Gå til innhold

Opp på beina igjen


Engel

Anbefalte innlegg

Til søndag skal jeg på fjelltur. Helt alene!  :tommel:  Jeg vil på fjelltur, alle som kunne tenkes å ville være med er opptatt, så da drar jeg alene. Og jeg gleder meg! :danse: ca 2 timer med bil hver vei, og tur på ca 15 km. Meldt knallsol! Blir nok veldig bra, bare jeg finner fram til start, det er nok den største utfordringen.

Jeg har ikke vært av de som er flink til å gjøre ting alene, men nå begynner jeg å kjenne på den deilige friheten av å faktisk kunne gjøre sånt helt alene. Og ikke være avhengig av noen andre. Bare gjøre akkurat det JEG har lyst til. Deilig! :biggrin:

 

Er invitert på middag hos en venninne som bor på veien etter fjellturen da. Så er skikkelig vinn-vinn egentlig! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Så utrolig deilig med fjelltur! Det er noe med det å klare å rive seg løs. Det å skru hjernen over fra ''må bare høre med X først'', til ''må bare høre...nei, vent, jeg har faktisk bare meg selv å tenke på.'' :fnise: Jeg bruker litt tid til å omstille meg begge veier, når mannen reiser og kommer igjen. Som førstkommende fredag, når han kommer hjem og jeg egentlig burde stått i velkomstkomitéen...nesj, drit i, jeg drar på jobbfest i stedet. :ler:

 

Og så synes jeg det er godt å høre at han ser ut til å ta litt ''til vettet'', at han ikke har rosa forelskelsesbriller på i det minste.

Endret av ^^Belle^^
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endte faktisk med at en venninne hev seg med på fjelltur, og vi hadde en helt fantastisk dag! :biggrin:  Sol fra skyfri himmel og fantastisk flott natur! Ikke siste gangen jeg går den turen der nei! Veldig glad jeg bestemte meg for at jeg skulle på tur samme hva, men er også glad jeg fikk selskap.

 

3 dager med jobbing nå, så er det høstferie 2 dager med ungene. Må få med dem ut på tur også, men det blir i nærmiljøet. Og så har jeg lovet bort en dag på badeland. De har vært på fjellet med faren og svigers nå, så da får de litt skikkelig høstferie i år også.

 

Har også tilbudt meg å ta minstemann når barnehagen har planleggingsdag i oktober, slik at x-en kan spare fridager til å bruke på klargjøring av hus/flytting. Det er egentlig han som har ungene den uka. Jeg er jo interessert i at de får flyttet så raskt som mulig, og jeg har mulighet til å avspasere litt samt jobbe litt hjemmefra den dagen. Da er det bare kos å få ekstra tid med minstemann!

 

Og må bare si at x-en virkelig er som en ny mann å regne. Eller mer lik min gamle mann kan man vel si. Snakket sammen på telefon rett før helga ang en del praktisk, og det var bare hyggelig! Håper bare dette fortsetter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt noen fine høstdager med ungene. En super dag på Drammensbadet, og en fin tur i skogen. Men jeg merker også en del mer krangling og utagering dem i mellom, noe som er veldig slitsomt. Jeg tror mye kommer av at de er lite sammen med venner når de er hos faren, det blir for mye bare dem. Til gjengjeld får jeg huset fullt når de kommer til meg, noe som også er slitsomt. Det er visst veldig attraktivt å være hjemme hos oss. Hyggelig det, men også ganske slitsomt. Så nå jobber jeg med å få sendt ungene litt hver til sitt litt oftere. At de er litt mer hos kompiser. Det blir mest intenst i helger og fridager da. I ukene er det ikke så stort problem.

