Gå til innhold

Atziri har en tredje på vei


Atziri

Anbefalte innlegg

Jeg er i jobb nå, men har vært hjemme noen dager igjen. Blir ny sykmelding om formen ikke er bedre i morgen. Det var forrige graviditet jeg var sykmeldt lenge(da pga ille bekkenlåsning), jeg ble det rett før jul og fødte på mars, så det ble noen mnd. Det ordna seg etterhvert! :) Man må bare innstille seg på at ting ordner seg, for det gjør det. Det kan bare ta litt tid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

På 19.10.2016 den 23.02, Leviora skrev:

Jeg er i jobb nå, men har vært hjemme noen dager igjen. Blir ny sykmelding om formen ikke er bedre i morgen. Det var forrige graviditet jeg var sykmeldt lenge(da pga ille bekkenlåsning), jeg ble det rett før jul og fødte på mars, så det ble noen mnd. Det ordna seg etterhvert! :) Man må bare innstille seg på at ting ordner seg, for det gjør det. Det kan bare ta litt tid :)

Håper du har rett :) Jeg er 100 % sykemeldt nå, og blir mest sannsynlig det fram til permisjonen starter i midten av februar. Så det blir ganske lenge...

 

20+6

I dag har vi hatt en lang og god kosestund på morgenen :) Lille jenta vår bestemte seg for å ha sparkefest i magen, og mannen fikk kjenne masse gode og sterke spark :rodmer: Så vi lå bare her og koste oss. Jeg blir så lykkelig når hun sparker, det er virkelig verdens beste følelse for tiden :hjerte: Ekstra stas når mannen får kjenne også. Gleder meg til å kjenne spark enda oftere :)

Endret av Atziri
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som skal ta influensavaksina? Vi blir jo anbefalt det som gravid, men jeg er usikker på om det er nødvendig... Samtidig bør man vel høre på de offentlige anbefalingene :vetikke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Leviora skrev:

Jeg tok den i dag! Better safe than sorry ;) 

Anbefalte legen din deg å ta det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke av legen direkte, nei. Men det hang plakater overalt inne på legekontoret, så jeg spurte om jeg kunne ta den, og da virket det nærmest som en selvfølge :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg var svangerskapskontroll hos lege nå på torsdag. Da spurte jeg om nettopp dette. Legen svarte at det trodde hun da ikke, men det skulle hun sjekke opp. Ringte meg på mandag og sa at, jo hun hadde tatt feil den sprøyta burde man ta. Så jeg vurderer det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spurte legen og jordmor om den vaksina da jeg gikk gravid, men det var  liksom et ikke-tema :klo: Ikke noe vits liksom. Men nå gikk jeg ikke gravid i de verste influensa-tider, så det er kanskje annerledes for de som går gravide gjennom vinterhalvåret :)

Utrolig trist å lese om dine erfaringer med arbeidsplassen. Trist med så liten forståelse og ikke særlig langtenkt. Er arbeidsplassen mer fleksibel og viser mer raushet er de jo gagnet med at man kommer raskere tilbake i jobb igjen. Hvor gikk den læren bort liksom :daane: Nei ikke ha dårlig samvittighet! Fokuser på graviditeten og kjærligheten, shop babyutstyr, reis på spa, sov lenge, nyt morgenkaffen med avisa uten å måtte se på klokka og generelt ta livet med ro. Legg jobben på hylla. Nå kommer du og dere først! :hjertesmil:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med ei lita, frisk jente i magen :hjerte: Jeg har virkelig ikke vært noe flink til å lese i graviditetsdagbøkene som jeg pleide å følge, men nå her jeg oppdatert meg. Åh, jeg blir så sint på arbeidsgiveren din! Det er bra du har fått mange kloke ord her, og jeg håper du klarer å hvile, ta hensyn til kroppen og nyte resten av graviditeten med veldig god samvittighet. Arbeidsgiver burde derimot slite med samvittigheten, for de oppfører seg dårlig og gjør ting enda tyngre for deg. Så koselig med sparkene! Nyt den gode følelsen framover :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.10.2016 den 23.15, Leviora skrev:

Ikke av legen direkte, nei. Men det hang plakater overalt inne på legekontoret, så jeg spurte om jeg kunne ta den, og da virket det nærmest som en selvfølge :P 

Når jeg kom for å ta den så sa hun at de hadde hatt overraskende få gravide, så regner med infoen her bare var dårlig. Jeg har i alle fall tatt den nå :)

På 26.10.2016 den 23.23, Marimba skrev:

Jeg var svangerskapskontroll hos lege nå på torsdag. Da spurte jeg om nettopp dette. Legen svarte at det trodde hun da ikke, men det skulle hun sjekke opp. Ringte meg på mandag og sa at, jo hun hadde tatt feil den sprøyta burde man ta. Så jeg vurderer det. 

