Gravid, student og alene

[AnonymBruker]

At man har rett til selvbestemt abort betyr ikke at man har abortplikt. Er for ille at man skal presses til abort i Norge i 2015. Anonymous poster hash: bc9d4...7bc

Hun er faktisk ikke i Norge. At man ikke har lite rettigheter mht støtte og er nødt til å 100% forsørge seg selv og barnet sitt, betyr ikke at det er abortplikt. Vi kan ikke lyve for henne og si" neida, økonomien kommer ikke til å bli noe problem", når det kanskje blir et enormt problem.

Men TS, hvis du studerer seks måneder før fødsel, kan du få foreldrestipend fra lånekassen.

Anonymous poster hash: 4fdfb...3d0

[AnonymBruker]

Hun er faktisk ikke i Norge. At man ikke har lite rettigheter mht støtte og er nødt til å 100% forsørge seg selv og barnet sitt, betyr ikke at det er abortplikt. Vi kan ikke lyve for henne og si" neida, økonomien kommer ikke til å bli noe problem", når det kanskje blir et enormt problem.

Men TS, hvis du studerer seks måneder før fødsel, kan du få foreldrestipend fra lånekassen.

Anonymous poster hash: 4fdfb...3d0

Men hun skal flytte tilbake, og hun er norsk. Poenget mitt er at vi bor ikke i et u-land, vi har et nettverk, og man skal ikke presse noen til å ta abort. I verste fall kan det ødelegge psyken hennes i lang tid.

Anonymous poster hash: bc9d4...7bc

[AnonymBruker]

Kilder? Har du ikke utdannelse, så får du støtte til å gå på høyskole som aleneforsørger.

Anonymous poster hash: 8d6a6...701

Skal se om jeg finner vedtaket mitt og notatene mine fra tre år siden - hadde haugevis av runder med NAV angående dette.

Anonymous poster hash: e5e99...29b

[AnonymBruker]

Har du noen tanker for barnet? Det vil jo vokse opp uten en far eller familie på farsiden. Hva har du tenkt å gjøre i forhold til barnets røtter? Det vil jo være halvt norsk og halvt amerikansk.

Skal et ev. barn måtte gå igjennom livet å vite at det er uønsket av far?

Skal barnet få vite noe om sin far? Alle barn vil før eller siden vite om sin far og sine røtter. Har du tatt høyde for det?

Du er ikke garantert et friskt barn, og det kan hende at du vil trenge et nettverk, så det er dumt å være langt unna familien.

Hva med bidrag? Hvilke avtaler har Norge med USA ang dette?

Anonymous poster hash: 9acfd...abe

Jeg har vokst opp sammen med moren min og en far som ikke ønsket kontakt. Det var aldri noe problem for meg siden både mamma og hennes familie alltid har vært støttende og stilt opp. Synes det blir litt flåsete å argumentere med at barnet skal gå rundt å vite at faren ikke vil ha noe med det å gjøre. Jeg synes det var skikkelig tøft av moren min å velge å få meg, fremfor å ta abort. Selv om forholdet til faren min gikk i vasken og hun ble sittende helt alene uten utdannelse og under 20 år. Jeg er faktisk utrolig stolt av moren min som så ung valgte å ta et valg som formet livet hennes i den graden det har gjort. Jeg har klart meg veldig bra, og har hatt en kjempe fin barndom, selv om faren min ikke har tatt del i den. Hva har det egentlig å si at barnet vil være halvt norsk og halvt amerikansk? Faren min er fra Italia, så jeg er halvt norsk og halvt italiensk selv. Har ikke hatt noe å si for min del hvor mine røtter stammer fra... For noen argumenter du kommer med.

Anonymous poster hash: 13791...c7b

[AnonymBruker]

Men hun skal flytte tilbake, og hun er norsk. Poenget mitt er at vi bor ikke i et u-land, vi har et nettverk, og man skal ikke presse noen til å ta abort. I verste fall kan det ødelegge psyken hennes i lang tid.