En annen ting som kom opp under prat på skogstur var jo at de ønsker og håper at mamma og pappa skal bli kjærester igjen selvfølgelig. :frown:  Det er jo ikke overraskende, men det er jo tungt å høre og vanskelig å svare på. Vanskelig å forklare hvorfor det ikke kommer til å skje. Spesielt uten å risikere å si noe negativt om x-en, noe jeg ikke ønsker å gjøre ovenfor ungene. De har allerede fanget opp at det er pappa som har valgt å gå fra mamma, selv om vi har prøvd å ikke si noe om det. Men nå er jo jeg null interessert i å gå tilbake også. Prøver å forklare litt om følelser, og at vi ikke er forelsket i hverandre lengre, men det er ikke så lett. Jeg fikk kjent litt på følelser selv også når  de kom til meg på onsdag. Kjente at jeg hadde savnet dem mye, og da kom savnet og sorgen over "familien" for full styrke. Jeg savner å være vanlig familie, savner det veldig! Uansett hvor mange fordeler singellivet har. Men jeg savner ikke x-en. Kun det han representerte. Og det han engang var, for noen år siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

OK. Må bare dele det. Jeg har møtt en mann! :rodme:

 

En kjekk, hyggelig, flott mann, med mange felles interesser. Vi bare dater, men vi er begge innstilt på å se om dette kan utvikle seg til noe mer. Skummelt, skremmende og helt fantastisk deilig på samme tid! :sjenert:  Masse sommerfugler! Vi tar det veldig rolig altså. Og i det skjulte. Ikke aktuelt å involvere andre på leeeenge!

 

Men gud så deilig det er å kjenne på slike følelser igjen! Tror jeg er litt gryende forelsket ja...  :rodmer:

Endret av Engel
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver virkelig å ikke irritere meg over x-en. Men klarer det ikke helt.

Han holder jo på å pusse opp hus, helst raskest mulig for å få flyttet så snart som mulig. Ungene gleder seg veldig til å flytte. Både hans familie og jeg prøver å stille opp på alle mulige måter for at han skal få brukt tid på huset. Bl.a. tok jeg fri med minstemann når det var planleggingsdag i bhg selv om det var mannens uke, og jeg har stilt opp med kjøring av unger under hans uke, og jeg fikk også ungene til meg søndag morgen istedet for søndag kveld (altså i går) så han kunne jobbe i huset. Og hva gjør x-en? Jo for det første reiser han bort på hyttetur hele forrigehelg når jeg hadde ungene. Altså ble ikke noe gjort i huset da. Og i går hadde ungene lyst til å vise meg huset, så jeg spurte om det var greit at vi kunne komme innom 5 min når vi skulle på tur. Men det kunne vi ikke. Fordi hun unge venninna var der og skulle ha hjelp til å skifte dekk på bilen sin, og etterpå skulle de spise middag. Og dette tok visst tida fra kl 14-17. :overrasket:

 

Ok, hva han gjør med sin tid er i utgangspunktet ikke min sak, og ikke bryr jeg meg heller. Men når vi andre stiller opp for at han skal få blitt fort ferdig med huset, og så bruker han så mye tid på andre ting?? Og han til og med velger bort tid med ungene! Jeg syns det er så utrolig respektløst og dårlig gjort ovenfor alle oss rundt! Heldigvis vet jo ikke ungene at han velger bort tid med dem for å hjelpe "venninnen" og bruke tid med henne, og jeg er bare glad for å få en dag ekstra med ungene. Men jeg blir likevel utrolig lei meg over at han gjør slike valg. Når han vet hvor mye ungene gleder seg til å flytte. :frown:

Men det bekrefter jo bare hvor riktig det er at jeg lukker alle dører til det som har vært. Selv om jeg har forferdelig vondt av ungene, som stadig ønsker at mamma og pappa skal bli venner og kjærester igjen. :frown:Men den mannen der kommer aldri til å sette barn og familie først. Han vil alltid prioritere seg selv og sitt. Det HAN har lyst til.

