Opp på beina igjen

[Engel]

I går fikk jeg invitasjon fra x-en til fellesmiddag (med ungene) hos han enten på søndag eller lille juleaften. Fikk litt hakeslipp kan du si...  Men måtte jo bare si st det var hyggelig... Og han skal hjelpe meg med å få kjørt hjem et juletre.

Ikke lett å skjønne hva som foregår oppe i hodet på mannfolk altså. Men så lenge det er ting som er positivt for ungene og samarbeidet så får man bare takke og bukke.

[Engel]

Var på middag med x-en i går, etter at han hjalp med å få kjørt juletre hjem for meg også. Dvs vi dro sammen hele familien og kjøpte juletrær til oss begge.

Fikk så servert veldig god pinnekjøttmiddag når jeg hadde levert ungene til han. Forsåvidt hyggelig, men han er jo som han pleide å være, sier nesten ingenting. Så jeg blir sittende der og prate med ungene og prøve å dra igang en samtale med x-en da. Blir også litt kunstig og rart siden ungene henvender seg til meg automatisk når jeg er der. Sånn har det alltid vært siden jeg er den som pleier hjelpe dem, og x-en reagerer jo ikke. Ble en krangel mellom de to yngste når jeg var der og da måtte jeg si til x-en at "dette tror jeg du skal ta, siden de nå er hos deg". Jeg vil jo ikke blande meg når vi er hos han, blir jo fort feil det også. Nei, gudene vet hva han tenkte med den middagen. Tanken var nok god, men syns jo han kunne anstrengt seg litt for å holde igang en hyggelig samtale også. Litt glad vi skal være sammen med svigers på juleaften ja! Godt å ha noen andre å snakke med. Men for all del, det er ikke mange ukene siden det å gjennomføre en slik middag hadde vært utenkelig, så det er jo et laaaangt skritt i riktig retning.

Og etterpå var jeg på julekonsert med daten. Bra konsert, og veldig hyggelig. Men føler at det dabber av til bare vennskap for min del ja. Må få tatt en skikkelig prat med han.

[Engel]

Da var julen overstått. Og generelt må jeg si det gikk bedre enn fryktet. Men det var samtidig mange tunge stunder.

Jeg hadde ungene 22.12, da pyntet vi juletre hos meg og koste oss sammen. Lille juleaften gikk også fort. Jeg hadde litt småting å ordne, og var på trening, og på kvelden sammen  med daten.

På juleaften dro jeg også på trening for å få tida til å gå. Dro på spinning. og hvem andre var der enn x-en? var ikke noe problem for han å la ungene være alene 1 1/2 time på juleaften nei... Litt frustrerende når jeg selv skulle gitt veldig mye for å være sammen med dem hele den dagen! Men har da heller aldri forstått det at han prioriterer trening forran ungene titt og ofte.

Resten av dagen gikk ganske greit, med tv-tiiting og laging av riskrem som jeg hadde lovet å ordne for svigers. Hadde også tid til et langt bad m.m., sånt har jeg normalt aldri tid til... Kl 17 møtes vi alle hos svigers, og juleaften ble hyggelig og veldig som den pleier. Sånn rent bortsett fra at x-en ikke sier et ord til meg med mindre jeg spør han direkte om noe da. Slitsom og frustrerende. Men han sier nesten ikke noe til ungene eller sine foreldre heller da, det er vi andre som prater.

Men nå jeg så kom hjem igjen til tomt hus så ble det tøft. Jeg pleide å elske de timene sent på juleaften, når ungene var i seng, og vi pleide krype sammen i sofaen med et glass vin og en film. Må si at jeg savnet x-en da. Eller jeg savnet tradisjonen er vel mer riktig.

1. juledag gikk også greit, med frokost hos x-svoger og svigerinne. Og på ettermiddagen var jeg på kino med ungene og x-en faktisk, x-ens forslag. igjen hyggelig, men igjen er han stum som en østers. Veldig frustrerende!!! Også på 2 . juledag var jeg sammen med ungene, x-en og hans familie. Men da kjente jeg at det virkelig begynte å ta på altså. Det ble tøft å gjøre de tingene man pleier, når situasjonen egentlig er en helt annen.

På 3. juledag gikk jeg tur med daten, og avsluttet datinga. Jeg må ganske enkelt få mer avstand til alt, få satt klare linjer i forhold til x-en, og finne ut hva jeg egentlig vil ha for fremtiden. Nå før og i jula har alt av følelser bare vært kaos. Ble bare feil for alle parter. så avtalen er at vi går videre hver for oss, men om det skulle føles riktig når jeg har fått mer orden på livet mitt og er klar for noe nytt, og han fortsatt er singel, så er det ikke utenkelig å prøve igjen.

