Opp på beina igjen

[Fruen84]

Trist å lese at det ikke ordnet seg for dere. Men det må være skikkelig godt å vite at dere virkelig har prøvd alt for at dette skulle fungere. 

Jeg er selv i samme situasjon som du har vært i. Min samboer forlot meg for 6mnd siden. Jeg har virkelig lyst til at han skal kjempe for oss, for at våre to barn skal vokse opp under samme tak med mamma og pappa. Men han vil ikke kjempe, han har fått nok. Men han vil gjerne at vi skal være gode venner, finne på kjekke ting sammen med barna og se om vennskapet skal utvikle seg til noe mer. Dette har jeg vært med på en stund, Men det holder ikke for meg lengre, det er enten eller. Huff! Kjempe vanskelig. Gi meg gjerne tips og råd om hvordan komme seg videre! 

 

[Engel]

1 time siden, Fruen84 skrev:

Trist å lese at det ikke ordnet seg for dere. Men det må være skikkelig godt å vite at dere virkelig har prøvd alt for at dette skulle fungere. 

Jeg er selv i samme situasjon som du har vært i. Min samboer forlot meg for 6mnd siden. Jeg har virkelig lyst til at han skal kjempe for oss, for at våre to barn skal vokse opp under samme tak med mamma og pappa. Men han vil ikke kjempe, han har fått nok. Men han vil gjerne at vi skal være gode venner, finne på kjekke ting sammen med barna og se om vennskapet skal utvikle seg til noe mer. Dette har jeg vært med på en stund, Men det holder ikke for meg lengre, det er enten eller. Huff! Kjempe vanskelig. Gi meg gjerne tips og råd om hvordan komme seg videre! 

 

Uff, leit å høre. Og jeg skjønner deg så godt. Det var sånn det var for meg også. Han ville bare se om noe kunne utvikle seg av seg selv, uten å gjøre noe for det. Og det jeg følte var bare at han syns det var greit å ga meg der siden han ikke hadde noen andre, og at han kunne vurdere å ta meg tilbake hvis jeg forandret meg og ble akkurat slik han mente jeg burde være. Og det ble jo bare helt feil. Dessuten stolte jeg ikke på han siden han tross alt gikk rett til ei annen når han brøt. Jeg følte han fort kunne gjøre det igjen hvis ei dame ga han oppmerksomhet.

Jeg har ikke så mye råd å gi. Men for meg har det vært viktig å finne ut hvem jeg ønsker å være, og hva jeg ønsker av en partner. Og når jeg fant ut at det er svært lenge siden han har gitt meg det jeg ønsker, mange år, da slapp jeg taket. Men det tok meg lang tid...

ønsker deg alt godt! Gjør det som er riktig for DEG!

 

[Kattugla]

Det var leit å høre at ting ikke ordnet seg allikevel. Men samtidig har jeg også inntrykk av at det var på tide for deg å gå videre, eksen din har oppført seg altfor vinglete. Og på plussiden har du nok allerede gått igjennom mesteparten av sorgprosessen og du har også gitt ekteskapet en ny sjanse så du slipper å ha et lite "hva hvis.." i bakhodet. Denne gangen er det du selv som har tatt beslutningen, du har vært tøff og ærlig hele veien så du kan gå videre med hodet hevet og jeg tror du har en fin vår i vente! Er spent på å lese her fremover om nye eventyr!

Endret 8. februar 2017 av Kattugla
skriveslurv..!

[Engel]

57 minutter siden, Kattugla skrev:

Det var leit å høre at ting ikke ordnet seg allikevel. Men samtidig har jeg også inntrykk av at det var på tide for deg å gå videre, eksen din har oppført seg altfor vinglete. Og på plussiden har du nok allerede gått igjennom mesteparten av sorgprosessen og du har også gitt ekteskapet en ny sjanse så du slipper å ha et lite "hva hvis.." i bakhodet. Denne gangen er det du selv som har tatt beslutningen, du har vært tøff og ærlig hele veien så du kan gå videre med hodet hevet og jeg tror du har en fin vår i vente! Er spent på å lese her fremover om nye eventyr!

