Atziri har en tredje på vei

[Atziri]

13 timer siden, Marimba skrev:

Nå leste jeg innlegget ditt på mobilen, og da innså jeg at jeg rett og slett måtte hente pcen med en gang og gi deg et skikkelig  innlegg!

Du aner ikke hvor irritert jeg blir når jeg hører om jobben din, og at slikt ikke blir tatt godt i mot. Jeg blir rett og slett kjempeprovosert! Sånt er ikke greit, og jammen skal du ha den sykemeldingen og du skal prøve å slappe av og bli deg selv igjen uten å gi jobben så mye som en tanke! Men jeg kjenner meg alt for godt igjen, for jeg sleit med akkurat samme når jeg holdt på med sykemeldinger for et år siden, og der og da gjorde det meg jo enda mer nedtrykt (jeg er sikker på at jeg hadde blitt mye fortere bedre om jeg hadde møtt tilrettelegging og åpne armer på jobb). I ettertid når jeg var bedre igjen tilslutt et varsel til kommunen jeg, sånn at de fikk vite hvordan sykemeldte ble behandlet, og i år er pipa ganske annerledes kan du si. 

Men nok om jobben. Ikke tenk mer på den! Slapp av og prøv å kose deg! Og ikke ha dårlig samvittighet!! Når legen sier at du skal ha 100% sykemelding er det helt riktig, og da skal du høre på det! De driver jo faktisk ikke og deler ut det i hytt og pine. Og nå som du endelig får senket skuldrene og slappet litt av skal du se at diverse annet løsner også  

Nok en skikkelig stor bjørne-  til deg  

Har lest innlegget ditt mange ganger nå, og syns det er en stor trøst  Jeg har vært så lei meg og utslitt når det gjelder hele jobbgreia, at det har vært grusomt. Til tider har jeg tenkt at det hadde vært bedre å bare si opp jobben sånn som det er nå. Jeg er også helt sikker på at jeg ville følt meg mye bedre om jeg ble møtt med forståelse. Leser så ofte om de som sier at det gikk så mye bedre på jobben enn de forventet, og at de hadde en lang og god samtale med ledelsen. Her fikk jeg bare høre at "det er vel det samme om du spyr hjemme eller på jobb" og når de fikk vite om sykemeldingen fikk jeg beskjed om å passe på og "spy meg ferdig". Det er bare så null forståelse som det går an, og det sliter meg helt ut. Jeg prøver å ikke tenke på det, men klarer det bare til en viss grad. Akkurat nå kan jeg ikke se for meg hvordan jeg skal komme tilbake i jobb, og faktisk trives... Fra dag en har de vært motvillige mot meg og graviditeten, og det fører til at jeg gruer meg mer enn jeg gleder meg, selv om jeg faktisk liker yrket mitt  Det er en så uendelig kjip situasjon. Og jeg tør ikke gi beskjed heller i fare for å skape enda dårligere stemning. 

Men innlegget ditt hjalp veldig Marimba. Kommer nok til å gå tilbake og lese det flere ganger. Syns det er så utrolig godt å ha noen som bryr seg og som er på min side. Det hjelper utrolig mye, det skal du vite  

[Atziri]

I natt drømte jeg at jeg fødte ei lita jente Hun hadde masse svart hår, akkurat som meg da jeg ble født. Fikk også prøvd meg på amming i drømmen. Vi fikk det til, men det gjorde helt sinnsykt vondt. Så vondt at jeg våkna, og oppdaga at jeg hadde helt sinnsykt vondt i virkeligheten også. Har sikkert hatt puppen i klem eller noe

 

[Marimba]

 

[Atziri]

Åh, nå er det kun 28 dager til OUL  Gleder meg så utrolig mye til å se lille Chewie igjen, og kanskje få vite hvilket kjønn som ligger og lurer i magen. Håper virkelig vi får vite det, jeg kommer til å dø av nysgjerrighet hvis ikke

 

[Marimba]

Bare fire uker jo  Teller ned sammen med deg jeg, for da er jeg ca 12 uker, og det er en liten milepæl for meg  

[Atziri]

Den 6.9.2016 at 16.10, Marimba skrev:

Bare fire uker jo  Teller ned sammen med deg jeg, for da er jeg ca 12 uker, og det er en liten milepæl for meg  

Det er jo en milepæl for oss alle, deilig å komme over den grensa

Endret 9. september 2016 av Atziri

[Gjest BeKind]

Åh, koselig lesing ver inne! Gratulerer så masse  Vet at den lange prøvetiden ikke har vært lett for deg, så denne nyheten var så hærlig! Og spesielt fordi du er den eneste jeg vet om nå som også har termin i mars  Jeg er 13+4 i dag, så tror du er en uke lengre? Kjempegøy! Jeg har ikke fått innkallelse til OUL enda da legen først henviste på mandag, men gleder meg mye til jeg også kan telle ned dagene. Er du langt på vei når du skal på OUL?  Jeg har sinnsykt guttefølese for meg, men tipper du venter ei lita tulle 

[Atziri]

5 timer siden, BeKind skrev:

Åh, koselig lesing ver inne! Gratulerer så masse  Vet at den lange prøvetiden ikke har vært lett for deg, så denne nyheten var så hærlig! Og spesielt fordi du er den eneste jeg vet om nå som også har termin i mars  Jeg er 13+4 i dag, så tror du er en uke lengre? Kjempegøy! Jeg har ikke fått innkallelse til OUL enda da legen først henviste på mandag, men gleder meg mye til jeg også kan telle ned dagene. Er du langt på vei når du skal på OUL?  Jeg har sinnsykt guttefølese for meg, men tipper du venter ei lita tulle 

Tusen takk Ja, jeg er 14+5 i dag! Så morsomt, blir fint å følge hverandre  Jeg er vel... Vent, må sjekke kalenderen  Jeg er 18+2 når jeg har OUL. Tenk om det skulle ha vært den eneste ultralyden, altfor lenge å vente syns nå jeg! Skjønner ikke de som klarer det... Jeg tror nå vi begge får gutter, jeg Skal oppdatere tippelista når jeg kommer på pc

[Gjest BeKind]

Den 9. september 2016 at 20.29, Atziri skrev:

Tusen takk Ja, jeg er 14+5 i dag! Så morsomt, blir fint å følge hverandre  Jeg er vel... Vent, må sjekke kalenderen  Jeg er 18+2 når jeg har OUL. Tenk om det skulle ha vært den eneste ultralyden, altfor lenge å vente syns nå jeg! Skjønner ikke de som klarer det... Jeg tror nå vi begge får gutter, jeg Skal oppdatere tippelista når jeg kommer på pc

OUL kommer til å bli så fint  Men en eneste ultralyd først i uke 18 hadde ikke gått for meg nei  

Det blir spennende å se hva som ligger der inne i magen ja  

[Atziri]

I dag er jeg 15+1, og når jeg var 14+6 begynte endelig kvalmen å slippe litt taket. Jeg er enda uggen, men ikke sengeliggende med oppkast sånn som jeg var. Så hurra for det Er enda kjempetrøtt da, men klarer å være våken noen timer i døgnet i motsetning til å sove, gå på jobb, og så sove til jeg skal på jobb igjen Man må jo bare le av det hvis man skal beholde psyken sin.

Ellers av symptomer kan jeg melde om fullstendig tett nese og en rar og ekkel ettersmak i munnen uansett hva jeg spiser eller drikker. Ugh! Men jeg klager ikke altså. Alt er bedre enn kvalmen tross alt (bare vær så snill ikke gi meg bekkenløsning....)

[Marimba]

Hurra for kvalme som har bedret seg  

 

[Gjest BeKind]

Synes du kvalmen er helt borte nå Atziri? Jeg er en uke bak deg, men kaster opp enda noen dager. Av og til er jeg ikke kvalm i det hele tatt, men i går våknet jeg midt på natta og måtte spy. Lei av kvalmen 

Nå er det vell ikke lenge igjen til ultralyd heller?  Jeg har 13.oktober og er da 18+3, så du må vell ha OUL om ca 14 dager allerede?  Spennende å se hva som skjuler seg! Er det lenge siden du så gullet på ultralyd da? Han/hun er sikkert en del større nå  

[Snotra]

Heia Atziri! Her er det lenge siden jeg har lest. Må innrømme at jeg lider litt av syndromet "unngår-graviditets-dagbøkene" for tida. 

