Kakaobønna den 2.

[Favole]

Du er kjempeflink med de kakene altså, minn meg på å aldri sende deg snap av kakene jeg lager  høres ut som ei fin og sosial helg, selv om det jo kan bli litt slitsomt og tungt for en gravid kropp.

Og hello for en time hos legen! Skjønner at det blir en del blanda følelser her. Men oppi alt føles det nok godt å ha en såpass engasjert lege som tar jobben sin på alvor. Får du noe time hos endokrinolog nå eller blir det først etter fødsel? Blir spennende å se hva de finner ut av.

Skulle ønske vi hadde ammepoliklinikk her.  Hun ammehjelpa jeg var til sist var det fint lite hjelp i. Føler jeg er litt bedre forberedt denne gangen, men vet jo aldri hvordan ting blir før ungen faktisk er her. Jeg skal ihvertfall stå på mitt og kreve mer hjelp på barsel denne gangen. Håper du får noe positivt ut fra den timen og at amming kan gå mer smooth denne gangen. Jeg heier på oss begge!  

 

[Porcelain]

Du er blitt så flink til å ta tak i ting Kakaoen! Hadde ikke du sagt til legen hvordan alt er så hadde du kanskje ikke fått den hjelpen du trenger -  og som du sier er det fort gjort p holde igjen på tårene.  Håper at amming blir bra for deg denne runda, så slipper du å tenke mer på det.  Jeg innser mer og mer hvor heldig jeg er som har fått til amminga, det er nok mye flaks og ikke noe man skal ta for gitt. 

Merkelige greier med stoffskiftet, jeg kan ingenting om det men legen din høres dyktig ut når hun ber om hjelp.  

 

Håper kvelden kommer seg litt kjære du  

[Kakaoen]

Så flink du var hos fastlegen i dag! Det der tror jeg var kjempelurt. Supert at du får samtale på ammepol, det vil sikkert være til god hjelp!

Synes forøvrig det er et drøyt ammefokus her i landet. Det er bra at man får ut info om hvor sunt og bra det er, og at man oppfordres og får hjelp til å amme, men jeg synes det er så trist at mange føler det som et nederlag om det ikke funker. Det burde ikke være sånn.

Det er et ekstremt ammefokus her ja. Tror de kaller sykehuset her et ammevennelig sykehus eller noe i den duren.. Som direkte oversatt ble et ammepress sykehus  

Det er først nå jeg kjenner på hvor ekstremt sårt tema dette med amming er. Jeg kan snakke med andre om det, og jeg angrer ikke på at jeg ga opp med mini og alt sånt går fint. Men når både jm på helsestasjonen og fastlegen spør så kommer det en kjempeklump. Og jeg vet jeg ikke er den eneste som har "amme arr"  

Jeg var jo en totalt lost førstegangs, slik som alle førstegangs, som naivt trodde amming var en enkel sak. Man skulle jo ikke tro at det skulle være vanskelig å få til det man er laget for å gjøre  

 

Du er kjempeflink med de kakene altså, minn meg på å aldri sende deg snap av kakene jeg lager  høres ut som ei fin og sosial helg, selv om det jo kan bli litt slitsomt og tungt for en gravid kropp.

Og hello for en time hos legen! Skjønner at det blir en del blanda følelser her. Men oppi alt føles det nok godt å ha en såpass engasjert lege som tar jobben sin på alvor. Får du noe time hos endokrinolog nå eller blir det først etter fødsel? Blir spennende å se hva de finner ut av.

Skulle ønske vi hadde ammepoliklinikk her.  Hun ammehjelpa jeg var til sist var det fint lite hjelp i. Føler jeg er litt bedre forberedt denne gangen, men vet jo aldri hvordan ting blir før ungen faktisk er her. Jeg skal ihvertfall stå på mitt og kreve mer hjelp på barsel denne gangen. Håper du får noe positivt ut fra den timen og at amming kan gå mer smooth denne gangen. Jeg heier på oss begge!  

 

Ho som er dialegen min er endokrinolog også. Så jeg går jo fortsatt til ho en gang i mnd frem mot fødsel. Aner ikke hva de skal gjøre etterpå.  

Jeg fikk i grunnen en del hjelp på barsel sist. Men problemet var at jeg fikk så mange forskjellige råd, så jeg ble mer forvirra enn noe annet  De sa det var greit.. Jeg hadde vondt som faen, nippelen var skjev og det var vondt  Og jeg leste alt av info jeg fant og søkte på nettet. Og der stod det at alt jeg gjorde var feil. Det skulle ikke gjøre vondt, da var det feil sugetak. Så jeg kobla han av og så på igjen.. Og da gjorde det jo enda jævligere vondt.

