LoveTrain og LilleToget

[miore]

Naturlig syklus høres deilig ut, spesielt nå som du vet at syklusen blir i rute  gleder meg til å heie på alle dere med innsetting i mai! 

Det går mye bedre med meg psykisk, mer skuffet enn trist nå. Håper snart jeg er ferdig å blø, spesielt fordi tamponger er strengt verboden for min del 

[miore]

Hei!  Hvordan går det med deg? Nærmer du deg innsett nå?

[LoveTrain]

12 timer siden, miore skrev:

Hei!  Hvordan går det med deg? Nærmer du deg innsett nå?

Hei fine du! Jeg nærmer meg muligens innsett.. er enda verre med naturlig syklus, for du har null kontroll  Forrige syklus ble veldig lang, så alt er forskjøvet her, med gode sjanser for å treffe helg eller helligdag mtp innsett. Så jeg har gravd meg ned rett og slett, er et nervevrak uten like  Er på dag 16 nå, med negative el-tester. Er bare innstilt på at det ikke blir noe forsøk nå. De vil sette inn 3 dager etter EL, siden det er da embryoene ble frosset ned. Så hvis jeg ikke har eggløsning i morgen eller tirsdag blir det ingenting denne runden. Nå har jeg bestilt meg time hos fastlegen for å be om henvisning til psykolog, dette tærer for mye på psyken nå, og med mannen bortevekk er det ulidelig ensomt..  phew.. *månedens utblåsning*

Hvordan går det med deg/dere? Alt fremdeles på is til etter sommeren? Jeg har tenkt masse på deg, men har ikke fått meg til å skrive her inne, bare sniklest. Er så redd for å grave meg lenger ned i dette her, for jeg tror ikke jeg takler det helt alene lenger. Tror jeg går ganske i kjelleren etter alle hormonene. Det blir liksom bråstopp, og så skal kroppen plutselig klare seg selv.

[LillyBe]

Så fint å høre fra deg ❤ har tenkt masse på deg jeg også. Jeg krysser fingre for EL i dag eller i morgen, nå som du er i gang!!

Denne prosessen er tøff ja...uten tvil. Å det må være ekstremt tøft "alene" også. Tror det er smart å kjenne litt på hva man faktisk klarer psykisk, og ikke kjøre seg selv helt ned. Sist jeg var hos fastlegen spurte hun meg faktisk om jeg ville ha henvisning til psykolog. Hun har hatt endel ivf-pasienter og de fleste trenger etterhvert noen å snakke med... 

Masse lykke til. Oppdater oss om du orker  

[miore]

9 timer siden, LoveTrain skrev:

Hei fine du! Jeg nærmer meg muligens innsett.. er enda verre med naturlig syklus, for du har null kontroll  Forrige syklus ble veldig lang, så alt er forskjøvet her, med gode sjanser for å treffe helg eller helligdag mtp innsett. Så jeg har gravd meg ned rett og slett, er et nervevrak uten like  Er på dag 16 nå, med negative el-tester. Er bare innstilt på at det ikke blir noe forsøk nå. De vil sette inn 3 dager etter EL, siden det er da embryoene ble frosset ned. Så hvis jeg ikke har eggløsning i morgen eller tirsdag blir det ingenting denne runden. Nå har jeg bestilt meg time hos fastlegen for å be om henvisning til psykolog, dette tærer for mye på psyken nå, og med mannen bortevekk er det ulidelig ensomt..  phew.. *månedens utblåsning*

Hvordan går det med deg/dere? Alt fremdeles på is til etter sommeren? Jeg har tenkt masse på deg, men har ikke fått meg til å skrive her inne, bare sniklest. Er så redd for å grave meg lenger ned i dette her, for jeg tror ikke jeg takler det helt alene lenger. Tror jeg går ganske i kjelleren etter alle hormonene. Det blir liksom bråstopp, og så skal kroppen plutselig klare seg selv.

