Juliane og mini-sjefen

[MissStiles]

Wow, her skjer det ting.. Gratulerer! 

Håper virkelig at dere slipper mer sykdom fremover. 

[juliane]

Tusen takk for alle gratulasjoner, det er godt å se at andre folk blir glade hvertfall.  Jeg er fremdeles ganske nummen og slettes ikke klar for dette, selv om jeg jo innser at det sikkert er noe vi kommer til å bli glade over senere...

Har vært hos legen nå, og er sykemeldt ut neste uke i første omgang. Fikk henvisning til tidlig ultralyd, men han mente det kom til å ta noen uker før jeg fikk time.  Men jeg må jo finne ut hvor langt jeg er på vei! Jeg må ha noe å forholde meg til mtp når jeg kan forvente at det verste er over. Vår beste gjetning er ca 7 uker (for etter det har vi strengt tatt ikke gjort noe som kan føre til barn, og det passer jo greit mtp når kvalmen kom), men det trenger jo ikke å stemme. Æsj, spørs om vi må ut noen noen sure kroner og få tatt en privat en så fort som mulig...

Spurte om kvalmestillende, men det ville han ikke gi meg foreløpig. Hvis jeg blir i nærheten av like dårlig som jeg var forrige gang MÅ jeg ha kvalmestillende altså, for jeg må tross alt være litt mamma for hun lille stakkars jeg allerede har.  Forrige gang orket jeg jo ikke å stå i dusjen engang...

Vi skulle jo ha et barn til på et tidspunkt, men det passer så utrolig dårlig akkurat nå. Med S som aldri sover og gjør oss slitne etter søvnløse netter, med A som hadde første dag tilbake på jobb i går og ikke akkurat har opparbeidet mye good will til å være "alenepappa" noen uker. Med S som nettopp har begynt i barnehagen og skulle få korte dager i begynnelsen, ikke at pappa både leverer og henter slik jeg er redd det blir litt nå. Men aller mest fordi jeg ikke er mentalt klar for et nytt svangerskap, for jeg syntes det var helt jævlig forrige gang. Skulle liksom psyke meg opp og planlegge godt, ikke bare bli kastet inn i uke 7 (eller noe) og bare "værsågod, de neste 4-6 ukene kommer til å være et skikkelig kvalmehelvete!".  

[FruN]

 

[Beccy87]

Jeg forstår deg veldig godt som sitter inne med alle disse tankene og følelsene nå. 
Bra du fikk sykemelding så kan du kanskje få slappet litt av og brukt tiden på å sortere og tenke litt i fred. 
Selv om du ble kjempe dårlig forrige gang så er det ikke sikkert det blir like fælt nå, alle svangerskap er forskjellige, men det er kanskje greit å betale de sure pengene for privat TUL bare for å få et tall å forholde seg til allikevel. 
Også vet jeg ikke hvilke holdninger du har til sånt, så jeg trår veeeeeldig forsiktig her, men det er jo faktisk sånn at man har et valg her i landet. Bare fordi du nå har en spire i magen så MÅ du ikke kjøre svangerskapet fullt ut, det er helt og holdent opp til deg og mannen. Passer det ikke så passer det ikke men det er jo noe man bare kan kjenne på selv. 

[juliane]

Fikk sms i går kveld om at de kunne skvise meg inn hos gynekologen i dag tidlig for en kjapp UL og fastsettelse av svangerskapets lengde. Så vi klarte å komme oss over halve byen midt i verste morgenkvalmen, og det uten å spy ut taxien. (For t-banen midt i rushen var svært uaktuelt.) Så nå har vi sett et bankende hjerte og en liten bønne som var 7 uker gammel. Jeg gikk nesten litt i bakken fordi det var 7+0 og ikke en halv uke mer, men ble litt lykkelig igjen da han ga meg resept på postafen etterpå. Har allerede god effekt av den, jeg er fremdeles konstant kvalm, men ikke den uoverkommelige kvalmen som ligger som et slør over hjernen eller hva jeg nå skal beskrive det som. Krysser virkelig fingrene for at det holder seg sånn, jeg har vel dessverre ikke nådd kvalmetoppen enda, så kan jo risikere at postafen ikke er nok om et par uker...