Nå siste uka hadde jeg ungene hos meg. Hadde besøk av venner på nyttåraften og koste oss. Jeg inviterte x-en på middag 1. nyttårsdag som en "gjengest" for at han hadde latt meg få være såpass mye med ungene i jula, og fordi jeg hørte at han ikke hadde planer på nyttåraften (men han hadde vært hos en kollega). Samme greia igjen, han sier nesten ikke et ord... Så det DER gidder jeg ikke mer altså. Det blir kun i forbindelse med bursdager for ungene og settinger der vi ikke kan unngå det at jeg gidder å være sammen med han. Er så møkk lei av å prøve å holde en samtale igang. Var det samme på juleavslutningene for ungene før jul også. Er jeg som prater med både han og de rundt, mens han knapt sier et ord. ER det mulig??? Føler at han prøver å spille den "sårede parten" her, det er helt latterlig!

Nå ja. nytt år og nye muligheter. Og jeg har bursdag i dag. Feiret med litt kake med ungene i går. Men er litt spent på om x-en tar med ungene innom med gave i dag... Er nok for mye å vente kanskje. Men jeg fikk julegave da. Riktignok ante ikke ungene hva de ga meg, men de hadde i det minste en gave å gi. Gavene til x-en hadde ungene lagd selv (malt på små lerret) og vært med på å velge ut (en bok av en av favoritt-forfatterene hans). De var så fornøyde med bildene de lagde! Men sa x-en et ord til dem når han åpnet de? Nope.... Håper i alle fall han er såpass at han henger dem opp et sted.

[Engel]

De kom innom med gave i går! To filmer og et smykkesett som ungene hadde plukket ut. Veldig hyggelig for både meg og ungene! Måtte love å vente med å se ene filmen til ungene er hos meg igjen da, for eldstemann ville gjerne se den sammen med meg. Den andre har jeg sett, så vurderer å bytte den.

X-en har også bursdag nå i januar, så jeg må ta med ungene ut på shopping jeg også. Veldig usikker på hva vi skal finne på til han.

[^^Belle^^]

Gratulerer så mye med dagen din i går!  

Forstår veldig godt at du har ambivalente følelser angående jul. Dette var jo første jul ''alene'' også, og det kan ikke ha vært lett.  

[Engel]

Nevnte for x-en at jeg har tenkt å ta med ungene en uke til syden i sommer. Og han må da selvfølgelig komme med negative kommentarer om stedet jeg har tenkt å dra til...

1. Jeg informerte kun for å være grei og fordi vi har en avtale om å si fra om sånt (slik at vi ikke ender opp med 2 sydenturer rett etter hverandre e.l.)

2. Han har jo ingenting med mine valg å gjøre, med mindre jeg gjør noe som er negativt for ungene! Han har jo tatt valget å gå ut av livet mitt, hvorfor kan han ikke bare gi slipp?? Slutte å bry seg!

Endret 8. januar 2016 av Engel

[Engel]

Var på bilverkstedet i går, for varsellampa for motoren hadde begynt å lyse. Viser seg at jeg må bytte ei forbanna pumpe, og det koster meg nesten 20.000 kr! Der røk nesten hele bufferkontoen min, og dermed sydenturen med ungene også, for nå må jeg spare opp ny buffer istedet for å spare til ferietur.Enda godt jeg ikke hadde nevnt det for ungene. Må prøve å finne på noe annet gøy i ferien, som er litt rimeligere.

Føler meg ellers i et vakum for tida. Hvor jeg bare venter på at tida skal gå. Det føles helt feil, så jeg fant ut i helga at jeg må gjøre noe for å komme meg videre. X-en sitter der som en sperre. Og jeg må få gjort noe med det. Jeg hadde det faktisk bedre når han fortsatt holdt på med hun venninnen, og jeg selv datet. Da følte jeg meg ferdig og klar til å gå videre. Men når det da ikke ble noe mer med dem, og han begynte å snakke om at det hadde vært bedre for barna at vi fant sammen igjen, samt at han kom med kommentarer som tydet på at han var småsjalu på daten min, så ble følelsene min veldig forvirret på en måte. Jeg merker at da begynte jeg å se mye mer kritisk på daten, bli veldig usikker over hva som er rett for ungene osv. Selv om jeg egentlig ikke vil tilbake til x-en.

