LoveTrain og LilleToget

[LoveTrain]

På 4.11.2017 den 23.32, Illy skrev:

Det er enda godt at du ikke har merket noen tegn på det! Men jeg skjønner godt at det blir fint å komme over den grensa. Og fint å ha merkepunkter å telle ned til også 😊

Det høres så utrolig koselig ut bare å kjenne noe i det hele tatt, jeg gleder meg! Det kan hende han responderer masse, men sparker rett i morkaka da Men det skal vel bare bli mer og mer tydelig, og mer og mer et mønster framover nå 😍 Kanskje litt for mye av det gode i blant, til og med, når blære og ribbein får gjennomgå 😁

Det høres veldig bra ut når man ligger på 95 dager, og er utålmodig etter å passere 100 selv!

Nå er det 23+1, og jeg velger å senke skuldrene enda et hakk. Mon tro hvor mange hakk det er igjen?  
Det er superkoselig å kjenne ham daglig!! Nesten hver time faktisk De siste dagene har han valgt å snu stumpen ut til siden hver morgen, og magen blir helt skjeiv og rar Mannen våknet og lurte på om det var noe gale når det plutselig bulte på ene siden, og var et søkk på den andre. Det er så utrolig rart å tenke på at han er der absolutt hele tiden, og at det er min kropp som holder han i live. Fra en liten celleklump for 21 uker siden, til en sprellende liten krabat på 600g, og nesten 30cm! Tiden flyr, og nå er det 99 dager til permisjon =D Hvordan er formen din @Illy?

På 5.11.2017 den 9.45, Snotra skrev:

Så godt å lese at det har bedret seg betraktelig på jobben din. Da skal du jo se at du står i jobben lenge enda.  

Nå er det virkelig ikke lenge igjen til den magiske grensa med uke 23/24. Den gikk jeg også og ventet på. Akkurat nå venter jeg på å passere hundre-dager-igjen-milepælen. Så det er alltid noe å strekke seg etter. Helt til det plutselig ikke er det. 

Ja, jeg håper virkelig jeg holder ut! Det virker i hvert fall lovende  =) Frem mot jul skal jeg jobbe fult, og være 50% i praksis også, så det kan bli litt mye. Men så snart permisjonssøknaden er sendt i starten av desember tenker jeg å droppe de fleste ekstravaktene og bare kose meg. Har ganske mye obligatorisk praksis i jan/feb også, så jeg er helt avhengig av å holde formen slik den er nå. Hvordan går det med deg, fremdeles i full fres? Du har kanskje passert hundredageren nå?  

[LoveTrain]

Termin:  10.mars

På vei: 23+1

Igjen til termin: 120 dager

Kjønn : gutt  

Neste kontroll: Jordmor om 2 uker, + glukosebelastning på jobb ila neste uke

Ultralyd: 6.des

Liv i magen: Hele tiden❤️

Vektøkning: +1kg ved forrige kontroll, sikkert en del til som har sneket seg på de siste ukene

Plager: Mye mindre smerter nå!  Halsbrann om nettene, og lite søvn, men det har blitt en vanesak. 

Cravings: Fremdeles craver jeg alt av mat... Har skikkelig ulvehunger, og det blir vanskeligere og vanskeligere å begrense inntaket

Søvn: Lite av det for tiden, men jeg er mye alene og kan ta meg en lur på ettermiddager de dagene jeg ikke skal noe etter jobb.

Humør: Litt mer stabilt, tror jeg? Ikke så emosjonell heller. Alt i alt er jeg mye mer komfortabel med det meste nå.

Utålmodig: Nei, vi har mye å få på stell før han kommer. 

Innkjøp: BBhugme, et par møbler til det fremtidige rommet hans, og bedside crib. 

Barnerom: Ikke påbegynt enda. Har veldig lyst å gjøre ferdig grovarbeidet (maling og slikt), før permisjonen starter. Kanskje det blir et koselig juleprosjekt når mannen er hjemme? 

Sykehusbagen: Den er på to-do listen for februar. 

Tanker om fødselen: Samme som sist. Jeg gleder meg, har lest meg opp alt jeg kan, og føler jeg forbereder meg i den grad det er mulig. Er opptatt av å ha en positiv innstilling, da jeg ikke orker å bruke energi på å grue meg til noe som ikke kan unngås. Dette går bra!   

[LoveTrain]

I min kjedsommelige tilværelse på en fredagskveld, sitter jeg og plukker på utstyrslisten vår. Setter stor pris på tilbakemeldinger fra dere erfarne mødre der ute  

KJØPT
Bedside crib + madrass og dyne - kjøpt på salg
Skap og kommode - kjøpt brukt
Omslagsbodyer 5stk - Hvor mange trenger man?

INNKJØPSLISTE:
Barnevogn - Stokke Trailz (kjøper ny, låner bagdel)
Barnevogn #2 BJ city min gt - kjøper hvis det kommer supertilbud, ellers avvente
Vognpose - Easygrow nature, venter på tilbud
Babycall (neonate) - venter på tilbud
"Stellebag" Rains ryggsekk - venter på tilbud
Lite stellebord (IKEA) til 2.etg 
Sengetøy
Strømpebukser
Pysjamaser
Gaskluter
Bæresjal?
Bilpose? 

FÅR I GAVE:
Tripp Trapp stol
Lammeskinn
Div hjemmestrikk

FÅR LÅNE:
Bilstol - Stokke izi eller hva den heter 
Newbornsete tripp trapp 
Vippestol
Babynest 
Ammepute 
Brystpumpe 
Stellematte

Avventer til etter han er født
Trappe-/peisgrind 
Sprinkelseng IKEA 

[Snotra]

Ja, nå har jeg passert hundredagersgrensa. 98 dager igjen nå!  Det høres ut som at det er en veldig hektisk hverdag for det. Heldigvis er det ikke lenge igjen til jul nå, og da kan du vel senke skuldrene litt mer virker det som.  

