Gravid, student og alene

[Gjest O.G.]

For å få støtte fra lånekassen til forledrepermisjon så må du ha studert 1 år på forhånd. Du får ingenting i permisjon med baby. For å få foreldrepenger fra staten må du ha jobbet de siste 6 av 10 månedene og permisjon må begynne 3 uker før termin. Dermed så rekker du mest sannsynlig ikke å få deg jobb så du får ingen støtte utenom engangstønaden som du får 1 gang på 44 000.

Kan få overgangsstønad.

[SmileAtMeBaby]

Uviten? Trur kanskje det er deg som lever på lufta. Nei. Det er ingen selvfølge gir stønad til høyskolen. Mange får beskjed om at de kan få fagbrev eller begynne å jobbe. At TS ønsker en utdannelse betyr ikke at det er greit for NAV

Anonymous poster hash: e5e99...29b

Selvfølgelig får man støtte til utdanning! Om det er høyskole eller medisin ved universitetet! Dette er et rettskrav dersom man er aleneforsørger og ønsker å studere!

[AnonymBruker]

Det er nok et veldig vanskelig valg å ta, men er det virkelig et mål å få barn når man er i en situasjon der man er 100% avhengig av å bli forsørget av den norske stat? Er det ønskelig å sette et barn til verden i en situasjon der moren jobber seg ihjel for å få endene til å møtes, og uten en far? Der resten av familien bor langt unna?

Alle nevner her det man får ekstra fra lånekassen, ca 1500 kr i mnd, tror du det er nok? Studenter lever knapt nok som det er, hvordan skal du med kun 1500 kr ekstra sørge for at barnet ditt får en næringsrik, sunn start på livet?

Du har et valg - det er et jævlig kjipt valg og det du bestemmer deg for vil avgjøre hvordan livet ditt blir.

Anonymous poster hash: deef0...000

[AnonymBruker]

Selvfølgelig får man støtte til utdanning! Om det er høyskole eller medisin ved universitetet! Dette er et rettskrav dersom man er aleneforsørger og ønsker å studere!

Nei. Det er ingen selvfølge. Det er rettskrav til en utdanning, men det sies ikke noe om hvilken utdanning. Ofte må man nøye seg med ett fagbrev. Ønsker du medisin kan du ende opp som hjelpepleier. Nei, få utdannelse og så få barn

Anonymous poster hash: e5e99...29b

[AnonymBruker]

Jeg har barn selv, og det er fantastisk, men jeg har ikke vært nødt til å bekymre meg for økonomi, bosted, jobb og utdannelse, og jeg har hatt en mann å dele alt det slitsomme med og engasjerte besteforeldre i nærheten. Uten alt det, og med alt det jeg vet nå, hadde jeg aldri valgt å få barn alene. Du klarer det, men er det det som er poenget - å klare seg?

Anonymous poster hash: 4cadc...87c

[AnonymBruker]

Så urealistisk...

Å være hjemme på heltid med en liten baby lar seg da ikke kombinere med studier...

Anonymous poster hash: ce456...2fb

Det kan det da gjøre. Jeg studerte selv med kolikkbaby. Fikk 1 C og 3 B'er.

Anonymous poster hash: bc9d4...7bc

[altflyter]

Jeg studerer sammen med mange som har barn. Og vet du hva? Mange av dem er faktisk de som gjør det best på skolen fordi de blir så flink til å disponere tiden sin. Om du søker allerede nå, kan du nok få barnehageplass hos studentsamskipnaden der du skal studere. Det finnes egne studentboliger for folk med barn, så søk med en gang!

Gå på skolen så lenge du klarer, og så søker du permisjon fra studiet når det er tid for det.

Faktisk så hender det at ungene er syke og ikke kan være i barnehagen, og da har det faktisk hendt at mødrene har tatt med seg barnet på skolen. Så lenge man spør foreleser på forhånd og barnet er stille, så har jeg aldri hørt en foreleser si nei til dette.

Det er mange løsninger, og jeg har troen på deg, TS. Drit i de som maser om abort. Det er DITT valg og ditt alene, og når du sier du har bestemt deg, så er det meningsløst å begynne å mase om abort. Desuten er du såppas langt på vei at det uansett (i mine øyne) er litt sent, og TRO meg. Jeg har sett fostre på 8 uker. Det er overhodet ikke bare en celleklump. Jeg støtter valget ditt 100%

Har du familie som kan hjelpe deg den første tiden?