Jeg har ingen tro på at vi kommer til å klare å finne tilbake, jeg kommer aldri til å klare å stole på følelsene hans igjen. Men kanskje må vi vurdere muligheten, bare for å få lukket den endelig på en måte. Jeg vet ikke.  Men det jeg tenker nå er at jeg skal ta en prat med x-en om et par uker, og gi han noen valg. HVIS han på noen måte ser for seg å vurdere om vi kan få ting til å fungere igjen, så må vi begynne å jobbe med det nå. For det er i tilfelle en lang vei å gå, og jeg vil ikke kaste bort mer tid av livet mitt på dette enn nødvendig. Jeg tror nok det uansett ender med konklusjonen om at det ikke fungerer, for hvis det skal fungere så må han endre seg veldig mye (og jeg også litt), men da er det ihvertfall noe vi har sjekket ut skikkelig.

Og hvis han derimot sier at han er helt ferdig med meg, så er det helt greit. For da kan jeg lukke døra igjen. Da ønsker jeg bare en liten prat med han om hvordan vi bør oppføre oss ovenfor hverandre, for det at han knapt hilser og ikke nesten ikke snakker til meg det gidder jeg ikke akseptere. Jeg forventer normal folkeskikk som minimum! Og er vi ferdig så er vi ferdig, da trenger han ikke bry seg med hva jeg velger å gjøre heller, med mindre det angår ungene.

Så, det er planen. Men jeg venter som sagt et par uker. Mye fordi x-en først fikk roet seg i nytt hus rett før jul. Jeg tenker det er greit å la situasjonen stabilisere seg litt. Jeg aner ikke om han dater for tiden heller, jeg vet han har profil på et par nettdatingsteder. Men akkurat det bryr meg ikke kjenner jeg. Er han ferdig med meg så er det greit. Jeg må bare få en helt klar avgjørelse. Jeg tror nemlig jeg er ferdig med han, men er redd for at jeg vil gå rundt og angre på at jeg ikke tok opp spørsmålet, og ha dårlig samvittighet i forhold til ungene for at jeg ikke prøvde enda en gang. Og er redd for at usikkerheten vil ligge der. Det ligger nok et lite håp om å redde "familien" i meg ennå, og jeg er redd det holder meg igjen i forhold til å tørre å få følelser for noen andre. Fordi jeg ubevisst ønsker å holde døra på gløtt for x-en.

Og jeg kjenner også at jeg ikke har lyst til å være singel særlig lenge. Ikke at jeg vil stresse, jeg vil finne den rette. Men for å gjøre det må jeg først få en endelig avslutning. Jeg har det helt greit alene, men jeg ønsker ikke å være alene.

[Engel]

Har hatt ungene innom et par ekstra dager nå pga reising for x-en. Veldig deilig! Skulle jo helst hatt de der hele tiden, selv om det til tider er ekstremt slitsomt også. Skal levere de igjen i kveld. Så blir det trening, og litt pakking. Skal til ei venninne i Oslo i morgen, og blir over til lørdag. Vi er 3 "skilte" damer som skal møtes. Gleder meg! Jeg har mange gode venninner jeg liker å være sammen med, men det er ekstra befriende med dem som faktisk er eller har vært i samme situasjon med samlivsbrudd. De skjønner nøyaktig hvordan du har det uten at man må forklare noe. Utrolig deilig!

[^^Belle^^]

Forstår godt at du vil prøve en eneste siste gang. Det er godt å på en måte få gjort det, uansett utfall!  

Aaaah, frihelg i Oslo med venninner høres superdeilig ut! Jeg tenkte faktisk å foreslå det samme for mine to bestiser. Ut på tur, uten unger og mann og hele den pakka der.  

[Engel]

Jentehelger er supert energipåfyll, Belle! Anbefales!

Har hatt en kjempebra helg! God mat, god drikke og trening sammen med venninner, og jammen ble det ikke middag med en venn fra studietiden også. Samt skitur og kinotur alene i går. Syns jeg har fått mye ut av helga!

Nå vurderer vi også om vi kan få til en spahelg i februar, jeg og de 2 venninnene jeg var sammen med i helga. Det hadde vært veldig deilig! Lurer på å ta det i Strømstad, så blir det mulighet for litt grenseshopping også. Selv om det ikke er noe å hente på kronekursen nå, så er det billigere der uansett. Og jeg kan få hamstret opp noen kyllilngkjøttboller som ungene elsker som vi ikke får i butikkene her...

