Kjæresten spytter meg i ansiktet

[AnonymBruker]

Er du en lama eller?

Jeg skrev jo at jeg ikke går rundt og spytter på kjæresten min. Men enkelte ganger når vi krangler så spytter jeg på han. Det er ikke greit, men det er da ikke greit det han sier til meg heller. Nesten alle gjør dumme ting når de blir nok provosert. Spytt er faktisk bare litt kroppsvæske det er ikke verre enn ordene mange kommer med i krangler.

 

Blir så oppgitt av folk som bare skal slenge kommentarer og ikke evner å sette seg inn i situasjonen. Har man ikke opplevd å bli spytt i en krangel så vet man ikke hva det innebærer.

Anonymous poster hash: edc31...ddb

[AnonymBruker]

Ja, adopter barnet til noen som virkelig ønsker det. Et barn har ikke godt av å vokse opp i et slikt miljø. Ble du gravid ved et uhell? Hvorfor ville du ha barn med denne fyren?

Anonymous poster hash: 3e9c1...bee

[Ultiva]

Kjære deg, selvfølgelig skal du ikke adoptere vekk barnet ditt. Men du er ikke ei "jævla fitte" som kan spyttes på. Kontakt familievernkontoret og bestill time. Denne mannen er dessverre far til barnet så dere må forholde dere til hverandre for alltid, men dere trenger ikke å bo sammen. Ta vare på alle fæle meldinger og mail, dokumenter alt slik at det ikke blir ord mot ord i en eventuell tvist om barnet senere. Dere trenger hjelp av en nøytral tredjepart. Og jeg tror du er på vei inn i en depresjon siden du nå snakker om å adoptere vekk barnet. Dette barnet kommer du til å elske over alt på jord og det trenger deg mer enn noe annet. Søk hjelp både mtp egen helse og for par-mekling, vær så snill.

Endret 5. juli 2015 av Ultiva

[Gjest Blondie65]

TS her. Jeg har sendt han link til tråden. Men han tok det ikke til seg, dessverre.

Jeg er så psykisk sliten av å ha det sånn, føler meg så verdiløs. Makter ikke tanken på å skulle få et barn alene nå, har ingen til å hjelpe meg. Vurderer adopsjon.

Han liker meg bare når jeg er glad og blid og bekymringsløs. Det har blitt nok bekymringer med graviditeten, med en leilighet som vi begge hater å bo i, med penger (fant en utleggsforretning i posten nylig), alt er bare kaos og jeg er bare en "jævla fitte" som kan spyttes på. Jeg klarer ikke være glad og blid og bekymringsløs. Jeg er bare bekymret. Anonymous poster hash: 342a0...631

Ok, så spyttingen er bare siste ledd i en vond spiral her? Kom deg bort. Kontakt familie, venner osv - noen er garantert villig til å hjelpe deg. Hvis ikke finnes det krisesenter du kan ringe til og få råd.

[AnonymBruker]

Ja, adopter barnet til noen som virkelig ønsker det. Et barn har ikke godt av å vokse opp i et slikt miljø. Ble du gravid ved et uhell? Hvorfor ville du ha barn med denne fyren?

Anonymous poster hash: 3e9c1...bee

Vi hadde det fint så lenge jeg var glad og bekymringsløs. Men da jeg ble gravid, forventet jeg vel en viss forståelse for at det kan være tøft. Litt omsorg, at han skulle gå litt inn i papparollen og ta litt vare på meg.

Fra å være en tøff, selvstendig dame ble jeg ganske needy, trengte omsorg og kjærlighet i større grad enn tidligere. Fra å være full av energi, ble jeg veldig sliten. Fra å være sosial og selvsikker, ble jeg introvert og sofagris.

Vet ikke hvor mye som er graviditeten og hvor mye som er vårt elendige forhold. Men jeg føler meg uten verdi. Jeg hater helgene hjemme. Skulle ønske det var jobb hver dag, på jobb finnes i hvert fall kolleger som spør meg hvordan formen er, som gir positive tilbakemeldinger, som bryr seg.