 

Og jeg gleder meg over å ha funnet en flott mann som faktisk setter sitt barn først, og som ikke kunne tenke seg å ofre tid med barnet sitt for å være sammen med meg. Akkurat som jeg ikke vil ofre av min tid med ungene for å møte han. Barna er nummer 1 samme hva. Men jeg begynner å tro at jeg har funnet en som kan bli en veldig bra nummer 2 i livet mitt. Om jeg bare tør å la han få lov... :rodme:

Like prioriteringer og verdier, en god del felles interesser, snill, god, hjelpsom... Og masse tiltrekning.... Må jo være et bra utgangspunkt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Gud, x-en gjør meg gal. Nå er det jula. Han skjønner ikke hvorfor jeg ønsker å gi gave til broren hans sine barn (vi er begge faddere til dem, og jeg spurte om vi skulle fortsette med felles gaver eller kjøpe hver for oss.) eller til foreldrene hans (jeg har kjent dem i 18 år og feiret minst 11-12 juler sammen med dem... Er jo kjempeglad i dem!) Så kom han også med uttalelse om at vi bare blir oss 5 på juleaften og 1. juledag, for "ingen i hans familie ville feire med oss i år fordi vi skulle feire sammen. Det var helt unaturlig for dem å feire med begge oss to tilstede". Javel. Jeg har snakket med min svigerinne (kona til broren hans). De skal feire med hennes familie i år på juleaften, men kommer til å invitere oss alle på 1. juledag. Også meg. Og håpet vi alle ville komme (men vi måtte selv vurdere om vi syns det var greit, de syns det var helt naturlig at både jeg og x-en kom). Hun hadde snakket med svigers om juleaften, og da hadde svigers sagt at de skulle feire med oss. Alle 5. Alle har vært veldig klar over at vi har avtalt å feire jula sammen. Og jeg har fått tilbakemelding på at de syns det er veldig bra for ungene, og at de ser på meg som en like stor del av familien fortsatt. jaja. X-en mener alle i familien hans lyver for meg. Men ærlig talt, hvorfor skulle de det? Og nå var det jo han som løy, svoger og svigerinne har overhodet ikke gitt uttrykk for at de så det som noe problem at vi skal feire julen sammen. Pga han så har jeg null kontakt med familien hans nå utover når vi møtes tilfeldig, men han fortsetter å gjøre ALT for å ødelegge forholdet mellom meg og familien hans. Skjønner ikke hva han mener han skal oppnå med det. Om det er fordi han vil ha hun nye dama inn. Jeg mener at det ikke er noe problem, jeg kan da ha et vennskaplig forhold til hans familie selv om han får nye kjæreste, og jeg også for den saks skyld? Jeg sier jo ikke at vi absolutt skal feire alle juler sammen i all fremtid heller, jeg vil ta en jul om gangen og gjøre det som er mest naturlig og riktig for ungene. Ungene har uttrykt stor glede over at julen i år skal feires sammen med BÅDE mamma og pappa. De ble veldig lettet og glade! Og de vil gjerne feire med farmor og farfar også. Er ikke det viktigst? Og han og hun nye dama er fortsatt "bare venner" i følge han, så hva er da problemet??

Blir lei meg og sliten av det tullet hans. Det var han som brøt ut av forholdet og hoppet rett inn i et nytt. og så oppfører han seg som om jeg har vært utro eller gjort et eller annet forferdelig feil og skal utstøtes av all familie og venner? Ikke har jeg sagt noe negativt om han eller svertet han heller, så skjønner ikke hvorfor han oppfører seg sånn.:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:bond: For en fjott.

Jeg tenker at han er truet av deg og det gode forholdet du har til hans familie. Det virker jo som om hans egen familie kanskje tar litt avstand til ham pga. måten han har - og fremdeles oppfører seg på? Og jeg tenker også at han bare ødelegger enda mer slik han holder på med nå, og fremhever at du er så samarbeidsvillig som du er. Fortsett slik du gjør tror jeg er beste strategi. :klem: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:bond: For en fjott.

Jeg tenker at han er truet av deg og det gode forholdet du har til hans familie. Det virker jo som om hans egen familie kanskje tar litt avstand til ham pga. måten han har - og fremdeles oppfører seg på? Og jeg tenker også at han bare ødelegger enda mer slik han holder på med nå, og fremhever at du er så samarbeidsvillig som du er. Fortsett slik du gjør tror jeg er beste strategi. :klem: 

Tror det er midt på spikeren ja, han føler nok på det at familien har reagert negativt på hvordan ha har håndter dette og føler seg tydelig truet av at jeg har et godt forhold til dem.

