Poppsilopp skal plutselig ha tvillinger ❤️

[lille_frosk]

Tror det er veldig lurt å skjerme seg og den lille familien din litt nå ja ... Det er så lett at man strekker seg for å gjøre absolutt alle glade, men det så små babyer aller mest trenger er jo ro og fred i sitt lille univers egentlig. I alle fall trenger kanskje vi nybakte mødre det! Jeg merker selv som regel i ettertid at det har blitt for mye, og da er det så lett å gå på en liten smell ... Håper dere får ro til å kose dere sammen nå, bare dere! 

[Saltsild]

6 timer siden, lille_frosk skrev:

Tror det er veldig lurt å skjerme seg og den lille familien din litt nå ja ... Det er så lett at man strekker seg for å gjøre absolutt alle glade, men det så små babyer aller mest trenger er jo ro og fred i sitt lille univers egentlig. I alle fall trenger kanskje vi nybakte mødre det! Jeg merker selv som regel i ettertid at det har blitt for mye, og da er det så lett å gå på en liten smell ... Håper dere får ro til å kose dere sammen nå, bare dere! 

Jeg er HELT enig. Denne tida må handle om dere, hvis ikke kommer du til å se på tiden om noen år med tårer i øya og føle at du ofret for mye. Litt må man ofre, men altfor mye, NEI. Du skal ikke føle det sånn som du gjør nå  Det er helt normalt å trenge ro og fred. 

[Poppsilopp]

Den 7. april 2016 at 17.30, lille_frosk skrev:

Tror det er veldig lurt å skjerme seg og den lille familien din litt nå ja ... Det er så lett at man strekker seg for å gjøre absolutt alle glade, men det så små babyer aller mest trenger er jo ro og fred i sitt lille univers egentlig. I alle fall trenger kanskje vi nybakte mødre det! Jeg merker selv som regel i ettertid at det har blitt for mye, og da er det så lett å gå på en liten smell ... Håper dere får ro til å kose dere sammen nå, bare dere! 

Du har helt rett fine kloke Frosken  Det er veldig lett å gå på en smell, nå kommer pollensesongen i tillegg og da blir jeg ekstra sliten. Nå er det vår lille fine familie som blir prioritert  

 

Den 7. april 2016 at 0.24, Saltsild skrev:

Jeg er HELT enig. Denne tida må handle om dere, hvis ikke kommer du til å se på tiden om noen år med tårer i øya og føle at du ofret for mye. Litt må man ofre, men altfor mye, NEI. Du skal ikke føle det sånn som du gjør nå  Det er helt normalt å trenge ro og fred. 

Tusen takk for svar fine Saltsild  Er godt å høre at jeg ikke er helt tullete med det jeg tenker.

 

________________________________________________________

 

Dagene går i ett om dagen, så å oppdatere her kommer litt i bakerste rekke for tiden. Føler dagene løper fra meg. Ikke at det er noe spesielt som skjer, men tiden min blir liksom brukt på lille godgutten min.

M har allerede blitt hele 12 uker, blir 3 måneder på onsdag  Og du og du, som han vokser. Han snakker og babler i vei, har allerede begynt å prøve å komme seg fremover når han ligger på magen - aker til seg knærne så rumpa står i været, og går i bro når han ligger på ryggen. Smiler med hele seg når han ser på oss, og er rett og slett bare helt herlig. Er liksom ikke lille babyen min lenger, er redd han skal bli alt for fort stor.  Vil ikke så ofte ligge og kose inntil med mindre han er veldig trøtt, og hver gang han sitter/ligger i armkroken så prøver han rett og slett å reise seg opp, han vil rett og slett opp og frem allerede  