Veldig koselig å høre fra deg Det høres ut som om du er inne i en skikkelig nervepirrende periode! Når pleier du vanligvis å få EL? Jeg krysser også fingrene for i dag eller i morgen!  Det høres egentlig lurt ut med psykolog uansett hvordan dette forsøket måtte gå. Det er jo relativt heavy greier for psyken å skulle takle dette, særlig når det ikke fungerer på første forsøk og man må takle skuffelser, buckle up, og kjøre på igjen og igjen. Hormonene hjelper nok heller ikke  Skal mannen være hjemme en stund når han er ferdig (når er han ferdig?) så du kanskje får litt mer støtte og trøst i hverdagen? Jeg kan nesten ikke forestille meg hvor tungt det er å ikke ha noen å prate med prosessen om. 

Her har vi fremdeles prøverørspause. Jeg klarer ikke å slutte helt å obsesse da, jeg lurer så fælt på denne kroppen min driver med - så jeg temper litt i smug Jeg tar dermed temperaturen etter at jeg har tatt tre skritt fra sengen og inn på badet, men tenker det blir greit nok likevel. Etter at jeg sluttet på p-piller fikk jeg aldri tilbake noen syklus, men nå lurer jeg faktisk på om kroppen har prøvd litt igjen. Jeg hadde en merkelig, kort "syklus" (kroppen har vært en smule på tur etter SA-en, med blødninger av og på i det uendelige), men jeg hadde både EL-slim og temperaturstigning. Og en "lutealfase" på 5-6 dager  Så jeg tipper at jeg ikke hadde eggløsning, men at kroppen i det minste prøvde  Dermed har jeg et lite, lønnlig håp om at kroppen skal klare å stavre seg på beina i løpet av sommeren så jeg i det minste har sykluser igjen før vi begynner på igjen i august - da slipper jeg i alle fall primoluten (som jeg blir gørrkvalm av) før forsøkene!

Jeg sier som @LillyBe, det hadde vært veldig hyggelig om du orket å oppdatere oss - men hvis ikke har du selvfølgelig full forståelse for dét  

[Illy]

Så koselig å høre fra deg Du er virkelig midt i en nervepirrende del av det nå da, håper eggløsningen kommer nå. Det er jo frustrerende at det ikke finnes noe man kan gjøre for å styre det.

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver om hvordan dette tar på psykisk sett. Jeg er heldig, og mannen har vært mye hjemme den siste tiden, samt sagt nei til et oppdrag slik at han er hjemme under store deler av dette forsøket også. Det er ikke noe godt å høre at du er alene hjemme nå. Dette med psykolog er nok en god idé, jeg har tenkt på det selv. Jeg skjønner også godt at du trenger litt avstand, så jeg sier som de andre, opptater oss om du orker det

Krysser fingrene for at den el-testen blir positiv i dag!

[LoveTrain]

På 15.5.2017 den 5.50, LillyBe skrev:

Så fint å høre fra deg ❤ har tenkt masse på deg jeg også. Jeg krysser fingre for EL i dag eller i morgen, nå som du er i gang!!

Denne prosessen er tøff ja...uten tvil. Å det må være ekstremt tøft "alene" også. Tror det er smart å kjenne litt på hva man faktisk klarer psykisk, og ikke kjøre seg selv helt ned. Sist jeg var hos fastlegen spurte hun meg faktisk om jeg ville ha henvisning til psykolog. Hun har hatt endel ivf-pasienter og de fleste trenger etterhvert noen å snakke med... 

Masse lykke til. Oppdater oss om du orker  

Takk! Takket du ja til tilbudet fra fastlegen? Eller går det greit foreløpig? 

