*Trøste Tråden*

[skruf]

Uff Du kan få så mye trøst av meg som du vil Du er en fantastisk bruker og du virker som ei fantastisk dame

Tusen takk for gode ord 

 

Lungebetennelse er skikkelig kjipt

 

Og jeg hater å føle meg fullstendig ubrukelig. 

[Gjest Jacklost]

På Kvinneguiden så er du i hvert fall aldri ubrukelig for oss

[skruf]

Oooog: jeg blir litt oppgitt. 

 

For nå når jeg har vært nede for full telling så ser jeg virkelig hvor mye jeg gjør her hjemme og hvor alle andre sluntrer unna! 

 

Det er tomt for håndklær&undertøy, huset flyter, badet er kaos.......og da mannen fikk ansvar for middag i helga så har det gått i grandiosa og takeaway (barna ble happy iallefall )

 

Vi er tross alt to voksne, to jentunger der den ene er tenåring og en fostersønn som også er ungdom i heimen, så tror jeg må stramme de opp litt. Min feil, jeg har skjemt de bort. 

[skruf]

Dessuten klarte den dustebikkja å rulle seg i en bæsj (hun elsker å rulle seg i bæsj, tror hun synes at hun blir luktende helt fortreffelig da) i morges da jeg slapp henne ut for å tisse på plena, så jeg må ta meg på tak å dusje henne.. Hun stinker død og fordervelse. 

 

50kg hund som hater å dusje.....dette blir gøy...

[Gjest Sunflower-Delight]

Leste hva du også skreiv tidligere Skruf. Glad for at Jacklost kom inn med gode ord til deg tidligere. Håper at du blir bedre igjen snart, virker som om det blir litt full rulle på deg nå alikevel med alt det jeg leser over her.

[skruf]

Takk Sunflower-D

 

Jeg satte på ei maskin i morges iallefall.. må bare mote meg opp til å gå ned i kjelleren og få slengt tøyet over i tørketrommelen og sette på ei ny maskin.

 

Det kjipe er at jeg blir så andpusten og svett av hver minste lille ting, og må hvile rett etterpå.

 

Dessuten ringte de fra jobb nettopp og lurte på hvordan jeg lå an i formen, flere som har blitt syke, så det er litt krise der. Vet jeg ikke skal ha dårlig samvittighet for å være syk, men jeg får det likevel. 

[skruf]

Leste hva du også skreiv tidligere Skruf. Glad for at Jacklost kom inn med gode ord til deg tidligere. Håper at du blir bedre igjen snart, virker som om det blir litt full rulle på deg nå alikevel med alt det jeg leser over her.

Leste igjennom innleggene dine tidligere i tråden nøyere nå, og må bare si at jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver.

 

Veldig bra at du startet denne tråden

[Gjest Sunflower-Delight]

Takk Sunflower-D

 

Jeg satte på ei maskin i morges iallefall.. må bare mote meg opp til å gå ned i kjelleren og få slengt tøyet over i tørketrommelen og sette på ei ny maskin.

 

Det kjipe er at jeg blir så andpusten og svett av hver minste lille ting, og må hvile rett etterpå.

 

Dessuten ringte de fra jobb nettopp og lurte på hvordan jeg lå an i formen, flere som har blitt syke, så det er litt krise der. Vet jeg ikke skal ha dårlig samvittighet for å være syk, men jeg får det likevel. 

 

Du må ikke føle dårlig samvittighet, dette er jo ikke noe du kunne ha kontroll over. Og at andre på jobben ble sjuke litt sånn samtidig med deg er heller ikke noe som de kunne ha kontroll over, er jo sånt som kan skje noen ganger. Spesiellt om du jobber med noe der en er mye sosialt i sammen med kollegaer og andre, da er det jo også lettere for at "sjuke viruset" går litt rundt.

 

Det er skikkelig godt gjort av deg å ville hjelpe til hjemme når du fortsatt føler deg sjuk, men kanskje det er en del av husmor instinktet som kommer over deg? At du føler et visst ansvar sjølv om du er sjuk? Men ikke gjør altfor mye arbeid så du sliter deg ut fysiskt.

[Gjest Sunflower-Delight]

Leste igjennom innleggene dine tidligere i tråden nøyere nå, og må bare si at jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver.

 

Veldig bra at du startet denne tråden

Det er hyggelig at du synes dette er en fin tråd.