Selv om han vokser og vokser i lengden, så har han dessverre ikke lagt nok på seg i det siste. I begynnelsen la han på seg 300 gram i uken, nå kun 100. Var inne å veide på tirsdag, fikk telefon på onsdag av en annen hs enn vi har, som gav meg bastant beskjed om at melkeproduksjonen var gått ned, og at jeg måtte prøve å øke. Hun nevnte ingen ting om at vi måtte finne ut hvorfor dette hadde skjedd. Ble først lei meg, og følte meg dårlig som ikke klarte å gi nok mat til lille gutten min. Men jeg fikk meg liksom ikke til å gå med på at produksjonen bare plutselig skulle dale. Så begynte jeg å legge to og to sammen. Han har begynt å kave veldig når han spiser, og så har det det sett litt ut som at han har litt hjerteformet tunge. Tenkte derfor på at han kanskje kunne ha for stramt tungebånd. Vi fikk en time hos legen. Og det viser seg at han veldig stramt tungebånd. Så det er jo ikke rart at stakkars lille ikke har fått i seg nok mat. Han er kjempe kvikk og blid så han har heldigvis ikke tatt skade av det enda, men det er jo helt forferdelig å tenke på. Det er nok derfor han plutselig har begynt å slite med luftsmerter, for når han ikke får ordentlig tak, så svelger han jo mye luft. Har hatt noen våkenetter på grunn av det i det siste. Er veldig glad for at jeg ikke bare slo meg til ro med at det bare hadde skjedd. For det hadde jo ikke hjulpet med mer melk, når han ikke får sugetak. Så nå skal vi på sykehuset til uken å få snittet. Det skal visst ikke være vondt, er nok verst for oss voksne, vi gruer oss like mye begge to 

Ellers var det en litt uggen dag i går. Synes den helikopter-ulykken var helt forferdelig. Merker at sånne ting går enda mer inn på meg enn før. Så for meg alle koner og barn som ventet hjem sin kjære mann og pappa til helgen, som fikk livet sitt totalt endret for alltid, når de innså at han aldri ville komme hjem. I tillegg er det jo ganske nært her vi bor, og vi har vært der det skjedde og gått tur flere ganger. Rart å tenke på at den plassen vi satt å så på solnedgangen, raste helikopteret ned med 13 mennesker ombord. Men jeg må være litt forsiktig med å være veldig trist for tiden. Mannen ser med en gang når jeg er sånn at det er rett før jeg begynner å gråte og en klem fra han setter det jo selvfølgelig i gang. Når mannen holdt rundt meg og jeg gråt, så skiftet det blide ansiktet til M til plutselig trist munn og gråt. Han er veldig var på andres følelser, så gråter andre så gråter han også, ikke sånn skrike gråt, men rett og slett lei seg gråt .Da blir jeg jo enda tristere. Til og med når mannen latet som han gråt for å teste ut babycallen, sluttet han å spise, og begynte å gråte. Tenk for en følsom liten gutt vi har. Og heldigvis smiler han tilsvarende mye når vi er blide og smiler til han  Kjente plutselig at jeg savner min blide, gode lille gutt som ligger i senga si å sover, nesten så jeg må inn å klemmer litt på han  

[lille_frosk]

Så fint og langt innlegg! Herlighet, har han blitt tre måneder allerede ... Åh, tiden går så fort! Jeg VET det er tidenes mest utslitte klisjé blant småbarnsforeldre, men jeg føler på det samme som deg. De vokser så fort!! 

Så bra du ikke slo deg til ro med at produksjonen var gått ned. Den gjør jo veldig sjelden det! Og idiotisk HS da, som bare overleverer en sånn beskjed uten å prøve å finne ut hva som har skjedd ... Gah. Godt dere fant ut hva det er som har hindret han, og at det tross alt har en lett løsning, men jeg skjønner godt at dere gruer dere! Jeg ville hylgrått selv, så jeg tror mannen måtte tatt med lillesnupp her

EDIT: Du skriver så fint om den følsomme, vare vesle gutten deres

Endret 1. mai 2016 av lille_frosk

[Poppsilopp]

Den 1. mai 2016 at 10.41, lille_frosk skrev:

Så fint og langt innlegg! Herlighet, har han blitt tre måneder allerede ... Åh, tiden går så fort! Jeg VET det er tidenes mest utslitte klisjé blant småbarnsforeldre, men jeg føler på det samme som deg. De vokser så fort!! 