På 15.5.2017 den 7.49, miore skrev:

Veldig koselig å høre fra deg Det høres ut som om du er inne i en skikkelig nervepirrende periode! Når pleier du vanligvis å få EL? Jeg krysser også fingrene for i dag eller i morgen!  Det høres egentlig lurt ut med psykolog uansett hvordan dette forsøket måtte gå. Det er jo relativt heavy greier for psyken å skulle takle dette, særlig når det ikke fungerer på første forsøk og man må takle skuffelser, buckle up, og kjøre på igjen og igjen. Hormonene hjelper nok heller ikke  Skal mannen være hjemme en stund når han er ferdig (når er han ferdig?) så du kanskje får litt mer støtte og trøst i hverdagen? Jeg kan nesten ikke forestille meg hvor tungt det er å ikke ha noen å prate med prosessen om. 

Her har vi fremdeles prøverørspause. Jeg klarer ikke å slutte helt å obsesse da, jeg lurer så fælt på denne kroppen min driver med - så jeg temper litt i smug Jeg tar dermed temperaturen etter at jeg har tatt tre skritt fra sengen og inn på badet, men tenker det blir greit nok likevel. Etter at jeg sluttet på p-piller fikk jeg aldri tilbake noen syklus, men nå lurer jeg faktisk på om kroppen har prøvd litt igjen. Jeg hadde en merkelig, kort "syklus" (kroppen har vært en smule på tur etter SA-en, med blødninger av og på i det uendelige), men jeg hadde både EL-slim og temperaturstigning. Og en "lutealfase" på 5-6 dager  Så jeg tipper at jeg ikke hadde eggløsning, men at kroppen i det minste prøvde  Dermed har jeg et lite, lønnlig håp om at kroppen skal klare å stavre seg på beina i løpet av sommeren så jeg i det minste har sykluser igjen før vi begynner på igjen i august - da slipper jeg i alle fall primoluten (som jeg blir gørrkvalm av) før forsøkene!

Jeg sier som @LillyBe, det hadde vært veldig hyggelig om du orket å oppdatere oss - men hvis ikke har du selvfølgelig full forståelse for dét  

Vanligvis EL på dag 14-15, men forrige mnd (etter overstimuleringen), så ble det EL på dag 19, og ganske lang syklus - som tærer på tålmodigheten!  Mannen kommer offisielt hjem i slutten av juli, med mulig helgefri en gang eller to før den tid. Da blir det bare korte perioder borte, et par uker her og der det neste året, før det blir lengre seilas igjen. Sånn som jeg har vært denne våren, så har ikke treffene våre vært preget av pur lykke heller, og da får jeg dårlig samtivittighet. Håper inderlig det stabiliserer seg litt når han er hjemme "for godt". 

Det høres kjempebra ut at kroppen forsøker litt på egenhånd! Temping er et godt og enkelt verktøy sånn sett, du ser tydelig om det er noe i gjære. Hvor er du i syklusen nå? Du har jo blitt gravid på egenhånd tidligere, hvis jeg husker rett? 

 

På 15.5.2017 den 8.59, Illy skrev:

Så koselig å høre fra deg Du er virkelig midt i en nervepirrende del av det nå da, håper eggløsningen kommer nå. Det er jo frustrerende at det ikke finnes noe man kan gjøre for å styre det.

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver om hvordan dette tar på psykisk sett. Jeg er heldig, og mannen har vært mye hjemme den siste tiden, samt sagt nei til et oppdrag slik at han er hjemme under store deler av dette forsøket også. Det er ikke noe godt å høre at du er alene hjemme nå. Dette med psykolog er nok en god idé, jeg har tenkt på det selv. Jeg skjønner også godt at du trenger litt avstand, så jeg sier som de andre, opptater oss om du orker det

Krysser fingrene for at den el-testen blir positiv i dag!

Ja det er jo den ventingen.. som om ikke vi har lidd nok liksom

Så bra at du finner støtte i ham!   Jeg er nok i den fasen at alt mannen sier bare irriterer meg, han trøster med banaliteter som jeg ikke bryr meg om, og jeg føler meg kanskje ekstra ensom siden vi fordøyer alt dette på veldig forskjellig måte. 