22 timer siden, Beccy87 skrev:

Jeg forstår deg veldig godt som sitter inne med alle disse tankene og følelsene nå. 
Bra du fikk sykemelding så kan du kanskje få slappet litt av og brukt tiden på å sortere og tenke litt i fred. 
Selv om du ble kjempe dårlig forrige gang så er det ikke sikkert det blir like fælt nå, alle svangerskap er forskjellige, men det er kanskje greit å betale de sure pengene for privat TUL bare for å få et tall å forholde seg til allikevel. 
Også vet jeg ikke hvilke holdninger du har til sånt, så jeg trår veeeeeldig forsiktig her, men det er jo faktisk sånn at man har et valg her i landet. Bare fordi du nå har en spire i magen så MÅ du ikke kjøre svangerskapet fullt ut, det er helt og holdent opp til deg og mannen. Passer det ikke så passer det ikke men det er jo noe man bare kan kjenne på selv. 

 Jeg er for abort jeg altså, men ikke når man er voksen, allerede har barn med barnefar og bare ikke hadde tenkt at nummer to skulle sitte før om et år eller to. Vi klarer det her, jeg har bare skikkelig dårlig samvittighet ovenfor den lille bønna fordi jeg ikke er glad. Herregud, med S var jeg jo overlykkelig da testen var positiv, og her begynner jeg bare å gråte og er fremdeles etter flere dager ikke spesielt glad.  

[Frøkenanonym]

7 minutter siden, juliane skrev:

Fikk sms i går kveld om at de kunne skvise meg inn hos gynekologen i dag tidlig for en kjapp UL og fastsettelse av svangerskapets lengde. Så vi klarte å komme oss over halve byen midt i verste morgenkvalmen, og det uten å spy ut taxien. (For t-banen midt i rushen var svært uaktuelt.) Så nå har vi sett et bankende hjerte og en liten bønne som var 7 uker gammel. Jeg gikk nesten litt i bakken fordi det var 7+0 og ikke en halv uke mer, men ble litt lykkelig igjen da han ga meg resept på postafen etterpå. Har allerede god effekt av den, jeg er fremdeles konstant kvalm, men ikke den uoverkommelige kvalmen som ligger som et slør over hjernen eller hva jeg nå skal beskrive det som. Krysser virkelig fingrene for at det holder seg sånn, jeg har vel dessverre ikke nådd kvalmetoppen enda, så kan jo risikere at postafen ikke er nok om et par uker...

 Jeg er for abort jeg altså, men ikke når man er voksen, allerede har barn med barnefar og bare ikke hadde tenkt at nummer to skulle sitte før om et år eller to. Vi klarer det her, jeg har bare skikkelig dårlig samvittighet ovenfor den lille bønna fordi jeg ikke er glad. Herregud, med S var jeg jo overlykkelig da testen var positiv, og her begynner jeg bare å gråte og er fremdeles etter flere dager ikke spesielt glad.  

 

Kvalmen traff rett og slett på rett tidspunkt.. Så bra at du fikk postafen da - håper det holder unna selv i verste tiden.

Jeg er sikker på at dere klarer dette veldig bra! Det gjør ingenting om det tar litt tid å venne seg til, jeg er sikker på at du kommer til å være glad i barnet allikevel  Vi planla jo å bli gravide nå, men jeg har heller ikke kjent på den samme gleden med positiv test som sist. Jeg følger med på babyverden og gravidappen daglig, men.. Det er ikke noe spennende med det. Jeg husker jo alt, og svskapet oppleves mye likt. Flere veninner er også skuffet fordi de ikke føler samme glede med graviditet nr 2. Men jeg tror allikevel jeg kommer til å bli like glad i det neste barnet når det kommer   Det er da det teller mest!

 

[Beccy87]

Så bra du fikk UL så fort OG kvalmestillende da! 
Forstår veldig godt de tankene du har nå, og det er faktisk ikke nødvendig å gå rundt i en evig lykkerus bare fordi du nå er gravid igjen. Det kommer etterhvert (håper jeg i alle fall som fortsatt sitter her og er litt sånn ''mehh..'' til min egen baby nummer to ) 
Jeg får si det alle sier til meg: 
Tenk så deilig at dere nå blir ferdig med småbarnsperioden fortere! 
Mindre tid med bleieskift!
Det blir kjempe slitsomt de to første årene men etter det så blir det såååååå fint! 
Tenk så mye glede de kommer til å få av hverandre når de er så tette! 
 

- Jeg kan jo ikke gå god for noe av dette her, men det er i alle fall det jeg har fått slengt etter meg hele dette svangerskapet og det gjør sikkert du også. 
Og det BLIR sikkert fint altså. Etterhvert, når sjokket har lagt seg.  

Hva var mannens reaksjon da? 

[MissStiles]

52 minutter siden, Beccy87 skrev:

Hva var mannens reaksjon da? 

Det lurer jeg også på.

