Juliane og mini-sjefen

[lille_frosk]

Hei Juliane! Hvordan går det med T nå? Vi har jo vært gjennom refluks-helvetet selv (L har ikke vokst det av seg enda, men fungerer helt fint med medisiner). Godt å høre dere fikk kjapp hjelp på sykehuset, det gjorde vi og, men har skjønt det ikke er noen selvfølge. Anbefaler refluksforeldre-gruppe på FB om du trenger å lufte spørsmål og tanker!

[juliane]

 Jeg lever!  

Bortsett fra at S var hjemme man-tors forrige uke med omgangssyke, torsdag og fredag denne uken med diare og plutselig hadde 39 i feber i dag går det faktisk ganske fint med oss også.  Takk for pris for at hun er i barnehagen til vanlig! 

Føler endelig vi har fått hodet over vannet når det gjelder T, medisinene fungerer bra og i tillegg har hun blitt såpass stor at hun har kommet litt ut av "bobla" og interesserer seg for hva som skjer rundt henne. Så en stor bedring i livskvaliteten hennes sånn rundt nyttår, egentlig. Det viser seg at det har gjemt seg en liten blidfis under all gråtingen, og jeg kan endelig si at jeg begynner å bli skikkelig forelska i den lille jenta mi.  Har vært glad i henne hele veien, men når babyen skriker 90% av tiden hun er våken blir det mer morsinstinkt enn kjærlighet, det må jeg bare innrømme... Hun gulper fremdeles masse og setter gulp i halsen til stadighet, men det blir jo en slags vane det også. Etter å ha ligget veldig lavt på kurvene hele veien hadde hun plutselig gjort et byks på både lengde og vekt da vi var på 5 md-kontroll, og begynner endelig å få skikkelig dobbelthake.  Overrasker meg ikke, siden ammingen ikke lenger er en kamp. Nå har vi såvidt begynt med fast føde, og jeg er veldig spent på hvordan det vil påvirke refluksen. Ser på facebookgruppa (som har vært helt gull i denne perioden @lille_frosk) at de fleste blir verre, så jeg kjenner jeg holder litt tilbake... Men hun nærmer seg jo 6 mnd, og kan jo ikke fullammes hele livet heller.  

Når det gjelder meg selv begynner jeg vel sakte, men sikkert å bli meg selv igjen. På nyttårsaften hulket jeg på skuldra til A i lettelse over at 2017 var over, og i en form for bitterhet over at det har vært det verste året jeg har hatt. Det har vært knalltøft med hyperemesis, bekkenløsning fra helvete og syk baby, og i ettertid ser jeg at jeg nok var i nærheten av en slags fødselsdepresjon de mnd T hadde det som verst - og at jeg nok var godt over i en svangerskapsdepresjon. Situasjonsbetinget begge deler, heldigvis. Og så en sånn ekkelt dårlig samvittighet over at jeg ikke har klart å være lykkelig gjennom det hele, for man har jo tross alt "fått verdens beste premie".  

Ikke bare har jeg hatt null energi og en klistremerkebaby som har hindret all bruk av pc, men jeg har i tillegg fått mobiltommel (!) som gjør at jeg ikke kan skrive som normalt på mobilen heller. Så å skrive på KG med pekefingeren på mobil ga jeg ganske raskt opp!  Men jeg leser ofte da, så jeg er relativt oppdatert.  Skal prøve å få tatt meg en runde og legge igjen noen spor i dagbøkene snart - særlig i de nye dagbøkene som jeg hittil bare snubler over under nylige innlegg innimellom!  

[Beccy87]

Åh du har oppdatert! 
Så godt å høre at det går bra med dere! Du fortjener å ha det bra etter alt dere har vært igjennom! 
Forstår godt hva du mener med den ekle dårlige samvittigheten over at du ikke føler du lever i en regnbue, men sånn tror jeg faktisk veldig mange har det sånn. Alle medaljer har en bakside, også ''verdens beste premie''  
 

Mobiltommel (wtf!) eller ei, håper du oppdatere hyppigere fremover. 

[lille_frosk]

Så fint å lese fra deg!

Og du - det er rett og slett ikke mulig å gå gjennom en sånn graviditet og babytid uten å pådra seg en form for depresjon tror jeg. I så fall er man et overmenneske. Det er ufattelig slitsomt, vondt å se babyen ikke ha det bra, helt sikkert grusomt å ikke ha overskudd til det andre barnet man har, vondt å aldri strekke til, aldri ha overskudd. Men det blir bedre. Godt å høre at du finner støtte i gruppa! Og du må bare sende meg melding om det er noe du vil snakke om eller spørre om, vi har vel vært gjennom det meste av reflukskarusellen nå. 