[LoveTrain]

Jeg var inne for UL i forrige uke, og legen sa at slimhinnen var fin, og at en eggpose på høyre side hadde vokst seg stor og fin. Vi var enige om at EL kunne bli fredag eller lørdag, og han mente at det ble innsett 3 dager etter positiv test.

I morges våknet jeg, tok en test - negativ igjen, og knakk litt sammen. Da ringte jeg klinikken og sa jeg ikke skjønte meg på kroppen lenger, og fikk komme inn til enda en UL. Slimhinnen var enda tykkere og så fin ut, med en stor og fin eggpose på venstre side... Siden det var en annen lege i dag måtte han dobbeltsjekke status fra forrige uke, men joda, jeg husker godt at den vi så sist var på høyre side. "Jaja, kroppen gjør rare ting, vi får bare følge med videre". Deretter fikk jeg en kort samtale med sykepleier, som mente at innsett måtte bli på dag 4 etter positiv test. Og hun forberedte meg på at det ikke blir noe innsett denne gangen, for enten så får jeg eggløsning de nærmeste dagene, og treffer helg, eller så blir syklusen så lang at det ikke er optimalt å sette inn noe da. Det er best å spare de gode eggene til gode sykluser, som jeg jo er enig i. 

Etter dette bar det hjem, og vipps var det en positiv el-test i hånden! Rett etter stengetid! Altså, jeg orker snart ikke mer. Hvis jeg forholder meg til det legen sa forrige uke, så hadde jeg kunnet glede meg til innsett fredag, men nå som hun mente det var dag 4, så ødelegger det alt! 

[miore]

1 time siden, LoveTrain skrev:

Jeg var inne for UL i forrige uke, og legen sa at slimhinnen var fin, og at en eggpose på høyre side hadde vokst seg stor og fin. Vi var enige om at EL kunne bli fredag eller lørdag, og han mente at det ble innsett 3 dager etter positiv test.

I morges våknet jeg, tok en test - negativ igjen, og knakk litt sammen. Da ringte jeg klinikken og sa jeg ikke skjønte meg på kroppen lenger, og fikk komme inn til enda en UL. Slimhinnen var enda tykkere og så fin ut, med en stor og fin eggpose på venstre side... Siden det var en annen lege i dag måtte han dobbeltsjekke status fra forrige uke, men joda, jeg husker godt at den vi så sist var på høyre side. "Jaja, kroppen gjør rare ting, vi får bare følge med videre". Deretter fikk jeg en kort samtale med sykepleier, som mente at innsett måtte bli på dag 4 etter positiv test. Og hun forberedte meg på at det ikke blir noe innsett denne gangen, for enten så får jeg eggløsning de nærmeste dagene, og treffer helg, eller så blir syklusen så lang at det ikke er optimalt å sette inn noe da. Det er best å spare de gode eggene til gode sykluser, som jeg jo er enig i. 

Etter dette bar det hjem, og vipps var det en positiv el-test i hånden! Rett etter stengetid! Altså, jeg orker snart ikke mer. Hvis jeg forholder meg til det legen sa forrige uke, så hadde jeg kunnet glede meg til innsett fredag, men nå som hun mente det var dag 4, så ødelegger det alt! 

Kan de ikke ha innsetting på lørdag, da? Jeg vet de ikke pleier å ha uttak da, men jeg trodde ikke innsetting var noe problem?  Typisk at sånt skjer dagen før en fridag... Du får ringe dem så fort det er mulig på torsdag, så får du forhåpentligvis et svar på når det blir og hvordan det går! Krysser fingrene for at legen hadde mer rett enn sykepleier

1 time siden, LoveTrain skrev:

Vanligvis EL på dag 14-15, men forrige mnd (etter overstimuleringen), så ble det EL på dag 19, og ganske lang syklus - som tærer på tålmodigheten!  Mannen kommer offisielt hjem i slutten av juli, med mulig helgefri en gang eller to før den tid. Da blir det bare korte perioder borte, et par uker her og der det neste året, før det blir lengre seilas igjen. Sånn som jeg har vært denne våren, så har ikke treffene våre vært preget av pur lykke heller, og da får jeg dårlig samtivittighet. Håper inderlig det stabiliserer seg litt når han er hjemme "for godt". 