Jeg syns forresten at du har en veldig fin holdning til det med fødselen. Og jeg prøver å tenke i de samme baner som deg. Du skriver at du har lest deg ganske mye opp på saken. Har du noen tips til bøker/artikler/nettsider som er fine å lese? Jeg ønsker å forberede meg mest og best mulig, samtidig som jeg er fryktelig klar over at en fødsel ikke kan planlegges på noe som helst måte. Jeg liker bare å vite mest mulig, hvis du skjønner. Og dette her er jo noe jeg er fullstendig blank på fra før av. Så tips mottas med stor takk!  

 

 

[Illy]

Hihi, så koselig å merke hvor de forskjellige kroppsdelene til babyen er også, skeiv mage eller ei Og gratulerer med å ha passert enda en grense, og forhåpentligvis nærmer skuldrene seg normalhøyde. Eller, helt ned dit kommer de kanskje aldri igjen nå?

Og så koselig med en gravid-oppdatering! Jeg er enig med @Snotra, det høres ut som en fin og antagelig nyttig holdning til fødselen Jeg vil gjerne høre tips jeg også, selv om jeg fortrenger akkurat den delen foreløpig. Det er mer fordi jeg er redd noe skal gå galt før fødsel enn at jeg er redd for selve fødselen da, tror jeg. 

[LoveTrain]

På 12.11.2017 den 10.50, Snotra skrev:

Ja, nå har jeg passert hundredagersgrensa. 98 dager igjen nå!  Det høres ut som at det er en veldig hektisk hverdag for det. Heldigvis er det ikke lenge igjen til jul nå, og da kan du vel senke skuldrene litt mer virker det som.  

Jeg syns forresten at du har en veldig fin holdning til det med fødselen. Og jeg prøver å tenke i de samme baner som deg. Du skriver at du har lest deg ganske mye opp på saken. Har du noen tips til bøker/artikler/nettsider som er fine å lese? Jeg ønsker å forberede meg mest og best mulig, samtidig som jeg er fryktelig klar over at en fødsel ikke kan planlegges på noe som helst måte. Jeg liker bare å vite mest mulig, hvis du skjønner. Og dette her er jo noe jeg er fullstendig blank på fra før av. Så tips mottas med stor takk!  

 

 

 

16 timer siden, Illy skrev:

Hihi, så koselig å merke hvor de forskjellige kroppsdelene til babyen er også, skeiv mage eller ei Og gratulerer med å ha passert enda en grense, og forhåpentligvis nærmer skuldrene seg normalhøyde. Eller, helt ned dit kommer de kanskje aldri igjen nå?

Og så koselig med en gravid-oppdatering! Jeg er enig med @Snotra, det høres ut som en fin og antagelig nyttig holdning til fødselen Jeg vil gjerne høre tips jeg også, selv om jeg fortrenger akkurat den delen foreløpig. Det er mer fordi jeg er redd noe skal gå galt før fødsel enn at jeg er redd for selve fødselen da, tror jeg. 

 

Kjenner meg igjen med det å fortrenge tanker om fremtidig fødsel, jeg klarer heller ikke tro på at jeg skal være så heldig å få oppleve det. Kanskje det er derfor jeg forsøker å glede meg? Det å få komme så langt som til fødsel er jo en gigantisk milepæl for oss! Når det gjelder litteratur så har jeg stort sett holdt meg til det som er pensum på medisin- og jordmorstudier. Fikk låne noen av Nylander sine bøker, og de falt ikke i smak for min del. Pensumbøker har jeg derimot hatt stor glede av, og selv om det er mye brutalt å se der, så foretrekker jeg å få det servert i forkant enn å få sjokk i ettertid. Denne koster ikke flesk, og er "jordmorbibelen" : https://www.adlibris.com/no/bok/myles-textbook-for-midwives-9780702051456. Nå har jeg uansett tenkt å bli jordmor på sikt, så jeg vet ikke om jeg hadde giddet å kjøpe bøkene hvis ikke  

Endret 14. november 2017 av LoveTrain

[miore]

58 minutter siden, LoveTrain skrev:

Kjenner meg igjen med det å fortrenge tanker om fremtidig fødsel, jeg klarer heller ikke tro på at jeg skal være så heldig å få oppleve det. Kanskje det er derfor jeg forsøker å glede meg? Det å få komme så langt som til fødsel er jo en gigantisk milepæl! Når det gjelder litteratur så har jeg stort sett holdt meg til det som er pensum på medisin- og jordmorstudier. Fikk låne noen av Nylander sine bøker, og de falt ikke i smak for min del. Pensumbøker har jeg derimot har stor glede av, og selv om det er mye brutalt å se der, så foretrekker jeg å få det servert i forkant enn å få sjokk i ettertid. Denne koster ikke flesk, og er "jordmorbibelen" : https://www.adlibris.com/no/bok/myles-textbook-for-midwives-9780702051456. Nå har jeg uansett tenkt å bli jordmor på sikt, så jeg vet ikke om jeg hadde giddet å kjøpe bøkene hvis ikke  

Så BRA du vil bli jordmor! Jeg ser for meg at en som har opplevd litt mer enn "standardløpet" frem mot graviditet og fødsel sånn som deg er helt unikt bra å ha i en sånn stilling  

[LoveTrain]

8 minutter siden, miore skrev:

Så BRA du vil bli jordmor! Jeg ser for meg at en som har opplevd litt mer enn "standardløpet" frem mot graviditet og fødsel sånn som deg er helt unikt bra å ha i en sånn stilling  

Så hyggelig du er! Vi får jo virkelig erfare mye på oss selv, så jeg håper og tror det er en styrke å ha med seg videre. Jeg skulle egentlig starte i august, men for min egen del hadde det blitt for sårt dersom forsøket ikke gikk veien. Satser på friskt mot om halvannet år;)

Hvordan er formen din nå? Noe bedring i sikte, eller er det like pyton enda? Begynt å få mage? Skjønner storesøster at det er baby på gang?  Tenk så stas det blir å oppleve det første møtet mellom henne og knerten i magen da  Er nesten så jeg gråter her nå

[miore]

1 minutt siden, LoveTrain skrev:

Så hyggelig du er! Vi får jo virkelig erfare mye på oss selv, så jeg håper og tror det er en styrke å ha med seg videre. Jeg skulle egentlig starte i august, men for min egen del hadde det blitt for sårt dersom forsøket ikke gikk veien. Satser på friskt mot om halvannet år;)