[Engel]

Sååå ukonsentrert i dag! noen dager er det bare umulig å være effektiv.

Men spahelg i februar blir bestilt i kveld! Så deilig! Vi fikk en god pris, så føler jeg kan ta meg råd til det. Utsetter frisørtime jeg hadde planlagt i februar til mars, det hjelper også. Godt jeg har langt hår så det tåler å vokse en ekstra måned (til neste lønning).

Har kikket litt på alternativ til ferietur med ungene også. Tror det blir hotell og badeland i Danmark + en fornøjelsespark. 4-5 dager på tur. Tror ungene skal bli fornøyd med det istedet for sydentur. Mulig jeg reiser samtidig med ei venninne, slik at vi kanskje tar 1-2 dager sammen alle (men ikke hele turen). Tror det kan bli en hyggelig og grei løsning for alle parter.

Endret 27. januar 2016 av Engel

[Engel]

Jeg liker ikke søndager lengre. Spesielt ikke de hvor jeg skal levere fra meg ungene. Det ligger over oss som en mørk sky hele dagen. Er jo en del styr også, med ting som skal pakkes. Så selv om jeg prøver å holde fokus på at det skal være en hyggelig dag, at vi skal kose oss, så er både jeg og ungene preget av det som kommer. At de skal leveres til faren.

Overleveringa går normalt helt fint altså. Men det er ikke lett likevel. Det er beintøft.

I går hadde x-en i tillegg fått svigers til å ta med et par ting fra hytta på fjellet som er mine. Men de hadde ikke fått med alt. Jeg har tidligere sagt til både x-en og til svigers at jeg gjerne vil få tatt turen innom hytta selv så jeg får med alt som er mitt. X-en har ikke oversikt, og jeg har ikke 100% oversikt selv heller, så det er bedre at jeg får sett over det som er der. Alle parter har tidligere sagt at det er helt greit. Faktisk så sa svigers i starten at jeg gjerne kunne bruke hytta sammen med ungene, men det har vi vel alle innsett at ikke er mulig sånn som x-en oppfører seg. Men nå kan de visst altså ikke vente til jeg har muligheten til å hente tingene selv... Jeg tror det er x-en som styrer, ikke svigers. Men jeg blir så lei meg av alt stresset for å "få ryddet meg ut av livet deres" som x-en holder på med. Han gjør jo så jeg ikke kan ha det forholdet jeg ønsker å ha til svigers. Jeg har mistet hele familien min her nede, jeg har INGEN! Det eneste jeg har igjen er barna, og selv de får jeg bare hatt halve tiden. Jeg følte meg så bunnløst ensom og alene i går kveld. Jeg tror ikke noen kan forstå hvordan det føles uten å ha opplevd noe sånt selv. Jeg har så lite egen familie, kun en søster med familie som bor langt unna, så svigerfamilien har betydd så mye for meg. Og det er heller ikke lett når minstemann lurer på hvorfor farmor ikke kommer å besøker oss "hjemme" mer (dvs hos meg). Hvorfor skal en 5 åring måtte forholde seg til at pga av at mamma og pappa ikke er kjærester mer, så må hans samvær med farmor og farfar også kun skje i pappauker? Det trenger jo ikke være sånn. I hvertfall ikke så lenge det ikke er nye kjærester inne i bildet. Det går jo bare utover ungene dette. Jeg forstår selvfølgelig at jeg ikke kan ha samme forhold til svigers som tidligere, ting vil jo endre seg. Men sånn som det er nå er det ikke noe ok for hverken meg, ungene eller svigers tror jeg.

Har bedt x-en om en ny samtale ang samarbeidet vårt, og forhold til omgvielsene. Han skulle se når han kunne få tid til det... Jeg kommer også til å høre med svigermor om vi kan ta en kopp kaffe og en prat en dag ang veien videre. Jeg må få avklart hva som faktisk er deres ønsker, ikke bare forholde meg til x-ens oppgulp. Som forøvrig kan variere stort fra dag til dag.