Det høres kjempebra ut at kroppen forsøker litt på egenhånd! Temping er et godt og enkelt verktøy sånn sett, du ser tydelig om det er noe i gjære. Hvor er du i syklusen nå? Du har jo blitt gravid på egenhånd tidligere, hvis jeg husker rett? 

Jeg misunner deg virkelig ikke de alenetidene, altså. Har mannen snakket om hva han planlegger når du blir gravid? Skal han gå over til en jobb med mer tid på land da? 

Jeg er på syklusdag 4 eller 5 nå (litt usikker på hva jeg skal definere som CD1, ikke at det er så farlig  ). Jeg håper på at kroppen klarer det flere ganger på rad, og fortrinnsvis med litt mer ordentlig EL og lutealfase denne neste gangen! Jeg ble gravid én gang selv ja, i pausemåneden etter en pergokur - så med litt hormonell hjelp var det jo. Da mistet jeg ca 5+0. Men det bør jo bety at jeg i alle fall har eggledere som fungerer som de skal, hehe. 

[LillyBe]

Å nei!!! Så utrolig kjipt  Åssen er det mulig!! Men rart at legen sier noe annet da? Klinikken er vel stengt i morgen, men du kan jo ringe på torsdag å høre? Kanskje de faktisk kan sette inn på fredag! 

Jeg kjenner meg forøvrig litt igjen i den at alt mannen sier irriterer meg...vi takler dette veldig ulikt, og jeg tror egentlig ikke han aner den ekstra belastningen jeg har, både fysisk og psykisk. 

Jeg takket nei til henvisningen! Jeg føler ikke behov nå...men jeg kjenner jo at på dager som i dag så kunne det sikkert vært fint med noen profesjonelle å snakke med. Det som redder meg nå er uten tvil dattera (og såklart også mannen på sin rare måte...), uten dem er jeg redd jeg hadde gravd meg ned for lenge siden ❤ Det er mye bedre å be om hjelp enn ikke  

[Illy]

Jeg håper det viser seg at de kan sette inn på fredag likevel! Legen vet jo helt sikkert hva han snakket om. Veldig typisk at testen kom etter stengetid, og med stengt i dag, så må du leve i uvisshet ei stund. Skjønner veldig godt at det ikke er noe greit om det ikke går nå heller, du har alt måtte vente lenge på det innsettet. Krysser fingrene for at dette ordner seg

 

[Gjest Sisti]

Håper dere får det til på fredag eller lørdag altså! Er jo helt håpløst å skulle unngå helg, i tillegg har disse klinikkene sommerferie og høstferie og påskeferie og juleferie og ditt og datt - alltid noe som kræsjer! 

[LoveTrain]

På 16.5.2017 den 21.27, miore skrev:

Kan de ikke ha innsetting på lørdag, da? Jeg vet de ikke pleier å ha uttak da, men jeg trodde ikke innsetting var noe problem?  Typisk at sånt skjer dagen før en fridag... Du får ringe dem så fort det er mulig på torsdag, så får du forhåpentligvis et svar på når det blir og hvordan det går! Krysser fingrene for at legen hadde mer rett enn sykepleier

Jeg misunner deg virkelig ikke de alenetidene, altså. Har mannen snakket om hva han planlegger når du blir gravid? Skal han gå over til en jobb med mer tid på land da? 