Vel, har bare gitt beskjed at han kan betemme hvor vi skal være på juleaften, uansett om hans foreldre blir med eller ikke (svigemor har sagt at de selvfølgelig vil feire med oss, men det sa jeg ikke noe om), så nå er det opp til han. Jeg kommer til å gi gaver til de jeg føler det naturlig å gi gaver til, samme hva han mener. Jeg kommer også til å ordne farsdagsgave til han sammen med ungene til søndag, fordi det beyr noe for ungene å få gi en gave, og de trenger litt hjelp til å ordne sånt fortsatt.

Han får bare styre på, prøver å la alt sånt pelle av. Men det er sårende likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakk om berg- og dalbaneliv jeg har...

På søndag var det farsdag, og ungene var hos meg. Egentlig skulle de tilbake til faren på søndag kveld, men siden han styrer med oppussing og flytting til nytt hus hadde vi avtalt at de skulle være hos meg fram til onsdag. Helt greit.

På lørdag fikk jeg melding fra mannen om jeg hadde bruk for noen rester etter at vi pusset opp kjøkkenet vårt hjemme, eller om han kunne få det. Det var helt greit for meg, så jeg kjørte innom med det han skulle ha. Da holdt både han, svigerfar og "venninna" på i huset. Greit nok, jeg vekslet faktisk et par ord med henne også, og var fornøyd med at jeg egentlig ikke reagerte på det. Jeg sa også fra til x-en at ungene hadde planer om å bake kake til farsdagen og spurte om det var greit at vi kom innom på søndagen. Det sa han var greit.

Så vi troppet opp på søndag, med kake og en liten gave, og da var også svigerfar og "venninnen" der. Og det gjorde meg faktisk ingen ting!:sjokkert: Overrasket, men fornøyd med det. Men jeg så også at eldstemann kanskje ikke var heeelt komfortabel. Uansett var vi bare der og spiste kake i kaoset i 15 min.

Mandag morgen får jeg melding fra x-en hvor han faktisk takker for at vi kom innom og hvor han slenger på "bare så du ikke sier noe annet til ungene så er XX (venninnen) og jeg kun venner, og ingen ting annet" Jeg bare svarer at jeg aldri har sagt noe annet til dem, men at det kan være de oppfatter det annerledes uansett. Blir noen meldinger fram og tilbake, og han sier mye om at alle andre følelser dem i mellom er borte, og at han samme dag har avtalt med henne at de ikke skal tilbringe mer tid sammen da han ser at det blir feil for alle parter. Det er jo flott at han innser det, tenker  jeg, om enn noe sent....

Enda noen meldinger til, og jammen kommer det ikke fram at han plutselig kanskje er åpen for å se om det kan være mulig å "redde familien".:sjokkert::sjokkert:

Ehhh.... Forelskelsen over, jeg skjønner det. Kan dette også være en følge at jeg fortalte han for en uke siden at jeg dater en nå (i håp om å slippe mere beskyldninger om at jeg prøver å "styre livet hans" syns jeg det var greit å si det selv om det er tidlig)? Plutselig sitter han alene tilbake, uten noen "dame". Kanskje realiteten endelig har sunket inn? Jeg har i utgangspunktet sagt at jeg har stengt alle dører etter hvordan han har oppført seg i forbindelse med bruddet. Og jeg har faktisk mye tro på han jeg dater og en fremtid. Så jeg vil ikke tilbake. For 2 uker siden villa han jo tydelig ha meg helt ut av familien sin, og ikke ha noe med min å gjøre. I dag har han unnskylt seg for det... Men likevel. Jeg kan jo aldri klare å stole på den mannen igjen! Eller?