Jeg kjenner at denne gangen har jeg mer lyst til å dra fra barsel så fort jeg får lov og prøve meg hjemme. Jeg kan jo mer da, og kanskje jeg slapper mere av. Og går det ikke så er ikke flaska med nan så langt unna  

Jeg er veldig spent på hva og hvem jeg møter på ammepol. De har ei dame der som heter AmmeRachel og ho er bare superkul. Flink til å veilede uten å være pågående..

La oss håpe at ting er bedre andre gangen  

 

Du er blitt så flink til å ta tak i ting Kakaoen! Hadde ikke du sagt til legen hvordan alt er så hadde du kanskje ikke fått den hjelpen du trenger -  og som du sier er det fort gjort p holde igjen på tårene.  Håper at amming blir bra for deg denne runda, så slipper du å tenke mer på det.  Jeg innser mer og mer hvor heldig jeg er som har fått til amminga, det er nok mye flaks og ikke noe man skal ta for gitt. 

Merkelige greier med stoffskiftet, jeg kan ingenting om det men legen din høres dyktig ut når hun ber om hjelp.  

 

Håper kvelden kommer seg litt kjære du  

Tusen takk  Det må være det jeg har lært best på et år, at jeg må be om hjelp..

Jeg tror at hadde ammestarten vært bedre sist så hadde kanskje alt vært bedre. Jeg hadde jo sv.dia sist også. Og når babyen blir født så er det en større fare for at de får lavt blodsukker. De tåler som regel ikke å gå så lenge uten mat etter fødsel som vanlige babyer. Derfor gir de babyen nan, eller bankmelk, for å forhindre blodsukkerdropp.

Jeg synes å huske at i de første 12 timene så ga de han mat med jevne mellomrom. Han fikk melk på sprøyte før han rakk å prøve brystet for første gang. Husker at han lå oppå meg og kavet og lette etter brystet. Så kom de og snudde han over på siden og ga han melk. Etterpå var han dødsfornøyd og gadd ikke suge.. Så jeg ammet ikke så mye de første timene. Babyen sov jo og jeg visste jo ikke at jeg skulle prøve å få han på puppen hele tiden. Det gjorde at det naturlig tok lengre tid før melka kom.

Ønsker denne gangen å la babyen få prøve brystet først, og heller gi melk etterpå. Men jeg vil jo ikke at babyen skal få føling heller da.. Så er et møkkadilemma.   

Kvelden ble litt bedre. Hjalp å skrive om det. Pluss at jeg har sett en episode av Broen som var dritskummel  

[lille_frosk]

Du er så flink som både tør å være ærlig, og å ta imot den hjelpen du trenger. Stor stor klem til deg, jeg skjønner at det er fryktelig mye tanker på en gang - ikke rart med tanke på både den opplevelsen du hadde rundt amming sist, og i forhold til dette med stoffskifte og sånt. Ta vare på deg selv a, Kakaoen!

[Gjest Gjest_Allis Hagtorn]

Herregud......dette kjenner jeg at jeg blir helt oppgitt av.

Jeg hadde ikke sluttet på medisiner asap etter fødsel - men heller tatt det en periode hvor rutinene er litt etablert, og jeg personlig hadde fått mannen til å ta over permisjon i noen uker, det er nemlig ikke bare helt enkelt å få kroppen til å funke dersom man A: skal avvennes med Levaxin og få opp produksjon selv eller B: faktisk trenger Levaxin og forsøket avklarer det.

I hodet mitt er det logisk at det tar minst 8 uker, noe jeg erfarte også når jeg måtte endre dosene ganske mye. I den perioden var jeg sykemeldt mens det stabiliserte seg(jeg var for høy, hadde alt for lav TS akkurat som deg - type 0,0010 og T4 på 21 eller 22).

Det er klin umulig å ta seg av unger da, så da må du ha hjelp hele dagen. Jeg glemte halve dosen ei uke, og kunne aldri tatt med av barn akkurat da alene. Så her må de nesten planlegge litt bedre på vegne av "deg".

Men - så du den tråden med ammeproblemer og stoffskifte? Det visste jeg faktisk ikke var vanlig, men nå skjønner jeg jo hvorfor det kom så sykt lite/ingenting melk.......Og, jeg ble litt mer sånn at kanskje nesten gang så kan delamming være målet for min del, og at jeg vet det kommer til å bli stor sjanse for problemer og at det faktisk ikke er min/vår feil  Problemet for min del etter fødsel var nok at verdiene var så svingende og usammenhengende, og det tok ca 1 år for min del å få de helt stabile igjen. Kanskje det påvirket noe for min del iallefall.