Hvordan er formen din nå? Noe bedring i sikte, eller er det like pyton enda? Begynt å få mage? Skjønner storesøster at det er baby på gang?  Tenk så stas det blir å oppleve det første møtet mellom henne og knerten i magen da  Er nesten så jeg gråter her nå

Jeg tror definitivt det er en stor styrke Vet ikke om du ser for deg å være jordmor på sykehus eller i svangerskapsoppfølgingen, men uansett tipper jeg det er en utrolig fordel for pasientene å møte noen som forstår på et litt mer grunnleggende nivå hvilke følelser man kan sitte igjen etter de ulike problemene man kan ha møtt på veien. Selv om man selvfølgelig kan føle masse empati likevel, er det ikke helt det samme om man er barnløs eller "planla" en graviditet og måtte vente på positiv test i hele tre måneder, liksom.

Formen er fremdeles pyton Jeg trooor jeg aner bittesmå tegn til bedring, da - jeg har litt mer matlyst, selv om jeg fremdeles spyr mye, og det gjør det enklere å både få meg til å spise måltider (selv om jeg kaster opp etterpå) og å småspise litt i de periodene som ikke er helt krise. Lurer på om jeg har klart å gå opp en halvkilo eller så fra bunnvekten i løpet av den siste tiden, og det tar jeg som et meget godt tegn  Jeg har definitivt begynt å få litt mage, selv om det sikkert bare ser ut som om jeg har spist litt stor middag for folk som ikke kjenner meg. Kjenner livmora et stykke opp på magen nå, den er nok litt tidligere ute enn sist gang.

Storesøster ønsker seg veldig en lillebror (og nå for tiden bare lillebror  selv om hun tidligere lurte på hvorfor ikke vi kunne kjøpe en lillesøster), for de fleste andre jevngamle i barnehagen har fått seg et søsken nå. Men det er nok litt for tidlig og abstrakt for henne foreløpig. Jeg spurte henne "tror du mamma har baby i magen nå?", og da lo hun godt - det var tydeligvis helt urealistisk. Jeg tenker kanskje det er litt lettere å forklare henne det når jeg får stor mage og det kan kjennes/ses bevegelser fra utsiden. Et halvt år er jo uansett utrolig lenge å vente for en liten tass, så kanskje det er like greit at venteperioden blir litt kortere  Jeg tipper hun blir en god blanding av stolt og full av omsorg og skikkelig, skikkelig sjalu. Hun har lyst på en hun kan ta vare på (og sjefe over), men jeg tror nok ikke hun har tatt innover seg at hun da blir nødt til å dele på mamma og pappa Som du skjønner har jeg tenkt bittelitt på dette her   

[LoveTrain]

3 minutter siden, miore skrev:

Jeg tror definitivt det er en stor styrke Vet ikke om du ser for deg å være jordmor på sykehus eller i svangerskapsoppfølgingen, men uansett tipper jeg det er en utrolig fordel for pasientene å møte noen som forstår på et litt mer grunnleggende nivå hvilke følelser man kan sitte igjen etter de ulike problemene man kan ha møtt på veien. Selv om man selvfølgelig kan føle masse empati likevel, er det ikke helt det samme om man er barnløs eller "planla" en graviditet og måtte vente på positiv test i hele tre måneder, liksom.

Formen er fremdeles pyton Jeg trooor jeg aner bittesmå tegn til bedring, da - jeg har litt mer matlyst, selv om jeg fremdeles spyr mye, og det gjør det enklere å både få meg til å spise måltider (selv om jeg kaster opp etterpå) og å småspise litt i de periodene som ikke er helt krise. Lurer på om jeg har klart å gå opp en halvkilo eller så fra bunnvekten i løpet av den siste tiden, og det tar jeg som et meget godt tegn  Jeg har definitivt begynt å få litt mage, selv om det sikkert bare ser ut som om jeg har spist litt stor middag for folk som ikke kjenner meg. Kjenner livmora et stykke opp på magen nå, den er nok litt tidligere ute enn sist gang.

Storesøster ønsker seg veldig en lillebror (og nå for tiden bare lillebror  selv om hun tidligere lurte på hvorfor ikke vi kunne kjøpe en lillesøster), for de fleste andre jevngamle i barnehagen har fått seg et søsken nå. Men det er nok litt for tidlig og abstrakt for henne foreløpig. Jeg spurte henne "tror du mamma har baby i magen nå?", og da lo hun godt - det var tydeligvis helt urealistisk. Jeg tenker kanskje det er litt lettere å forklare henne det når jeg får stor mage og det kan kjennes/ses bevegelser fra utsiden. Et halvt år er jo uansett utrolig lenge å vente for en liten tass, så kanskje det er like greit at venteperioden blir litt kortere  Jeg tipper hun blir en god blanding av stolt og full av omsorg og skikkelig, skikkelig sjalu. Hun har lyst på en hun kan ta vare på (og sjefe over), men jeg tror nok ikke hun har tatt innover seg at hun da blir nødt til å dele på mamma og pappa Som du skjønner har jeg tenkt bittelitt på dette her   

Jeg syns jo fødsler er det mest spennende i hele verden! Adrenalinrushet ved en hjertestans er ingenting sammenliknet med en fødsel som plutselig endrer retning. Så sykehus hadde vært bra sånn sett. Samtidig har mannen den jobben han har, og turnuslivet er ikke helt greien med småbarn i hus, så det blir nok svangerskapsoppfølging i noen år uansett. Syns det er litt rart at de private ikke inkluderer jordmor i ivf-pakkene sine, evt som et tilleggstilbud. Eller kanskje andre klinikker gjør det? Ser for meg at jordmødre som jobber slike steder hadde vært litt mindre "alternative" enn de kommunale ofte er, og det hadde passet meg ypperlig å gå til en slik en. Nå går jeg til en som prøver å presse meg til kiropraktor for bekkenplagene, og jeg blir bare mer og mer irritert for hver gang. 