Vet du, jeg har ikke sørget et sekund etter at jeg tok avgjørelsen om å gjennomføre skilsmissen. Det var rett og slett deilig å få bekreftelsen på at vi nå er skilt i posten. Joda, jeg syns det er leit i forhold til ungene. Jeg hater at de nå er i situasjonen at de må forholde seg til to hjem. Men jeg kom dit at jeg følte at jeg hadde gjort det jeg kunne for å prøve å redde forholdet, men jeg kom ingen vei. Det eneste jeg kan tenke kunne reddet forholdet er om jeg hadde tatt mer tak i problemene FØR bruddet. Men det er jo umulig å skru tiden tilbake. Det som er gjort er gjort. Mankan prøve å rette det opp, men da må man være to som virkleig ønsker å gjøre det. Det var aldri vi.

Jeg har det rett og slett helt supert for tiden. Nyter livet! Og forholdet til eksen fungerer også helt supert. Det er utrolig befriende å slippe å forholde seg til han som noe annet enn en venn/far til mine barn. Ingen "gråsoner" som kan gi misforståelser. Ingen følelser. Sååå deilig!

[^^Belle^^]

Så leitfint å høre om skilsmisse. Leit av naturlige grunner, men også fint, for jeg har definitivt fått følelsen av at dette på en måte ikke kom til å gå noen steder, på det du har skrevet før. Forstår godt at du er letta og glad nå, sånn egentlig!  Og det at dere klarer å samarbeide så fint er jo bare helt fantastisk!

 

[Engel]

Jaja. Livet tusler videre. Eller stormer. Det dukket opp en mann. Dvs, han har vært der, men han ble plutselig noe annet enn han har vært. Da vi plutselig gjorde noe med gjensidig interesse. Så vi møttes noen ganger, og ting så veldig bra ut. Han passer rett inn i det jeg ønsker meg av en mann. Men like plutslig som han "dukket opp", så trakk han seg igjen. Fordi han ikke følte det riktig å gå videre. Men han fortsetter å ta kontakt da. Joda, vi var enige i å fortsette å være venner, men jeg begynner jo å lure litt. Følelsene hadde ikke tukket å utvikle seg for meg heller, så sånn sett gikk det veldig greit. Men jeg syns det er leit, for å finne noen som passer så godt inn i mitt bilde av "idealmannen" som han kan bli vanskelig. Men nå har jeg det virkelig ikke travelt der. Jeg har tid til å vente på "drømmemannen" jeg.

Møtte ellers svigermor for første gang etter at skilsmissen ble gjennomført i går. Men det ble ikke noe snakk om det. En av ungene hadde bursdag, og vi hadde familieselskap hos meg (og det betyr meg + hele eks-svigerfamilien siden jeg ikke har familie i området). Det var helt som det pleier. Til og med ned til det at x-en er den første som forlater selskapet fordi han skal på trening, mens familien hans blir litt lengre og prater... Godt at forholdet ikke er endret sånn sett da, bortsett fra at jeg ser dem mye sjeldnere selvfølgelig. Nå hadde jeg ikke sett dem siden jula, bortsett fra min svigerinne som jeg møter på av og til. Må si jeg savner dem en del. Det er tungt å ikke ha noen familie i nærheten. Spesielt i høytidene. Gruer meg allerede til påska. Heldigvis har jeg ungene i selve påskedagene, men jeg vet virkelig ikke hva vi skal finne på. Er jo småkjedelig å bare være oss 4 alle påskedagene.

[Kattugla]

Tenker på hvordan det går med deg og håper du har det fint! 🤗

[Engel]

18 timer siden, Kattugla skrev:

Tenker på hvordan det går med deg og håper du har det fint! 🤗

Hei Kattugla! Takk for omtanken! Jeg har det fint jeg. Påska gikk greit også, selv om jeg holdt på å gå på veggene den første halvdelen da jeg hadde fri, men ikke hadde ungene. Og alle kjente var opptatte på hvert sitt hold... Men fikk ordnet mye hjemme da.