Ammeklinikken virker ikke ha kunnskap om dette, iallefall har jeg aldri hørt om det her. Men linken jeg leste var fra den australske ammeforeningen, og der stod det mye om sammenheng mellom melkeproduksjon og T4. Det var igrunnen ikke mer komplisert enn at verdiene ofte trengte være i øvre del av normal for at mange opplevde at produksjonen var normal, og at dersom de lå på snittet(type midt på treet) så opplevde de at det var problemer. Og kanskje spesielt derfor synes jeg det er en dårlig idè å slutte rett etter fødsel, få synkende verdier og megaklein form - og i tillegg mega ammeproblemer. Det er kanskje bedre å vente noen uker, liksom. Dessuten skal man gå etter følt form - ikke bare resultater, og har du null hypersymptomer så ville jeg ikke bekymret meg for at TSH er alt for høy i en begrenset periode - da hadde du kjent det på urolig følelse, hjertebank, angstpanikk osv. Om alle de symptomene er der så er jo det et tegn på at det faktisk er for høyt.

Jeg synes du skal kreve å komme til ordentlig utredning og spesialist på høyt nivå, som kan vurdere dette ordentlig - og ta en avgjørelse om hvordan dette best kan gjøres. Og, de må faktisk innse at stoffskiftesymptomer er ganske kraftige og betydelige - det er ikke bare "slapp og trøtt" når det står ordentlig på. Jeg blir faktisk dritirritert på dine vegne kjenner jeg, har lyst å være med til alle legene og kjefte på de 

Endret 24. november 2015 av Allis Hagtorn

[Sjela]

Så flink du er til å bake. Den kaka var skikkelig kul! Kan tenke meg guttungen var stolt 

Jeg skjønner godt at man føler seg sånn når man ikke får til/eller kan amme. I Norge er det jo veldig fokus på å amme. Det er liksom ikke snakk om noe annet, mens det i USA for eksempel nesten virker som en skam det å skulle amme  Før jeg leste meg litt opp her og i diverse artikler hadde jeg en idé om at det bare var å legge ungen til puppen = problem solved. Jeg skjønner at det ikke er så lett, og med presset til å amme i tillegg skjønner jeg godt at man føler det som et sårt punkt. 

Du kjenner din kropp best. Og med stoffskifte og det hele skal du fokusere på deg og din helse og kjenne på hva som fungerer best for deg. Så kan de andre bezzerwizzerne dra en viss plass

Stor  til deg.

[Kakaoen]

Du er så flink som både tør å være ærlig, og å ta imot den hjelpen du trenger. Stor stor klem til deg, jeg skjønner at det er fryktelig mye tanker på en gang - ikke rart med tanke på både den opplevelsen du hadde rundt amming sist, og i forhold til dette med stoffskifte og sånt. Ta vare på deg selv a, Kakaoen!

Tusen takk  Det er ikke bare bare kjenner jeg. Skulle ønske babymaking bisnissen var litt enklere for meg  

Så flink du er til å bake. Den kaka var skikkelig kul! Kan tenke meg guttungen var stolt 

Jeg skjønner godt at man føler seg sånn når man ikke får til/eller kan amme. I Norge er det jo veldig fokus på å amme. Det er liksom ikke snakk om noe annet, mens det i USA for eksempel nesten virker som en skam det å skulle amme  Før jeg leste meg litt opp her og i diverse artikler hadde jeg en idé om at det bare var å legge ungen til puppen = problem solved. Jeg skjønner at det ikke er så lett, og med presset til å amme i tillegg skjønner jeg godt at man føler det som et sårt punkt. 

Du kjenner din kropp best. Og med stoffskifte og det hele skal du fokusere på deg og din helse og kjenne på hva som fungerer best for deg. Så kan de andre bezzerwizzerne dra en viss plass

Stor  til deg.

Tusen tak  

 

[Kakaoen]

Herregud......dette kjenner jeg at jeg blir helt oppgitt av.

Jeg hadde ikke sluttet på medisiner asap etter fødsel - men heller tatt det en periode hvor rutinene er litt etablert, og jeg personlig hadde fått mannen til å ta over permisjon i noen uker, det er nemlig ikke bare helt enkelt å få kroppen til å funke dersom man A: skal avvennes med Levaxin og få opp produksjon selv eller B: faktisk trenger Levaxin og forsøket avklarer det.

I hodet mitt er det logisk at det tar minst 8 uker, noe jeg erfarte også når jeg måtte endre dosene ganske mye. I den perioden var jeg sykemeldt mens det stabiliserte seg(jeg var for høy, hadde alt for lav TS akkurat som deg - type 0,0010 og T4 på 21 eller 22).

