Kjenner du noen som har tatt selvmord?

[AnonymBruker]

Var selvfølgelig også tragisk at storesøsteren tok livet av seg selv...

Anonymous poster hash: 69cd7...4a7

[AnonymBruker]

Det blir litt vanskelig. Siden en død person er en man kjenTE, ikke kjenner.

Anonymous poster hash: 34d0d...24d

[AnonymBruker]

Moren til en venn av meg begikk selvmord for et par år siden. Det var veldig uventet, hadde aldri trodd det om henne. Hun var en ressurssterk kvinne, veldig vakker. Samtidig fikk selvmordet meg til å se på ting hun hadde sagt og gjort, på en annen måte, puslebrikkene falt på plass. Likevel utrolig trist.

Anonymous poster hash: e01df...6b5

[Invicta]

Jeg har kjent to godt, en som hengte seg og en som druknet seg. I tillegg kjenner jeg til to andre som har hengt seg, to som har kjørt inn i fjellvegg/trailer, en som har forsøkt flere ganger med ulike metoder og en som har kuttet pulsårer.

Tanker, tja. De som jeg kjente best har utenom sorgfølelsen gitt meg stor skyldfølelse. At jeg burde ha sett, burde ha skjønt, burde ha gjort... De andre varierer. Noen blir jeg oppgitt over, noen forbanna. Andre kan jeg litt forstå. Det kommer så veldig an på.

[AnonymBruker]

Pappa tok selvmord. Var ikke på skolen resten av det året.(var på slutten av året) Det er nok det verste jeg har opplevd. Det lå flere brev igjen til forskjellige, jeg fikk et . Jeg har etter det har flere destruktive forhold rett og slett fordi når den mannen som skulle vært mest glad i deg,ikke klarte å bli for meg eller resten av mine søsken. hvem vil det da. Skjønner den dag i dag at han hadde sine problemer. men det er fortsatt sårt. og når folk spør hva mine foreldre gjør så sier jeg hva mamma jobber med. ingenting mer.så spør de alltid hva med pappan din?. liker ikke det spørsmålet. Sier bare han er død. alltid følt en skam med at han tok livet sitt og sier ikke det til hvem som helst. 

Anonymous poster hash: e9384...789

[AnonymBruker]

Jeg kjenner dessverre flere som har valgt å ta sitt eget liv.

Det verste for min del må ha vært når min store barndomsforelskelse begikk selvmord. Det var ufattelig tungt, spesielt fordi det var så tøft å se på nært hold hvor ufattelig tungt det var for familien hans.

Hans søster ga sønnen sin samme navn når han ble født, det syns jeg var fint.

Faren hans går enda daglige turer med hunden hans i nabolaget.

For ett par år siden begikk en kollega gjennom flere år selvmord. Det var ikke lett å takle på en liten arbeidsplass med få men nære kolleger. Han etterlot seg kone og barn. Jeg tar meg stadig i å ville til å si god morgen når jeg går forbi kontoret hans (det står tomt enda, vi får oss ikke til å bruke det).

Anonymous poster hash: e7ed5...c99

[AnonymBruker]

Ingen nære venner eller slektninger men har kjent mange som tok livet sitt. Jobbet en liten stund i psykiatrien så ca 5 tok livet sitt der. Han ene gikk jeg på ungdomsskolen med. Tror ikke at noen av de etterlot et brev da de fleste mest sannsynlig gjorde det i affekt og rus.

Vet om en som gikk på ungdomsskolen når han tok livet sitt, vi gikk i barnehagen sammen og jeg husker han godt så det er trist å tenke på siden han var så ung. Han etterlot et brev.

En jeg gikk på samme ungdomsskole med men ikke samme trinn, han krangla med samboeren på fylla og neste morgen fant hun han. Neppe planlagt men han var nok psykisk syk har jeg hørt.