500g opp er jo helt topp! Du må bare gi beskjed, så skal jeg sende over et kilo eller to til deg Her plages jeg med kvalme etter overspising  Burde vært litt jevnere fordeling mtp plager for gravide, noen får alt, mens andre bare danser seg gjennom hele forløpet. Uke 15 nå? Da nærmer det seg livstegn og 

Haha, det er bra du ikke overtenker!  Sjalusi er vel en del av pakken i starten, men så vokser de det av seg etterhvert. Har du noen magefølelse på om det blir en lillebror eller søster? Litt sjefete må man bare være som storesøster, det hører liksom med i rollen. Det er utrolig morsomt å se hvordan de tenker og forholder seg til ting de ikke kan se. Nevøen min på tre klarte ikke forstå hvorfor vi ikke kunne ta ut babyen litt for å se på den, og så legge den inn i magen igjen - "en kenguru kan jo det!" sa han.  Han har jo rett!

[miore]

1 time siden, LoveTrain skrev:

Jeg syns jo fødsler er det mest spennende i hele verden! Adrenalinrushet ved en hjertestans er ingenting sammenliknet med en fødsel som plutselig endrer retning. Så sykehus hadde vært bra sånn sett. Samtidig har mannen den jobben han har, og turnuslivet er ikke helt greien med småbarn i hus, så det blir nok svangerskapsoppfølging i noen år uansett. Syns det er litt rart at de private ikke inkluderer jordmor i ivf-pakkene sine, evt som et tilleggstilbud. Eller kanskje andre klinikker gjør det? Ser for meg at jordmødre som jobber slike steder hadde vært litt mindre "alternative" enn de kommunale ofte er, og det hadde passet meg ypperlig å gå til en slik en. Nå går jeg til en som prøver å presse meg til kiropraktor for bekkenplagene, og jeg blir bare mer og mer irritert for hver gang. 

500g opp er jo helt topp! Du må bare gi beskjed, så skal jeg sende over et kilo eller to til deg Her plages jeg med kvalme etter overspising  Burde vært litt jevnere fordeling mtp plager for gravide, noen får alt, mens andre bare danser seg gjennom hele forløpet. Uke 15 nå? Da nærmer det seg livstegn og 

Haha, det er bra du ikke overtenker!  Sjalusi er vel en del av pakken i starten, men så vokser de det av seg etterhvert. Har du noen magefølelse på om det blir en lillebror eller søster? Litt sjefete må man bare være som storesøster, det hører liksom med i rollen. Det er utrolig morsomt å se hvordan de tenker og forholder seg til ting de ikke kan se. Nevøen min på tre klarte ikke forstå hvorfor vi ikke kunne ta ut babyen litt for å se på den, og så legge den inn i magen igjen - "en kenguru kan jo det!" sa han.  Han har jo rett!

Hvis en IVF-klinikk hadde tenkt på å ansette en jordmor som tilbød videre oppfølging etter positiv test, tipper jeg at ca 98 % av kundene hadde benyttet seg av det selv om det kostet ekstra  Terskelen er jo rimelig lav da, og det er jo ikke tvil om at det føles trygt å bli ivaretatt av noen som kjenner både historien og selve personen godt fra før, og som kjenner IVF-prosessen mye bedre enn andre i samme posisjon. Kanskje du må prøve å selge inn konseptet! Det høres jo ut som en mer 8-16-aktig jobb enn på sykehuset også. Jeg ser definitivt problemet med skift/turnusjobb med små barn i hus; det er utfordrende nok å få familielogistikken til å gå opp med to foreldre som har kontorjobb med fleksitid  Det er alltids en sykedag eller planleggingsdag som kommer skikkelig ubeleilig.

Jeg skal bare innrømme at en del jordmødres alternativ-pushing og kjerringråd-pushing er grunnen til at jeg bare går til fastlegen for svangerskapskontrollene  Du "kjenner" jo meg med mine henvisninger til studier i hytt og pine, vi to er nok rimelig på linje der! Jeg har etter hvert fått rimelig laber tålmodighet med folk som pusher ting som det ikke er bevist at virker, eller enda verre - ting det er bevist at ikke virker. Jeg synes det er rart at det virker å være en kultur blant en del av jordmødrene som driver med svangerskapsoppfølging, for utdannelsen er jo skikkelig grepa og solid - og jeg har et helt annet inntrykk av jordmødrene jeg traff på sykehuset, både på UL, føde og barsel! Det mest irriterende er jo at de fører til at overtro og kjerringråd får fortsette å leve i beste velgående, for det er jo ikke rart at folk som ikke har satt seg så fryktelig godt inn i det på egen hånd tror på det når det er autoritetspersoner/fagpersoner som uttaler seg. Puh - rant over   

Jeg er utrolig fornøyd med de grammene  Skulle gjerne tatt over noen "gratiskilo" jeg altså, jeg kunne eventuelt delt dem med @Illy  Svangerskapet mitt var helt konge etter at kvalmen ga seg sist gang, så jeg håper på en repeat av den delen - og at dette kanskje er de første tegnene til at den har tenkt å trekke seg tilbake for godt snart  Uke 15 i dag, ja! Og jeg tror faktisk at jeg kjente noe liv bare for noen timer siden. Det er jo fortsatt tidlig nok til at det kan være luft eller tarmbevegelser som lurer meg, så klart,  men følelsen og hvor det kom fra kjentes ganske likt ut som sist gang.

Jeg har absolutt ingen følelse for kjønn Det blir spennende, håper vi får se det på OUL så vi kan ta oss i nakken og kanskje lande på et navn! Jeg er storesøster selv, og helt enig i at de (vi) må være litt sjefete  Elsker nevøens argumentasjon, forresten  

[LoveTrain]

På 14.11.2017 den 17.24, miore skrev:

Hvis en IVF-klinikk hadde tenkt på å ansette en jordmor som tilbød videre oppfølging etter positiv test, tipper jeg at ca 98 % av kundene hadde benyttet seg av det selv om det kostet ekstra  Terskelen er jo rimelig lav da, og det er jo ikke tvil om at det føles trygt å bli ivaretatt av noen som kjenner både historien og selve personen godt fra før, og som kjenner IVF-prosessen mye bedre enn andre i samme posisjon. Kanskje du må prøve å selge inn konseptet! Det høres jo ut som en mer 8-16-aktig jobb enn på sykehuset også. Jeg ser definitivt problemet med skift/turnusjobb med små barn i hus; det er utfordrende nok å få familielogistikken til å gå opp med to foreldre som har kontorjobb med fleksitid  Det er alltids en sykedag eller planleggingsdag som kommer skikkelig ubeleilig.