 

Jeg har vel blitt litt forsiktigere sjølv med å dele når jeg hadde hatt behov for trøst siden jeg fikk kommentaren om å gå til mental trener. Mange ganger så hjelper det å skrive ut hvordan en føler det, og det jeg tenkte ut med denne tråden er jo at folk skulle være der som trøst og oppbyggelse for hverandre. Naturligvis kan mennesker gå til psykolog og annet form for hjelp, men en person kan føle seg trist eller slite litt til tider uten å måtte ty til disse midlene hele tiden.

 

Grunnene til hvorfor en person føler seg trist kan være så forskjellig fra person til person. For eksempel hvis jeg føler meg trist på grunn av savn eller hjemlengsel, så ser ikke jeg mye vitsen med å gå til psykolog. Det vil nok komme litt an på situasjonen, men jeg ville da ha prioritert psykolog timer med mer viktigere saker en kun angående dette. Men klart at jeg kan ikke snakke for alle og enhver.

 

Men uansett, målet med denne tråden er ment for trøst, oppmuntring og oppbyggelse. Jeg mener at støtte fra medmennesker kan hjelpe mye, gode ord kan også ha helbredende effekt i sjelen. Eller iallefall dette er noe jeg tror på. Rette ord til rette tid kan ha stor kraft!

Endret 21. september 2015 av Sunflower-Delight

[skruf]

Det er hyggelig at du synes dette er en fin tråd.

 

 

 

 

 

Men uansett, målet med denne tråden er ment for trøst, oppmuntring og oppbyggelse. Jeg mener at støtte fra medmennesker kan hjelpe mye, gode ord kan også ha helbredende effekt i sjelen. Eller iallefall dette er noe jeg tror på. Rette ord til rette tid kan ha stor kraft!

Det er helt sant!

 

Og mange, sånn som meg f.eks, er av den typen at de holder ting inni seg og ikke sier hva det er som plager til andre rundt seg. Jeg har svært vanskelig for å åpne meg og snakke om ting, selv til mine nærmeste, og da kan det være godt å få skrevet ned ord på ting og kanskje hva man tenker på til ukjente på et forum  

 

Husmor ja.....jeg har nok skjemt de litt bort. Mye av problemet ligger i at jeg har vært hjemme noen år pga en skade, omfattende operasjon og opptrening i etterkant. Det var liksom greitnok de månedene etter at jeg kom hjem fra sykehuset og lå 24/7 i ei sykehusseng på tvstua og måtte ha hjelp til å gå på do og dusje, for da var jeg jo synlig ute av stand til å gjøre noe. Men etterhvert som jeg ble bedre så ble mere og mere overlatt til meg selv, jeg var jo "bare hjemme" selv om jobben min var å trene meg opp igjen... Og det har dessverre hengt i selv nå etter at jeg er ute i jobb igjen. 

[Gjest Sunflower-Delight]

"Det er helt sant!

 

Og mange, sånn som meg f.eks, er av den typen at de holder ting inni seg og ikke sier hva det er som plager til andre rundt seg. Jeg har svært vanskelig for å åpne meg og snakke om ting, selv til mine nærmeste, og da kan det være godt å få skrevet ned ord på ting og kanskje hva man tenker på til ukjente på et forum

 

Husmor ja.....jeg har nok skjemt de litt bort. Mye av problemet ligger i at jeg har vært hjemme noen år pga en skade, omfattende operasjon og opptrening i etterkant. Det var liksom greitnok de månedene etter at jeg kom hjem fra sykehuset og lå 24/7 i ei sykehusseng på tvstua og måtte ha hjelp til å gå på do og dusje, for da var jeg jo synlig ute av stand til å gjøre noe. Men etterhvert som jeg ble bedre så ble mere og mere overlatt til meg selv, jeg var jo "bare hjemme" selv om jobben min var å trene meg opp igjen... Og det har dessverre hengt i selv nå etter at jeg er ute i jobb igjen."

 

 

 

Ja, alle er forskjellige på hvordan en klarer å åpne seg opp. Det er ikke alltid at alle folk forstår hva en går igjennom, så det er da også lurt med å være litt forsiktig med hvem enn deler masse til også. Men det er jo bra om en føler god trygghet med å åpne seg opp i et forum.