Men så sniker det seg inn en usikkerhet da. For jeg savner det å være en hel familie så uendelig mye. Pokker ta disse mannfolka!:kjempesinna: Må bare lage kaos nå ting endelig begynt å gå seg til litt.:tristbla: Jeg som gledet meg til ny date på torsdag, nå er det en tagg av usikkerhet der.:tristbla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter helga må jeg bare konstatere at selv om x-en fortsetter å oppføre seg som en dritt mot meg, så er jeg ikke ferdig med han.:( Jeg ønsker å få han tilbake. Tror jeg. Ellers så er det lengselen etter familien som er så sterk at det lurer meg. Jeg vet at det ikke kan gå, at jeg aldri vil klare å stole på han igjen. Men jeg ønsker det likevel. Og jeg blir så oppgitt over meg selv over at jeg føler det sånn. Jeg trodde jeg hadde gått videre. Men når han ga meg et lite hårstrå av håp så var det nok til å dra meg rett ned i søla igjen.:( Faktisk hadde det vært bedre om forholdet hans med hun unge venninna hadde fortsatt, da hadde det vært over. Da hadde det ikke vært noen mulighet. Uff, jeg trenger noen som kan riste litt vett inn i meg her.:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagene går. Heldigvis er det ganske hektisk, og lite tid til å tenke.

Men hadde en prat med han jeg dater på mandag. Fortalte litt om usikkerheten min, at jeg nok ikke har klart å legge alt bak meg ennå, og at jeg føler det preger meg mye. For mye. At jeg ikke vil tilbake, men at  jeg også er usikker på hva jeg føler, at jeg ikke tør å slippe følelsene løs overfor han m.m. Og han er jo bare verdens beste!:hjerte: Han skjønner meg, og er villig til å gi meg den tiden jeg trenger. Han vil ikke gi slipp på meg med mindre han må, men dette gjør selvfølgelig så han også holder følelsene litt tilbake. Men han vil gjerne tilbringe mer tid med meg, bli godt kjent og se hva som skjer. Fantastisk mann! Jeg tror mange hadde løpt sin vei av å møte det "følelsesrotet" jeg er inne i. Men det må vel være noe med meg han virkelig liker da. Jeg er heldig!:)Så får jeg bare håpe jeg ikke ender med å såre han. For det har han virkelig ikke fortjent.

jaja, kosekveld med ungene i kveld, så 40-års lag hos ei venninne i morgen, og kanskje en kveld med daten på søndag. Burde bli en veldig bra helg det.:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det lenge siden jeg har lest. Hektiske dager her også, ja.

Det var ikke noe hyggelig å lese at du har disse motstridende følelsene. Og det er jo helt normalt! Du har vært gift med fyren, vært sammen i x antall år, og har barn sammen. Det er ikke rart du tviler på dette, at du vil ha det tilbake. Det er jo menneskelig å tenke sånn. Jeg tror det beste er å prøve å holde et kaldt hode, å analysere følelsene dine litt. Det er godt mulig du vil tilbake til eksen pga. kjente følelser, eller kanskje fordi du faktisk vil tilbake? Det er det ingen andre enn du som kjenner og føler på. :klem: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Her var det lenge siden jeg har lest. Hektiske dager her også, ja.

Det var ikke noe hyggelig å lese at du har disse motstridende følelsene. Og det er jo helt normalt! Du har vært gift med fyren, vært sammen i x antall år, og har barn sammen. Det er ikke rart du tviler på dette, at du vil ha det tilbake. Det er jo menneskelig å tenke sånn. Jeg tror det beste er å prøve å holde et kaldt hode, å analysere følelsene dine litt. Det er godt mulig du vil tilbake til eksen pga. kjente følelser, eller kanskje fordi du faktisk vil tilbake? Det er det ingen andre enn du som kjenner og føler på. :klem: 

Jeg må tenke med hodet, ikke hjertet, som en venninne av meg sa. Jada. Jeg har ingen tro på at jeg og x-en kan få ekteskapet til å fungere igjen. Da må han i såfall endre personligheten sin fullstendig enda en gang, og det tror jeg ikke kommer til å skje. Men om han fortsatt ønsker en prat så er det helt supert. For jeg ønsker veldig å få et mye mer vennskaplig forhold til han igjen. Og vi trenger nok en prat for å få lagt en del "dritt" bak oss. Nå virker det som han har ungene i fokus i det minste, og det er et godt steg i riktig retning. Så får vi se hva som skjer. Nå er fokuset mitt at ungene skal få en best mulig julefeiring, håper han også kan klare å fokusere på det.