Jeg forstår deg veldig godt. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om jeg fant at jeg var gravid nå. Verken lyst til å være gravid en gang til (akkurat nå!) og jeg vil gjerne nyte tiden sammen med E først. Håper at dette svangerskapet ikke blir like ikke som det forrige når det gjelder kvalmen. Og at du klarer å glede deg etter hvert. Selvom det føles tungt nå, så det er vel mange fordeler som Beccy87 beskriver. Dere blir fort ferdig med småbarnstiden og bleier. 

[juliane]

Mannen ble vel omtrent like glad som meg.  Vi begynner vel begge å venne oss til tanken nå da, selv om eneste fokus foreløpig er kvalme og å få hverdagen til å gå opp med en mamma som kun ligger på sofaen og kaster opp med en gang jeg gjør noe som helst.  Mamma har vært her noen dager og hentet/levert i bhg, gjort husarbeid og laget middag, det har jo gitt A litt pusterom i alle fall. Ellers er han jo i praksis alenepappa stakkar. 

Mine dager går i samme leia hver dag: Sover til 10-11 (sover best på morgenen), tar kvalmestillende på senga og ligger musestille en time mens jeg gumler et par salte kjeks, så er det å prøve å få laget frokost og kommet meg på sofaen uten å kaste opp, ligger der resten av dagen og spiser litt hver eneste time fordi det hjelper mot kvalmen. Forskjellen fra forrige gang er at jeg klarer å få i meg litt vanlig mat og ikke bare potetgull, det tror jeg er pga kvalmestillende.  Grugleder meg til S kommer hjem fra bhg, gleder meg sånn til å se henne, men samtidig blir jeg helt utslitt av å ha henne her. Hun er en gullunge som ikke stiller spm ved hvorfor mamma bare ligger der da, så hun tar med leker bort til meg og så leker vi liggende i sofaen.  Jeg prøver å legge henne annenhver dag, da ligger vi i min seng til hun har sovnet og så bærer jeg henne over. Hun bruker fort en time på å sovne, så det er kjempeslitsomt, men siden det er "liggende arbeid" er det liksom det beste jeg kan gjøre for å avlaste A bittelitt. (Pluss å gi S litt mammanærhet.) Om natta sover jeg på gjesterommet siden vi måtte bråslutte med amming da jeg begynte på kvalmestillende, og den ene natta jeg forsøkte å ta henne etter det var vi våkne i flere timer og hun var helt utrøstelig da jeg sa at puppen var tom. Heldigvis sover hun bedre enn på lenge nå når A tar henne om natta, så det funker ganske godt for oss alle.  

[juliane]

Åh, og så er jeg 8 uker i dag, hurra! Et bittelite skritt nærmere slutten på denne dritten!

[Frøkenanonym]

Hurra for 8 uker!  Når gav kvalmen seg sist? 

Det er godt at pappaen får litt avlastning da, hendig med familie i nærheten. Det er virkelig en krevende periode å være gravid/kvalm på, de er jo så aktive, og ihvertfall frøkna mi er ikke så veldig flink til å leke for seg selv. Fint at hun godtar liggende mamma da  

Så bra at du har ammet helt til nå da! Hvordan var de første nettene hun ikke fikk pupp? Og gikk det greit med deg(brystspreng osv)? Ser for meg det er tøffere å bråslutte nå, enn som mi som var 10 mnd. De forstår jo så mye mer! 

[Beccy87]

Synes så synd på deg som må være så dårlig!  
Bra du får litt hjelp av familien da i alle fall. 
Og hvordan kjennes det ut å ha sluttet med ammingen? Hadde du egentlig tenk å holde på lenge? 
Vet at mange synes det er veldig trist når de må slutte og det må være ganske utfordrende med et så stort barn som forstår (og ikke forstår) så mye! 

[juliane]

Det kjennes egentlig helt greit å være ferdig med ammingen. Jeg stusset i tjue sekunder da jeg leste pakningsvedlegget og skjønte at jeg ikke kunne fortsette å amme, men så var det egentlig en no-brainer. Hun er så stor, og det er viktigere at jeg er hakket mer oppegående enn at hun får pupp. Og vi hadde snakket om å slutte nå uansett, og hadde faktisk kuttet ut morgenpuppen noen dager. Det har gått overraskende bra, så jeg tror egentlig hun har vært ganske klar for det. Jeg sover jo som sagt på gjesterommet slik at hun ikke blir minnet på det om natta, og på ettermiddag/kveld har det vært noen få ganger der hun har forsøkt seg litt, men har latt seg avlede ganske greit. Hadde litt spreng de første dagene, men holdt med én håndmelking i dusjen for å bli kvitt det verste. 

Forrige gang lettet det aller verste da jeg hadde rundet 11 uker og noen dager, så krysser fingrene for at det ikke blir senere denne gangen. Var fremdeles kvalm i flere uker fremover da, husker jeg hadde den siste skikkelige sjauen den dagen jeg var 15+0.