Og vet om mange flere som jeg ikke kjente men vet hvem var. Som broren til en kollega (broren ringte og sa farvel men kollegaen min rakk ikke å stoppe han), en to trinn over meg på videregående, eksen til ei jeg kjenner, sønnen til husverten, to tidligere naboer osv. Alt for mange

Anonymous poster hash: 5fecb...4c0

[AnonymBruker]

Ingen nære venner eller slektninger men har kjent mange som tok livet sitt. Jobbet en liten stund i psykiatrien så ca 5 tok livet sitt der. Han ene gikk jeg på ungdomsskolen med. Tror ikke at noen av de etterlot et brev da de fleste mest sannsynlig gjorde det i affekt og rus.

Vet om en som gikk på ungdomsskolen når han tok livet sitt, vi gikk i barnehagen sammen og jeg husker han godt så det er trist å tenke på siden han var så ung. Han etterlot et brev.

En jeg gikk på samme ungdomsskole med men ikke samme trinn, han krangla med samboeren på fylla og neste morgen fant hun han. Neppe planlagt men han var nok psykisk syk har jeg hørt.

Og vet om mange flere som jeg ikke kjente men vet hvem var. Som broren til en kollega (broren ringte og sa farvel men kollegaen min rakk ikke å stoppe han), en to trinn over meg på videregående, eksen til ei jeg kjenner, sønnen til husverten, to tidligere naboer osv. Alt for mange

Anonymous poster hash: 5fecb...4c0

Oj det er kun menn, kommer ikke på en eneste jente el kvinne som tok livet sitt.

Anonymous poster hash: 5fecb...4c0

[AmandaVI]

Ja, to venner av meg. Vanket før i et miljø der det ikke var uvanlig. Begge to var overdoser. Jeg har i det hele tatt mistet mange flere enn normalt, alderen min (26) tatt i betraktning.

[AnonymBruker]

Ikke nå lenger

Anonymous poster hash: 15918...37f

[Sugerøret]

Ja jeg har kjent noen

[AnonymBruker]

Hvor gamle var de da de tok livet av seg?

Anonymous poster hash: fc29d...9c6

[Sugerøret]

hvorfor lurer du på det ?

[AnonymBruker]

Min søster tok sitt eget. Hun hadde prøvd det tidligere, men vi trodde at hun var blitt bra og lagt det bak seg. Så når vi fikk vite at hun var død. Så var det et stort sjokk.

Anonymous poster hash: 3624b...8d0

[AnonymBruker]

Ja.3 venniner.

Anonymous poster hash: 70de5...5e0

[AnonymBruker]

Ja, en av mine nærmeste venninder og en litt lenger ut i kretsen.
Begge kom som et sjokk og siden ingen av de antydet noe som helst til selvmordstanker eller depresjon på forhånd, så har jeg blitt en veldig åpen og granskende person som alltid sier til de jeg snakker med at det er bedre om de svarer "Nei jeg har det ikke bra nå" enn "Ja" når de blir spurt om åssen de har det. Det er viktig å belyse at det ikke er flaut eller belastende å fortelle at man har det vanskelig, for det er mye vanskeligere å ha det tungt alene, og jo flere som er åpne jo flere kan man redde

Anonymous poster hash: be936...0d2

[Gjest Citronella]

Kameraten til en tidligere kjæreste.

Sønnen til en nær venninne.

Kusinen min.

Datteren til en nær venn.

En onkel.

Broren min.

Altfor mange.

[AnonymBruker]

Et familiemedlem tok livet av seg året for jeg ble født. Det påvirket familien så sterkt at det rett og slett har hindret meg fra å ta livet mitt, kunne ikke gjort det mot dem. Familiemedlemmet skrev brev, hvor han blant annet skrev at han aldri kan bli like flink og fantastisk som broren sin.

Anonymous poster hash: 8b9a5...9a7

[AnonymBruker]

hvorfor lurer du på det ?

 

Jeg var bare nysgjerrig på hvilke tanker og følelser de "etterlatte" satt igjen med.

Anonymous poster hash: 69cd7...4a7

[Gjest Mats]

Nei, men holdt på å gjøre det selv for et år siden.