[juliane]

Den feberen til S som jeg såvidt nevnte i forrige innlegg viste seg å være influensa. Så her hadde begge ungene feber i en ukes tid, med snørr og host og alt som hører til. Endte med at jeg måtte kalle inn min pappa som assistanse til slutt, for jeg ble litt småsprø av å være alene med syke barn hele dagen.  Ikke klarte jeg å gi den omsorgen de begge trengte heller, det toppet seg den dagen der S lå nede i senga og hyyyylte og trengte mamma for å få sovnet til dagduppen, mens T lå i vognbagen oppe og gråt og gråt fordi hun også trengte mamma for å få sove.  Hvem velger man, liksom? Gjett om jeg er glad vi er ferdige! Og greit at jeg er i permisjon, ellers hadde vi brukt opp 17 av 20 sykt barn-dager før utgangen av januar.  

Veldig greit å være i permisjon nå som OL starter også, forresten.

Ellers er vi veldig spente på om A kanskje får internt opprykk på jobb nå. Sjefen hans har sagt opp og det virker på sjefen til sjefen som om A har en god sjanse til å overta jobben, noe som virkelig hadde vært helt topp. Han har vært på utkikk etter ny jobb med større utfordringer i en stund nå, men med to små er det ganske risikabelt å søke eksternt, særlig når det er lederstillinger man søker. Kan fort risikere å ende opp hos noen som krever 60 timers uker og er lite fleksible, og det går rett og slett ikke akkurat nå. Får han denne jobben vet han at arbeidsbelastningen er akseptabel, at han har stor fleksibilitet mtp hjemmekontor og å jobbe hjemme på kveldstid osv og han kommer til å komme raskt inn i jobben. Og så kommer han til å gå kraftig opp i lønn da, det hadde kommet godt med med det monsterlånet vårt!

Nå kjefter T veldig høylydt på babygymen, så det var det jeg rakk, gitt!  

[juliane]

Jeg er liksom bare innom her og oppdaterer hver gang vi har vært syke, men det er nå det eneste vi driver med også da.  Har nå endelig kommet oss etter den tredje runden med omgangssyke i 2018, denne gangen var alle fire syke - men T kastet heldigvis bare opp en gang. S og foreldrene derimot...  

[Beccy87]

[lille_frosk]

Herlighet, så mye sykdom. Og så omgangssyke - tre ganger i 2018!! Herrefred. 

[juliane]

Jeg får ikke på meg noen av klærne mine, jeg.  Jeg har forsåvidt vært klar over det en stund altså, men nå har jeg jo innsett at det ikke er så altfor lenge til jeg skal begynne på jobb igjen, og da må jeg jo faktisk ha på meg noe annet enn treningstights og slappe gensere.  Veier akkurat det samme i dag som jeg gjorde en uke eller to etter fødsel, det er jo ikke spesielt imponerende. Det positive er jo at jeg har trykka i meg godteri som en helt hele permisjonen, og ikke hatt noe fokus på sunn mat til måltidene heller. Med andre ord er det ganske lett å ta grep, og forhåpentligvis mulig å gå ned. Hvertfall hvis vi holder oss friske fremover, jeg er nemlig kroneksempelet på en trøstespiser!  

Men har dere noen gode middagstips, eller? Noe som er sunt og ikke så altfor kaloririkt, noe en kresen toåring syns er godt OG som kan lages i hurten og sturten med to krevende barn rundt beina?  

[Leviora]

 

Hei! Her vil jeg følge med  

[MissStiles]

3 runder med omgangssyke? Wow! Det unner jeg ingen, ikke dere heller.

Det går det på E sin avdeling nå. Håper vi slipper unna. 

Håper dere klarer å holde dere friske en stund fremover.

[juliane]

På 28.2.2018 den 16.27, MissStiles skrev:

Håper dere klarer å holde dere friske en stund fremover.

Nope.  

T har hatt høy feber siden onsdag kveld, men er heldigvis feberfri på morgenen i dag. Hun har stygg hoste da stakkar, og hoster til hun spyr med jevne mellomrom. Skal vel gjerne ikke så mye til når lukkemuskelen ikke fungerer som den skal?  Og i går kveld fikk S jammenmeg feber også, gitt. Strålende humør da, etter å ha sovet på sofaen fra 17.30-19.30 siden hun ikke hadde sovet i bhg.  Hun rangla oppe til 22, sov hele natta og var feberfri og i godt humør i dag, så da leverte jeg henne i bhg kl 10. Litt dårlig samvittighet, men jeg sa at hun hadde hangla litt i går i tillegg til hosten, og at de måtte ha lav terskel for å ringe.  Nevnte ikke at hun hadde feber i går da...   Krysser fingrene for at det går bra!