Skjer ellers ikke så mye. Har vært på en og annen date, men ikke noe som har blitt noe mer enn noen få møter. Nå blir det travelt utover våren fram mot sommerferien også, så tror jeg skal legge alt sånt på hylla en stund. Om ikke drømmemannen plutselig dukker opp da. Det er mange hyggelige mannfolk der ute i alle fall, men det skal litt til at de setter igang de store følelsene.

Men jeg har det bra, og ungene har det bra. Og det er det eneste som virkelig er viktig. Ferien er planlagt, skal ha med ungene til Lalandia/Legoland (gruer meg litt til det alene, men det går nok greit), samt besøke min søster og familien. Og så har jeg en uke ferie uten unger, og da skal jeg på fjelltur! Og det gleder jeg meg veldig til, selv om det mest sannsynlig blir helt alene (dog i et område hvor det kommer til å være masse folk). Har også avtalt en helg med en venninne i starten av sommeren, da blir det også fjelltur om været blir ok. Så det er mye hyggelig å se fram til. Kanskje blir det er storbyhelg på høstparten også med en annen venninne. Og 40-årslag i Trondheim med mange gamle venninner også i høst. Livet er bra! Og vår og sommer skal nytes!

Men jo, av og til blir jeg fortsatt angrepet av "familiesorg". Da savnet etter å være en hel og samlet familie blir stort. Men så klarer gjerne x å gjøre et eller annet idiotisk, og vips så er jeg bare fornøyd med skilsmissen igjen. Neida, samarbeidet går fortsatt greit. Men av og til så kommer jo de sidene vi har slitt med fram nå også. Som at han aldri kan planlegge ting på forhånd, og glemmer avtaler. og planlegger ting for seg selv uten å sjekke noe med omgivelsene, bare forventer at det skal ordne seg. Og han irriterer seg sikkert over at jeg planlegger i god tid, og kan vise til hva vi avtalte for lenge siden når han begynner å klage på ting "jeg har bestemt" som plutselig ikke passer med hans nyere planer... Men sånt må man nok bare leve med. Enn så lenge er det bare meg å ta hensyn til, og da kan jeg tilpasse meg mye. Men jeg håper jo det endrer seg etter hvert, og da kan han ikke forvente samme fleksibiliteten. Men han er også fleksibel tilbake altså, det skal han ha. Det er bare sjeldenere jeg har behov for det, siden jeg har litt mer oversikt og planlegger ut fra når jeg har ungene eller ikke.

[Kattugla]

Så hyggelig å høre at du har det så fint og at brikkene begynner å falle på plass 😊 Det finnes nok av mannfolk og den riktige vil nok dukke opp når du er klar for det, det kan også være fint å være alene en stund og bli kjent med seg selv på nytt. At du av og til savner familien forstår jeg veldig godt, du har hatt en stor omveltning i ditt liv i de siste 2 årene og det vil nok ta litt tid å venne seg helt til det. Det høres uansett ut som du er positiv og fornøyd, men du er kanskje bare et menneske som alltid gjør det beste ut av ting? 🤗

[Engel]

Jeg har i grunnen overrasket meg selv gjenom samlivsbruddet og alt, at jeg har klart å takle det såpass greit tross alt. Jeg har funnet ut at jeg er mye sterkere enn jeg hadde trodd. Mulig at det kommer av at jeg har opplevd en del motgang tidligere i livet også. Og sorg. Hadde det knalltøft de første 3-4 mnd da. Og hadde jeg ikke hatt noen gode venninner som virkelig stilte opp for meg så hadde jeg nok slitt mer. Jeg har jo ingen familie i nærheten, så har stått i det hele veldig alene. Har nok også vært heldig med at jeg har en jobb jeg trives i og gode kollegaer. Ser vel ellers ikke på meg selv som et spesielt positivt menneske. Men jeg har alltid vært veldig bevisst på at det er ingen andre som kan gjøre noe med hvordan jeg har det. Man må ta ansvar for eget liv. Også når man føler at hele livet ditt raser sammen rundt deg. Jeg klarer å holde troen på at når en dør lukkes, så er det en ny som åpnes. Og forhåpentligvis er det en bra dør!