Men hvordan går det med deg? Herregud, så eitrende provosert jeg ble da jeg leste om holdningene som fins på jobben din. Fy f... Jeg håper formen din har bedret seg, og at du også føler deg i bedre form psykisk. 

[Atziri]

På 9/22/2016 den 7.54, BeKind skrev:

Synes du kvalmen er helt borte nå Atziri? Jeg er en uke bak deg, men kaster opp enda noen dager. Av og til er jeg ikke kvalm i det hele tatt, men i går våknet jeg midt på natta og måtte spy. Lei av kvalmen 

Nå er det vell ikke lenge igjen til ultralyd heller?  Jeg har 13.oktober og er da 18+3, så du må vell ha OUL om ca 14 dager allerede?  Spennende å se hva som skjuler seg! Er det lenge siden du så gullet på ultralyd da? Han/hun er sikkert en del større nå  

Nei, den er dessverre ikke det 18+1 nå og kastet senest opp i dag. Jeg er som regel kvalm hele døgnet, så de få timene jeg ikke er det setter jeg stor pris på  I dag hadde jeg faktisk UL! Skriver mer om det lenger ned.

På 9/23/2016 den 10.37, Snotra skrev:

Heia Atziri! Her er det lenge siden jeg har lest. Må innrømme at jeg lider litt av syndromet "unngår-graviditets-dagbøkene" for tida. 

Men hvordan går det med deg? Herregud, så eitrende provosert jeg ble da jeg leste om holdningene som fins på jobben din. Fy f... Jeg håper formen din har bedret seg, og at du også føler deg i bedre form psykisk. 

Kjenner til det syndromet altså, hadde det selv en stund! Det går helt ok om jeg kan si det sånn. Veldig kvalm, sliten og trøtt, men dagene går i alle fall litt bedre enn for noen uker siden. Psyskisk vet jeg ikke helt hvordan det går

 

18+1

I dag har vi vært på OUL! Fikk se det lille nurket vårt, og fikk vite at det var ei lita jente som lurte seg der inne  Ble så utrolig rørt av å se det, kom noen tårer. Fikk utrolig klare bilder også, selv om hun lå og gjømte seg bakom hender og tær. Tenk, nå er hun 20 cm lang og 220 g! Det begynner jo faktisk å bli en liten baby der inne. Og hun er det nydeligste jeg noen sinne har sett  Mannen mener hun har min nese, og svigermor mener hun har min munn, så foreløpig så sier vi at hun ligner mest på meg Så nå kan vi endelig begynne å planlegge ordentlig. Alt ble så mye mer virkelig når vi fikk se at det var ei jente, og hvor stor hun har blitt. Nå gleder jeg meg skikkelig  Og så kommer et klageinnlegg, så bær over med meg...

Ellers er formen ganske dårlig. Fremdeles kvalm, trøtt og sliten, og kaster enda opp fra tid til annen. Heldigvis mye sjeldnere, så jeg har begynt å legge på meg og får i meg mat. Men kvalmen påvirker jo hverdagen enormt mye. Ofte når jeg kommer hjem fra jobb så spiser jeg middag, legger meg klokka fem og sover til halv syv neste morgen og er like trøtt. Skulle ikke dette gi seg i andre trimester liksom? Hjelper på at jeg bare jobber 50 %, men føler ofte at til og med det er for mye. Det er utrolig tøft å være nyutdannet lærer! Jeg hadde aldri sett for meg at det skulle bli sånn... 