Så her sitter jeg alene med en relativt frisk baby, og har avbestilt vaskehjelpa siden jeg så for meg at jeg skulle være hjemme med to barn med 40 i feber.  

[juliane]

Natt til i går fikk S prøve å sove i stor seng for første gang. Hun har vært så vanskelig å legge den siste tiden, og har mast om å sove i den store senga som står på rommet hennes. (Vi satte ned en 120 seng fra gjesterommet en periode hun var mye våken om natta, slik at A kunne ligge der med henne.) Så på lørdag tok vi spontant av beina på senga, la på nytt laken og hun sovna som en stein. Og på morgenen satt hun i senga og ropte på mamma, akkurat slik hun gjør i sprinkelsenga.  Vi var så fornøyde, og la henne i storesenga i går også. Ti minutter senere står hun oppe i stua i bare bleia. Så lenge funka det, ja!  La henne tre ganger til, og ventet ute i gangen til hun kom snikende ut.  Siden vi hadde laget middag til oss voksne endte det med at jeg kastet henne opp i sprinkelsenga igjen og lot henne klage der til hun ga opp. Flaks at hun enda ikke har skjønt at det går an å klatre ut derfra!  

[juliane]

Jeg er altså så imponert over alenemødre med flere barn! A er borte én ettermiddag og jeg er dausliten.   Og det selv om S har vært i strålende humør og veldig "enkel" å ha med å gjøre til å være straks 2,5 og godt på vei inn i trassalderen.   Det store problemet er leggingen: T er trøtt og må legges senest 18.30, mens S sjelden er klar for senga før 19-19.30. T trenger at jeg ligger der for å få sove, og S er ikke stor nok til å ha forståelse for det.  Men det gikk veldig bra med Sofia den første på macen i kjellerstua og trappegrinda på slik at hun ikke kunne stikke noe annet sted enn inn på soverommet der vi lå.  

T er ikke så gira på pupp for tiden, og hvertfall ikke på venstrepuppen. Den har aldri vært favoritten, og nå er det full nekt, akkurat slik som S på samme alder. Så nå gadd jeg ikke krangle lenger, og faser den ut. Pumpa litt i går morges og hadde ikke behov for å pumpe igjen før nå, og da fikk jeg ut 20 ml. Ikke så rart hun ikke er så fan, altså! Ammet på kun én pupp med S fra hun var 6-7 mnd til vi sluttet da hun var 15 mnd, så jeg vet jo at det går helt greit. Eneste jeg ikke er så gira på er å gå rundt med en b-cup og en d-cup igjen.  

[Leviora]

Jeg har også fått kjenne på å være alenemor med to barn de siste dagene. Levert og hentet i bhg, laget middag, tatt kveldsbad og legging. Her er det også legging på ulike tidspunkt, men minstemann har måttet være oppe litt lenger for at søstra kan gå med på å legge seg. Prøvde med begge to i storsenga, men jeg endte opp som klatrestativ og menneskelig skjold for stakkar M og det jeg så for meg skulle bli en fin kosestund ble til et ekstremt uforsvarlig sirkusshow  

Titsforskjell er jo det nye, har du ikke hørt det?  Å amme på bare en pupp høres egentlig greit ut. Jeg har forsømt dem flere ganger ved å glemme hvilken jeg ammet på sist. Murstein much!

Endret 7. mars 2018 av Leviora

[juliane]

11 timer siden, Leviora skrev:

Jeg har også fått kjenne på å være alenemor med to barn de siste dagene. Levert og hentet i bhg, laget middag, tatt kveldsbad og legging. Her er det også legging på ulike tidspunkt, men minstemann har måttet være oppe litt lenger for at søstra kan gå med på å legge seg. Prøvde med begge to i storsenga, men jeg endte opp som klatrestativ og menneskelig skjold for stakkar M og det jeg så for meg skulle bli en fin kosestund ble til et ekstremt uforsvarlig sirkusshow  

Titsforskjell er jo det nye, har du ikke hørt det?  Å amme på bare en pupp høres egentlig greit ut. Jeg har forsømt dem flere ganger ved å glemme hvilken jeg ammet på sist. Murstein much!

Titsforskjell!  