Og når jeg nå ser tilbake på de to årene som har gått så kan jeg notere meg at jeg har fått flere nye venner, jeg har fått gjort en del ting som jeg har ønsket å gjøre lenge (og skal gjøre enda flere av disse i løpet av det neste halvåret), jeg har flyttet noen personlige grenser, og jeg funnet mer tilbake til meg selv, den jeg er og ønsker å være. Så det har da kommet en god del positivt ut av dette også.

[Engel]

På tide å oppdatere litt her.

Jeg har det utrolig bra om dagen. Har hatt en super ferie, både sammen med ungene med tur til legoland og fine sommerdager her hjemme, og på alenetur i fjellet.

Og rett før ferien møtte jeg en veldig flott mann! Som bor rett i nærheten av meg. Vi har fått til å være en god del sammen i sommer til tross for at vi har vært fullstendig i utakt med når vi har unger og ikke, og har blitt godt kjent på kort tid. Så jeg er faktisk ikke singel lengre... Det har gått litt fort, så jeg er fortsatt litt forsiktig og avventende, men det føles veldig riktig enn så lenge. Vi holder det selvfølgelig i det skjulte da, det blir forhåpentligvis lenge til vi involverer ungene (om vi klarer å holde det skjult i lengden, litt utfordrende når vi bor og ferdes i samme nærmiljø hele tiden). Det er en utrolig deilig følelse å ha noen som tenker på deg og bryr seg om deg, og å kjenne følelsene vokse. Og samtidig ganske skremmende. Jeg har slitt litt med å tørre å slippe han inn på meg, den naturlige reaksjonen når jeg kjente at jeg begynte å falle for han var å støte han fra meg... Begynte å lete etter feil og mangler, og årsaker til at vi to ikke ville passe sammen. Men heldigvis er han en tålmodig mann som nektet å la meg slippe unna så lett.

Så får vi bare håpe det fortsetter å utvikle seg i riktig retning når hverdagen nå etter hvert er i gang igjen da. Vi får litt utfordring med å få tid sammen, men håper vi kan få gjort noen tilpasninger der i løpet av høsten.

Men først skal sensommeren nytes.

[^^Belle^^]

Gratulerer med forelskelsen. Det høres helt fantastisk ut!

 

[Engel]

1 time siden, ^^Belle^^ skrev:

Gratulerer med forelskelsen. Det høres helt fantastisk ut!

 

Er jeg forelsket?

Ja... Er vel kanskje det. HJELP!!! Får litt panikk bare av tanken. Klarer ikke helt å tro at dette vil vare. Selv om jeg ikke vet helt hvorfor jeg tenker sånn. Kjenner i alle fall at jeg savner han, han er på tur med ungene denne uka. Har både snakket med han og fått masse meldinger da. Og det er bare 5 dager siden sist vi var sammen. men det går 4-5 dager til vi har anledning til å ses også. Og da blir det bare helt kort. Men nyter de stundene vi får.

[Engel]

Får forresten heldigvis besøk av ei venninne i helga, så da går i alle fall helga fort. Gleder meg til det!

[Engel]

Og vips så var jeg singel igjen. Når vi endelig fikk tid til å være litt mer sammen enn noen få timer om gangen så fant vi fort ut at vi egentlig er veeeeldig forskjellige. De feilene og manglene jeg fant tidlig viste seg å ikke bare være mitt eget selvforsvar nei... Jaja, en erfaring rikere, og vi skiltes uten vonde følelser. Dating i voksen alder er jammen ikke enkelt...

[Engel]

Livet har gått videre, og nå er jeg definitivt forelsket! Og nå kan jeg jo se at den "historien" i sommer bare var heeelt feil. For nå har jeg det helt fantastisk! Har møtt verdens herligste, snilleste, morsomste mann! møtte han for 7 uker siden, og det har vært som en drøm fra første stund! Kan ikke huske å ha kjent noen som jeg trives så godt sammen med. Felles interesser, felles humor, felles verdier, felles litt sære interesser også.. Og han er bare så snill og god! Virker som han ikke kan få gjort nok godt for meg! Og ikke minst så har vi likt energinivå! noe som jeg har funnet ut er veldig viktig for meg. jeg trenger at det skjer litt, samtidig som det er viktig med rolige stunder også. Tenger en person med positiv innstilling, og lyst til å prøve nye ting. Vi har også vært i et par situasjoner der jeg vet det veldig fort kunne blitt gnisninger med andre (av tidligere erfaring), men det har bare funket helt perfekt, og det har istedet blitt veldig positive erfaringer for oss begge. Vi har hatt mulighet til å være mye sammen også, da han har nesten voksne barn. Så jeg har det bare helt fantastisk bra for tiden!

