant.

Anonymous poster hash: 7a3a1...aeb

[AnonymBruker]

Du må snu din tankegang. Alle valgene du tar er riktige for deg- der og da. Følg din magefølelse og din intuisjon så står du for din avgjørelse etterpå.

Livet er for kort til å angre- veien blir til mens vi går. Kanskje en klisje, men sant.

Anonymous poster hash: 7a3a1...aeb

Hvis jeg skal følge magefølelsen og intuisjonen, så får jeg aldri valgt noe:) Velger fordi jeg blir presset til det eller må. Vil helst bruke lang tid på alle avgjørelser og slik er jo ikke livet i dag lagt opp- avgjørelser skal tas raskt.

Anonymous poster hash: 8179f...5d3

[AnonymBruker]

dette er jo veldig hemmende i dagliglivet for å si det sånn. Lykke for meg er liksom når ingenting spesielt skjer og jeg slipper å ta stilling til noe som helst. Det kan jo ikke være sunt å ha det sånn

Anonymous poster hash: 8179f...5d3

[AnonymBruker]

er jeg den eneste som har det sånn? Det kan jo ikke være normalt, er det en diagnose eller noe?

Anonymkode: ff447...ad1

[Kamikatze]

Ingen er immune mot å ta dårlige valg. Kunsten er å ikke gjenta dem.

[AnonymBruker]

Ja, det er enklere sagt enn gjort. Det er jo ikke alltid kunnskapen om et dårlig valg i en situasjon er overførbar til neste lignende situasjon, siden det er såpass mange variabler i livet. Og hva er egentlig det beste valget? Hvis man føler at man gjorde det riktige valget subjektivt sett, så er det ikke sikkert det objektivt og for andre ser ut til å være det beste

Anonymkode: ff447...ad1

[AnonymBruker]

Du må undersøke og jobbe med tankene dine. Nøyaktig hva med å ta valg skremmer deg? Er du redd for konsekvenser i form av materielle tap, at ting vil gå dårligere i karierre osv.? Er du redd for hva andre vil tenke om valgene dine? Tror at å velge andre muligheter kunne ført til bedre ting? Hva er det verste som kan skje i de fleste valgsituasjonene du står i, og er dette egentlig noe å bekymre seg for? Hva slags valg er det snakk om, sliter du med så små ting som hva du skal ha til middag eller hvilken dag du vaske hjemmet?

Anonymkode: acb35...f0d

[AnonymBruker]

Du må undersøke og jobbe med tankene dine. Nøyaktig hva med å ta valg skremmer deg? Er du redd for konsekvenser i form av materielle tap, at ting vil gå dårligere i karierre osv.? Er du redd for hva andre vil tenke om valgene dine? Tror at å velge andre muligheter kunne ført til bedre ting? Hva er det verste som kan skje i de fleste valgsituasjonene du står i, og er dette egentlig noe å bekymre seg for? Hva slags valg er det snakk om, sliter du med så små ting som hva du skal ha til middag eller hvilken dag du vaske hjemmet?

Anonymkode: acb35...f0d

Jeg er ikke så redd for hva andre vil tenke om valgene mine, så lenge jeg føler de er riktige selv. Jeg er veldig redd for å ta avgjørelser som fører til materielle tap og karriere, som du nevner- og det andre valg ville ført til bedre ting.. Og det gjelder både små og store avgjørelser, kan bruke lang tid på små ting og utsetter alle valg så lenge jeg kan..Men selv om jeg bruker laaang tid på alle avgjørelser, så angrer jeg på de. Er jo helt umulig

Anonymkode: ff447...ad1

[AnonymBruker]

føler at dette også handler om å tilgi seg selv og være grei mot seg selv når man gjør feil, eller gjør valg som i ettertid kanskje viste seg å ikke være det beste. Jeg kan liksom ikke tilgi meg selv, eller gi meg selv noe spillerom for feil, jeg klarer rett og slett ikke å være noe grei eller tilgivende med meg selv. Det er jo oppskriften på et ulykkelig liv spør du meg. 

Anonymkode: ff447...ad1

[Kamikatze]

Jeg er ikke så redd for hva andre vil tenke om valgene mine, så lenge jeg føler de er riktige selv. Jeg er veldig redd for å ta avgjørelser som fører til materielle tap og karriere, som du nevner- og det andre valg ville ført til bedre ting.. Og det gjelder både små og store avgjørelser, kan bruke lang tid på små ting og utsetter alle valg så lenge jeg kan..Men selv om jeg bruker laaang tid på alle avgjørelser, så angrer jeg på de. Er jo helt umulig

Anonymkode: ff447...ad1

Tror du må innse at vad alle valg en tar, finnes det andre alternativer som vil være bedre og verre. Greia er å gjøre så godt en kan. Det er heller ikke sånn at alle valg en tar, forblir hogget i stein. En kan alltids flytte og omskolere seg. Om andre valg ville vært bedre, kan du ikke vite. For du vet ikke konsekvensene alle livets bieffekter vil ha på deg, kontra andre som valgte sånn eller slik.