Trodde mannen skulle være min klippe, som noen skrev over her. Men min mann er bare opptatt av at jeg ikke rydder nok, og at vi ikke har sex (han er så hardhendt under sex at jeg ikke klarer lenger), og at jeg må være blid og glad og sprudlende hvis jeg skal be om noe. Ikke lett når man er på bunn.

Anonymous poster hash: 342a0...631

[Sunnfjording]

Dere bør søke hjelp begge to.

[AnonymBruker]

Han er hardhendt under sex og han spytter på deg. Uansett hva som blir sagt i en krangel spytter man ikke på en. Og når man i tillegg ikke trives med hardhendt sex, spesielt under graviditet da det IKKE skal være hardhendt, så burde det være noen varselslamper hos deg.

Har du forklart han at du føler det nedvergende når du blir spyttet på? Har du spurt han om han ville akseptert at barnet deres spyttet på han eller andre?
Har du forklart at du ikke trives med hardhendt sex under graviditeten? Og at det sex føles ukomfortabelt "der nede" når du er gravid? Forklar at følelsen kan forandre seg der nede under graviditet og at alle par har opp og ned-turer under gravidperioden. 

Vi kranglet masse her også, til tross for mye sex, og jeg følte mye av det samme du følte. Heldigvis gikk den perioden over, men nyfødt perioden slet også veldig på oss. Det er bare nå 1 1/2 år etter fødsel at ting begynner å gå bra for oss igjen... Tøff tid, men så begynte vi i parterapi som har hjulpet oss (fordi VI vil vare livet ut sammen).

Men han har aldri spyttet på meg eller gjort noe mot min vilje. Da hadde jeg faktisk stukket av for lenge siden.

Anonymous poster hash: 0c327...005

[AnonymBruker]

Vi gikk til familievernkontoret to ganger, så ville han ikke mer. Jeg syntes det var godt og nyttig, men han ville ikke høre på at jeg skrek til han og gikk derfra. Jeg fikk overtalt han til å prøve igjen, men da ble det for vanskelig for han pga reisevei til og fra jobb. Han ville bytte til familievernkontoret i byen der han jobber, som gjorde det veldig vanskelig for meg.

Han mener også at vi bør klare å snakke sammen selv, men når vi snakker vil han bare få igjennom sine poeng. Han er ikke interessert i å lytte til hva jeg synes er vanskelig, og hvis jeg tar opp selv den minste ting, går han rett i forsvarsposisjon ved å begynne å snakke om noe jeg har gjort feil isteden. Hvis jeg prøver å gå tilbake til det jeg prøvde å ta opp, avbryter han meg, jeg hever stemmen for å ikke bli avbrutt, han beskylder meg for å skrike til han og så blir det spytting eller grining fra min side eller noe slikt. Vi får aldri snakket om noenting.

Når jeg skriver dette, ser jeg jo hvor fortapte vi er. Jeg trenger noen som tar vare på meg, som ser meg, som setter pris på at jeg forsøker å bære frem et menneske. Ikke en som bare forakter meg fordi jeg sliter og ikke er superkvinnen som elsker å gå gravid.

Anonymous poster hash: 342a0...631

[AnonymBruker]

TS her. Jeg har sendt han link til tråden. Men han tok det ikke til seg, dessverre.

Jeg er så psykisk sliten av å ha det sånn, føler meg så verdiløs. Makter ikke tanken på å skulle få et barn alene nå, har ingen til å hjelpe meg. Vurderer adopsjon.

Han liker meg bare når jeg er glad og blid og bekymringsløs. Det har blitt nok bekymringer med graviditeten, med en leilighet som vi begge hater å bo i, med penger (fant en utleggsforretning i posten nylig), alt er bare kaos og jeg er bare en "jævla fitte" som kan spyttes på. Jeg klarer ikke være glad og blid og bekymringsløs. Jeg er bare bekymret. Anonymous poster hash: 342a0...631

Huff, høres ikke bra ut. Finn noen profesjonelle å snakke med, ikke KG....( har du en god lege først og fremst? Jordmor?)

Rart at noen synes det er helt greit å spytte på andre, ja også på kjæreste da! Som er gravid!! Hei du, som spytter og kan lese tråden nå! Get real! (Tenk å være så "kort" i hue!)

