Kjenner du noen som har tatt selvmord?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ingen som har gjort det.

 

Lurer på om noen andre har vært i den situasjonen og som har lyst å dele følelser og tanker.

 

Anonymous poster hash: 69cd7...4a7

[AnonymBruker]

En slektning begikk selvmord for noen år siden. Kom som et sjokk på alle, da han var en superhyggelig kar, alle likte ham, dyktig i jobben, jobbet som frivillig, kone, unger, venner, osv. Skikkelig kjernekar rett og slett. Jeg tar meg stadig i å glemme at han er død. Jeg tenker mye på kona, barna. Og broren hans som fant ham. Tenker på hva jeg ville gjort om jeg fant min bor slik. Det viste seg jo i ettertid at han hadde slitt med depresjon i mange, mange år, aldri fortalt det til noen. Han var syk og skulle hatt hjelp, da hadde han kanskje vært her.

Anonymous poster hash: d5562...883

[Blablaa]

Min stefar tok selvmord, og nevøen hans gjorde det 2 år før min stefar. Jeg var bare 10-11 år når det skjedde, men var veldig knyttet til ham, så det gjorde vondt. 

[AnonymBruker]

 

En slektning begikk selvmord for noen år siden. Kom som et sjokk på alle, da han var en superhyggelig kar, alle likte ham, dyktig i jobben, jobbet som frivillig, kone, unger, venner, osv. Skikkelig kjernekar rett og slett. Jeg tar meg stadig i å glemme at han er død. Jeg tenker mye på kona, barna. Og broren hans som fant ham. Tenker på hva jeg ville gjort om jeg fant min bor slik. Det viste seg jo i ettertid at han hadde slitt med depresjon i mange, mange år, aldri fortalt det til noen. Han var syk og skulle hatt hjelp, da hadde han kanskje vært her.

Anonymous poster hash: d5562...883

 

 

Fryktelig trist men det er ofte de man tror har det bra som faktisk har det "verst".

Går jeg over streken om jeg spør hvordan han gjorde det? Trenger selvfølgelig ikke å si det...

 

 

Min stefar tok selvmord, og nevøen hans gjorde det 2 år før min stefar. Jeg var bare 10-11 år når det skjedde, men var veldig knyttet til ham, så det gjorde vondt. 

 

 

Uuff, fryktelig å lese at så nære slektninger har gjort noe slikt

Forferdelig å være i en slik alder når noe slikt skjer.

Anonymous poster hash: 69cd7...4a7

[AnonymBruker]

En kamerat av meg tok selvmord for 4 år siden. Viste at han ikke hadde det så bra, men ikke at det var så ille.

Og søskenbarnet mitt tok selvmord for et år siden. Han jeg har hatt best kontakt med i oppveksten så det plager meg en del. Skulle ønskt jeg kunne gjort noe for han når han levde, slik at han ikke hadde tatt den veien. Men han bodde på andre siden av landet, og jeg hadde desverre lite kontakt med han de siste årene. Nå er det uansett for sent.

Anonymous poster hash: 0665a...4a7

[AnonymBruker]

Jeg vet om flere som har gjort det, men har heldigvis vært skånet fra å oppleve at noen jeg kjenner har gjort det. 

Anonymous poster hash: 7ec7f...7e1

[AnonymBruker]

Halvbroren min tok selvmord. Visste at han ikke hadde det så bra på skolen sånn generelt, men ikke at det var så ille. Husker jeg møtte han på toget dagen før. Spurte hvordan det gikk med han, og da sa han at han gledet seg til han var ferdig med videregående, for da skulle han bo i båt osv.

Så det kom som et sjokk på meg i alle fall.

Anonymous poster hash: 3dd88...042

[AnonymBruker]

Ja, en tante jeg var svært glad i og hadde mye kontakt med. Hun var likt av alle, morsom, vakker, blid, og særdeles kreativ. Et sånt menneske som folk husket etter å ha møtt henne en gang.

Det er over ti år siden, jeg har enda nummeret hennes på mobilen og har nettopp sluttet å tenke på henne hver eneste dag. Den første uken etter at det skjedde, så var alt bare en uendelig stor tomhet. Hadde søvnproblemer i mer enn et år etter og tok av meg 10 kilo.

Vi skjønte at hun slet i denne perioden, men ingen visste hvor mye hun virkelig slet, fordi hun aldri sa noe om det. Heldigvis er det ingen av oss i familien som klandrer hverandre for det.

De siste dagene har jeg tenkt litt ekstra på henne, ettersom jeg straks er like gammel som hun var da det skjedde.

Anonymous poster hash: a1fac...229

[AnonymBruker]

Skrev noen av de som tolk selvmord et "brev" til sine etterlatte?

Anonymous poster hash: 69cd7...4a7

[AnonymBruker]

Jeg kjenner én som har tatt selvmord. En nær venn valgte å ta livet sitt for to uker siden, begravelsen var i dag. Jeg visste at han hadde det vondt, men jeg visste ikke hvor ille det faktisk var. Og ja, han har skrevet brev til de nærmeste. Heldigvis vil jeg si, for der får man svar på veldig mange av de spørsmålene man satt igjen med etter at han døde. Det hjelper også å vite at dette var noe han ville, selv om det gjør fryktelig vondt å tenke på at han er borte.

Anonymous poster hash: 6f9ad...5cd

[AnonymBruker]

 

Skrev noen av de som tolk selvmord et "brev" til sine etterlatte?

