Kjenner du noen som har tatt selvmord?

[AnonymBruker]

Ja. Er flere tilfeller fra hjemplassen, men den jeg har kjent på kroppen var min egen bror. Hva skal jeg si? Det er helt jævlig å oppleve. Man får ting i perspektiv; jeg hadde ingenting å klage på før. Det er umulig å sette seg inn i om man ikke har opplevd det selv, heldigvis vil jeg si. Da hadde alle blitt gale. Det var på en måte ikke uventet, samtidig som det var et sjokk. Han hadde tidligere forsøk bak seg, og slet mye med angst/depresjon. Men trodde det gikk bedre og at det aldri faktisk kom til å skje. Han etterlot seg heldigvis et brev, selv om det aldri helt vil få en til å forstå. Jeg er egentlig forbanna på han, skal jeg være ærlig. Det finnes ikke verre ting du kan gjøre mot et annet menneske, og det er fælt å vite han hadde det så vondt og ikke turte be om hjelp.

Studiene gikk til helvete, og i dag er jeg sykemeldt. Sliter med angst, depresjon, søvnproblemer, komplisert sorg, skyldfølelse, får panikk om noen ikke svarer på telefon eller melding, osv. Det er et par år siden. Det er ikke så intenst lenger, men det går ikke så mye bedre. Jeg håper å kunne leve med det med tiden, men jeg trenger tid, masse tid. Og savnet blir nok bare verre, selv om sorgen blir lettere å bære.

Anonymous poster hash: b7ee1...ce6

Som å lese om meg selv. Jeg var også livredd for at det skulle skje noe med noen..ble helt panisk i lang tid etterpå. Enorm skyldfølelse. Tenkte hva om jeg hadde gjort slik og slik om og om igjen. Det verste var at enkelte til og med brukte det. Personer kunne true med selvmord og jeg gikk helt i spinn..Det blir bedre med tiden, men det tar mange år. I dag går det greit, lever mitt eget liv og er ikke så farget av det lengre. Men det er kjent at selvmord er svært traumatisk for de etterlatte og det er det. 

Anonymous poster hash: c3bf6...cea

[Miriam21]

Mitt søskenbarn tok selvmord for ca. 1 måned siden. Kun 15 år gammel. Det var noen barnehagebarn som fant ham i skogen litt bortenfor der han bodde. Tragiske greier. Kommer aldri til å glemme det sjokke og føler fortsatt ikke det har gått opp for meg. Er fortsatt i sjokk :-( 

 

Dette var en gutt som hadde mange venner, flink på skole og hadde en helt vanlig familie med mor, far og søsken og ellers en fin familie rundt seg som alltid var der for hverandre. Hvorfor han gjorde dette er fortsatt uforståelig. Men han hadde skreve et langt brev til tante og onkel. Vil ikke gå innpå hva som stod der.. 

[Jolene]

Ja, en venninne av meg tok livet sitt for noen år siden. Har vært tungt Så jeg kjenTE noen som begikk selvmord.

[AnonymBruker]

Nei. Men vet om en.

 

Var i en bilulykke ca 4 timer unna der vi bor, pappa sovnet bak rattet (sykdom var grunnen, fant det ut etter ulykken). En gutt på min alder var i bilen bak oss. Han bråbremset og var få cm unna ruten til pappa, han kunne strekke ut hånden fra sin bil og ta på pappa, så nærme var han. Han var første på stedet, han løp ut fra sin bil og til pappa, prøvde å hjelpe han, så kom det flere og han trakk seg tilbake.

Det så ikke bra ut, og han gutten bak oss (var kun 19 år) fikk sjokk. Gikk frem og tilbake, rett forbi meg, frem og tilbake. Husker jeg så hvordan han skalv, han var likblek i ansiktet, dekket i blod og han gikk frem og tilbake, frem og tilbake.
Jeg fikk hjelp fra en tilfeldig mann som kom like etterpå, husker jeg pekte på gutten og sa "du må hjelpe han, han har det ikke bra". Jeg var skadet, men OK, kom meg utav vraket selv. Pappa satt fast i flere timer, lillebroren min var bevisstløs i baksetet. Begge fikk hjelp fra andre, han som skulle hjelpe meg sendte jeg til den gutten som kom like etter oss. Var kun en bil i ulykken, og gutten ble ikke fysisk skadet, som jeg vet. 