Jeg endte opp med å ta den. De anbefaler det vel for en grunn, i tillegg er babyen immun i seks måneder, og det er jo også positivt :)

På 29.10.2016 den 20.52, Sjela skrev:

Jeg spurte legen og jordmor om den vaksina da jeg gikk gravid, men det var  liksom et ikke-tema :klo: Ikke noe vits liksom. Men nå gikk jeg ikke gravid i de verste influensa-tider, så det er kanskje annerledes for de som går gravide gjennom vinterhalvåret :)

Utrolig trist å lese om dine erfaringer med arbeidsplassen. Trist med så liten forståelse og ikke særlig langtenkt. Er arbeidsplassen mer fleksibel og viser mer raushet er de jo gagnet med at man kommer raskere tilbake i jobb igjen. Hvor gikk den læren bort liksom :daane: Nei ikke ha dårlig samvittighet! Fokuser på graviditeten og kjærligheten, shop babyutstyr, reis på spa, sov lenge, nyt morgenkaffen med avisa uten å måtte se på klokka og generelt ta livet med ro. Legg jobben på hylla. Nå kommer du og dere først! :hjertesmil:

 

Takk kjære deg :hjerte: Jeg må bare bli flinkere til å tenke det selv også. Har tunge dager for tiden, men det hjelper så å lese støttende ord her :klem:

På 30.10.2016 den 12.09, Illy skrev:

Gratulerer med ei lita, frisk jente i magen :hjerte: Jeg har virkelig ikke vært noe flink til å lese i graviditetsdagbøkene som jeg pleide å følge, men nå her jeg oppdatert meg. Åh, jeg blir så sint på arbeidsgiveren din! Det er bra du har fått mange kloke ord her, og jeg håper du klarer å hvile, ta hensyn til kroppen og nyte resten av graviditeten med veldig god samvittighet. Arbeidsgiver burde derimot slite med samvittigheten, for de oppfører seg dårlig og gjør ting enda tyngre for deg. Så koselig med sparkene! Nyt den gode følelsen framover :)

Tusen takk! Jeg prøver å nyte den, kan bli enda bedre til det definitivt... Lykke til i disse dpo-dager, jeg tenker på deg :hjerte:

 

22+2

Har så tøffe dager for tiden. Gråter mye og føler meg helt utafor... Sliter mye med dårlig samvittighet, selv om jeg vet at jeg ikke burde det i det hele tatt. Må finne en måte å overbevise meg selv om det også. Finner mye trøst i musikken, og det lille sosiale jeg har i hverdagen. Når jeg klarer å være rasjonell så vet jeg jo at det er tøft å flytte til en ny plass, begynne i sin første jobb, være gravid, osv. Jeg fikk liksom alt på en gang, og det er ikke rart det ble litt mye. Det betyr ikke at jeg har failet eller at det er et nederlag. 

På den positive siden så sparker lille vennen masse, og det muntrer meg mer enn jeg trodde var mulig :rodmer: Prøver å synge til henne hver dag så hun skal kjenne igjen sangen på utsiden, men glemmer det støtt og stadig... Jaja, får være fornøyd med de gangene jeg faktisk husker det ;) stryker i alle fall masse på magen, og gleder meg over den lille babykula som antyder at det er mer enn bare mat inni der :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De rasjonelle tankene dine har helt rett, du har ikke failet. Tvert imot! Og det er jammen ikke rart du føler deg utafor. Det er godt å høre at musikk kan trøste deg, og at du får til å være litt sosial :) Det er ikke noe rart at det er vanskelig å nyte heller, sånn som situasjonen er nå. Kanskje det ikke kjennes sånn, men når man leser i dagboka di, ser man at du er tøff og sterk! Det er ei heldig, lita jente der inne i magen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
På 3.11.2016 den 22.27, Illy skrev:

De rasjonelle tankene dine har helt rett, du har ikke failet. Tvert imot! Og det er jammen ikke rart du føler deg utafor. Det er godt å høre at musikk kan trøste deg, og at du får til å være litt sosial :) Det er ikke noe rart at det er vanskelig å nyte heller, sånn som situasjonen er nå. Kanskje det ikke kjennes sånn, men når man leser i dagboka di, ser man at du er tøff og sterk! Det er ei heldig, lita jente der inne i magen :)