Det er klin umulig å ta seg av unger da, så da må du ha hjelp hele dagen. Jeg glemte halve dosen ei uke, og kunne aldri tatt med av barn akkurat da alene. Så her må de nesten planlegge litt bedre på vegne av "deg".

Men - så du den tråden med ammeproblemer og stoffskifte? Det visste jeg faktisk ikke var vanlig, men nå skjønner jeg jo hvorfor det kom så sykt lite/ingenting melk.......Og, jeg ble litt mer sånn at kanskje nesten gang så kan delamming være målet for min del, og at jeg vet det kommer til å bli stor sjanse for problemer og at det faktisk ikke er min/vår feil  Problemet for min del etter fødsel var nok at verdiene var så svingende og usammenhengende, og det tok ca 1 år for min del å få de helt stabile igjen. Kanskje det påvirket noe for min del iallefall.

Ammeklinikken virker ikke ha kunnskap om dette, iallefall har jeg aldri hørt om det her. Men linken jeg leste var fra den australske ammeforeningen, og der stod det mye om sammenheng mellom melkeproduksjon og T4. Det var igrunnen ikke mer komplisert enn at verdiene ofte trengte være i øvre del av normal for at mange opplevde at produksjonen var normal, og at dersom de lå på snittet(type midt på treet) så opplevde de at det var problemer. Og kanskje spesielt derfor synes jeg det er en dårlig idè å slutte rett etter fødsel, få synkende verdier og megaklein form - og i tillegg mega ammeproblemer. Det er kanskje bedre å vente noen uker, liksom. Dessuten skal man gå etter følt form - ikke bare resultater, og har du null hypersymptomer så ville jeg ikke bekymret meg for at TSH er alt for høy i en begrenset periode - da hadde du kjent det på urolig følelse, hjertebank, angstpanikk osv. Om alle de symptomene er der så er jo det et tegn på at det faktisk er for høyt.

Jeg synes du skal kreve å komme til ordentlig utredning og spesialist på høyt nivå, som kan vurdere dette ordentlig - og ta en avgjørelse om hvordan dette best kan gjøres. Og, de må faktisk innse at stoffskiftesymptomer er ganske kraftige og betydelige - det er ikke bare "slapp og trøtt" når det står ordentlig på. Jeg blir faktisk dritirritert på dine vegne kjenner jeg, har lyst å være med til alle legene og kjefte på de 

Jeg kjenner at jeg kommer til å nekte om de ber meg kutte medisinen tvert. Jeg kan gå med på å redusere doseringen. Men å la det gå tid mellom hver gang. Og det kommer jeg til å si til fastlegen og dialegen. For noe av det som skremmer meg er denne såkalte nedstemtheten de sier vi kan få når vi er lave i dosering. Og som kan komme hos meg. Og jeg har allerede en depresjon i bunn, så jeg vil tro at det er ikke så mye som skal til for å trigge denne i tillegg til en barseltid.

Det som er greia her og som jeg nå ser når jeg har fått historikken på blodprøvene og verdiene mine er at jeg var rett under grensa da legen ga med diagnosen ls. Da lå t4 rett på 9, og tsh lå på 1.6. Dialegen (ho er endo, men jeg kaller ho bare dia ) har skrevet at ho ønsker tsh mellom 0.5-1.5. Og i den episkrisen jeg fikk forrige time så stod det at hun funderte på bakgrunnen for diagnosen og skulle ta det opp med en annen lege. Så jeg er blitt en diskusjonsak på sykehuset og på pauserommet hos legen..  "yay"...

Men jeg skjønner jo hvor ho kommer fra. For jeg var ikke veldig lav da det ble oppdaget. For de vil ha t4 over 11.

Siste måling var tsh lavere enn 0.01 og t4 på ca 14. Og jeg føler meg overhode ikke overdosert..  

Jeg føler at jeg kan gå med på å dytte t4 til 11 for å se hva som da skjer med tsh. Og dialegen sa selv at det tok noen uker fra t4 var lavere til tsh endret seg.

Ser på grafen min at i en periode i 2014 så var tsh på 0.4.. Og da var t4 på 13.75 ca. 

Jeg ble litt satt ut da legen sa dette i går og klarer da ikke få frem noe som helst. Må alltid tenke meg litt om før jeg kan svare. Og jeg leste dette ang amming. Så om de kutter medisinen så kan jeg risikere å få en unge som er perfekt på å suge, men ha en kropp som ikke vil produsere melk.