Endret 31. mai 2015 av altflyter

[AnonymBruker]

Fant noen uker siden fant jeg ut at jeg er gravid, og ca 8 uker på vei. Jeg begynner å studere til høsten, leier allerede et rom i et kollektiv som jeg ikke flytter inn i før i august. Bor for tiden i utlandet, men er tilbake i Norge om 2 mnd. Jeg ønsker ikke å ta abort, men lurer litt på hva jeg har rettigheter til som gravd, alene og student. Hva kan jeg gjøre med boplass, er det vanskelig å finne leilighet med en baby? Skjønner at jeg ikke kan flytte inn i kollektiv med andre stundenter med en baby, men regner med at det burde gå bra å bo i kollektiv mens jeg er gravid. Vil økonomi være et stort problem? Har ikke jobb eller mye penger oppspart, men som student har jeg vel rett til støtte fra lånekassen og NAV? Noen som vet hvilket beløp man ca. vil sitte igjen med? Ellers noen tips til hva jeg bør gjøre med studiene? Som sagt begynner jeg på første året av en bachelor til høsten, langt fra hjemplassen min. Er 100% sikker på at jeg kommer inn på studiet, men har termin i begynnelsen av januar, hvordan er det med permisjon fra studiene 1 år? Anonymous poster hash: 79216...f42

Økonomi kommer til å være et STORT problem uansett. Men du har ikke jobb i utlandet nå? Er du medlem av folketrygden i Norge? Er du medlem av noen slags sykekasse der du nå bor? Du må sette deg inn i alle regler, er faren norsk? Hva skal du gjøre fram til august, hvordan forsørger du deg selv? Du bør jobbe som bare det nå fram til termin, er du i et EØS-land?

Ingen her kan si noe beløp akkurat du kan motta, men jeg tror ikke du kan regne med så mye, for det høres ikke ut som du har opparbeidet deg noen rettigheter.

Det er ikke sikkert du kan studere, du må jo ta deg av barnet, jobbe og bør kanskje bo et sted der du kan få noe hjelp?

Hvorfor ønsker du egentlig dette barnet, det høres ekstremt lite gjennomtenkt ut, og uhyre vanskelig start på voksenlivet for deg, og livet for barnet.

Anonymous poster hash: 4fdfb...3d0

[AnonymBruker]

Her er det du har krav på av økonomisk støtte:

Lånekassen har ordninger for de som blir gravide/har barn

Du får engangsstønad

Du får utvidet barnetrygd

Du får barnebidrag/bidragsforskudd

Du får overgangsstønad (kan fås i to-tre mnd før termin) i 3 år, evt. 5-6 år dersom utdannelsen din tilsier det.

Bostøtte dersom din økonomiske situasjon tilsier det.

Dette kommer til å gå fint. Ikke hør på de uvitende kråkene...

Normalt sett kan man sikkert få de tingene du lister opp, men husk at ts bor i utlandet og har dermed ikke opparbeidet seg de rettighetene.

Anonymous poster hash: 9acfd...abe

[got2go]

0c1ad...e1c

En veldig dyr gave som det ser ut til at ts ikke har råd til.

[AnonymBruker]

Når barnet ikke er verken ønsket eller planlagt av begge foreldrene bør en ta abort.

Stakkars barn, en far som ikke planla eller ønsket en? Traumatisk!

Anbefaler abort og at du venter til du finner en mann som vil ha barn med deg.

Anonymous poster hash: ce456...2fb

[AnonymBruker]

Tenk godt over det. Du må ha råd til å leie et sted for begge, barnehageplass og studier. Regner med du ikke kan jobbe etter at barnet er født hvert fall.

Jeg gikk selv i klasse med ei som var enslig og hadde barn. Hun kunne fortelle at til tider ble det knekkebrød med kaviar til middag på hun og guttungen. Jeg syntes fryktelig synd på henne, og vi ga henne mat noen ganger. Og ungen var med i klasserommet, og mens hun måtte fly rundt på skolen og ordne ting satt vi i klassen barnevakt. Det gikk jo bra med henne, men det var virkelig tøft for henne innimellom. Hun var avhengig av venner som stilte opp da hun bodde langt fra foreldre og barnefar ikke lot høre fra seg så ofte. (han bodde også et helt annet sted).

Du må nesten høre med de du bor med om det går greit at du bor der med ungen din, men ikke alle kommer til å være like fornøyde med det når ungen skriker om natta/tidlig morgen. Best om du får deg et sted alene, noen studentbyer har "familieleiligheter", sjekk ut det.

Anonymous poster hash: 0818f...d76

[AnonymBruker]

Har du meldt flytting til utlandet? I så tilfelle bør du sjekke om du fremdeles har rettigheter i forhold til folketrygden...

Jeg kjenner ei som flyttet hjem fra England alene med to små barn etter samlivsbrudd... Hun fikk ikke EN krone, fordi hun hadde bodd for lenge utenlands.

Anonymous poster hash: 8be9d...256

[AnonymBruker]

Jeg har bodd 1 år i USA og koordinert språkreiser for ungdommer. Faren er amerikansk men ikke interessert i å få barn fordi han studerer selv, har ikke mye kontakt med han men han vet at jeg er gravid. Han presser meg ihvertfall ikke i retning abort.