Anonymous poster hash: bc9d4...7bc

Vi har en velferdsstat ja som hun ikke har rett på for hun har bodd i utlandet. Begynner hun på skole så kan hun ikke få en krone fra sosialkontoret og står dermed på bar bakke økonomisk. Hun vil få medlemskap i folketrygden, men det tar tid og kommer til å skje etter fødselen

Anonymous poster hash: e5e99...29b

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp sammen med moren min og en far som ikke ønsket kontakt. Det var aldri noe problem for meg siden både mamma og hennes familie alltid har vært støttende og stilt opp. Synes det blir litt flåsete å argumentere med at barnet skal gå rundt å vite at faren ikke vil ha noe med det å gjøre. Jeg synes det var skikkelig tøft av moren min å velge å få meg, fremfor å ta abort. Selv om forholdet til faren min gikk i vasken og hun ble sittende helt alene uten utdannelse og under 20 år. Jeg er faktisk utrolig stolt av moren min som så ung valgte å ta et valg som formet livet hennes i den graden det har gjort. Jeg har klart meg veldig bra, og har hatt en kjempe fin barndom, selv om faren min ikke har tatt del i den. Hva har det egentlig å si at barnet vil være halvt norsk og halvt amerikansk? Faren min er fra Italia, så jeg er halvt norsk og halvt italiensk selv. Har ikke hatt noe å si for min del hvor mine røtter stammer fra... For noen argumenter du kommer med.

Anonymous poster hash: 13791...c7b

Mitt barn river i meg og lurer på hvorfor han ikke har noe pappa mens alle har. Han spør om hvorfor pappa ikke er glad i han, hvorfor pappa ikke vil være sammen med han osv.

Anonymous poster hash: e5e99...29b

[AnonymBruker]

Skal se om jeg finner vedtaket mitt og notatene mine fra tre år siden - hadde haugevis av runder med NAV angående dette.

Anonymous poster hash: e5e99...29b

Da må dette variere veldig. Men hvis man har studiekompetanse, så har jeg vært borti veldig mange som har gått på høyskole. Men du får ikke dette hvis du har tatt en videregående med fagbrev, eller kurser/1 år med administrasjon/reise/osv.

Anonymous poster hash: 8d6a6...701

[Majott]

Men hun skal flytte tilbake, og hun er norsk. Poenget mitt er at vi bor ikke i et u-land, vi har et nettverk, og man skal ikke presse noen til å ta abort. I verste fall kan det ødelegge psyken hennes i lang tid.

Anonymous poster hash: bc9d4...7bc

Du har ikke noe poeng. Selv om hun skal flytte tilbake osv, så er hun ikke medlem av Folketrygden lenger, hvis hun har oppholdt seg i utlandet mer enn 12 mnd.

Her står det svart på hvitt, bare så det ikke er tvil om det:

https://www.nav.no/no/Person/Flere+tema/Arbeid+og+opphold+i+utlandet/Opphold+i+utlandet

Hun har derfor ikke rett til noen av stønadene som dere snakker om, hun kommer ikke til å få en krone hverken til seg selv eller barnet. Det er det som er realiteten, og det er bedre for henne å vite det enn å tro at hun kommer til å bli forsørget av Norge.

[Peter007]

Fant noen uker siden fant jeg ut at jeg er gravid, og ca 8 uker på vei. Jeg begynner å studere til høsten, leier allerede et rom i et kollektiv som jeg ikke flytter inn i før i august. Bor for tiden i utlandet, men er tilbake i Norge om 2 mnd. Jeg ønsker ikke å ta abort, men lurer litt på hva jeg har rettigheter til som gravd, alene og student.

Hva kan jeg gjøre med boplass, er det vanskelig å finne leilighet med en baby? Skjønner at jeg ikke kan flytte inn i kollektiv med andre stundenter med en baby, men regner med at det burde gå bra å bo i kollektiv mens jeg er gravid.

Vil økonomi være et stort problem? Har ikke jobb eller mye penger oppspart, men som student har jeg vel rett til støtte fra lånekassen og NAV? Noen som vet hvilket beløp man ca. vil sitte igjen med?

Ellers noen tips til hva jeg bør gjøre med studiene? Som sagt begynner jeg på første året av en bachelor til høsten, langt fra hjemplassen min. Er 100% sikker på at jeg kommer inn på studiet, men har termin i begynnelsen av januar, hvordan er det med permisjon fra studiene 1 år?

Anonymous poster hash: 79216...f42

Hvilket land er det kommende barnets far fra?

[AnonymBruker]

Hvilket land er det kommende barnets far fra?

Les tråden, du.

Anonymous poster hash: 25c63...8b1

[AnonymBruker]

Kjære TS

Ville berre gje deg ein virtuell klem i ei vanskeleg tid.

Dette er eit vanskeleg val. Før du bestemmer deg for kva du må gjere så er det kanskje ein ide å sende ein mail til NAV og Lånekassen.