Jeg skal bare innrømme at en del jordmødres alternativ-pushing og kjerringråd-pushing er grunnen til at jeg bare går til fastlegen for svangerskapskontrollene  Du "kjenner" jo meg med mine henvisninger til studier i hytt og pine, vi to er nok rimelig på linje der! Jeg har etter hvert fått rimelig laber tålmodighet med folk som pusher ting som det ikke er bevist at virker, eller enda verre - ting det er bevist at ikke virker. Jeg synes det er rart at det virker å være en kultur blant en del av jordmødrene som driver med svangerskapsoppfølging, for utdannelsen er jo skikkelig grepa og solid - og jeg har et helt annet inntrykk av jordmødrene jeg traff på sykehuset, både på UL, føde og barsel! Det mest irriterende er jo at de fører til at overtro og kjerringråd får fortsette å leve i beste velgående, for det er jo ikke rart at folk som ikke har satt seg så fryktelig godt inn i det på egen hånd tror på det når det er autoritetspersoner/fagpersoner som uttaler seg. Puh - rant over   

Jeg er utrolig fornøyd med de grammene  Skulle gjerne tatt over noen "gratiskilo" jeg altså, jeg kunne eventuelt delt dem med @Illy  Svangerskapet mitt var helt konge etter at kvalmen ga seg sist gang, så jeg håper på en repeat av den delen - og at dette kanskje er de første tegnene til at den har tenkt å trekke seg tilbake for godt snart  Uke 15 i dag, ja! Og jeg tror faktisk at jeg kjente noe liv bare for noen timer siden. Det er jo fortsatt tidlig nok til at det kan være luft eller tarmbevegelser som lurer meg, så klart,  men følelsen og hvor det kom fra kjentes ganske likt ut som sist gang.

Jeg har absolutt ingen følelse for kjønn Det blir spennende, håper vi får se det på OUL så vi kan ta oss i nakken og kanskje lande på et navn! Jeg er storesøster selv, og helt enig i at de (vi) må være litt sjefete  Elsker nevøens argumentasjon, forresten  

Ja, ikke sant? Jeg går allerede til privat jordmor, da jeg håpet på at hun var litt mindre jordmor-ish  Men dengang ei! Fastlegen min er dessuten veldig tydelig på at han ikke syns svangerskapskontroller er noe stas, og som førstegangs ønsket jeg litt bedre oppfølging enn "hei og ha det bra" i døren. Nei, nå skal jeg ikke klage! Jordmoren er i grunn veldig flink, og jeg har bare hørt positivt om henne fra føden og sånt, men det kiropraktorgreiene på privatkontoret er skikkelig turn off. Jeg tror hun har en avtale med dem hun deler lokaler med, og får sikkert noe kompensasjon for å sende pasienter til dem. Men det er ikke til å stikke under en stol at det finnes litt for mange alternative sjeler blant både jordmødre og, kanskje særlig, sykepleiere. Temmelig rart, for på studiet er det stort fokus på vitenskap og forskning, men det virker som det bare gå inn det ene øret og ut det andre. Jeg har også jobbet med både leger og sykepleiere som nekter å ta influensavaksinen, for den "er ikke bra" - uten å utdype noe mer enn det! Jeg holder jo på å klikke når de ikke ønsker å diskutere det engang Ikke minst på vegne av de stakkars pasientene som ikke har mulighet til å ta den på grunn av cellegift o.l.  Ja, der fikk jeg en liten utblåsning jeg også...

Anyways! Dere skal få så mange kilo dere bare ønsker!  Håper virkelig dere snart blir friske igjen, og kan sprette rundt i god form resten av svangerskapet. Så utrolig stas med liv, det gir en ekstra boost i forhold til motivasjon og aksept for unntaktstilstanden. Jeg hadde litt problemer i noen uker med å akseptere en voksende kropp når jeg ikke følte meg gravid. Men det hjelper veldig å kjenne småen der inne, da vet jeg hva det er godt for:) Hyperemesis tror jeg hadde tatt totalt knekken på psyken min, for jeg trenger stadige påminnelser på at det faktisk ER noe der inne.

3-4 uker til OUL? Vi har jentenavnet klart til fremtiden, men guttenavn er jammen vanskelig! Er graviditeten offisiell i omgangskretsen forresten? Det er vel litt vanskelig å skjule når formen har vært som den har vært? 

[LoveTrain]

Og så var man sykemeldt blitt.. pokker og! Har vært litt plaget med vonde kynnere de siste ukene, men antatt at det er normalt, og bare tatt det litt med ro når jeg har kjent det komme. Så ble det litt i vondeste laget her om dagen, og jeg tok en tur til legen. Han har heldigvis UL, tok en titt, og kunne konstantere at livmorhalsen var litt kortere enn ønsket. Sykemelding, ta det med ro, og henvisning til sykehus for skikkelig sjekk. Så hva gjør man mens man venter og må ta livet med ro? Det er dørgende kjedelig (og dyrt - hei nettshopping!) å være alene i hvert fall, og sofaen får snart en skikkelig butprint av gravidrumpen Humøret veksler mellom rastløshet og irritasjon over alt jeg burde ha gjort, og dårlig samvittighet (med tilhørende gråteanfall) overfor mini i tilfelle jeg har klart å sette i gang noe prematurt. Selv om jeg vet at sistnevnte er lite sannsynlig. 