Helvette heller.. Og alt dette skal jeg styre med etter fødsel, i tillegg til at jeg er i fare for å ikke bli kvitt diaen. Det blir så mye medisinsk at jeg kjenner jeg ikke klarer å tenke på at jeg faktisk skal få et barn ut av dette. Klarer ikke fokusere på babyen. Alle sier det er sååå koselig at vi skal få baby.. Og jeg må helt ærlig innrømme at jeg faktisk ikke gleder meg så veldig Blir så utrolig sliten av alt styret rundt dette.

Du må bare komme hit og bli med meg til legen  Du kan late som du er advokaten min  Skal til dialegen igjen om 2 uker, så skal få mer utfyllende svar om hva hun tenker om dette.

Ordentlig utredning og spesialist.. Hvem skal man gå til da??  

[Gjest Gjest_Allis Hagtorn]

 

Jeg kjenner at jeg kommer til å nekte om de ber meg kutte medisinen tvert. Jeg kan gå med på å redusere doseringen. Men å la det gå tid mellom hver gang. Og det kommer jeg til å si til fastlegen og dialegen. For noe av det som skremmer meg er denne såkalte nedstemtheten de sier vi kan få når vi er lave i dosering. Og som kan komme hos meg. Og jeg har allerede en depresjon i bunn, så jeg vil tro at det er ikke så mye som skal til for å trigge denne i tillegg til en barseltid.

Det som er greia her og som jeg nå ser når jeg har fått historikken på blodprøvene og verdiene mine er at jeg var rett under grensa da legen ga med diagnosen ls. Da lå t4 rett på 9, og tsh lå på 1.6. Dialegen (ho er endo, men jeg kaller ho bare dia ) har skrevet at ho ønsker tsh mellom 0.5-1.5. Og i den episkrisen jeg fikk forrige time så stod det at hun funderte på bakgrunnen for diagnosen og skulle ta det opp med en annen lege. Så jeg er blitt en diskusjonsak på sykehuset og på pauserommet hos legen..  "yay"...

Men jeg skjønner jo hvor ho kommer fra. For jeg var ikke veldig lav da det ble oppdaget. For de vil ha t4 over 11.

Siste måling var tsh lavere enn 0.01 og t4 på ca 14. Og jeg føler meg overhode ikke overdosert..  

Jeg føler at jeg kan gå med på å dytte t4 til 11 for å se hva som da skjer med tsh. Og dialegen sa selv at det tok noen uker fra t4 var lavere til tsh endret seg.

Ser på grafen min at i en periode i 2014 så var tsh på 0.4.. Og da var t4 på 13.75 ca. 

Jeg ble litt satt ut da legen sa dette i går og klarer da ikke få frem noe som helst. Må alltid tenke meg litt om før jeg kan svare. Og jeg leste dette ang amming. Så om de kutter medisinen så kan jeg risikere å få en unge som er perfekt på å suge, men ha en kropp som ikke vil produsere melk.

Helvette heller.. Og alt dette skal jeg styre med etter fødsel, i tillegg til at jeg er i fare for å ikke bli kvitt diaen. Det blir så mye medisinsk at jeg kjenner jeg ikke klarer å tenke på at jeg faktisk skal få et barn ut av dette. Klarer ikke fokusere på babyen. Alle sier det er sååå koselig at vi skal få baby.. Og jeg må helt ærlig innrømme at jeg faktisk ikke gleder meg så veldig Blir så utrolig sliten av alt styret rundt dette.

Du må bare komme hit og bli med meg til legen  Du kan late som du er advokaten min  Skal til dialegen igjen om 2 uker, så skal få mer utfyllende svar om hva hun tenker om dette.

Ordentlig utredning og spesialist.. Hvem skal man gå til da??  

Tja, jeg tenker at det er etellerannet som ikke stemmer helt etter "normen" når TSH og T4 samsvarer sånn som hos deg, og det er jo grunnen til at de sikkert vil dosere ned for å se hva som skjer med verdiene.

Jeg kan ikke detaljene her, men jeg har forstått det sånn at noe av årsaken til at de er restriktive med å prøve Levaxin med en gang noen har lave verdier - altså ikke ganske lave over litt tid, eller om noen har bare bittelitt lavt er at Levaxin "bedøver" den produksjonen man har selv - uten at jeg har helt korrekt fremstilling på dette. I tillegg til selvsagt dette med belastning på hjertet om man går for lenge med høyt.

Ei venninne av meg hadde litt samme problem, og var hos han i Arendal. Jeg vet ikke hva det endte med, men når hun gikk til han etter å ha ligget høyt på dosering uten særlig tilfredsstillende resultat(hun hadde T4 på 22 typisk men fortsatt masse symptomer på lavt og ingen tegn til bedring) så snakket de litt om at noen kanskje ikke tok opp tyroksin slik de fleste med lavt stoffskifte gjør.