Det sliter veldig mye på psyken, og jeg gråter ofte. Det kommer gjerne med en gang jeg setter meg i bilen etter jobb, eller med en gang jeg ser mannen. Det er så tøft å innrømme, men akkurat nå angrer jeg på utdanninga mi. Jeg skulle ønske jeg aldri hadde blitt lærer. Hadde jeg visst hvor tøft det kom til å bli hadde jeg aldri valgt det. Jeg er så sliten at jeg nesten hver dag vurderer å slutte på dagen, selv om jeg vet at det ikke går. Det gjør også at jeg ikke klarer å glede meg like mye over graviditeten, for jeg har absolutt ingen overskudd. Jeg klarer ikke å rydde hjemme, ikke trene, ikke være med mannen, ikke gå ut, ikke gjøre noe. Det føles ut som om jeg har mistet livet mitt en plass langs veien, og at det har blitt erstattet med stadige bekymringer og uro. Jeg sliter hele tiden med en følelse av å ikke være god nok. Jeg føler meg mislykket i det meste. Det minner om følelsen jeg hadde når jeg hadde depresjon, og det skremmer meg utrolig mye. Jeg er så redd for å falle tilbake i det samme, som jeg brukte mange år på å bli frisk fra. Og jeg nekter å la det skje igjen. Men akkurat nå vet jeg bare ikke helt hva jeg skal gjøre.... Og jeg vet at alt dette også gjør at jeg ikke klarer å være aktiv i dagboken min eller andres, selv om jeg leser hver dag. Derfor tviler jeg også på at noen kommer til å lese dette, men kanskje gjør det godt å bare skrive det for meg selv også.

[Leviora]

Hurra for jenta i magen!  Skjønner det blir godt å kunne planlegge mer fremover! Jeg klarer nesten ikke vente til å finne ut kjønn, holder på å bli gal av å ikke vite  

 

Så trist at du føler deg så dårlig!  Husk at kvalmen og graviditeten i seg selv tar veldig mye energi fra deg og at jobben kan føles tusen ganger mer overveldende. Likevel bør du ikke presse deg selv og gå i en jobb du ikke trives i, veldig synd om det skulle vise seg å være tilfellet fremdeles etter du har fått energien tilbake  Føler virkelig med deg! Jeg står litt i samme situasjon selv, har blitt mye dårlig fra da jeg ble gravid og er nylig friskmeldt fra depresjon. Klarer ikke glede meg noe særlig over graviditeten siden jeg har så mye vondt og samtidig er redd for at jeg blir deprimert og syk på nytt. Siden du føler 50% er for mye skulle du så absolutt gått ned til mindre! Ta vare på deg selv nå, ikke tenk på hva andre tror og synes. Prøv å ikke få dårlig samvittighet over ting du ikke får gjort. Jeg fikk nylig en skjennepreken av ei dame som tok den derre "graviditet er ikke en sykdom " og ba meg om å ta meg sammen, etter å ha vært sykmeldt fra jobb i to uker. Jeg er glad for at jeg vet det er hun som er på bærtur, og at ikke jeg er en lat idiot! Kroppen har sine grenser, og de er det ikke bare å justere som man ønsker, eller mange ganger, slik andre ønsker. Gir deg en stoor klem og ønsker deg god bedring!  Det er fælt å gå sånn!

[LilleMy1989]

Hurra for OUL og jente  

Enig med Leviora! Du må ta hensyn til deg selv, kroppen og baby  

[Snotra]

Ville bare legge igjen en liten klem til deg. Håper det går bedre med deg nå, det høres ut som at du har det veldig tøft for tida. 

[Atziri]

På 10/4/2016 den 21.26, Leviora skrev:

Hurra for jenta i magen!  Skjønner det blir godt å kunne planlegge mer fremover! Jeg klarer nesten ikke vente til å finne ut kjønn, holder på å bli gal av å ikke vite  

 

Så trist at du føler deg så dårlig!  Husk at kvalmen og graviditeten i seg selv tar veldig mye energi fra deg og at jobben kan føles tusen ganger mer overveldende. Likevel bør du ikke presse deg selv og gå i en jobb du ikke trives i, veldig synd om det skulle vise seg å være tilfellet fremdeles etter du har fått energien tilbake  Føler virkelig med deg! Jeg står litt i samme situasjon selv, har blitt mye dårlig fra da jeg ble gravid og er nylig friskmeldt fra depresjon. Klarer ikke glede meg noe særlig over graviditeten siden jeg har så mye vondt og samtidig er redd for at jeg blir deprimert og syk på nytt. Siden du føler 50% er for mye skulle du så absolutt gått ned til mindre! Ta vare på deg selv nå, ikke tenk på hva andre tror og synes. Prøv å ikke få dårlig samvittighet over ting du ikke får gjort. Jeg fikk nylig en skjennepreken av ei dame som tok den derre "graviditet er ikke en sykdom " og ba meg om å ta meg sammen, etter å ha vært sykmeldt fra jobb i to uker. Jeg er glad for at jeg vet det er hun som er på bærtur, og at ikke jeg er en lat idiot! Kroppen har sine grenser, og de er det ikke bare å justere som man ønsker, eller mange ganger, slik andre ønsker. Gir deg en stoor klem og ønsker deg god bedring!  Det er fælt å gå sånn!