Anonymous poster hash: 40895...896

[sol87]

TS her. Jeg har sendt han link til tråden. Men han tok det ikke til seg, dessverre.

Jeg er så psykisk sliten av å ha det sånn, føler meg så verdiløs. Makter ikke tanken på å skulle få et barn alene nå, har ingen til å hjelpe meg. Vurderer adopsjon.

Han liker meg bare når jeg er glad og blid og bekymringsløs. Det har blitt nok bekymringer med graviditeten, med en leilighet som vi begge hater å bo i, med penger (fant en utleggsforretning i posten nylig), alt er bare kaos og jeg er bare en "jævla fitte" som kan spyttes på. Jeg klarer ikke være glad og blid og bekymringsløs. Jeg er bare bekymret.

Anonymous poster hash: 342a0...631

 

Kaller han deg for stygge ting også? Det høres ikke bra ut. Jeg ville vært bekymret meg for at de stygge ordene og spyttingen kan kunne utvikle seg til noe enda mer alvorlig....  Og når ser jeg at han er "hardhendt" under sex også...herre...det er ikke ok (om ikke begge er enige om at de liker det sånn, så klart). Kom deg langt vekk fra denne mannen.

Endret 5. juli 2015 av sol87

[AnonymBruker]

Slik du beskriver han videre nå, høres han ut som en selvopptatt narsisstisk person, eller det vi egentlig kaller psykopat. Han evner ikke å sette seg inn andres tanker og følelser. Kom deg bort. Slike mennesker kan ikke endres. Barnet beholder du! Det vil gi deg masse glede!

Anonymous poster hash: 40895...896

[Jade]

Når barnet kommer, kan jeg love deg at det blir mange dager hvor ingen av dere er glade og blide og fulle av energi. Jeg har en mistanke om at han ikke kommer til å avlaste deg når du nesten besvimer av søvnmangel - heller klage på at du virker sur. Hvordan skal dere takle disse dagene? Og jeg kan love deg at det blir mer sofasliting enn han ønsker når dere får et barn som trenger å bli passet dag og natt!

[AnonymBruker]

Vi gikk til familievernkontoret to ganger, så ville han ikke mer. Jeg syntes det var godt og nyttig, men han ville ikke høre på at jeg skrek til han og gikk derfra. Jeg fikk overtalt han til å prøve igjen, men da ble det for vanskelig for han pga reisevei til og fra jobb. Han ville bytte til familievernkontoret i byen der han jobber, som gjorde det veldig vanskelig for meg.

Han mener også at vi bør klare å snakke sammen selv, men når vi snakker vil han bare få igjennom sine poeng. Han er ikke interessert i å lytte til hva jeg synes er vanskelig, og hvis jeg tar opp selv den minste ting, går han rett i forsvarsposisjon ved å begynne å snakke om noe jeg har gjort feil isteden. Hvis jeg prøver å gå tilbake til det jeg prøvde å ta opp, avbryter han meg, jeg hever stemmen for å ikke bli avbrutt, han beskylder meg for å skrike til han og så blir det spytting eller grining fra min side eller noe slikt. Vi får aldri snakket om noenting.

Når jeg skriver dette, ser jeg jo hvor fortapte vi er. Jeg trenger noen som tar vare på meg, som ser meg, som setter pris på at jeg forsøker å bære frem et menneske. Ikke en som bare forakter meg fordi jeg sliter og ikke er superkvinnen som elsker å gå gravid.

Anonymous poster hash: 342a0...631

 

Du skal da vel ikke sitte og skrike til ham på familievernkontoret? Høres ut som om den nøytrale tredjeparten ikke gjorde jobben sin her? Og hvordan kan du forvente at han skal komme til familievernkontoret som er beleilig for deg når du nekter å komme til familievernkontoret som er beleilig for ham?

Anonymous poster hash: 7f3b3...bf2

[Gjest Blondie65]

Når man går til mekling er det vanlig at hver part får snakke ferdig og at det skal være unødvendig å skrike for å bli hørt. Så jeg tror ikke det var nyttig slik familevernkontoret ble for dere.