Jeg er på syklusdag 4 eller 5 nå (litt usikker på hva jeg skal definere som CD1, ikke at det er så farlig  ). Jeg håper på at kroppen klarer det flere ganger på rad, og fortrinnsvis med litt mer ordentlig EL og lutealfase denne neste gangen! Jeg ble gravid én gang selv ja, i pausemåneden etter en pergokur - så med litt hormonell hjelp var det jo. Da mistet jeg ca 5+0. Men det bør jo bety at jeg i alle fall har eggledere som fungerer som de skal, hehe. 

Legene på Hausken pendler mellom flere byer, så Bergen er alltid helgestengt for legeprosedyrer dessverre. Og siden embryoene er frosset der, kan vi ikke kjøre og ha innsett en annen plass heller  Altså ble det ingenting denne gangen, og jeg er litt (VELDIG) frustrert over at vi ender på ett reelt forsøk på et halvt år. Har ikke noen følelse av at det blir forsøk i juni heller.

Mannen fortsetter nok med reisingen da også, men det er nok litt mer rom for individuelle tilpasninger når man har barn. 

Jeg er fryktelig spent på om du får en fullverdig syklus med hele pakken denne gangen! Kanskje kroppen har godt av en pause til å bli seg selv igjen. Jeg som alltid har hatt "perfekte" sykluser har fått veldig krøll i systemet etter desember.
Hadde dere en fin 17.mai?

På 16.5.2017 den 21.29, LillyBe skrev:

Å nei!!! Så utrolig kjipt  Åssen er det mulig!! Men rart at legen sier noe annet da? Klinikken er vel stengt i morgen, men du kan jo ringe på torsdag å høre? Kanskje de faktisk kan sette inn på fredag! 

Jeg kjenner meg forøvrig litt igjen i den at alt mannen sier irriterer meg...vi takler dette veldig ulikt, og jeg tror egentlig ikke han aner den ekstra belastningen jeg har, både fysisk og psykisk. 

Jeg takket nei til henvisningen! Jeg føler ikke behov nå...men jeg kjenner jo at på dager som i dag så kunne det sikkert vært fint med noen profesjonelle å snakke med. Det som redder meg nå er uten tvil dattera (og såklart også mannen på sin rare måte...), uten dem er jeg redd jeg hadde gravd meg ned for lenge siden ❤ Det er mye bedre å be om hjelp enn ikke  

Legene er ofte litt forvirret føler jeg, de kommer inn og gjør sitt så er de ferdig Nei min har heller ikke peiling på hvor belastende det faktisk er, jeg er uuutslitt av å ikke gjøre noe! Dagboken din forsvant fra mine innlegg, så jeg skal inn og lese meg opp på den siste runden din nå. Tolker svaret ditt som at det ikke er mye positivt å meddele hos dere heller?  

På 17.5.2017 den 20.20, Illy skrev:

Jeg håper det viser seg at de kan sette inn på fredag likevel! Legen vet jo helt sikkert hva han snakket om. Veldig typisk at testen kom etter stengetid, og med stengt i dag, så må du leve i uvisshet ei stund. Skjønner veldig godt at det ikke er noe greit om det ikke går nå heller, du har alt måtte vente lenge på det innsettet. Krysser fingrene for at dette ordner seg

 

Takk for fingerkryssing! De funket visst ikke på noen av oss denne runden

På 17.5.2017 den 20.41, Sisti skrev:

Håper dere får det til på fredag eller lørdag altså! Er jo helt håpløst å skulle unngå helg, i tillegg har disse klinikkene sommerferie og høstferie og påskeferie og juleferie og ditt og datt - alltid noe som kræsjer! 