Så bra du ikke slo deg til ro med at produksjonen var gått ned. Den gjør jo veldig sjelden det! Og idiotisk HS da, som bare overleverer en sånn beskjed uten å prøve å finne ut hva som har skjedd ... Gah. Godt dere fant ut hva det er som har hindret han, og at det tross alt har en lett løsning, men jeg skjønner godt at dere gruer dere! Jeg ville hylgrått selv, så jeg tror mannen måtte tatt med lillesnupp her

EDIT: Du skriver så fint om den følsomme, vare vesle gutten deres

Tror ikke man virkelig skjønner hvor sann den klisjeen er før man blir mor selv. Aldri før har tre måneder gått så fort! Det er nesten sånn at jeg har begynt å grue meg til permisjonen er over i januar 

Det var litt teit synes jeg også. Tenker på hvordan det kunne gått inn på en mor som hadde strevd med ammingen. Det kunne jo ført til at man ga helt opp. Hun la også til - ja hvis du fortsatt skal fullamme så. Virket nesten som hun hadde gitt opp hele ammingen min! Litt spent på hva de sier på fredag når vi ikke bare har funnet ut av problemet selv, men også fikset det, på en uke, uten at de en gang har fått det med seg. Tror nok det blir mannen som må holde M i hvertfall  Når han fikk Rotavirus-vaksinen var det jeg som holdt han, så satt han litt fast i halsen og ble skremt selv så han begynte å hyle av full hals, og jeg fikk full panikk, og begynte nesten å hulke selv. Så skulle vi se video av det når vi kom hjem (mannen liker å dokumentere  ) og bare av å se det begynte jeg å gråte. 

Koselig å høre gode deg  

____________________________________________

Det viser seg at dåpen hans er akkurat ett år etter han ble satt inn igjen som bare 8 celler. Det er litt spesielt  Husker jeg tenkte at det måtte være ett godt tegn at det skulle skjer 15.05.15, og 15.05.16 skal han døpes. 

Ellers har vi opplevd for første gang på over 4 år å få litt småpanikk etter sex. Vi har jo ikke måtte tenke på prevensjon på evigheter, det virker liksom helt surrealistisk å skulle tenke på det. Har hatt ubeskyttet sex i en måned, og i og med at jeg har fått igjen mensen, så kan jeg jo strengt tatt bli gravid. Skal begynne på Cerazette neste syklus. Sjansen er nok liten, men skal bare se at nå når det ikke passer så veldig godt, så sitter det vel med en gang   Har jo egentlig lyst at M skal få være liten og ikkke bli storebror helt enda. I tillegg hører jeg jo fra de som har to tette at det er fryktelig mye arbeid, nesten verre enn tvillinger, for de synkroniserer seg ofte. Når vi snakket om sånn i verste fall, så kom vi frem til at sånn praktisk sett så hadde det ikke vært så dumt  Da hadde M vært ett år når nestemann ble født. Så hadde jeg sluppet å gå tilbake til studiene for så evt. ny permisjon når neste kommer.  Da hadde jeg blitt ferdig med det med en gang  Men det er jo galskap å tenke på. Og selv om jeg elsker å være gravid, og faktisk savner det, så hadde det vært greit å vente hvert fall ett års tid. Men i og med at det tok så lang tid sist, så kan det jo fort gjøre det neste gang også. Så det er jo litt vanskelig å planlegge. 

[LilleMy1989]

Hallo  Nå er det lenge siden du har gitt lyd fra deg, hvordan går det??

[lille_frosk]

Det lurer jeg også på! Særlig med tanke på det siste innlegget ditt!  Håper dere har det bra!

[kaffemor]

Den 16. juli 2016 at 11.43, lille_frosk skrev:

Det lurer jeg også på! Særlig med tanke på det siste innlegget ditt!  Håper dere har det bra!