Hvis dere ikke klarer å respektere hverandre nå tviler jeg blir mye bedre når babyen kommer og krever alt av dere.

[AnonymBruker]

Du skal da vel ikke sitte og skrike til ham på familievernkontoret? Høres ut som om den nøytrale tredjeparten ikke gjorde jobben sin her? Og hvordan kan du forvente at han skal komme til familievernkontoret som er beleilig for deg når du nekter å komme til familievernkontoret som er beleilig for ham?

Anonymous poster hash: 7f3b3...bf2

Nei, jeg burde ikke skreket til han. Men jeg var så ekstremt forbannet og følte meg trygg på at han ikke kom til å skade meg når det var folk tilstede, så jeg slapp det løs.

Vedr hvilket familievernkontor, så har jeg allerede høyt fravær pga lege, kiropraktor og fysioterapi pga bekkenløsningen. Og han har mulighet for hjemmekontor.

Anonymous poster hash: 342a0...631

[Florence]

 

Jeg skrev jo at jeg ikke går rundt og spytter på kjæresten min. Men enkelte ganger når vi krangler så spytter jeg på han. Det er ikke greit, men det er da ikke greit det han sier til meg heller. Nesten alle gjør dumme ting når de blir nok provosert. Spytt er faktisk bare litt kroppsvæske det er ikke verre enn ordene mange kommer med i krangler.

 

Blir så oppgitt av folk som bare skal slenge kommentarer og ikke evner å sette seg inn i situasjonen. Har man ikke opplevd å bli spytt i en krangel så vet man ikke hva det innebærer.

Anonymous poster hash: edc31...ddb

 

Man behøver ikke å ha blitt spyttet på i en krangel for å vite hva det innebærer. Det er lavmål og respektløst. Spytter du på andre du krangler med??

[Gjest Blondie65]

Spytting er virkelig lavmål.

Men å skrike til sin partner er heller ikke ok, så dere trenger begge veiledning i å håndtere uenigheter. For dette virker fastlåst i et feilt mønster.

[AnonymBruker]

Spytting er virkelig lavmål.

Men å skrike til sin partner er heller ikke ok, så dere trenger begge veiledning i å håndtere uenigheter. For dette virker fastlåst i et feilt mønster.

Jeg vet. Jeg bare føler meg så maktesløs når han aldri, aldri vil lytte på hva jeg har å si. Bare vrenger ting over på noe som er galt med meg istedenfor å ville snakke om det jeg prøver å ta opp.

F.eks i dag prøvde jeg å si fra om at spyttingen ender nå, aldri mer vil jeg tolerere spytting. Han svarer ikke på det, bare ignorerer det, og begynner å snakke om at jeg ikke rydder nok. Så blir jeg mer høyrøstet, og det ender med at han spytter på meg igjen.

Anonymous poster hash: 342a0...631

[Gjest Blondie65]

Jeg vet. Jeg bare føler meg så maktesløs når han aldri, aldri vil lytte på hva jeg har å si. Bare vrenger ting over på noe som er galt med meg istedenfor å ville snakke om det jeg prøver å ta opp.

F.eks i dag prøvde jeg å si fra om at spyttingen ender nå, aldri mer vil jeg tolerere spytting. Han svarer ikke på det, bare ignorerer det, og begynner å snakke om at jeg ikke rydder nok. Så blir jeg mer høyrøstet, og det ender med at han spytter på meg igjen. Anonymous poster hash: 342a0...631

Med andre ord har han helt tydelig demonstrert at det verken var et uhell eller er noe rom for endring i fra hans side. Dette er mitt siste ord i denne tråden: Avslutt forholdet, dette blir ikke bedre. Vil du at barnet ditt skal vokse opp og se sin mor bli spyttet på?

[Marjam83]

 

Forholdet deres høres dysfunksjonelt ut fra begge parter. Hvis dere har noe ønske om at forholdet skal vare bør dere søke rådgivining. Hvis du ønsker å være sammen med noen må også du endre oppførsel, for menn som ikke er desperate aksepterer heller ikke at noen som oppfører seg slik du sier du gjør.

Anonymous poster hash: e704e...626

 

Det er ikke hennes skyld at han spytter på henne vel?