Du bør også tenke gjennom om du bør/kan busetje deg nær familien/gode vener i Norge. Kanskje du kan utsetje studiene eit år? Kanskje barnets far kan hjelpe økonomisk.

Mange "kanskje-er" her. Men du bør gå gjennom alle alternativa.

Anonymous poster hash: 25c63...8b1

[SmileAtMeBaby]

Nei. Det er ingen selvfølge. Det er rettskrav til en utdanning, men det sies ikke noe om hvilken utdanning. Ofte må man nøye seg med ett fagbrev. Ønsker du medisin kan du ende opp som hjelpepleier. Nei, få utdannelse og så få barn

Anonymous poster hash: e5e99...29b

Du mangler kunnskap, kjære deg! Man får støtte til mastergrad om man ønsker det. Bare å lese loven og NAVs rundskriv. Det er likhet for loven. Kan noen ta mastergrad med støtte i form av overgangsstønad, skal alle få denne muligheten, dersom det en "nødvendig utdanning". Har du udannet deg til sykepleier, er det dog lite sannsynlig at du får godkjent ytterligere to år for å bli jordmor, da dette ikke ansees som "nødvendig".

[SmileAtMeBaby]

Kjære trådstarter, hør på meg! Du har krav på alt det jeg listet opp i et tidligere innlegg! Noen skriver at du ikke har krav på OS fordi du har bodd i utlandet. Dette et feil, jf. Folketrygdloven § 15-2 tredje ledd. Departementet har utarbeidet en forskrift med unntak fra kravet i § 15-2 første ledd. Du får således OS dersom du har vært "langvarig medlem av folketrygden, og blir medlem igjen etter avbrudd på mindre enn ti år".

Til dere som uttaler dere før dere vet, ikke gjør det! Konsekvensene kan bli store! Behold barnet ditt, dersom du ønsker det TS! Var selv bekymret da jeg gikk alene og gravid, men det ordnet seg. Jeg er iallfall 100% sikker på at du får all den støtten jeg har listet opp i tidligere innlegg. Du vil i tillegg få utdanningsstønad i inntil 3 år (supplement til overgangsstønad) og stønad til barnetilsyn (når barnet begynner i bhg).

Hater når folk uttaler seg om juridiske spørsmål, som de åpenbart ikke har peiling på!

[AnonymBruker]

Kjære trådstarter, hør på meg! Du har krav på alt det jeg listet opp i et tidligere innlegg! Noen skriver at du ikke har krav på OS fordi du har bodd i utlandet. Dette et feil, jf. Folketrygdloven § 15-2 tredje ledd. Departementet har utarbeidet en forskrift med unntak fra kravet i § 15-2 første ledd. Du får således OS dersom du har vært "langvarig medlem av folketrygden, og blir medlem igjen etter avbrudd på mindre enn ti år".

Til dere som uttaler dere før dere vet, ikke gjør det! Konsekvensene kan bli store! Behold barnet ditt, dersom du ønsker det TS! Var selv bekymret da jeg gikk alene og gravid, men det ordnet seg. Jeg er iallfall 100% sikker på at du får all den støtten jeg har listet opp i tidligere innlegg. Du vil i tillegg få utdanningsstønad i inntil 3 år (supplement til overgangsstønad) og stønad til barnetilsyn (når barnet begynner i bhg).

Hater når folk uttaler seg om juridiske spørsmål, som de åpenbart ikke har peiling på!

Å du er jurist antar jeg...

Anonymous poster hash: 9acfd...abe

[Shamkriss92]

Jeg ser fram til regjeringen går gjennom med å fjerne barnetrygda. Så må folk lære seg å bruke prevensjon. Er det så vanskelig med å bruk en kondom/p-pilla?

[SmileAtMeBaby]

Å du er jurist antar jeg...

Anonymous poster hash: 9acfd...abe

Dette er da allmennkunnskap!

[heipådegsann]

Vet om folk som gjør det, så ikke si det! 

[heipådegsann]

Fikk ikke sitert det jeg tenkte å sitere i forrige innlegg. Men er det lov å spørre hva du valgte å gjøre?

Håper ikke folk på kvinneguiden har fått presset deg til å ta et valg du ikke ville ta, er selv i en noe vanskelig situasjon hvor jeg nesten ble presset til abort. Men jeg valgte å ikke gjøre det, og alle utfordringer har gradvis løst seg med tiden. Babyen kommer ikke før i februar, men nå er det økonomiske på plass, og jeg vet at det skal gå!