Vi har ogs bestilt 2 helgeturer fremover. En i desember og en i januar. Så ja, ingen tvil om at vi begge forventer at dette skal vare. men vi stresser ikke noe vi bare koser oss og nyter å ha møtt hverandre!

[^^Belle^^]

Åååå, dette var gøy lesning!  

[Kattugla]

Så hyggelig, jeg sitter her og smiler jeg! :D Jeg har så ofte tenkt på hvordan det går med deg og dette var jaggu meg gledelig lesning! <3

[Engel]

Takk Belle og Kattugla!

Har hatt en helt super helg sammen nå. Fortsatt satt ut over hvor snill og god og omsorgsfull han er. Jeg er ikke vant til at noen tar vare på meg på den måten lengre. Samtidig som jeg selv ønsker å gjøre alt mulig godt for han.

[Engel]

Alt for rolig på jobb om dagen, så ble sittende å bla litt her. Og er glad for å se at livet tross alt har gått framover. På noen områder da. Eksen roter fortsatt til ting, men nå er det mest for seg selv da. Ok, jeg liker ikke det han gjør, for han er absolutt ikke noe godt forbilde for barna. Men jeg har konkludert med at ungene ser ut til å være mest fortrolig med, og lydhøre til, meg uansett. Så jeg håper det kan begrense skaden. Så han får bare rote rundt med sitt. Samarbeidet fungerer greit tross alt. Og ungene tar ikke skade av de tingene han gjør, selv om jeg helt klart hadde sett at han hadde prioritert litt annerledes feks. Men når han ikke prioriterte familien når vi var sammen så er det jo drøyt optimistisk å forvente at han skal begynne med det nå... Men trist å se at han ødelegger mye for seg selv. Moren hans sier det samme. Hun kjenner han ikke igjen, og er rimelig oppgitt. og det selv om hun ikke vet alt... Skremmende hvordan er person plutselig kan bli helt annerledes enn man har trodd.

Selv har jeg det helt supert for tiden! Har hatt en veldig hyggelig jul, og kost meg masse med en hel uke med fridager sammen med ungene. Julefeiringen med eksen og familien hans gikk veldig greit. Og kjærligheten blomstrer! Vi har det så utrolig bra sammen! Har vært mye sammen, og det føles bare bedre og bedre. Jeg har også hilst på datteren hans, og jeg har fortalt barna om han. Sistnevnte fordi det etter hvert er så mange som har sett oss sammen og begynte å bli stor sjanse for at ungene ville få høre om det eller se oss/møte på oss. Og da er det bedre at de har fått høre om det fra meg. Flere i familien til eksen hadde fått med seg at jeg har møtt en mann, og å få lykkeønskninger fra moren til eksen, og høre og virkelig se at hun er oppriktig glad på mine vegne gjorde veldig godt. Samtidig som det også er litt trist for oss begge selvfølgelig. Vi er jo begge veldig lei oss for at ting ble sånn. At familieforholdet aldri blir det samme. Men utrolig godt for meg å se at familien til eksen er så forståelsesfull og overhodet ikke bærer noe nag til meg for det som har skjedd. Samtidig er det utrolig trist å se og høre at eksen også ødelegger mye av sitt forhold til egen familie. Selv om det ikke virker som han innser det selv. Jeg tror 2018 blir et turbulent år for han, så jeg håper bare ungene merker minst mulig av det. Jeg skal i alle fall gjøre alt jeg kan for å skjerme dem.

Selv har jeg tro på at 2018 blir et utrolig bra år for meg! Gleder meg til å gå inn i det!