 

Leit med den skaden du fikk for noen års siden tidligere. Da er det vel lettere å forstå hvorfor du også føler det som du gjør noen ganger. Men jeg synes uansett at det er godt gjort. Du har god vilje over deg, og virker som om du ikke ønsker å bare fortsette med å ligge der uten å få gjort noe.

Endret 21. september 2015 av Sunflower-Delight

[Gjest Jacklost]

Du er et snilt menneske Sunflower

Endret 21. september 2015 av Jacklost

[skruf]

 

"Det er helt sant!

 

Og mange, sånn som meg f.eks, er av den typen at de holder ting inni seg og ikke sier hva det er som plager til andre rundt seg. Jeg har svært vanskelig for å åpne meg og snakke om ting, selv til mine nærmeste, og da kan det være godt å få skrevet ned ord på ting og kanskje hva man tenker på til ukjente på et forum

 

Husmor ja.....jeg har nok skjemt de litt bort. Mye av problemet ligger i at jeg har vært hjemme noen år pga en skade, omfattende operasjon og opptrening i etterkant. Det var liksom greitnok de månedene etter at jeg kom hjem fra sykehuset og lå 24/7 i ei sykehusseng på tvstua og måtte ha hjelp til å gå på do og dusje, for da var jeg jo synlig ute av stand til å gjøre noe. Men etterhvert som jeg ble bedre så ble mere og mere overlatt til meg selv, jeg var jo "bare hjemme" selv om jobben min var å trene meg opp igjen... Og det har dessverre hengt i selv nå etter at jeg er ute i jobb igjen."

 

 

 

Ja, alle er forskjellige på hvordan en klarer å åpne seg opp. Det er ikke alltid at alle folk forstår hva en går igjennom, så det er da også lurt med å være litt forsiktig med hvem enn deler masse til også. Men det er jo bra om en føler god trygghet med å åpne seg opp i et forum.

 

Leit med den skaden du fikk for noen års siden tidligere. Da er det vel lettere å forstå hvorfor du også føler det som du gjør noen ganger. Men jeg synes uansett at det er godt gjort. Du har god vilje over deg, og virker som om du ikke ønsker å bare fortsette med å ligge der uten å få gjort noe.

 

Ja, jeg er veldig fornøyd med hvor langt jeg har kommet nå kontra hvordan det var. Det har vært beinhard trening og mange tårer. Men fra å gå med krykker og korsett til nå å være ut i 50% stilling så er jeg utrolig takknemlig! Blir aldri 100% arbeidsfør igjen, men 50% er bedre enn ingenting. 

[Gjest Sunflower-Delight]

Ja, jeg er veldig fornøyd med hvor langt jeg har kommet nå kontra hvordan det var. Det har vært beinhard trening og mange tårer. Men fra å gå med krykker og korsett til nå å være ut i 50% stilling så er jeg utrolig takknemlig! Blir aldri 100% arbeidsfør igjen, men 50% er bedre enn ingenting. 

50% er skikkelig godt gjort! Muligens du kan også klare å gå over det og etter noen få år, sjølv om det burde ikke bli følt som press da. Men at du har allerede klart å komme deg så langt fram som du har klart inntil nå, det er virkelig noe å fortsette med å være stolt av.

 

Sjølv om hvis du aldri hadde kommet opp i 100% stilling, så synes ikke jeg at det er så altfor viktig. Det viktigste er jo at du er vel og bra, og blir friskere og bedre. Og at du kan være der i sammen med familien din, dele opplevelser sammen med dem, o.s.v... 

[Gjest Jacklost]

Er det noen som trenger trøst her?

[Gjest Bossa Nova]

Du er en god person, Jacklost

[Gjest Jacklost]

Du er en god person, Jacklost

Det er du også

[Gjest Løkky]

Syns bittelitt synd i meg selv, sånn halvveis manflu her i gården
Men, koser meg med kleenex, vampire diaries og sofaen

[Gjest Jacklost]

Syns bittelitt synd i meg selv, sånn halvveis manflu her i gården

Men, koser meg med kleenex, vampire diaries og sofaen

Du kan få en klem av oss alle her

[Gjest Sunflower-Delight]

Syns bittelitt synd i meg selv, sånn halvveis manflu her i gården

Men, koser meg med kleenex, vampire diaries og sofaen

Håper at du blir bedre igjen snart.