Kosestund i storsenga hadde vært sirkusshow med mamma som menneskelig skjold her også.  S blir skikkelig gira med en gang hun ser T, og skal helst kile henne og hoppe på samme tid. T våkna  da jeg var på badet med S i går, så jeg ba S fortsette å pusse tennene mens jeg løp inn for å putte inn smokken. Lå der i ti sekunder før jeg hørte S rope fra badet: "Kommel jeg, T!", og da var det bare å løpe tilbake. Heller våken baby alene i senga enn våken baby med storesøster som skal ordne opp.  

Apropos soving: Fant endelig frem sportsdelen til vogna i dag. Har knapt vært utenfor døra på ukesvis pga sykdom og sprengkulde, så det ble litt senere enn planlagt. Tenkte meg å ta jomfruturen med sittende baby etterpå, det blir spennende å se hva hun syns om det.  Husker S bare satt der med stooore øyne og ikke hadde tid til å se på meg en gang.  La henne i vogna for første dupp nå, og tror dere ikke ungen sovna der i ro og fred mens jeg laget meg frokost?!  Halleluja, dette er ungen som vanligvis sover i bagen stående i sofaen slik at jeg kan holde en hånd på henne hele tiden. 

[juliane]

Ja, nei da hadde vi visst vært friske for lenge, så nå har T kastet opp to ganger. Etter første gangen hadde jeg et øøøørlite håp om at det var refluksen som hadde tatt litt av pga hun fremdeles er surklete, men nei.  

Har vi virkelig så dårlig karma?  

[Beccy87]

Åh hjelpes meg så uheldige dere skulle være da! Håper dere ikke har blitt smittet alle sammen igjen og at dere snart får dratt ut en lang tur i sportsvogn. Er milepel det da! 

Når jeg er alene med barna så blir tvn brukt som barnevakt. Setter trollet med kveldsmaten sin foran tvn med vennebyen eller noe annet fengende så sitter han der så tålmodig som bare det mens jeg får lagt Bølla i fred. Men så tar ikke leggingen av henne stort mer enn 20 minutter da, så vi er heldige sånn, om jeg måtte ligget sammen med henne i en evighet vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. 

[juliane]

Nå er vi heldigvis friske hele gjengen! Ingen andre ble smittet denne gangen, og T kastet "bare" opp tre ganger. Spent på om vi klarer en hel uke uten sykdom nå?  #bankibordet

Denne helga syns jeg faktisk vi har hatt veldig hyggelig familietid altså. Må innrømme at jeg ikke syns vi har så mye av det til vanlig, det er alltid sykdom eller trass eller et eller annet som gjør at alt blir kaos.  Men i går dro vi på kjøpesenteret i nærheten for å spise middag, og det gikk over all forventning! T satt blid og fornøyd i vogna, og S ventet tålmodig på maten og storkoste seg med søtpotetfries som hun dyppet i aioli. Jeg fikk spist hele burgeren min mens den fremdeles var varm!  

I dag har vi vært hos tante på middag, og på veien var vi innom Frognerparken mens T sov i vogna. S har vært i supert humør hele tiden, og det er så bra når jeg har overskudd til å se verden gjennom hennes øyne og se hvor stor glede hun har av småting. Kjøre t-bane er helt topp, statuene i parken var stas, men det var aller mest moro å se på endene og svanene. Hun sto der i evigheter før vi endelig kunne gå videre, og da vi gikk måtte hun stoppe sikkert sju ganger for å rope "hade endel!".  At det går an å være så søt! Måtte si det til A, at jeg visste at man ble glad i ungene sine, men jeg var litt uforberedt på at man skulle bli så latterlig stolt/rørt/varm innvending av at en toåring sier hade til alt og alle.  På vei hjem fra tante gikk vi gjennom Slottsparken, og da var hun supergira da vi fortalte at det var et ekte slott. Hun var nemlig helt overbevist om at der bodde Prinsesse Sofia!  (Og ville veldig gjerne inn på besøk, selv om mammaen forklarte at det ikke gikk. Og da var egentlig kosen over, og vi endte med å slenge en hylende trassunge ned i søskenvogna ved siden av søstra som allerede sutra godt, og haste oss nedover til t-banen. Men det trenger vi ikke å snakke om...)

[Leviora]

Så koselig med fin familietid! Kjenner meg godt igjen. «Det er flest hverdager» som de sier, og hverdagene hos oss består av en hel del trass, skriking, stress om å få i E ordentlig mat, sykdom og følelser om å være dårlige foreldre fordi vi gir E viljen sin for å unngå enda mer skriking. Da er det ekstremt godt å få sånne fine dager  E kan være så søt at jeg dåner! Hun sier også «hade» til alt og alle. Sist vi var i bursdagselskap sa hun hade til dama, mannen, farmor og farfar, sugerøret, lekeklossene, kaken og til slutt hele huset