[Engel]

Jeg har bedt x-en gi meg svar nå på om han er "ferdig for alltid" eller om han ønsker en siste gang å se på muligheten til å "reparere" familien igjen. Altså enten lukker vi nå døra helt, og går videre med fokus om å få samarbeidet og vennskapet til å fungere bedre, og begge er fri til å date og finne seg ny partner UTEN at den andre kan bry seg så lenge barna ivaretas godt. Eller vi gjør et forsøk på å se om det er mulig å redde forholdet og familien. Altså ikke noe så drastisk at vi flytter sammen igjen eller noe sånt, men kun at vi begynner å snakke sammen, se om vi kan byge opp tillit m.m. Men da må all dating legges på hylla så lenge. Man skulle jo tro det var enkelt å svare på? Men nei da, det er visst veldig vanskelig. Jeg føler at han vil holde meg på gress mens han ser om han kan finne noe bedre, slik han egentlig gjorde i vår når han snakket om at vi kunne se om vi kunne "finne sammen igjen når vi bare fikk litt avstand og ro", mens han samtidig innledet et forhold med hun på 28 år... Hvor dum tror han egentlig at jeg er? Og hvor dum er jeg egentlig som i det heletatt vurderer å gi han en ny sjanse... Men jeg er så glad i barna mine at jeg føler vi skylder dem å prøve en siste gang, selv om jeg tror det er dødfødt. Men da kan vi i alle fall si at vi prøvde. Om han velger å ikke prøve så er det helt greit, men det er hans valg som han må stå for selv. Og sier han nei til det nå, så vil det heller aldri skje. Da er jeg ferdig og går vidre med mitt liv. Men jeg skal ha et bevisst svar fra han, for jeg vet han er typen som vil kunne komme med beskyldninger i forhold til om jeg finner meg en ny mann før han finner noe nytt, om at "jeg er den som har gått videre uten å ta hensyn til ungene" osv. Han gjør fort seg selv til den forsmådde parten om han får muligheten. Og den nekter jeg å gå med på. Så han får ta et bevisst valg.

[Engel]

Ble en lang telefonsamtale med x-en i går. Som endte med at vi faktisk skal ta noen samtaler og se om det overhodet finnes noen mulighet der. Men han er fortsatt i modusen om at alt er min feil. At det er jeg som ikke har "spilt på lag". Han har vondt for å ta inn over seg at hvis man skal være et lag, så må alle lagspillerene ha mulighet til å bestemme litt og kunne påvirke resultatet. Hvem vil være på lag med en som forventer å bestemme alt selv, at alt skal skje på hans premisser?

Så jeg stiller meg veldig tvilende til dette. Men jeg tror for min egen del at det blir godt å "gjøre noe". Jeg har ikke tro på at vi kommer til å finne sammen igjen, men heller at vi kan får til en endelig avslutning, hvor det ikke er den minste tvil lengre. han har så mye å gjøre på jobb nå da, så han ville ikke tenke på dette før om et par uker. Bare det er helt feil holdning tenker jeg da. Et par timer til å begynne å snakke om ting kan man alltid finne, man jobber jo ikke døgnet rundt uansett.

Det føles veldig rart å skulle gjøre dette også. For jeg har virkelig ikke den type følelser for han lengre. Jeg føler meg helt "død". Men jeg er jo glad i han samtidig. Glad i den han var før. Han har jo betydd så vannvittig mye for meg oppgjennom årene. Nei, dette blir ikke lett... Jeg er litt redd for at det kan komme til å bli enda mere vondt istedet. Men jeg føler meg helt avhengig av å gjøre et siste forsøk, for ungene og min egen samvittighet.

[Engel]

Har vært mye tanker som surrer rundt i hodet i helga. Laget en egen tråd for å få litt innspill også, i forhold til det å prøve igjen.

Her

I går ble vi invitert til x-ens bror og familie alle sammen på fastelavensboller, det var kl 17, akkurat når ungene skulle bli levert til meg. Passet greit uansett siden de bor i nabolaget mitt. Jeg er veldig takknemlig for å bli invitert jeg også. Ser ut til at x-en aksepterer det greit også nå. Han ser at det er de som hele tiden tar initsativ til å holde kontakten med meg, ikke motsatt. Svigers var der også, og det ble akkurat like hyggelig som det pleier å være. Kanksje litt med unntak av at jeg hadde 3 gutter som nærmest satt oppå meg og alle skulle fortelle meg masse etter å ikke ha vært sammen med meg på ei uke. Hyggelig for meg, men kanskje litt sårt for x-en? Han snakket ikke akkurat så mye med meg da, men det er greit nok i den settingen. 

Er alltid utrolig godt å få ungene hjem. Helga har vært ganske lang da jeg ikke hadde noen planer utover litt shopping, trening og rydding hjemme. Jeg foretrekker å ha litt planer de helgene jeg er alene. Om 2 uker er det heldigvis jentetur! Gleder meg veldig til det!