Ja det er noe herk! Det er første året jeg ikke liker maidagene, eller sommerferien 

[LoveTrain]

Jaja, som dere ser ble det ingenting i mai heller. Tynnslitte nerver, lite søvn, og masse mareritt gir en sur dame! Så heldige mannen som fikk oppleve meg på det verste nå Jeg er så utrolig LEI av å vente på noe vi ikke vet om gir uttelling engang. Hadde jeg bare kunnet sett i en glasskule at om 5 år, så skjer det. Ja, da hadde alt vært verdt det. Men nå, kjennes det tomt og svart ut. De siste dagene har det vært mye surfing etter adopsjon og fosterbarn. Jeg er ikke helt klar for å gi opp drømmen om å gå gravid, men kjenner at det å få barn nok er så viktig for meg at et eller annet må fungere en vakker dag, gravid eller ei. Mannen er ikke helt på gli enda, men det får han bare bli. Vi har en del bekjente som har adoptert, og har sett både fordeler og ulemper med det, så det er absolutt ikke noe å ta lett på.

Har noen av dere lest presentasjonene av barna som trenger fosterhjem? Jeg har bodd der inne de siste dagene, og tårene triller før jeg åpner siden. Det er hjerteskjærende å lese om lille "Sofie på 5år", som trenger trygge voksne som gir masse omsorg. "Jeg har plenty med omsorg og kjærlighet!" vil jeg helst skrike ut, og pakke henne inn i bobleplast så hun aldri blir skadet eller såret igjen... 

[QBee]

Så kjedelig at forsøket ble avbrutt. Styrt syklus er kjipt på sin måte (10 uker med medisiner hvis positivt), men det er forutsigbart og greit i forhold synes jeg. 

Jeg har lest mange av de annonsene for fosterhjemsbarn ja  og vi har vurdert veldig løst om vi skal bli det en gang. Men kommet til konklusjonen at det blir uavhengig av egne barn og helst når de blir større. For å være fosterhjem gir lite rettigheter ovenfor barnet og kan være veldig tøft- det er jo først og fremst en jobb for staten man gjør. (helt sikkert verdt det, men ikke hvis man risikerer å miste all kontakt med det barnet). 

Endret 21. mai 2017 av QBee

[LillyBe]

Så utrolig kjedelig og trist at det ikke ble noe denne mnd heller  nå syns jeg dere har maks uflaks!!! Men hvorfor ikke juni? Bare magefølelsen? Håper du får innsett da!! Har det vært snakk om å ta fryseforsøk i styrt syklus så man kan være sikker på å få innsett? Blir jo mye hormoner da men...kanskje bedre enn å gå på nåler enda en måned? 

De annonsene er utrolig vonde  Jeg tenker mye på det fosterbarn også. Mannen er ikke like gira...

 

[Illy]

Veldig kjedelig at dere må vente enda mer Det er vel en god ting at de ikke setter inn egget på andre enn den aller mest optimale dagen, men så utrolig slitsomt å stadig risikere avlysning. Jeg syns også det er akkurat det med å vente uten å vite om det går som er så fælt. Jeg kunne tatt 20 forsøk til om man fikk en 100 % garanti da. Jeg har gått fra å ikke orke å tenke på alternativer, til å Google mye om adopsjon de siste dagene. Mannen er litt mer på gli på eggdonasjon, men det gjør så vondt at jeg får ikke til å google det enda. Jeg lurer litt på hvorfor jeg er så opptatt av biologi der, når det ikke er viktig for meg ved adopsjon. Men så er det noe etisk i det også, det finnes jo alt mange barn som trenger foreldre.

Jeg har også lest mye om barna som trenger fosterhjem, det er skikkelig hjerteskjærende. Jeg tror jeg har fått et skeivt bilde utfordringene i fosterhjem gjennom arbeidslivet. Jeg har sett mange av de virkelig vonde historiene, med biologiske foreldre som er fortvilte over å være fratatt barna (selv om det var det eneste riktige), barn som sliter veldig og står midt i konflikten, fosterforeldre som gir opp og fosterhjem som sprekker. For meg kjennes det komplisert med fosterbarn i stedet for egne barn (og hvor mange ganger har jeg ikke hørt det, at fosterforeldre "stjeler" barn fordi de ikke kan få egne). Det ER jo ikke sånn, og det blir ikke alltid så komplisert heller. Men begge fosterforeldrene må være motiverte og sterke. Det trengs virkelig gode, trygge fosterhjem!