Det skal mye til i dag for å velge bort maten på bordet og varmen i ovnen. Alt annet enn det, kan erstattes. Utenom barn, da...

[AnonymBruker]

Hvor ofte har du egentlig vært i en situasjon hvor det viser seg det alternativet du vagte bort ville vært så godt som perfekt, mens det du valgte var så feil som det kunne få blitt?

Jeg mener, de aller fleste alternativer har både positive og negative sider ved seg. Du har sikkert brukt mye tid på å vurdere disse i forkant av valget, men så, når valget er tatt, ser du bare de negative sidene ved det du valgte, og de positive ved de alternativene du valgte vekk. Du glemmer alle de gode sidene ved ditt alternativ, og ulempene ved de andre som gjorde at du valgte dem vekk. Det er jo ikke det samme som at du har tatt feil, er det vel?

Kanskje det kunne være nyttig for deg å skrive lister med fordeler og ulemper ved de ulike alternativene, og så ta frem disse når tvilen tar overhånd?

Kanskje du også kunne sette opp noen punkter over hva konsekvensene av å velge "feil" (i gåseøyne, siden jeg egentlig ikke tror at du tar så fryktelig feil) ville være? Altså, si du må velge mellom å ta kurs A og B. Hvilke konsekvenser får det om du velger feil? Vil det få store konsekvenser for utdannelse eller jobb, eller er det bare å ta det andre kurset senere om det skulle være behov for det? Kan du allikevel få bruk for det du lærte på kurset du valgte, selv om det ikke var optimalt? Du VET jo at tvilen vil komme uansett, er det noe problem å bare gi det kurset du valgte et forsøk, ikke tenke så mye og se om du blir mer positivt stemt etter en stund, og så heller ta det andre kurset etterpå om det er helt nødvendig?

 

 

 

 

Anonymkode: 8f479...770

[AnonymBruker]

takker for svar! Mange gode poenger som fikk meg til å tenke. Du har helt rett i at jeg tenker veldig svart/hvitt i forhold til dette, blir besatt av å finne alle feilene ved valget jeg gjorde og alle grunnene til at det nok ville vært mye bedre å ha valgt noe annet. Det er egentlig helt nådeløst mot meg selv, for jeg kan liksom aldri vinne. Det er rart, hvordan jeg prøver på alle mulige måter å gjøre det verre for meg selv ved å klandre meg selv for alt mulig, fremfor å gi meg selv litt ro og sjelefred ved å si at jeg gjør så godt jeg kan.. Det er leit å være sånn..:(

Anonymkode: ff447...ad1

[AnonymBruker]

uansett hvilket valg jeg tar, smått eller stort i hverdagen, så angrer jeg på det. Liker veldig dårlig å ta avgjørelser og er livredd for å gjøre feil, for å angre. Vil gjerne tenke veldig nøye og lenge gjennom alle valg, for å forsikre meg om at det blir rett. Men angrer uansett. Dette kan jo ikke være normalt, andre som har det sånn? Tips for å komme over dette? 

Anonymous poster hash: 8179f...5d3

få deg en henvisning til psykolog og få hjelp. dette er langt over "normal" tankegang.

Anonymkode: 5f407...73d

[AnonymBruker]

 

Har gått til psykolog tidligere, men dessverre hjelper ikke dette mot dette. Dette må jeg leve med på en måte. Har allerede fått flere gode råd i denne tråden, som har fått meg til å se det litt annerledes.

Anonymkode: ff447...ad1

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som har det veldig likt som du beskriver! Det høres veldig hemmende og slitsomt ut : ( Min erfaring med valg er at man alltid vil komme til å gjøre valg som ikke er 100 % perfekte, det perfekte finnes egentlig ikke! Der vil alltid være fordeler og ulemper, og er det viktige og store valg tar det lenger tid å veie for og imot, men til slutt må man gjøre valg, sånn er det bare. Og så lenge du gjør det valget som virker som det beste for deg der og da, så har du gjort så godt du kan og trenger ikke plage deg selv noe mer med det! Ingen kan forutse alt, som nevnt tidligere må man bare gjøre sitt beste og være fornøyd med det. Og blir det feil kan det som regel endres på senere. Hvis du sliter med hva du skal velge til middag og sånne små hverdagsvalg, så høres dette litt tvangsmessig ut. Synes du skal prøve psykolog på nytt. Psykologer er svært forskjellige, og bare fordi en ikke kan hjelpe deg så betyr det ikke at det vil bli på samme måte med en annen. Lykke til! 

Anonymkode: 9ff92...010