Måtte såvidt innom x-en på kvelden fordi eldstemann hadde glemt mobilen sin. Vekslet bare et par ord, men jeg ba han bruke de neste to ukene til å tenke gjennom hva han kan være villig til å endre på, og hva som er viktig for han i et forhold, hva han ikke kan leve uten. Det er mye det jeg selv tenker på. Hva kan jeg leve med, og hva er umulig for meg å leve med, eller uten? Han sa at det var greit. Så får vi nå se da....

[Engel]

Allerede fredag kveld, ukene går altfor fort! Har sittet og jobbet et par timer overtid for å komme nogenlunde ajour med jobb sånn at jeg kan ta fri resten av helga med god samvittighet. Neste uke ser ut til å bli enda mer hektisk enn forventet, så egentlig er det godt at ungene skal til faren da.

Men først skal vi kose oss i helga. Skal straks gå og re opp seng til en overnattingsgjest, så skal minstemann i seng, og jeg har tenkt å finne meg en film eller noe på Nettflix. Ungene spiller Minecraft hele gjengen nå, etter en runde med kortspill. Litt krangling også, sånn er hverdagen. Utrolig godt å ha dem hjemme her uansett.

[Engel]

Siden x-en satte pris på oppmerksomheten på farsdagen, hadde jeg et lite håp om oppmerksomhet på morsdagen. (også fordi han alltid har gjort det tidligere). Men nei.

Jaja, koste meg masse med ungene i allefall, med ekstra god morsdagslunsj med sveler.

Og så sendte jeg x-en en litt hyggelig mail i anledning Valentine, hvor jeg utrykte forsiktig håp om fremtiden. Tenkte at jeg skal prøve å vise at jeg tar dette seriøst i alle fall. Og gjorde det litt tilsvarende en oppmerksomhet jeg fikk fra han på Valentine for en del år siden, etter en vanskelig periode. Men har selvfølgelig ikke fått respons på det heller... Vet virkelig ikke hvor mye jeg gidder lengre altså...

Tok en liten sjekk på fredag kveld, og x-en har fortsatt profil liggende ute på Møteplassen. OG hadde vært pålogget senest en halvtime før jeg sjekket. Han som var helt enig om "null dating" osv mens vi finner ut av dette. jeg mener at det er feil å være aktiv på nettdatested da. Ok, kanskje er det feil av meg å sjekke sånt også, men jeg vil faktisk se om han er seriøs i forhold til det han sier. Føler ikke at han ønsker å prøve i det heletatt, han skal bare holde meg på gress, klarer ikke å gi endelig slipp på meg. Tåler ikke å se meg med noen andre, men vil ikke ha meg selv heller, med mindre han ikke klarer å finne noe bedre. Jeg blir så irritert og lei! Men jeg skal gi han fram til samtale i neste uke (en samtale jeg nok må få avtalt tidspunkt for nå om det skal bli noe av). Hvis han ikke kommer med noe konstruktivt da så får jeg ta avgjørelsen om at det er helt over. Da blir jeg vel den "store stygge ulven", men det kan jeg leve med. Jeg har prøvd i alle fall.

[Engel]

Og nå ser jeg hvor patetisk jeg høres ut også. Hadde det vært noen andre så ville jeg rådet vedkommende til å avslutte det helt.

[Engel]

Vel, samtale avtalt med x-en neste tirsdag.

Da får vi se hva han har å si.

Godt med en travel uke fram til det. Og ikke minst kan jeg se fram til en deilig SPA-helg med venninner til helgen.

Ellers var skjønneste x-svigerfar innom og fikset vaskemaskinen min i går. Den varslet om utløpsfeil, og selv om jeg tømte nålefilter og pumpe så hjalp det ikke. Spurte først x-en, men han mente han ikke kunne hjelpe meg, men jeg fikk lov til å spørre svigerfar, han har jobbet som reparatør. Viste seg at det bare var selv utløpsslangen som var tett. Noe jeg prøvde å sjekke, men jeg var rett og slett ikke sterk nok til å få dratt fram vaskemaskinen selv. Men svigerfar fikset! Skal ta en tur innom dem i morgen med litt vin og snacks til vinterferien som takk for hjelpa. Det er en del ting man rett og slett ikke får gjort selv altså. Jeg trenger en mann i livet mitt.

Endret 16. februar 2016 av Engel

[Engel]

Om ca 1 time er det helg, og jentetur på SPA!!! Og etter det 3 dager vinterferie med ungene!