Til alle dere som viser støtte, takk. Dere aner ikke hvor mye det betyr at noen faktisk har troen og ikke dømmer meg nord og ned. Jeg er sikker på at mange av dere vet akkurat hvor tøft det er å ta et valg som dette. Takk!

TS

Anonymous poster hash: 79216...f42

[AnonymBruker]

Jeg har bodd 1 år i USA og koordinert språkreiser for ungdommer. Faren er amerikansk men ikke interessert i å få barn fordi han studerer selv, har ikke mye kontakt med han men han vet at jeg er gravid. Han presser meg ihvertfall ikke i retning abort.

Til alle dere som viser støtte, takk. Dere aner ikke hvor mye det betyr at noen faktisk har troen og ikke dømmer meg nord og ned. Jeg er sikker på at mange av dere vet akkurat hvor tøft det er å ta et valg som dette. Takk!

TS

Anonymous poster hash: 79216...f42

Jeg har gjort det alene fra fødselen med ett handikappet barn (du har ingen garanti for at barnet er frisk selv med fostervannsprøve og ung alder) uten en far som stiller opp og jeg vet hvor tøft det er når du må ta valget på nytt, dvs. jeg kunne hatt to barn nå. At noen virkelig går inn for det og ønsker det er ett mysterium for meg - jeg skammer meg selv over hvor naiv jeg var.

Det er en tøff jobb du har i vente og økonomien kommer til å bli det største problemet. Uansett. Du har bodd for lenge utenfor Norge. Du får ikke engangsstønad, ikke overgangsstønad, ikke barnetrygd osv. Du må begynne å se etter løsninger nå om du skal gå for dette og skal du det så må du utsette studiene da sosialkontoret ikke gir støtte til studenter.

Anonymous poster hash: e5e99...29b

[AnonymBruker]

Jeg har bodd 1 år i USA og koordinert språkreiser for ungdommer. Faren er amerikansk men ikke interessert i å få barn fordi han studerer selv, har ikke mye kontakt med han men han vet at jeg er gravid. Han presser meg ihvertfall ikke i retning abort.

Til alle dere som viser støtte, takk. Dere aner ikke hvor mye det betyr at noen faktisk har troen og ikke dømmer meg nord og ned. Jeg er sikker på at mange av dere vet akkurat hvor tøft det er å ta et valg som dette. Takk!

TS

Anonymous poster hash: 79216...f42

Har du noen tanker for barnet? Det vil jo vokse opp uten en far eller familie på farsiden. Hva har du tenkt å gjøre i forhold til barnets røtter? Det vil jo være halvt norsk og halvt amerikansk.

Skal et ev. barn måtte gå igjennom livet å vite at det er uønsket av far?

Skal barnet få vite noe om sin far? Alle barn vil før eller siden vite om sin far og sine røtter. Har du tatt høyde for det?

Du er ikke garantert et friskt barn, og det kan hende at du vil trenge et nettverk, så det er dumt å være langt unna familien.

Hva med bidrag? Hvilke avtaler har Norge med USA ang dette?

Anonymous poster hash: 9acfd...abe

[AnonymBruker]

Du bør lese tråden "Sommerferie", "Vi kommer oss aldri inn på boligmarkedet", og de trpdene om alenemødre som har så dårlig råd" og "Alenemødre som gruer seg til 17.mai".

Dette er ikke noe Staten Norge løser for deg, overhodet ikke. Det kan hende du fortsatt er medlem i Folketrygden, sjekk det, og har du ikke vært borte mer enn 12 måneder nå, kom deg hjem så fort som svint.

Anonymous poster hash: 4fdfb...3d0

[AnonymBruker]

Uviten? Trur kanskje det er deg som lever på lufta. Nei. Det er ingen selvfølge gir stønad til høyskolen. Mange får beskjed om at de kan få fagbrev eller begynne å jobbe. At TS ønsker en utdannelse betyr ikke at det er greit for NAV

Anonymous poster hash: e5e99...29b

Kilder? Har du ikke utdannelse, så får du støtte til å gå på høyskole som aleneforsørger.

Anonymous poster hash: 8d6a6...701

[Harlekin]

Jeg vet ingenting om dette, TS, men jeg vil bare gi deg en klem. Det er ufattelig vanskelig for deg nå, og det blir ikke lettere av abortmas og svartmaling - selv om en del brukere her kommer med et realistisk perspektiv på situasjonen. Det er ufattelig slitsomt å få barn selv der man er 2 og ikke får problemer med økonomi. Men det betyr ikke at du ikke kan klare det!! Hvordan er det med familie, kommer de til å stille opp?

[AnonymBruker]

At man har rett til selvbestemt abort betyr ikke at man har abortplikt. Er for ille at man skal presses til abort i Norge i 2015.

Anonymous poster hash: bc9d4...7bc