Det endel velger gjøre er å sjekke ut binyretretthet ifht tull med stoffskifte/Levaxin, men det er ikke sikkert dette gjelder dine problemstillinger. Men du kan jo lese litt om det og se om det er noe å "utelukke" der - samt om det kanskje kan tenkes at det kan ha noe med subklinisk å gjøre? Altså at man har "litt lavt" men kanskje trenger bare liten dose/ikke dose.

Problemet nå er jo at du har gått lenge på Levaxin, ergo må en se om du kan tilvennes uten. 

Men de har jo rett i at det ikke er noen fasit ifht stoffskiftet, og at det ikke er å bare finne en optimal dose for alle - og så er alt greit. 

Men jo - raser man raskt ned til veldig lavt så hjelper virkelig ikke det på noe som helst. Da klarer man jo knapt skifte bleie på ungen - og det funker ikke. Da får en heller ta det skrittvis, ingen dauer av å ha for høyt en periode. De sender jo ikke folk asap til operasjon når en faktisk har fått diagnosen høyt stoffskifte, så burde ikke være verdens største krise. 

Den eneste gangen jeg har lykkes med å finne en slags fornuftig doe jeg var relativt fornøyd med, så brukte jeg faktisk mange måneder på sakte opp- og neddosering alt ettersom prøver og følt form tilsa. Sistnevnte var ikke så lett å bli klok på, da - tar jo gjerne noen måneder for man kan si sikkert at "dette er for mye eller for lite". 

Jeg er jo enig i at TSH skal ligge mellom 0,5-1,5, men samtidig er det mange som ligger både under og over med Levaxin som trives med det og baserer seg ikke bare på prøver - men i tillegg også følt form. 

Jeg ville meldt meg inn i det forbundet, jeg. Men hold deg unna Sonjas stoffskifteforum og sånne grupper på Facebook, de er gale  

Utredning får du vel forsåvidt allerede siden du har fått time hos endokrinolog, men......tja. De må legge en gradvis plan så en faktisk kan funke som et nogenlunde normalt menneske, og jeg ville avtalt med fastlegen at dere har løpende dialog ang formen din underveis i permisjonstiden. Er noe med at man faller litt i staver og ikke orker kontakte noen om dårlig form dersom en må være proaktiv sjøl(siruphjerne liksom  )

 

[Carouselle]

Åhh jeg vil også se de fine kakene dine. Sender deg en pm!

Jeg har også "ammesår" etter mislykket barseltid. Kjenner meg så godt igjen i det du beskriver! 

[Kakaoen]

...

Utredning får du vel forsåvidt allerede siden du har fått time hos endokrinolog, men......tja. De må legge en gradvis plan så en faktisk kan funke som et nogenlunde normalt menneske, og jeg ville avtalt med fastlegen at dere har løpende dialog ang formen din underveis i permisjonstiden. Er noe med at man faller litt i staver og ikke orker kontakte noen om dårlig form dersom en må være proaktiv sjøl(siruphjerne liksom  )

 

Jeg er veldig interessert i å få oppfølging videre fra sykehuset, men samtidig kjenner jeg at jeg stoler mer på fastlegen enn på endo  Sikkert fordi fastlegen vil gjøre det jeg vil og det vil ikke endo  

Jeg kjenner nå at jeg skal være veldig hard på å heller trappe gradvis og forsiktig ned enn å slutte. Om du vil gjøre noe drastisk får de i såfall vente til minst 6 mnd etter fødsel. Hvis ikke klarer jeg ikke skille symptomer på nedtrappingen fremfor barsellivet. Og at nedtrapping kan bety økt sjans for depresjon. Og det er jeg IKKE interessert i  

Jeg er medlem i forbundet allerede ja. Litt usikker på hvordan jeg kan bruke det medlemskapet da  Sonjas stoffskifteforum har jeg aldri hørt om tror jeg.. Er medlem i en hypotyerose gruppe på fb. Der ser jeg stadig folk spør om ting. Men de gnåler etter at jeg må sjekke prøvesvar og alt mulig dritt som må sjekkes og at jeg må få utskrift. Har jo utskrift, men den er en mnd gammel, så får sikkert pepper for det. Jeg gadd ikke be om ny siden legen min sa at t4 og tsh var helt likt som forrige prøve.  

[Gjest Gjest_Allis Hagtorn]

Du må føre dagbok over dose, symptomer og resultater over tid

Det har jeg gjort i årevis nå, og det er faktisk den eneste måten jeg lærte meg å styre litt ting selv. Leger kan liksom ikke vurdere din "følte form", og det er innmari greit å se om det er en rød tråd i ulike doser.