[MissStiles]

Huff da! Jeg misunner deg ikke den kvalmen. Håper det går over snart!

Godt å få hjelp av moren din da! Sånn at A får en pause. Også er det sikkert artig for S å tilbringe litt kvalitetstid med bestemor. 

Håper dere får en fin helg!

[juliane]

Legebesøk i dag og jeg er nå sykemeldt ut måneden. Ingen stor overraskelse det akkurat. Første tur utenfor døra på 12 dager eller noe sånt, og så er det forurensa luft liksom. Så mye for å trekke litt frisk luft!  

A har lagt seg for en time siden, han er jo praktisk talt alenepappa for tida og tar S hver natt. Og jeg savner han skikkelig. Gikk inn på soverommet for å hente noe i sted, og da grynta han litt og letta på dyna for å få meg til å legge meg ned, og jeg begynte jo å gråte etterpå. Savner sånn å ha litt kvalitetstid med kjæresten min, og å sove i samme seng.  Og jeg har skikkelig dårlig samvittighet overfor S for tiden, hun hadde fortjent en mamma som ga henne så masse mer enn det jeg kan gjøre. Det er en helt grusom følelse å kjenne på at ens eget barn er et "ork"...  

På den positive siden var jeg litt bedre i helga, så jeg klarte å leke litt mer med S enn jeg hadde fryktet.  Og selv om jeg har blitt dårligere igjen er jeg ikke like dårlig som jeg var før helga, krysser fingrene for at det må vare!

[juliane]

Har noen av dere noen synspunkter på å føde på Ullevål vs Ahus, forresten? Det er akkurat like langt å kjøre til begge steder, så sånn sett er det hipp som happ. Er det større sjanse for å få føde på ahus når man først har plass der, eller blir det ofte fullt der også? Jeg hadde jo plass på Ullevål sist, men endte opp på Riksen pga det var fullt på Ullevål. Syntes ikke det var så kult, vi kom dit sent en lørdagskveld og ante jo ikke hvor vi skulle gå, gangene var folketomme og jeg hadde 1,5 minutt mellom riene. Og så ble jo A kastet ut etter tre timer mens jeg og S ble sendt inn på et mørkt dobbeltrom der det allerede lå en dame og en baby og sov.  

[juliane]

ifølge venninna mi har en forsker regna ut at 24. januar er årets kjipeste dag, og gårsdagen var virkelig ualminnelig kjip. Skal spare dere for sutrete detaljer, men var såpass i kjelleren at jeg gråt i ti minutter da jeg fikk legetime for å fornye sykemeldingen  min 31.1 og ikke 1.2 slik jeg hadde bedt om. Tanken på å måtte klare å komme meg til og fra legen en dag tidligere enn forventet var helt grusom, selv om det er snakk om en helt uke til...  

Men i dag er alt bittelitt bedre, så nå klarer jeg å skrape sammen et litt lysere syn på livet.  I dag kommer mamma ned igjen for å levere/hente i bhg noen dager slik at S slipper så lange dager og A får jobbet fulle dager (for det får han ikke gjort når han både må levere og hente). Og da får S litt mer oppmerksomhet her hjemme også, så slipper jeg å ha dårlig samvittighet for det hvertfall. Mødrene våre har virkelig vært flotte å ha i denne perioden, mamma er jo pensjonist og kommer nå for tredje gang, mens svigermor var her fra onsdag-søndag i forrige uke, tok seg fri fra jobb og trosset flyskrekk og alt.  

[Beccy87]

Jeg viste det var noe med gårsdagen! Det gir mening og jeg holder med venninna di der, hittil årets verste dag i alle fall! 

Bra du ser mer lys i dag og jeg er helt enig, man kan si mye om både mødre og svigermødre men innimellom er de virkelig gull verdt og veldig fine å ha i nærheten. 

[SPOCA]

Gratulerer så mye, så koselig med graviditeten!  

[juliane]

Takk for det, @SPOCA!  

10 uker i dag!  Om to uker er jeg forhåpentligvis over den verste perioden i dette svangerskapet, det er jo ikke SÅ lenge til. Er hvertfall godt over halvveis! Og både gårsdagen og i dag har neimen ikke vært de verste dagene, så jeg tar alt jeg kan få av positive ting.

Og så har jeg begynt å bli redd for at fosteret (hurra for foster!) er dødt og at jeg har hatt en MA, selv om ingenting tyder på det altså. Men det må jo tyde på at jeg begynner å tenke at det er ok at jeg skal bli mamma igjen i høst.