[miore]

På 16.11.2017 den 7.41, LoveTrain skrev:

Ja, ikke sant? Jeg går allerede til privat jordmor, da jeg håpet på at hun var litt mindre jordmor-ish  Men dengang ei! Fastlegen min er dessuten veldig tydelig på at han ikke syns svangerskapskontroller er noe stas, og som førstegangs ønsket jeg litt bedre oppfølging enn "hei og ha det bra" i døren. Nei, nå skal jeg ikke klage! Jordmoren er i grunn veldig flink, og jeg har bare hørt positivt om henne fra føden og sånt, men det kiropraktorgreiene på privatkontoret er skikkelig turn off. Jeg tror hun har en avtale med dem hun deler lokaler med, og får sikkert noe kompensasjon for å sende pasienter til dem. Men det er ikke til å stikke under en stol at det finnes litt for mange alternative sjeler blant både jordmødre og, kanskje særlig, sykepleiere. Temmelig rart, for på studiet er det stort fokus på vitenskap og forskning, men det virker som det bare gå inn det ene øret og ut det andre. Jeg har også jobbet med både leger og sykepleiere som nekter å ta influensavaksinen, for den "er ikke bra" - uten å utdype noe mer enn det! Jeg holder jo på å klikke når de ikke ønsker å diskutere det engang Ikke minst på vegne av de stakkars pasientene som ikke har mulighet til å ta den på grunn av cellegift o.l.  Ja, der fikk jeg en liten utblåsning jeg også...

Anyways! Dere skal få så mange kilo dere bare ønsker!  Håper virkelig dere snart blir friske igjen, og kan sprette rundt i god form resten av svangerskapet. Så utrolig stas med liv, det gir en ekstra boost i forhold til motivasjon og aksept for unntaktstilstanden. Jeg hadde litt problemer i noen uker med å akseptere en voksende kropp når jeg ikke følte meg gravid. Men det hjelper veldig å kjenne småen der inne, da vet jeg hva det er godt for:) Hyperemesis tror jeg hadde tatt totalt knekken på psyken min, for jeg trenger stadige påminnelser på at det faktisk ER noe der inne.

3-4 uker til OUL? Vi har jentenavnet klart til fremtiden, men guttenavn er jammen vanskelig! Er graviditeten offisiell i omgangskretsen forresten? Det er vel litt vanskelig å skjule når formen har vært som den har vært? 

Jeg har helt glemt å svare! Ja, det er offisielt nå  Jobb har jo visst om det lenge pga hyperemesisen, men nå vet venner og familie også om det, så de vet nå at jeg ikke bare er en surmaga eremitt som ikke gidder å se folk   

OUL blir om tre uker til, jeg gleder meg! Guttenavn er usigelig vanskelig. Vi har et par alternativer til jentenavn, men står virkelig bom fast når det gjelder guttenavn. Om OUL viser en gutt må vi nok ta oss i nakkeskinnet og skjerpe oss litt!

22 minutter siden, LoveTrain skrev:

Og så var man sykemeldt blitt.. pokker og! Har vært litt plaget med vonde kynnere de siste ukene, men antatt at det er normalt, og bare tatt det litt med ro når jeg har kjent det komme. Så ble det litt i vondeste laget her om dagen, og jeg tok en tur til legen. Han har heldigvis UL, tok en titt, og kunne konstantere at livmorhalsen var litt kortere enn ønsket. Sykemelding, ta det med ro, og henvisning til sykehus for skikkelig sjekk. Så hva gjør man mens man venter og må ta livet med ro? Det er dørgende kjedelig (og dyrt - hei nettshopping!) å være alene i hvert fall, og sofaen får snart en skikkelig butprint av gravidrumpen Humøret veksler mellom rastløshet og irritasjon over alt jeg burde ha gjort, og dårlig samvittighet (med tilhørende gråteanfall) overfor mini i tilfelle jeg har klart å sette i gang noe prematurt. Selv om jeg vet at sistnevnte er lite sannsynlig. 

Det er en kjip følelse Samvittighet som er litt for ivrig gjør at en slik situasjon ikke er noe særlig, når man tenker på både jobb og alt som skulle vært gjort på den ene siden, og babyen som tross alt er det viktigste på den andre.

Jeg har nettshoppet alle julegavene nå, kanskje du kan gjøre det samme - så føler du i alle fall at pengebruken er nyttig  Har også tilbrakt mer tid på KG enn jeg noensinne trodde jeg kom til å gjøre. Og sovet en del, da - man blir trøtt av kvalmestillende.

[Gjest Sisti]

Uff, så kjedelig! Håper samvittigheten din vil roe seg litt da. Prøv heller å nyte rolige dager. De blir det få av om ikke lenge. Kan du strikke? Kunne du tenke deg å lære det? Jeg angrer så på at jeg ikke brukte tida som sykemeldt på å lære å strikke, nå som han går i barnehagen har jeg funnet ut at jeg bare må (og vil) lære å strikke, men nå er det jo mer hektisk. sudoku og kryssord gikk det også mye i. Og KG.

[Snotra]

22 timer siden, LoveTrain skrev:

Og så var man sykemeldt blitt.. pokker og! Har vært litt plaget med vonde kynnere de siste ukene, men antatt at det er normalt, og bare tatt det litt med ro når jeg har kjent det komme. Så ble det litt i vondeste laget her om dagen, og jeg tok en tur til legen. Han har heldigvis UL, tok en titt, og kunne konstantere at livmorhalsen var litt kortere enn ønsket. Sykemelding, ta det med ro, og henvisning til sykehus for skikkelig sjekk. Så hva gjør man mens man venter og må ta livet med ro? Det er dørgende kjedelig (og dyrt - hei nettshopping!) å være alene i hvert fall, og sofaen får snart en skikkelig butprint av gravidrumpen Humøret veksler mellom rastløshet og irritasjon over alt jeg burde ha gjort, og dårlig samvittighet (med tilhørende gråteanfall) overfor mini i tilfelle jeg har klart å sette i gang noe prematurt. Selv om jeg vet at sistnevnte er lite sannsynlig. 

Usj, så trasig at du har blitt sykemeldt. Men veldig bra med en lege som tar en skikkelig sjekk av deg. Hva betyr det egentlig at livmorhalsen er litt kortere enn ønsket? Hvor lenge blir du sykemeldt? 