Anonymous poster hash: 69cd7...4a7

 

Jeg er hun som skrev at halvbroren min tok selvmord. Han skrev brev til moren sin rett før han tok livet sitt. Hva som sto i brevet vet jeg rett og slett ikke. Synes fryktelig synd i moren når hun holdt tale i kirken, uff..

Anonymous poster hash: 3dd88...042

[Gjest]

Ja. Vil ikke gå nærmere inn på det i frykt for å bli gjenkjent. Utrolig triste greier.

[AnonymBruker]

Ja, jeg kjenner to. Han siste kom som et stort sjokk selv om det er lenge siden vi hang sammen. Drømmer om han stadig vekk, det er så uvirkelig å tenke på at en munn som har berørt min ligger under jorda nå :/

Så vondt å tenke på hvor vondt de må ha hatt det som tok den beslutningen, og enda verre om de rakk å angre før døden traff inn :cry:

Anonymous poster hash: bc3ee...672

[AnonymBruker]

Ja. Er flere tilfeller fra hjemplassen, men den jeg har kjent på kroppen var min egen bror. Hva skal jeg si? Det er helt jævlig å oppleve. Man får ting i perspektiv; jeg hadde ingenting å klage på før. Det er umulig å sette seg inn i om man ikke har opplevd det selv, heldigvis vil jeg si. Da hadde alle blitt gale. Det var på en måte ikke uventet, samtidig som det var et sjokk. Han hadde tidligere forsøk bak seg, og slet mye med angst/depresjon. Men trodde det gikk bedre og at det aldri faktisk kom til å skje. Han etterlot seg heldigvis et brev, selv om det aldri helt vil få en til å forstå. Jeg er egentlig forbanna på han, skal jeg være ærlig. Det finnes ikke verre ting du kan gjøre mot et annet menneske, og det er fælt å vite han hadde det så vondt og ikke turte be om hjelp.

Studiene gikk til helvete, og i dag er jeg sykemeldt. Sliter med angst, depresjon, søvnproblemer, komplisert sorg, skyldfølelse, får panikk om noen ikke svarer på telefon eller melding, osv. Det er et par år siden. Det er ikke så intenst lenger, men det går ikke så mye bedre. Jeg håper å kunne leve med det med tiden, men jeg trenger tid, masse tid. Og savnet blir nok bare verre, selv om sorgen blir lettere å bære.

Anonymous poster hash: b7ee1...ce6

[AnonymBruker]

Fetteren min tok livet sitt. Han skøyt seg selv.

Jeg kjente han ikke så veldig godt og jeg var liten da det skjedde, men husker jeg ble veldig lei meg da jeg hørte om det. Han bodde ikke i norge (jeg er halvt norsk, faren min er fra et annet europeisk land) og jeg hadde ikke møtt han så mange ganger, men hadde møtt han kort tid før han endte livet sitt og sysn vi fikk så god kontakt

Han skrev et brev til familien sin og forklarte hvorfor han tok livet sitt. Han var redd for å bli voksen.

Anonymous poster hash: 79e5e...d6b

[AnonymBruker]

En klassevenninne hengte seg da vi var 15. Hjemme, hvor hun visste at lillesøsteren på 7 år kom til å komme hjem og dermed finne henne, og måtte være alene i et par timer til moren kom hjem fra jobb... Hvor skadet den ungen må ha blitt i hodet vites ikke. 

Anonymous poster hash: 1063d...1ee

[Gjest Sly]

 

En klassevenninne hengte seg da vi var 15. Hjemme, hvor hun visste at lillesøsteren på 7 år kom til å komme hjem og dermed finne henne, og måtte være alene i et par timer til moren kom hjem fra jobb... Hvor skadet den ungen må ha blitt i hodet vites ikke. 

Anonymous poster hash: 1063d...1ee

 

Det måtte hun vel ikke. Moren kunne ha ringt og bedt noen om å hente henne. Det var jo bare helt grusomt gjort mot jenta.

[AnonymBruker]

Det måtte hun vel ikke. Moren kunne ha ringt og bedt noen om å hente henne. Det var jo bare helt grusomt gjort mot jenta.

 

Jo, det måtte hun. Dette var før mobiltelefonens gullalder, i gamle dager da man måtte ringe fra hustelefon til jobbtelefonen til ho mor. Og moren var lærer, og hadde altså ikke telefon på pulten. Hun kom hjem fra skolen, og var da alene frem til moren kom hjem fra jobb. Hun hadde ikke mulighet til å ringe moren og gi beskjed om at noe var galt. 

Anonymous poster hash: 1063d...1ee

[Gjest Sly]

 

Jo, det måtte hun. Dette var før mobiltelefonens gullalder, i gamle dager da man måtte ringe fra hustelefon til jobbtelefonen til ho mor. Og moren var lærer, og hadde altså ikke telefon på pulten. Hun kom hjem fra skolen, og var da alene frem til moren kom hjem fra jobb. Hun hadde ikke mulighet til å ringe moren og gi beskjed om at noe var galt. 

Anonymous poster hash: 1063d...1ee

 

Å, beklager. 

[AnonymBruker]

 

En klassevenninne hengte seg da vi var 15. Hjemme, hvor hun visste at lillesøsteren på 7 år kom til å komme hjem og dermed finne henne, og måtte være alene i et par timer til moren kom hjem fra jobb... Hvor skadet den ungen må ha blitt i hodet vites ikke. 

Anonymous poster hash: 1063d...1ee

 

 

Stakkar lillesøsteren

Anonymous poster hash: 69cd7...4a7