 

.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde avtalt at jeg skulle innom x-en på onsdags kveld etter at han har lagt ungene for å snakke om julegaver til ungene. Det ble avlyst nå, fordi han skal på date istedet. Så da er det barnevakt og ut på byen for han. Jaja, helt greit. Jeg visste jo at han var ute etter det, så via familiedelinga med ungene at han hadde lastet ned ikke mindre enn 4 datingapper. Og jeg dater jo selv, noe han vet. Kjenner dog at det irriterer meg at han ikke kan droppe dating når han har ungene, siden jeg selv ikke ville finne på å gå på date når jeg har dem. Men det er sånn han er. Setter seg selv først. Den mannen kommer jo ikke til å forandre seg. Litt greit å få det bekreftet, så jeg ikke glemmer hvordan han er/var. Og han er tydelig ikke interessert i å være alene. Helt ærlig tror jeg ikke han ville taklet det, så han er nok desperat etter å finne en ny venninne. Får håpe han klarer å ta litt mer fornuftig valg nå da. Og finner seg ei på sin egen alder og gjerne med barn selv og den forståelsen for det å ha barn 50%.

Får besøk av daten selv i kveld jeg, så klager ikke.:) Og har avtaler med han torsdag og til helga også. Egentlig veldig greit at det ble avlyst på onsdag, for jeg har en god del ting jeg må ordne før adventsstart også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

x-ens date i går avlyste, så da ble det en tur innom han likevel i går. Vi fikk snakket om jula og en del annet, var egentlig veldig greit. Men det er enkelte temaer vi er veldig uenig i ja...:roll: Ikke overraskende. Men det som kommer mer og mer fram er at det er et par kompiser/kollegaer som tydeligvis mener mye om meg og det jeg gjør, og det som kommer fra dem (via x-en) er ikke forankret i virkeligheten i det hele tatt. Så enten er det x-en som har fremstilt meg veldig negativt overfor dem, ellers så har de bestemt seg for at x-er er noen idioter samme hva (ja, de er skilte selv også). Det går på at jeg hele veien har prøve å oppføre meg som en "venn" ovenfor x-en gjennom dette. Noe som også betyr at jeg en gang kommenterte et innlegg fra han på FB. Det var en hyggelig kommentar som ingen ville reagert på normalt. Men kompisene til x-en mener ut fra denne ene kommentaren at jeg prøver å overvåke han og styre livet hans!:sjokkert: Jeg blir helt matt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Uff, for et halvår du har bak deg! Jeg synes du virker veldig fornuftig, og takler eksens krumspring imponerende godt.  Jeg må nok si at jeg tror du har rett, han vil nok ikke forandre seg...  

 

Jeg vil gjerne følge med her, har nemlig en mistanke om at det kan bli mye koselig lesning her etterhvert. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne følge med her, har nemlig en mistanke om at det kan bli mye koselig lesning her etterhvert. :) 

Så hyggelig, Porcelain!:) Jeg håper du har rett! Jeg har tro på at det skal bli litt mindre edder og galle her i alle fall. X-en har virkelig tatt seg sammen. Var på juleavslutning på skolen i går, og det var helt greit og hyggelig å være alle 5 sammen. Vi har også fått kjøpt inn julegaver til ungene sammen. Faktisk åpnet han seg litt og fortalte en del om hun venninna. Og ærlig talt... Hun er faktisk enda verre enn jeg trodde. Typen som ikke klarer å gi slipp på noen x-er, bryter sammen og oppsøker dem om hun hører de dater noen nye m.m. Selv om det er hun som har gjort det slutt med dem! Men jeg tror heller ikke x-en er helt ferdig med følelsene for henne, selv om han ser ut til å ha innsett at hun ikke er noe å samle på som kjæreste. Jaja, det er hans liv. Så lenge han ikke blander ungene formye inn i det så kan han gjøre akkurat som han vil.