Ellers skjønner jeg godt frustrasjonen din. Man ønsker jo å være i aktivitet, og det hjelper jo ikke på samvittigheten å føle ting så "todelt". Jeg håper du slipper å føle på de negative tankene så veldig lenge. Det er jo gode tips å prøve seg på julegavehopping og diverse håndarbeid. Da føler man kanskje at tida går både fortere og med litt mer "innhold".   

[LoveTrain]

23 timer siden, miore skrev:

Jeg har helt glemt å svare! Ja, det er offisielt nå  Jobb har jo visst om det lenge pga hyperemesisen, men nå vet venner og familie også om det, så de vet nå at jeg ikke bare er en surmaga eremitt som ikke gidder å se folk   

OUL blir om tre uker til, jeg gleder meg! Guttenavn er usigelig vanskelig. Vi har et par alternativer til jentenavn, men står virkelig bom fast når det gjelder guttenavn. Om OUL viser en gutt må vi nok ta oss i nakkeskinnet og skjerpe oss litt!

Det er en kjip følelse Samvittighet som er litt for ivrig gjør at en slik situasjon ikke er noe særlig, når man tenker på både jobb og alt som skulle vært gjort på den ene siden, og babyen som tross alt er det viktigste på den andre.

Jeg har nettshoppet alle julegavene nå, kanskje du kan gjøre det samme - så føler du i alle fall at pengebruken er nyttig  Har også tilbrakt mer tid på KG enn jeg noensinne trodde jeg kom til å gjøre. Og sovet en del, da - man blir trøtt av kvalmestillende.

Det er ganske deilig når katta er ute av sekken. Da har folk gjerne mer forståelse for at ting er litt unntakstilstand en periode. 

Tenk at dere får hilse på om tre små uker da! Guttenavn er helt umulig, hvis dere mot all formodning kommer på noen fine, så tar jeg imot tips altså  

Leste jeg et sted at du hadde kjent liv utenpå også nå?! 

Ja, jeg fikk litt sjokk de første dagene. Har heldigvis roet ned nå, og innstilt meg på at baby er sjef fremover. Er uansett bare 12 små uker til permisjon, og så lenge han har det bra skal jeg ikke bry meg om noe annet. 

Julegavene er jeg straks ferdig med, mangler bare gave til en 13år gammel gutt, og en 15-årig jente. Tips tas i mot her også! De er fra en greit bemidlet familie, og har selvsagt alt de trenger - og mere til. Har de siste årene kjøpt kinogavekort, men føler det er litt kjedelig. Likevel ender vi sikkert opp med det samme i år også.

KG er bedre tidsfordriv enn nettshoppingen uansett! Jeg har prestert å klikke meg inn på bloggere igjen de siste dagene, og da kjente jeg IQ'en synke med et par titalls poeng. 

21 timer siden, Sisti skrev:

Uff, så kjedelig! Håper samvittigheten din vil roe seg litt da. Prøv heller å nyte rolige dager. De blir det få av om ikke lenge. Kan du strikke? Kunne du tenke deg å lære det? Jeg angrer så på at jeg ikke brukte tida som sykemeldt på å lære å strikke, nå som han går i barnehagen har jeg funnet ut at jeg bare må (og vil) lære å strikke, men nå er det jo mer hektisk. sudoku og kryssord gikk det også mye i. Og KG.

Jeg har forsøkt å lære meg vha youtube! Men synes det er supervanskelig hver gang jeg gjør noe feil. Har kjøpt fint garn til mor signe teppe, så får vi se om jeg klarer å fullføre uten de største blemmene Sudoku og kryssord skal jeg jammen ta å prøve meg på, altfor lenge siden sist. Har du noen som kan lære deg å strikke eller kjører du samme prosjekt som meg?

1 time siden, Snotra skrev:

Usj, så trasig at du har blitt sykemeldt. Men veldig bra med en lege som tar en skikkelig sjekk av deg. Hva betyr det egentlig at livmorhalsen er litt kortere enn ønsket? Hvor lenge blir du sykemeldt? 

Ellers skjønner jeg godt frustrasjonen din. Man ønsker jo å være i aktivitet, og det hjelper jo ikke på samvittigheten å føle ting så "todelt". Jeg håper du slipper å føle på de negative tankene så veldig lenge. Det er jo gode tips å prøve seg på julegavehopping og diverse håndarbeid. Da føler man kanskje at tida går både fortere og med litt mer "innhold".   

Legen min er generelt veldig flink, bare ikke alltid så tålmodig for mine tusen spørsmål.  Det betyr at kynnerne kanskje har effekt på modningen av livmorhalsen, og en kan i verste fall føde for tidlig. Som regel går det over, og de fleste føder til normal tid. Det følges opp på sykehus, og anbefalingene er vel å ta det med ro, og i de verste casene sengeleie - dog litt uenighet hvorvidt det har effekt eller ei. Nå så han i tillegg at morkaken lå litt for nært åpningen, mens jordmor på OUL mente det var greit nok, så han er sikkert litt ekstra påpasselig og hadde sendt henvisning til kk uansett. Er foreløpig sykemeldt i en uke, til jeg får avklart alt på sykehuset, så ser vi ståa videre. Det kjennes VELDIG uvant ut å holde seg så i ro som jeg gjør nå. Tenker å ta meg en rusletur i skogen i kveld og se hvordan kroppen håndterer det. Sånn sett hadde det vært positivt om jeg kunne brukt mer tid på "god bevegelse", fremfor den stadige tråkkingen på jobb.

[Illy]

Håper samvittigheten din har gitt seg nå, du verken har gjort eller gjør noe galt, men det vet du jo Det er kanskje tøffest de første dagene med sykemelding? Det blir jo et ganske stort temposkifte fra full jobb til 100 % sykemeldig og å ta det med ro. Nå som jeg begynner å få litt mer energi, skjønner jeg at jeg hadde gått på veggen de siste månedene om jeg ikke hadde hatt altoppslukende kvalme å konsentrere meg om, og likevel måtte være hjemme. Strikking var et veldig godt tips da. Jeg drømmer om å høre på musikk og strikke eller hekle noe til babyen, men det må mye youtube-titting til her også hvis jeg skal ha noe sjans. Det beste er å ha en læremester, syns jeg. Jeg har lært å strikke noen ganger, men det varer aldri  Ellers er det lese bøker, gå rolige turer, se på filmer/serier og bake noe, kanskje? Og forresten, når man tar det med ro og kanskje ikke kommer seg så mye ut, så sparer man litt penger. Og de er det lov å bruke på nettshopping

[miore]

19 timer siden, LoveTrain skrev:

Det er ganske deilig når katta er ute av sekken. Da har folk gjerne mer forståelse for at ting er litt unntakstilstand en periode. 