Takk Illy, så snilt av deg :klem:

 

23+6

Det begynner å bli vanskelig å sove. Jeg elsker jo å ligge på ryggen, men så har jeg lest at det kan være farlig på grunn av vena cava-syndrom... Og det er egentlig den eneste stillingen som er behagelig for meg. Får så vondt i bekkenet og hofta av å ligge på sidene. Har prøvd å ligge med pute mellom knærne, men det hjelper veldig lite. Våkner hver gang jeg snur meg, og det er en smule plagsomt. Har time hos jordmor i morgen, så må huske å spørre hun. Vurderer å investere i en bbhugme, men den er jo svindyr... Klarer liksom ikke helt å bruke så mye penger på en pute. 

Ellers er humøret veldig opp og ned. Er fremdeles ofte lei meg, uten at jeg kan sette fingeren på hvorfor. Det er mye som er vanskelig, jeg sliter med å spise, dusje, i det hele tatt komme meg ut av senga. Og så får jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer noen av disse enkle hverdagslige tingene. Og jeg bekymrer meg for hvordan dette påvirker lille jenta i magen. Det siste jeg vil er jo at noe skal gå utover henne. Så klarte jeg jo såklart å google meg fram til at depresjon kan føre til prematur fødsel, og det hjalp ikke akkurat. Jeg må prøve å få snakket med jordmor om det også i morgen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24+0

Jordmor mente det gikk helt fint å ligge på ryggen, og at jeg ville kjenne ubehaget lenge før lille jenta i magen. Puh! Har hatt en helt grusom natt, våknet hver gang jeg skulle snu meg fordi det gjorde så utrolig vondt. Skulle nesten ikke klare å komme meg fra en side til den andre. Kan det være bekkenet? Jordmor mente jeg burde ta kontakt med manuell terapeut eller fysioterapeut, så kanskje jeg skal gjøre det. Syns det er tidlig med så kraftige smerter :(

Angående humøret mente hun at jeg burde snakke med fastlegen igjen og få henvisning til psykolog. Jeg prøvde jo sist, men da ville ikke fastlegen. Kjenner at det er enda større terskel for å prøve igjen nå... Æsj, for en dag. Tror jeg bare går og legger meg igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

HMF! til den fastlegen :angry: Det er faktisk ikke bare-bare å ta opp sånne ting. De fleste gleder seg ikke akkurat til å fortelle hvordan de har det når de faktisk ikke har det forbarka godt. Da bør det tas på alvor fra start. Håper du orker å prøve en gang til. Jeg heier på deg! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler med deg altså Atziri! Mener å huske at dette er andre gangen jeg blir skikkelig irritert på dine vegne her inne (var vel noen sjefer eller kolleger eller noe sånt sist gang). Når man kommer til fastlegen, og letter hjertet sitt med noe som er så vanskelig som følelser og psyke, og så blir man avfeid!?! Det går bare ikke an!  Spesielt ikke når man har vært i din vanskelige situasjon med først en vanskelig prøveperiode, og nå et tøft og vanskelig svangerskap, nei makan! Ikke noe mulighet for at jordmor kan henvise (kan ikke regler på sånt jeg). Og så kan jeg komme med et tips under bordet, som kanskje er verdt å sjekke ut... Du jobber jo som lærer/lektor. Dersom du er medlem i Utdanningsforbundet og har forsikringer i Tryg, så har du automatisk Tryg Pluss som bl.a. dekker  psykologhjelp ved personlig  ved krise. Nå vet jeg ikke helt hva som kvalifiseres som krise altså, men jeg vet det at hadde jeg visst om dette for et drøyt år siden, så kunne jeg fått hjelp der til å bearbeide alt som skjedde rundt meg med xuen min å sånn, så det er jo verdt å sjekke det ut om du har mulighet. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

4 timer siden, Leviora skrev:

:klem:

 :klem:

 

3 timer siden, Weebs skrev:

HMF! til den fastlegen :angry: Det er faktisk ikke bare-bare å ta opp sånne ting. De fleste gleder seg ikke akkurat til å fortelle hvordan de har det når de faktisk ikke har det forbarka godt. Da bør det tas på alvor fra start. Håper du orker å prøve en gang til. Jeg heier på deg! :klem:

Nei, det er fryktelig slitsomt hver gang jeg skal fortelle det. Også er jeg jo så emosjonell at jeg begynner å gråte hver gang jeg skal snakke om det... Har grått hver gang jeg har vært hos legen, begynner nesten å bli flaut. Takk for heiing :klem:

1 time siden, Marimba skrev:

Jeg føler med deg altså Atziri! Mener å huske at dette er andre gangen jeg blir skikkelig irritert på dine vegne her inne (var vel noen sjefer eller kolleger eller noe sånt sist gang). Når man kommer til fastlegen, og letter hjertet sitt med noe som er så vanskelig som følelser og psyke, og så blir man avfeid!?! Det går bare ikke an!  Spesielt ikke når man har vært i din vanskelige situasjon med først en vanskelig prøveperiode, og nå et tøft og vanskelig svangerskap, nei makan! Ikke noe mulighet for at jordmor kan henvise (kan ikke regler på sånt jeg). Og så kan jeg komme med et tips under bordet, som kanskje er verdt å sjekke ut... Du jobber jo som lærer/lektor. Dersom du er medlem i Utdanningsforbundet og har forsikringer i Tryg, så har du automatisk Tryg Pluss som bl.a. dekker  psykologhjelp ved personlig  ved krise. Nå vet jeg ikke helt hva som kvalifiseres som krise altså, men jeg vet det at hadde jeg visst om dette for et drøyt år siden, så kunne jeg fått hjelp der til å bearbeide alt som skjedde rundt meg med xuen min å sånn, så det er jo verdt å sjekke det ut om du har mulighet. 

 

Du har jo helt rett, det har vært både en vanskelig prøveperiode og svangerskap. Før jeg ble gravid hadde jeg et sånt glansbilde av hvordan det skulle bli. Jeg skulle trene, gløde og være over-månen lykkelig. Og når det ikke blir sånn så er det så vanskelig, for jeg føler ikke jeg var forberedt på noe av dette. Det var bare ikke sånn det skulle bli.

Jeg er hverken medlem i Utdanningsforbundet eller Tryg. Burde kanskje bli medlem av førstnevnte? Men takk for tipset. Det du gikk igjennom hadde garantert kvalifisert :klem:

 

I dag besvimte jeg midt under en konsert med koret jeg er med i :rodme: Det var så flaut. Svangerskap altså, det er ikke til å tulle med!

Endret av Atziri
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heia Atziri! Håper du føler deg bedre. Det høres ekkelt ut å besvime sånn plutselig. Og jeg håper også du har fått snakket med fastlegen din igjen. Som de andre her blir jeg eitrende provosert når jeg leser om sånne idioter. Er det virkelig mulig? Snakk om å ikke forstå hvordan andre mennesker kan ha det. Jeg håper ihvertfall du har fått den henvisningen. Det vil sikkert gjøre deg veldig godt å snakke med noen om alle tankene og følelsene. En stor klem fra meg! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 20.11.2016 den 10.18, Snotra skrev:

Heia Atziri! Håper du føler deg bedre. Det høres ekkelt ut å besvime sånn plutselig. Og jeg håper også du har fått snakket med fastlegen din igjen. Som de andre her blir jeg eitrende provosert når jeg leser om sånne idioter. Er det virkelig mulig? Snakk om å ikke forstå hvordan andre mennesker kan ha det. Jeg håper ihvertfall du har fått den henvisningen. Det vil sikkert gjøre deg veldig godt å snakke med noen om alle tankene og følelsene. En stor klem fra meg! :klem:

:klem: Takk for at du tenker på meg :)

 

25+1

Jeg fikk henvisning til voksenpsykiatrien, så får vi bare se hvor raskt jeg får komme inn. Forsto det sånn at det var rimelig lang ventetid. Det går dessverre ikke bedre for tiden. Noen dager er helt krise, da ligger jeg bare hjemme og gråter. Prøver å komme meg opp av senga og kanskje ut, men det føles helt umulig ut. Jeg klarer såvidt å få lagd meg mat og kanskje dusjet. Er hjemme hos foreldrene mine nå, og kjenner at det er vanskelig for meg å la de se meg sånn. Ser jo hvor bekymret de blir. Aller helst skulle jeg kanskje bare vært hjemme, i mine faste rutiner. Det virker hvertfall å lindre det litt. Nå sliter jeg bare med dårlig samvittighet for at jeg sover så mye, og ikke klarer å for eksempel gå ut som mamma hele tiden foreslår...

Jeg vet ikke om det er en kombinasjon av langtidsprøving, flytting til ny plass, ny jobb, svangerskap som gjør det... Men hadde jeg visst hvor vanskelig det ble ville jeg revurdert enkelte ting. Heldigvis er kjærligheten for lille nurket i magen fremdeles like stor :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...