[Kakaoen]

Rapport fra dagens kontroll:

I dag har jeg vært hos dia sykepleier, jordmor og ammepol. Og jeg har grått mine tårer hos dia sykepleier, jordmor og ammepol  

Jeg er som en hormonkran og det skal INGENTING til før den begynner å lekke  Herregud jeg blir litt matt av meg selv   Dia sykepleier sa at jeg heller skal fortsette å sette skikkelige insulindoser og heller spise det jeg vil ha enn å pine meg selv. For verdiene mine er så fine, og det er ingen krise om jeg bommer en gang innimellom. Det er godt å høre. Ho er jo vanligvis skikkelig hyper positiv, men jekket seg noen hakk i dag når jeg sitter der og gråter  
Også er jeg jo 26 uker nå.. Det betyr at jeg er halveis i diabeteshelvette. Jeg har endelig tilbakelagt like mange uker med dette dritte som jeg har igjen. 12 uker til fødetid  

Når jeg kom til jm så gikk krana på igjen  Uff.. Snakket litt om amming og at jeg ikke har så mange positive følelser for tiden etter fødselen. Og tårene rant og jeg fikk fram det jeg ville og jm kom med masse trøstende ord. God trøst å tenke på at jeg garantert ikke er den eneste som sitter i stolen der og sipper  

Så var det opp på ammepoliklinikken. Der fikk jeg snakke med ei veldig grei barnepleier. Jeg forklarte hvordan jeg husket ting fra sist, hva som var vanskelig og hva jeg savnet. Jeg kom i grunnen frem til at det såreste var at mini aldri fikk muligheten til å ta brystet da han var heeeelt nyfødt. Jeg husker han lå oppå meg og "hoppet" med hodet og søkte etter brystet. Da kom de fra intensiven, la han over på siden og ga han melk. Noe som jeg forstår er veldig viktig for blodsukkeret til babyen pga diaen min. Men han var så kvikk og rask. Skikkelig rosa og i full fyr  Noe som stemmer med epikrisen vi fikk, da han fikk 10 10 10 på apgar score. Som er det beste. 

Jeg fortalte dette til barnepleieren, igjen mens tårene rant   og at jeg så gjerne skulle ønske de kunne gitt han 10 minutter til sånn at han hadde funnet frem til brystet og fikk sugd litt før de ga han mat siden han var så kvikk. Og hun var helt enig med meg. At de kan gi babyen litt mer tid om de virker så kvikke. Så hun skrev en notat i journalen min om at jeg ønsket at babyen skal få prøve seg litt mer på meg HVIS den er frisk og rask før de gir h*n mat. Jeg forstår jo at det ikke går dersom h*n er slapp og daff.

Hun fortalte meg også om hvor viktig håndmelking er og at jeg kan begynne med det med en gang babyen er ute for å stimulere produksjonen og få igang melka fortere. Samt hvor viktig det er med hud mot hud kontakt for å vekke instinktet til babyen etter å søke etter brystet, og at fra vi kommer på barsel så skal h*n ALLTID få suge hos meg når h*n er sulter fremfor at de gir h*n mat først og skal ha h*n til å suge etterpå. Noe jeg føler de gjorde omvendt sist gang de første 12-18 timene  

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med dagens kontroller. Er liksom litt stolt av meg selv når jeg tillater meg å slippe tårene løs  

[Favole]

 mye på en gang i dag, men virker som det likevel kom en del bra ut av det  

[lille_frosk]

Synes det høres ut som du ble godt ivaretatt i dag, det er jo kjempefint! Jeg griner også hos jordmor, haha. Sist jeg var der hulket jeg frem at jeg synes alle de tøffe historiene jeg får høre på jobb er så vanskelige nå, "men huuuulk, jeg måh jo bare prøve å tenke at de fleste barn har det godt! - hulk!". Du er ikke den eneste. Det finnes ikke noe filter lenger! Men du kan være jækla stolt av deg selv som virkelig har fått frem tankene dine i dag. Regner med du var sliten i hodet etterpå?

 

(OG - beklager at jeg ikke har svart deg på FB, jobb er kjempehektisk for tiden, og jeg rakk rett og slett ikke. Og når jeg kom hjem kunne jeg ikke huske hvordan reglene var selv heller. Ville heller ringt, for å være helt ærlig. Jeg jobber ikke med det feltet lenger, og stoler ikke på hukommelse eller evne til å tenke sjæl for tida! )

[Kokos]

Supert at du fikk tømt deg litt på gårsdagens runde!  Jeg har tro på at du vil få en bedre opplevelse denne gang siden du tar tak i ting på forhånd. Det er jo umulig å gjøre første gang siden man ikke vet hva man går til, men desto bedre at du benytter anledningen nå til å bruke de ressursene du har rundt deg.

