Når 1 + 1 blir 3

[FruFiolett]

Sååå, denne helgen har stort sett gått med til å gråte - og jeg tror kanskje det begynner å gå opp for mannen også at dette ikke bare er lett for meg. Det er ikke så lett å sette fingeren på akkurat hva jeg syns er vanskelig heller, men jeg syns stort sett det er fysisk slitsomt med en del plager, samt at jeg bekymrer meg mye - både for bebis i magen og for hvordan livet vårt kommer til å bli når den nye sjefen kommer. Jeg er redd for at det kommer til å bli mye jobb på meg og kanskje litt lite hjelp å hente fra mannen - uten å ha noen god grunn til å tro det sånn egentlig... Er selvfølgelig også redd for at jeg ikke skal takle mamma-rollen, for hva vet egentlig jeg om å være mamma? I tillegg er følelsene mine helt på villspor, og det hjelper ikke akkurat på når jeg skal takle alt som foregår. Så det har vært en psykisk slitsom helg, mannen og jeg har snakket masse, og kanskje kanskje kaaanskje jeg får litt mer forståelse fra mannen fra nå av? Jeg er liksom en person som alltid har styret og ordnet og vært typisk "sterk" psykisk, så jeg tror det er uvant for mannen også at jeg plutselig er den som trenger litt omsorg - en ny situasjon for oss begge med andre ord. Vi får se hvordan ukene fremover blir - håper at det kan bli litt lettere enn det er akkurat nå. Heldigvis har vi en aktiv baby som stadig minner oss på at han bor inni magen, og det er selvfølgelig en helt ubeskrivelig god følelse❤️

[FruFiolett]

Puh, for en uke dette har vært! Fullt kjør og jeg har omtrent ikke hatt tid til å sitte på rumpa - eller tenke for den saks skyld, og sånn sett er det kanskje like greit. Nå er det endelig fredag om bare et par timer, og jeg kan ikke beskrive hvor godt det skal bli å synke ned i sofaen i kveld! Skal en tur til kiropraktor etter jobb for å løsne opp litt i rygg og nakke - jeg er visst ganske anspent om dagen og det er både slitsomt og vondt. Har egentlig alltid vært plaget med såkalt "stressnakke", så det er ikke noe nytt, men når jeg nå i tillegg har noen ekstra kilo å bære på fremsiden av kroppen blir det litt ekstra ille. Planene for helgen er ganske greie: ligge mest mulig i ro og sove mest mulig! Har noen timer søvn å ta igjen fra denne uka! ☺️ God helg til dere som kommer over dette☺️

[FruFiolett]

Jeg skulle gjerne sagt at jeg opplever ukene som lettere og lettere, men det er neimen ikke helt sånn. Men jeg snakker nå med flere som forhåpentligvis kan hjelpe meg å få litt orden på alle disse tankene, så forhåpentligvis vil tiden frem mot juni bli noe lettere enn de siste ukene har vært! 

Vi gjør stadig litt endringer her i heimen for å gjøre klart til bebis kommer, og det er veldig koselig da☺️ I tillegg har vi bestilt vogn, og er fornøyd med det! Dessuten har vi begynt å fylle opp med nødvendige ting som dyner/puter/kluter/sengetøy og sånt, så deg begynner å bli en del ting som kan krysses av på lista! ☺️ Neste på programmet nå er ammekurs, og det skal bli spennende! Har så lyst til å få til amming, så tar med meg all info og hjelp til dette som jeg kan få☺️

[FruFiolett]

Det er helt utrolig hvor sakte tiden kan gå! Alle rundt meg sier de syns ukene går så fort, og jeg syns seriøst ukene gååååår såååå sakte!  Hver eneste uke som kan krysses av i kalenderen er en milepæl! Nå er jeg 25+4, og sjansen for at bebis skal overleve hvis han blir født nå er stor, og det føles veldig deilig. Ikke at jeg har tenkt til å føde enda altså, men det er jo betryggende å vite at det mest sannsynlig vil gå bra HVIS det skjer! ☺️

Tankene er tidvis noe lettere for tiden også, det går opp og ned selvfølgelig, men det hjelper virkelig å snakke om alt som foregår mellom ørene mine!  Det hjelper også å kjenne på det stadig økende aktivitetsbehovet til bebis, det virker som om han trives - han vokser i alle fall noe voldsomt, for magen begynner virkelig å bli stor! Skal det fortsette som dette i tre måneder til så kommer jeg til å bli enorm!