Samme her! Nå ble jeg veldig nysgjerrig  

[Poppsilopp]

Den 11.7.2016 at 12.41, LilleMy1989 skrev:

Hallo  Nå er det lenge siden du har gitt lyd fra deg, hvordan går det??

 

Den 16.7.2016 at 11.43, lille_frosk skrev:

Det lurer jeg også på! Særlig med tanke på det siste innlegget ditt!  Håper dere har det bra!

 

Den 25.7.2016 at 12.39, kaffemor skrev:

Samme her! Nå ble jeg veldig nysgjerrig  

Hihi  Ser at det kanskje var et litt urettferdig innlegg å la stå uten oppdatering! Ingen ting skjedd på den fronten i hvert fall. Fikk ikke mensen på nytt igjen før i går, så har tatt en test i ny og ne.

Ellers har jeg rett og slett bare glemt ut hele KG for noen måneder. Dagene er litt travle, og velger å prioritere min gode lille M i stedet. I tillegg pleier jeg plutselig å ha perioder hvor jeg blir lei ting, og så blir det plutselig gøy igjen  

Siden sist har M blitt hele 7 og en halv måned. Selv om det er tidenes klisje, så går virkelig tiden aaaalt for fort. Han har plutselig blitt så stor. Det er virkelig utrolig å få lov å se og oppleve utviklingen hans fra dag til dag. Tre dager før han ble 6 måneder begynte han å åle seg avgårde, han sier mamma og pappa, han klapper og kan vise hvor stor han er. Han er så stor og så liten på samme tid. Ingen ting kan beskrive den følesen kjenner når han strekker seg mot meg, gliser tidenes smil og sier mamma når han ikke har sett med på en liten stund. Og selv om jeg ikke har børt så sliten og trøtt før, så gjør det meg godt å være mamma, for jeg føler meg bedre enn på veldig lenge  

Men trøtt det er jeg. Vi har verdens blideste gutt, han er aldri sur, sutrer omtrent aldri, men nettene har vært en prøvelsen altså. Hvert utviklingstrinn går så til di grader utover søvnen. Og nå er vi inni en sånn fase. På det værste sover jeg ikke lenger enn en halvtime sammenhengde før mannen tar han i 7-tiden. 

Nå har han feber og er litt surkelte i tillegg. Så i natt har det omtrent ikke blitt noe søvn, ja, også fikk han sin første tann i natt. Stakkars lille gutten min. Mannen mener det er tennene som gjør at han har feber, men siden den er så høy som 39, og han er surklete så tror jeg det er at han rett og slett er litt syk. Hva tenker dere?

[LilleMy1989]

Så herlig  jeg vet hva du mener, å få smil og respons og kos er det beste i hele verden! Ingenting kan sammenlignes med det!  

Jeg ville tatt en tlf til legen altså, leste nettopp at mange forbinder feber med tenner men at man skal kontakte lege uansett  

Den søvnen altså! Jeg er velsignet med en som sovner igjen imens, eller rett, etter han har spist. Det er jo likevel hver 2-3 time så det merkes! Men vi sover lenge, står ikke opp før 10-11 hvis vi ikke må  Håper dere snart får sove godt igjen!

[Poppsilopp]

2 timer siden, LilleMy1989 skrev:

Så herlig  jeg vet hva du mener, å få smil og respons og kos er det beste i hele verden! Ingenting kan sammenlignes med det!  

Jeg ville tatt en tlf til legen altså, leste nettopp at mange forbinder feber med tenner men at man skal kontakte lege uansett  

Den søvnen altså! Jeg er velsignet med en som sovner igjen imens, eller rett, etter han har spist. Det er jo likevel hver 2-3 time så det merkes! Men vi sover lenge, står ikke opp før 10-11 hvis vi ikke må  Håper dere snart får sove godt igjen!

Ja, det er virkelig verdens herligste følelse!☺️ 

Vi ringte legekontoret, og fikk beskjed om å ringe igjen i morgen tidlig, så ds gjør vi det. Men allmentilstanden er heldigvis fin.