Håper du har hatt en fin dag!

[lille_frosk]

Håper helgen er fin!  

[Kakaoen]

Trodde aldri at jeg skulle si det.. Men takk gud for at det er mandag i morgen  Føler meg totalt broken etter denne helgen  Har ikke hatt tid eller ork til å skrive noe særlig her inne.

 

Litt før leggetid på torsdags kvelden hører jeg noe voldsom hosting og etterfulgt av et hest innpust og et VRÆÆÆL fra rommet til mini. Dette er ikke en ny lyd, så første tanken min er faen heller.. Ikke NÅ!!! 
Ungen har fått falsk krupp.. Det er en dustete barnesykdom gitt  Ungen blir jo så hes til tett i luftveiene at han får totalt panikk og hylskriker. Og jeg kjenner igjen lyden fordi dette har jeg selv hatt som liten. Mange ganger  Jeg vil påstå at det er arvelig jeg da. Siden noen aldri har vært borte i det, mens andre har mange i familien som har hatt det. Jeg tilhører sistnevnte.. Mini hadde en runde med dette i fjor ( og der ble det en halvtimes pause i skrivinga ettersom mini hosta så han spydde……..)

Men ja.. Vi har vært gjennom dette før, så jeg synes ikke falsk krupp er skummelt. Det er mest bare fryktelig slitsomt. De to siste nettene har det vært MYE hosting. Type at han våkner hver 30-60 min og gråter, må roes ned og sovner igjen. Dette har  jo gjort han mer sliten om dagen også. Han hadde lett feber på fredag og i går, null i dag. Men mye hosting i dag, og nå så kasta han opp pga det   Hosten hans er veldig lik min egen, og jeg kan også hoste til jeg spyr. Men klarer som oftest å stoppe meg selv. Ikke like lett for en på 3 år..

Jeg er helt utslitt av dette. Bekkenet verker som aldri før, både foran og bak. Jeg pleier jo å ligge i ro i en stilling hele natten, så det å måtte sette seg opp flere ganger i løpet av en natt har vært helt grusomt. Har hatt mini i mellom oss, og når han styrer som værst er det meg som klarer roe han fortest ned. Og jeg klarer ikke la mannen gjøre det fordi jeg vet at dersom det ikke blir gjort fort så spyr ungen. Så ja, jeg er helt ødelagt i kroppen. Har inngått vaggestil med litt ekstra halting  Flotte saker!!
Merker jeg blir en dårlig mor som mister all empati for ungen min når jeg selv pines såpass.  Jeg gjør jo det jeg må gjøre, men kjenner at det er en pest og plage og skulle ønske jeg kunne skru tiden frem et par dager. Er søren ikke ofte jeg tenker om natta at kan det ikke bare bli morgen snart sånn at vi kan stå opp, for nå orker jeg ikke mere  

Tenker å sende ungen i bhgen i morgen en tur. Allmenntilstanden hans har vært fin i dag selv om han snørrer og hoster en god del. Skal en tur til JM på helsestasjonen i morgen, så det er kjekt å få unnagjort det uten å ha han med. Heldigvis er barnehagen veldig greie ang slikt så lenge jeg sier de bare MÅ ringe dersom han skulle bli dårlig. De har aldri ringt da  *bank i bordet*

Nå håper jeg det snart blir stille der inne og han sovner.. Jeg ga han noe hostesaft som vi fikk da han var syk i fjor.. Den er egentlig mot bronkitthoste. Som jeg nå ikke husker hvordan høres ut (må google). Den hostesaften har funket før når han har hostet mye. Men så nå at den går ut på dato i morgen, så nå går den nok i søpla  

Kom på at jeg kanskje heller skulle gitt han noskapin hostesaft. Tablettene funker på meg når jeg har samme hosten. Men jeg tørr ikke gi han begge deler. Plutselig havner har i koma  Pluss at den andre hostesaften smaker satan selv, så den er nok ikke lett å få i han  

Ellers: Babyen sparker i magen.. Jeg har kun orket å henge opp (kommandert mannen til å gjøre det) en julestjerne.. Og tenkt et adventlys. Som jeg i år har kjøpt elektriske kubbelys fra ikea, så alt jeg har gjort er å riste i det for å tenne det  Lenge leve latskapen. Kryss fingrene for en hostefri natt da dere slik at mini og mor får en bedre dag i morgen  Lov å håpe  

[Favole]

Uff, kranglete bekken og sjuk unge er virkelig ingen drømmekombo! Håper han snart er helt frisk igjen og at du kan få hvilt deg litt  

[j86]

Håper på bedring for mini og at dere får en fin natt. Gjør underverker med litt god søvn, så unner deg det!