Så kom det ambulanse, mange, helikopter kom også, og politi, og brannvesen og de som skulle frakte vekk vraket, det ble lange køer begge veien, det var kaos. Broren min var fortsatt bevisstløs, pappa for inn og utav bevissthet, jeg sto der midt i vegen alene, det var fult kaos. Så møtte jeg blikket til den gutten som hadde gått forbi mange ganger i flere timer. Vi sto å så på hverandre, lenge. Helt til to menn fra ambulansen kom og løftet meg vekk, fikk høre i ettertid at de sto lenge og prøvde å få kontakt med meg, men jeg hørte de ikke. Jeg sto bare der å stirret ute i løse luften og skalv. Husker bare at jeg og han gutten sto å så på hverandre uten å blunke. 

 

Jeg kjente han igjen, men viste ikke helt hvor jeg hadde han fra. Var i sjokk selv, krasjet skjedde så fort og var mye blod og gørr, for pappa og broren min var hardt skadet.
Tenkte mye på han gutten på sykehuset den dagen, mens vi ventet på at pappa skulle komme ut fra operasjonen. Ulykken skjedde klokken 1 på dagen, var hjemme fra sykehuset klokken 4 på morgningen. Så ventet i mange timer. Spurte etter han, men det var kun oss tre som ble fraktet til sykehuset, han andre var ikke skadet. 

Dagene etter var kaos også, inn og utav sykehuset, jeg ble skrevet ut (ville hjem selv), ble haste innlagt dagen etter på grunn indreblødninger som bare ble verre og verre, skrev meg selv ut igjen, ble lagt inn igjen, beskjed om at broren min kanskje ikke kom til å overleve, pappa var mest sannsynligvis lam. Familie og venner ringte dag og natt, mamma gråt vær kveld, jeg måtte være sterk og passe på hus og hjem, måtte skjule mine egne skader etter ulykken for jeg ville ikke være en byrde, noe som førte til at jeg ble lagt inn gang på gang, jeg måtte ta meg av alt, for mamma måtte på sykehuset. Kaos. 
 

Fire dager senere så jeg på facebook at han hadde tatt livet sitt. Den gutten som kom rett etter oss den dagen. Da kom alt tilbake, da husket jeg hvor jeg hadde han fra. 

 

Litt rart. 

En gutt, like gammel som meg. Viste ikke navnet hans. Jeg gikk forbi han vær dag i 3 år, vi gikk samme veg til og fra skolen, han gikk på skolen like ved, sikkert samme klasse som meg. I tre år gikk vi samme veg, uten å si et ord til hverandre.  

Tenkt mye på det, var vår ulykke siste dråpen for han? Vet han hengte seg selv, noen skrev "Vi så du slet, spesielt etter det som skjedde nå nylig, du sov ikke, men du ba ikke om hjelp. Det var ikke din ulykke, hvorfor slet du da? Hvorfor spurte de ikke etter hjelp?". 
Tenkt så ufattelig mye på den facebook statusen, er det VÅR bilulykke det er snakk om? Eller det noe helt annet?... 

 

 

Anonymous poster hash: 5c642...ee5

[AnonymBruker]

Oj det er kun menn, kommer ikke på en eneste jente el kvinne som tok livet sitt.

Anonymous poster hash: 5fecb...4c0

Jeg har hadde en perifer slektning som var kvinne som tok livet sitt. Der var det dattera hennes som fant henne. 

 

Kjenner også til et familiemedlem til en perifer bekjent som tok livet sitt. Noe av det som var fælt med sistnevnte var at den som jeg var bekjent med hadde spøkt om selvmord samme dagen som det skjedde (disse to familiemedlemmene bodde langt unna hverandre da). 

Anonymous poster hash: 830e0...2e2

[AnonymBruker]

 

Jeg har hadde en perifer slektning som var kvinne som tok livet sitt. Der var det dattera hennes som fant henne. 

 

Kjenner også til et familiemedlem til en perifer bekjent som tok livet sitt. Noe av det som var fælt med sistnevnte var at den som jeg var bekjent med hadde spøkt om selvmord samme dagen som det skjedde (disse to familiemedlemmene bodde langt unna hverandre da). 

Anonymous poster hash: 830e0...2e2

 

Jeg har forresten også gått i klasse med en som gikk gjennom et for han mislykket forsøk på dette. Jeg bodde på et lite sted da, og vet at søstera hans hadde det svært tøft lenge etterpå med alle spørsmålene om hvordan det gikk med ham nå.