Ønsker deg alt hell og lykke videre, uansett hvordan det gikk 

[AnonymBruker]

Vet at tråden her er gammel, men blir sjokkert over hva folk får seg selv til å spy ut av dritt på et forum!

Jeg studerte med barn og det var ikke noe problem! Ja, det krever litt ekstra, men hverdagen gikk helt fint og per dags dato sitter vi med mer å rutte med enn gjennomsnittet i Norge! 
Når jeg fikk barn flyttet jeg inn i en kjellerleilighet med generelt dårlig standar og levde svært økonomisk. Jeg gikk glipp av å feste, og det var det. Jeg visste hele veien at det var midlertidig, og per i dag så kan ungen såvidt huske litt av hvordan det var på denne tiden.

Alle dere som sier at barnet blir født inn i fattigdom, er dere helt stokk dumme? TS sier jo at hun holder på med utdanningen sin! Om 3-5 år er hun ferdig utdannet og kan begynne å jobbe. Mange som får barn uten universitetsutdannelse og klarer seg helt fint.

Jeg og barnefar fant tilbake til hverandre når barnet var ca 1 år. Han har aldri betalt noe barnebidrag før det, og hele situasjonen så ganske mørk ut for min del når jeg var gravid. 

Vi er ikke 30 engang og har nå 2 barn, vi bor i en jævla fin villa og har to dyre biler. Vi reiser på ferier på sommeren og feirer 17 mai og jul akkurat som dere andre! Vi har god og romslig økonomi, selv om ting var annerledes når eldste ble født. Dette er en stor fuck you til alle dere som mener man "dømmer barnet til fattigdom" når man får barn ung! 

 

Anonymkode: 0e6ad...f35

[AnonymBruker]

Kjære trådstarter! Nå har jeg ikke lest hele tråden, men ser at du får mange dårlige kommentarer som ikke egentlig hjelper. Stiller meg litt undrende til holdningene til enkelte der, og tror du har fått "råd" fra mange som ikke har særlig til livserfaring selv, men bare sitter der og mener og synser. 

Jeg vil si til deg. Jeg var i akkurat samme situasjon som deg, sto plutselig uten jobb, og var gravid. Barnefaren i vårt tilfelle bor i en helt annen verdensdel, og vi har ingen kontakt. Jeg visste at jeg sto alene, men jeg valgte å beholde Hvorfor det? vil mange lure på. Jo, fordi INGENTING ER STATISK! Alt i livet er foranderlig! Det finnes ingen garantier i livet. Jeg skriver dette med store bokstaver, nettopp for å vise hvor viktig akkurat det å tenke på dette nå i din situasjon er viktig. Situasjonen du har akkurat nå, vil ikke være for evig. Ting vil bli bedre!

Å være student med barn er ingen hindring!!! Du får leie familieleilighet, det er studentbarnehage, alt til rette for at ting skal fungere. Det finnes ordninger for barnepass på kveldstid ved eksamenslesing osv. Ring høyskolen du skal studere, og hør hvilke ordninger de har. Dette ordner seg. Når du begynner å studere, vil du være ferdig utdannet før barnet selv starter i skolen. Og om du så bruker noe lengre tid, så fører det frem til et mål, og så er du ferdig med utdannelsen, og du har barnet ditt. Jeg er selv i samme situasjon, alenemor og student på tredje året, og vil varmt anbefale dette, om du ønsker å beholde. Barnet mitt vil begynne i skolen før jeg er ferdig, men så hva. Utdannelsen jeg tar vil føre frem mot en god fremtid for oss. Barnet er det beste som har hendt meg, og jeg har lagt opp livet mitt etter barnet og studiene. Det går fint an å kombienere. Barn er ingen hindring sånn sett. Som student får du mer tid med barnet enn om du jobbet også, som f eks sommerferiene. En tid du ikke får tilbake. Når du er ferdig utdannet, vil du være ekstra stolt over at du gjennomførte med et barn i tillegg. Ikke mist troa på grunn av enkelte meldinger her som er negative. Det handler om innstilling. Ja, det vil bli litt trangt som student, men det er trangt uansett det, om man har barn eller ikke. Alt går om man bare vil. Jeg ønsker deg lykke til, og ikke tvil. Du må se for deg hvordan ting vil være om fem år, ti år. Da har du utdannelse, og du har barnet ditt som du vil elske over alt på jord. 

Anonymkode: 71efd...f12