Tenk at dere får hilse på om tre små uker da! Guttenavn er helt umulig, hvis dere mot all formodning kommer på noen fine, så tar jeg imot tips altså  

Leste jeg et sted at du hadde kjent liv utenpå også nå?! 

Ja, jeg fikk litt sjokk de første dagene. Har heldigvis roet ned nå, og innstilt meg på at baby er sjef fremover. Er uansett bare 12 små uker til permisjon, og så lenge han har det bra skal jeg ikke bry meg om noe annet. 

Julegavene er jeg straks ferdig med, mangler bare gave til en 13år gammel gutt, og en 15-årig jente. Tips tas i mot her også! De er fra en greit bemidlet familie, og har selvsagt alt de trenger - og mere til. Har de siste årene kjøpt kinogavekort, men føler det er litt kjedelig. Likevel ender vi sikkert opp med det samme i år også.

Vi har seriøst INGEN guttenavn på lista, og hvis det er et som én av oss ikke synes er så galt, så kan du banne på at den andre haaater det Jeg kjente bevegelse utenpå for noen få dager siden, ja! Helt sprøtt (og utrolig koselig ), det er mye tidligere enn jeg kjente noe sist gang! Jeg har ingen tenåringer å kjøpe gave til, så der er jeg litt blank altså. Synes å huske at jeg synes det var stas å få f.eks lipgloss eller parfyme eller pynteting da jeg var rundt 15, sånne ting jeg aaaldri ville fått av mamma, men det kommer jo helt an på hva slags type hun er da  13 årige gutter? Gavekort på gamestop (finnes det enda?) kanskje, hvis han er av dataspilltypen?

[LoveTrain]

På 19.11.2017 den 18.50, Illy skrev:

Håper samvittigheten din har gitt seg nå, du verken har gjort eller gjør noe galt, men det vet du jo Det er kanskje tøffest de første dagene med sykemelding? Det blir jo et ganske stort temposkifte fra full jobb til 100 % sykemeldig og å ta det med ro. Nå som jeg begynner å få litt mer energi, skjønner jeg at jeg hadde gått på veggen de siste månedene om jeg ikke hadde hatt altoppslukende kvalme å konsentrere meg om, og likevel måtte være hjemme. Strikking var et veldig godt tips da. Jeg drømmer om å høre på musikk og strikke eller hekle noe til babyen, men det må mye youtube-titting til her også hvis jeg skal ha noe sjans. Det beste er å ha en læremester, syns jeg. Jeg har lært å strikke noen ganger, men det varer aldri  Ellers er det lese bøker, gå rolige turer, se på filmer/serier og bake noe, kanskje? Og forresten, når man tar det med ro og kanskje ikke kommer seg så mye ut, så sparer man litt penger. Og de er det lov å bruke på nettshopping

Ja det ble rart med temposkifte! Føler likevel dagene er travle på sin måte, prøver å holde døgnrytmen i sjakk slik at det fremdeles er tidlig i seng og opp tidlig. Men fra å være på jobb i åtte timer, og ta resten av tilværelsen på fritiden, har jeg gått over til å dele dagen i én- til to-timers bolker. Da er det enten rydding, handling, vasking, lett(!!!) trening, jordmor- og legetimer, osv. Med hvilepauser mellom slagene vel og merke. Kjenner jeg noe som helst smerte i magen, så stopper jeg opp og tar meg en sofahvil. Skulle gjerne hatt mannen hjemme nå, for det er litt mye å holde styr på et helt hus alene når man egentlig bør ta det med ro.

Jeg hadde også foretrukket en læremester fremfor youtube. Dels fordi youtube ikke hjelper meg å fikse feil, og dels fordi youtube inneholder mye annet rart jeg plutselig forviller meg borti.  

Jeg har brukt mer penger siste uken enn jeg noengang har brukt før på så kort tid!  Det inkluderer barnevogn da, så det har sin forklaring. Har du shoppet mer gravidklær nå? 

På 20.11.2017 den 10.41, miore skrev:

Vi har seriøst INGEN guttenavn på lista, og hvis det er et som én av oss ikke synes er så galt, så kan du banne på at den andre haaater det Jeg kjente bevegelse utenpå for noen få dager siden, ja! Helt sprøtt (og utrolig koselig ), det er mye tidligere enn jeg kjente noe sist gang! Jeg har ingen tenåringer å kjøpe gave til, så der er jeg litt blank altså. Synes å huske at jeg synes det var stas å få f.eks lipgloss eller parfyme eller pynteting da jeg var rundt 15, sånne ting jeg aaaldri ville fått av mamma, men det kommer jo helt an på hva slags type hun er da  13 årige gutter? Gavekort på gamestop (finnes det enda?) kanskje, hvis han er av dataspilltypen?

Det høres veldig kjent ut! Nå har jeg en liste på en del halvveis-navn, så får vi se hva/hvem han ser ut som Skulle ønske det bare dukket opp ett som vi elsker begge to, men jeg har rundet alle navnesider på nettet uten hell. Jeg ser for meg en liten rufsete Einstein, og luftet Albert som et alternativt. Mannen mente vi var dømt til å få en Åberg, altså var det uaktuelt .

Så utrolig stas med utvendige spark altså, det hjelper sånn på motivasjonen å kjenne de små dultene  Har mannen fått kjenne noe?

Det ble en topp til henne, og en genser til ham. De får bytte hvis det ikke faller i smak;) Hun har nok dyrere sminke enn meg, og bare merkeklær, så jeg tør ikke begi meg ut på den jungelen.