Anonymous poster hash: 830e0...2e2

[AnonymBruker]

Ja kjente 3 stk.

 

Venninne som hengte seg,jeg fant henne.

Ei på jobben som hengte seg

Moren til ei venninne som hengte seg

Anonymous poster hash: 98933...5ba

[AnonymBruker]

 

Ja kjente 3 stk.

 

Venninne som hengte seg,jeg fant henne.

Ei på jobben som hengte seg

Moren til ei venninne som hengte seg

Anonymous poster hash: 98933...5ba

 

 

Må være grusomt å finne en venninne på den måten.

Hvordan har du det nå?

Anonymous poster hash: 69cd7...4a7

[Gjest Evans]

Ja, et søsken som tok livet av seg for en del år tilbake. Veldig vondt, men nå går det bedre. Ser noen skriver om brev, ikke noe brev her. Vet ikke om det faktisk er så vanlig jeg? 

[Kala]

Et nært familiemedlem tok livet sitt, vi fant ikke noe brev. Sliter med savn som kommer i tide og utide, er til tider for sint på personen, men like ofte trist over at personen hadde det så vondt og tungt. Jeg tenker på personen daglig. Det er vanskelig å gå videre når man føler og undrer på om man kunne hindret det på noe vis. Alle de hva hvis tankene er vonde og smertefulle.

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for diskusjon om selvmordsmetoder. Minner på at dette er en debatt som handler om de etterlatte. Selvmordsmetoder er ikke noe som er tillatt å diskutere på Kvinneguiden.

 

Bond, forumansvarlig

[AnonymBruker]

 

Må være grusomt å finne en venninne på den måten.

Hvordan har du det nå?

Anonymous poster hash: 69cd7...4a7

 

Dette skjedde for noen år siden. Det var helt jævlig,jeg var ung og ble veldig redd .

men i dag har jeg det bra.Tok lang tid og fikk god hjelp,så ble det gradvis bedre:)

Anonymous poster hash: 98933...5ba

[AnonymBruker]

 

Dette skjedde for noen år siden. Det var helt jævlig,jeg var ung og ble veldig redd .

men i dag har jeg det bra.Tok lang tid og fikk god hjelp,så ble det gradvis bedre:)

Anonymous poster hash: 98933...5ba

 

 

Godt å høre at du har det bedre nå og fikk hjelp

Anonymous poster hash: 69cd7...4a7

[Kittykat]

Ja, jeg kjenner til en som tok selvmord. Dette var en nabo, som jeg snakket med nå og da. Det var ingen tegn på at hun slet eller hadde det vanskelig. Jeg fikk høre hva som hadde skjedd via en annen nabo (hun hadde flyttet rett før). Hun hadde hengt seg. I tillegg så hadde hun 2 små barn og hver gang jeg tenker på henne, så tenker jeg på hennes to døtre som må vokse opp uten moren sin..

[Gjest Belle âme]

Kjenner og kjenner. Veit om i alle fall 3 menn, men også 1 kan ha tatt sjølvmord, men han er ikkje funne og han forsvant på 70-80 tallet.

[AnonymBruker]

Var en jente i parallellklassen som valgte å avslutte livet sitt. Hun hoppet utenfor ei bro, mente at ting skulle bli bedre dit hun kom. Faren kjørte forbi henne mens hun var på scooteren og skjønte at noe var galt. Så han snudde og fulgte etter henne. Dessverre var hun i luften da faren kom frem. 

 

Heldigvis ble det et ekstremt fokus på dette i etterkant på skolen og det reddet livet mitt da jeg hadde de samme tankene. 

Anonymous poster hash: 7aedd...6f1

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ingen som har gjort det.

Lurer på om noen andre har vært i den situasjonen og som har lyst å dele følelser og tanker.

Anonymous poster hash: 69cd7...4a7

Hvorfor lurer du på det?

Anonymous poster hash: 2829a...b1a

[AnonymBruker]

Tanten min hoppet fra en bro. Hun en del psykisk.

Anonymous poster hash: 0c78e...93a

[Gjest ISeeYouCreep]

.

Endret 13. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[AnonymBruker]

Hvorfor lurer du på det?

Anonymous poster hash: 2829a...b1a

Spør du pga du tror jeg har en baktanke med denne tråden?

Anonymous poster hash: 69cd7...4a7