[miore]

11 timer siden, LoveTrain skrev:

Legene på Hausken pendler mellom flere byer, så Bergen er alltid helgestengt for legeprosedyrer dessverre. Og siden embryoene er frosset der, kan vi ikke kjøre og ha innsett en annen plass heller  Altså ble det ingenting denne gangen, og jeg er litt (VELDIG) frustrert over at vi ender på ett reelt forsøk på et halvt år. Har ikke noen følelse av at det blir forsøk i juni heller.

Mannen fortsetter nok med reisingen da også, men det er nok litt mer rom for individuelle tilpasninger når man har barn. 

Jeg er fryktelig spent på om du får en fullverdig syklus med hele pakken denne gangen! Kanskje kroppen har godt av en pause til å bli seg selv igjen. Jeg som alltid har hatt "perfekte" sykluser har fått veldig krøll i systemet etter desember.
Hadde dere en fin 17.mai?

Ah, da forstår jeg. For en nedtur! Er det noen grunn til at du ikke har troa på forsøk i juni? Har du vurdert å kjøre styrt syklus neste gang? Jeg må bare innrømme at sjansen for akkurat det du har opplevd denne måneden gjør at jeg ikke tror jeg hadde turt naturlig syklus (sånn hvis jeg hadde stolt på syklusen min ). Spesielt i og med at det som du nevner ofte blir litt krøll etter IVF-forsøk.

Jeg er på syklusdag 10-ish nå, og begynner å få sterkere (foreløpig ikke positiv) EL-test og mer utflod, så det ser ut som om kroppen prøver litt igjen, i alle fall Det gjenstår å se hva den får til. Sist gang ble det veldig kort "lutealfase" og spot-o-rama nesten hele perioden mellom kanskje-eggløsning og mens, så jeg håper i så fall kroppen er hakket flinkere enn sist gang    

[LoveTrain]

Hei igjen til dere som orker å titte innom:)

Den siste måneden her har vært utrolig tung (igjen), og jeg har bare gravd meg ned i jobb for å overleve. Frustrasjonen og håpløsheten toppet seg litt da jeg fikk viktig info om styrt syklus og medisiner i POSTKASSEN, mens jeg var på hytten. Når jeg er alene, så sjekker jeg ikke posten mer enn to dager i uken kanskje, og med tur i tillegg så fikk jeg ikke med meg at jeg skulle starte på Femar før det var for sent.. Altså, har de hørt om mail eller sms? Passelig sint og forbanna, var det igjen mannens tur til å få en skyllebøtte  huff, han må få en medalje når alt dette er over. Så da ble det naturlig syklus igjen, som jeg jo egentlig trodde var planen i utgangspunktet.

Det ble dags for ul, og legen var veldig positiv til naturlig syklus, det er visst det beste. Spol frem gjennom noen nervepirrende uker/dager, og så sitter jeg her da - fersk ruger av et perfekt 8-delt embryo❤️ jeg gråt av glede i sted, da jeg så den lille prikken vår på skjermen, og er nesten sikker  på at det var et bankende hjerte der allerede før rugingen starter Det er et perfekt klasse A embryo(det er kanskje alle eskimoer?), som har tint helt etter boken uten å miste celler underveis. Så jeg håper, håper, håper på en lang og rolig rugesommer:) Tenk at man kan gå fra null til hundre på et par timer liksom! Jeg er så lykkelig for at vi får en mulighet i det minste.

Hvordan går det med dere andre? Lest litt rundt om vannskanninger, Pergo, temping og whatnot. Håper dere har det bra:)

[miore]

Klart vi leser Ååh, så bra at du kom deg dit tross noen bumper i veien Gratulerer som ruger, og lykke til!