Men.... Den daten min da.... Flotte, fine fyren. Etter en hel helg sammen må jeg bare innse at følelsene mine heller dør enn å blomstre. Fant ut at vi nok har mindre felles enn jeg trodde. Har ikke avstengt det helt da. For han er vireklig en fyr med mange fine kvaliteter som jeg verdsetter. Og fysisk er det helt topp. Men det er ikke helt nok...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppgitt!

X-en hadde tilfeldigvis kjørt forbi huset mitt for 2 uker siden og sett en fremmed bil utenfor, og antok at det var han jeg datet. Det var riktig det, men hva med det? Tydeligvis likte han ikke det, selv om jeg har fortalt at jeg datet en. Så nå kommer det halvskjulte hentydninger og småsjalu stikk(!) stadig vekk. Han mener at hvis vi besøker hverandre hjemme hos hverandre så er forholdet offisielt! Sier han som hadde hun nye venninna boende hos seg når de liksom "bare var venner"...:roll: Han mener at jeg er dobbeltmoralsk siden jeg var forbanna på han fordi de to var sammen i butikken og rundt om, og jeg møtte jo på de to sammen når jeg hadde med ungene. Jeg prøver å forklare at det er en viss forskjell på når han holdt på midt i bruddet, FØR de fleste visst at vi var separert, og nå flere månder etter at vi flyttet fra hverandre. Og i tillegg er det kun 2 ganger daten har vært hos meg på dagtid, og kun når jeg vet at det ikke er fare for at ungene kan komme innom. Ellers møtes vi alltid på kvelden. Og vi går ikke sammen på butikken eller annet i nærmiljøet. Jeg blir så oppgitt over x-en at jeg får lyst til å gi daten en ekstra sjanse bare på trass. men det blir jo litt feil utgangspunkt...:rodme:

Daten er avgårde på jobb nå, blir et par uker til vi får til å møtes igjen. Jeg bruker tiden på å prøve å finne ut hva jeg vil, men det er ikke lett. Prøver også å bli bedre kjent med han. Det er heller ikke lett. Men finner bare flere forskjeller mellom oss dessverre.:icon_frown: Må nok kanskje bare innse at det ikke er riktig. Når ting ikke stemmer helt, og det i tillegg er så mye rot med x-en så heller jeg mer og mer mot å ta meg en lengre periode alene. Få ting litt mer på avstand. Det er nok egentlig det eneste riktige.

Endret av Engel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, gruer meg litt til jula.:icon_frown:

Selv om jeg skal feire selve juleaften sammen med ungene, hos svigers (tror det rett og slett var beste løsning), og også kommer til å se dem på frokost 1. juledag, så tror jeg at jula kommer til å bli lang og hard å komme gjennom. Selve juleaften vil jeg tro vil går veldig greit, for da er fokuset ungene. Og jeg tror x-en også klarer å legge ting til side i den settingen. Har tilbudt å hjelpe svigers litt så de skal slippe all jobben, så jeg skal ordne dessert. Ellers har jeg og eksen kjøpt inn felles julegaver til ungene. Tror det blir bra, og da blir det ingen vonde følelser pga sånt heller. Så juleaften bør gå greit.

Men ja, selv om ungene kommer til meg for å pynte tre den 23., og jeg ser dem på kvelden 24. og morgenen 25., så blir det mange timer helt alene i jula. Gruer meg skikkelig.:icon_frown: De kommer til meg på kvelden 3. juledag da, og fram til 3. januar. På nyttårsaften får vi heldigvis besøk og skal kose oss skikkelig. Jeg får prøve å legge inn litt trening og andre aktiviteter. Har tidligere aldri skjønt at noen drar på spinning på formiddagen på juleaften, men i år vurderer jeg jammen å gjøre det selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...