Så utrolig godt det var å lese innlegget ditt  Du har jo helt rett, dette er virkelig ikke rette situasjonen å presse seg selv, spesielt med forhistorien min. Hvordan går det med deg nå? 

På 10/4/2016 den 22.27, LilleMy1989 skrev:

Hurra for OUL og jente  

Enig med Leviora! Du må ta hensyn til deg selv, kroppen og baby  

Takk, godt å høre flere si det  Tror mer og mer på det for hver person som sier det. Viktig å ta hensyn til meg selv og lille jenta nå!

På 10/17/2016 den 20.30, Snotra skrev:

Ville bare legge igjen en liten klem til deg. Håper det går bedre med deg nå, det høres ut som at du har det veldig tøft for tida. 

Tusen takk Snotra, det varmer veldig

 

Så godt å komme inn hit og lese gode kommentarer. Jeg har lest dem gang på gang, og nå begynner jeg å tro litt mer på det selv også. Det er så vanskelig å skulle ta hensyn til seg selv når man bare får dårlig samvittighet for alt man ikke får gjort... Men nå er det bestemt, jeg får 100 % sykemelding fra fredag, mest sannsynlig ut hele svangerskapet. Jeg gleder meg og gruer meg samtidig - aner jo ikke hvordan jeg takler å være hjemme hver dag. Kan jo hende jeg blir helt sprø 

Ellers er jeg faktisk halvveis i svangerskapet! 20 + 2 i dag. Den siste uken har jeg kjent spark hver dag, og mannen har også rukket å kjenne et spark som var veldig kraftig. Det er så utrolig koselig, og gjør alt mer virkelig  Det gjør også at jeg tenker at jeg må gjøre alt for å beskytte lille jenta vår, og da er 100 % sykemelding helt nødvendig. Så håper jeg at det letter humøret. Etter at det ble bestemt av legen har jeg vært mye lettere, det føltes ut som 100 kg bare ramlet av skuldrene mine. Så jeg tror og håper at dette blir bra  

[Leviora]

Så godt å vite at det går bedre med deg nå! Ble litt bekymret da det ble stille her inne etter det siste innlegget. Supert at du har fått sykmelding  Og så godt å kunne kjenne bevegelser daglig, man blir automatisk i bedre humør da

Å være sykmeldt over lang tid har jeg også fått kjenne på, og det er ikke bare stas! Det er viktig at du kommer deg ut av hjemmet når du får det til. Sitter man hjemme dag ut og dag inn blir man utslitt, utrolig nok! Gjør ting du liker og som gir deg energi  

Jeg har fortsatt mye migrene og plager som setter en skikkelig demper på humøret for tiden. Det er lett å falle tilbake til gamle vaner når det gjelder dårlige tankemønstre osv, så jeg jobber hardt med meg selv hver dag for å ikke havne ned i et sort hull igjen. Det går bra! Det krever bare litt konsentrasjon  

[Atziri]

Hvor lenge har du vært sykemeldt nå? Tror som du sier at det er kjempeviktig å komme seg ut og gjøre ting man liker. Så jeg har masse planer Håper bare jeg klarer å gjennomføre de. Er redd for å bare bli sittende hjemme. Har ikke et nettverk her heller i og med at vi akkurat har flyttet hit, så er redd for å bli mye alene... Vet ikke helt hvordan jeg kommer til å takle det. 

Det må jo være kjempevanskelig å komme seg ut når du har migrene. Når formen er dårlig er det så vanskelig å være i godt humør også.... Virkelig noe man må jobbe hardt med, kjenner meg godt igjen i det.