M sovner også som oftest igjen ganske fort etter mat, men når man våkner hvert 20-60 min så er det liksom ille nok  Så deilig å kunne sove så lenge!

Men jeg får i hvertfall god tid til å være på kg, mens jeg sitter å gynger i stolen med mini i armene. 

[Poppsilopp]

Nå har M nettopp sovnet for 2. gang i kveld. Godt med mammakos når man ikke er helt i form, Så nå skal jeg inn igjen til mannen på kjøkkenet, hvor vi tar oss et lite glass vin og lager lapskaus. Vi er veldig glad i å lage mat,  og vi like å lage mat fra bunnen av. Så for å spare litt tid, lager vi mye når vi først lager, så vakuumerer vi og fryser ned😊 I går lagde vi våreuller av 5 liter fyll, hjemmelaget blomkålsuppe til middag og kylligngryte til M, som vi fryser ned i porsjoner😊 

Prøvde også å lage grøt til M, det ble mindre vellykket, for en som spiser omtrent alt, var dette ikke noe godt  Får prøve noe annet en annen dag.

[Poppsilopp]

Nå er jeg grusomt sliten! M sover omtrent ikke om nettene. Tror ikke jeg overdriver hvis jeg sier at jeg er våken 10 ganger om natten. Nå har det vært så ille i en måned, og jeg holder på å bli gal! Mannen tar han hver morgen så jeg kan sove litt, og han sover ikke akkurat godt om nettene han heller, så han gjør så godt han kan. 

Han driver og får sin 3. tann på to uker. Vet liksom ikke hva jeg skal gjøre heller. Nå i disse periodene må jeg holde han til han sovner, hver gang han våkner. Sist fase  gikk det seg til av seg selv, men jeg er redd det ikke gjør det denne gangen. Og så gjør det så vondt å skulle vende han til å roe seg selv, for han blir så lei seg. Men så kan det ikke være sånn at hver gang han våkner til så må jeg sitte å bysse, når dette skjer så ofte hver natt. Kanskje han ikke hadde våknet så mye heller hvis han klarte å roe seg selv. Værker fra fingrene til bak i skulderbladene også, er en dårlig kombinasjon med all denne holding og betennelsene i armene. Føler meg som et vandrende trøtt lik.

Noen som har noen tips eller gode råd? Trøster meg liksom med at han ikke kan holde på sånn evig!?

[Askmeagain89]

Så kjip situasjon. Vi har slitt med søvn fra dag en. Lille har sovet dårlig hele veien. Det har kun vært 10 gode dager det siste snart halvannet året hvor søvn har gått bra. Vi har prøvd alt tror jeg. Vugge i søvn mens hun lå fast i armene er det vi har gjort mest, og det som funket best, men jeg måtte til slutt til kiropraktor flere ganger i uken pga ødelagt rygg så forstår godt at du ikke vil holde på med det i lengden. Nå for tiden må vi ligge ved siden av henne i voksensengen til hun sovner, og så kan vi løfte henne over. Hun våkner noen ganger i løpet av natten og da får hun bare ligge hos oss fordi vi orker faktisk ikke mer. Hvis det er et tema kan dere jo ha han i sengen eller flytte sengen han bruker inn på deres rom. Kanskje ikke det du vil høre, men etter måneder med dårlig søvn er dette vår beste løsning så langt.

[Porcelain]

Det blir bedre,  men det er ikke sikkert at det alltid er bra om det blir bedre. Jeg er ellers fan av minste motstands vei, så nå ligger mini ved siden av meg, det har han gjort hver natt i 17 mnd. Slitsomt, men det funker bedre enn alternativet -  som er enda mindre søvn. Han får jo pupp enda, så det roer han, også roer han seg av å bli holdt. 

[lille_frosk]

Det er ganske vanlig i den alderen de er i nå - uten at det er noen stor trøst ... Her samsover vi, det er det eneste som får meg til å ikke bli helt gal ... :/ Føler skikkeig med deg!! Det er så hjertevrengende forferdelig å ikke få sove!!!

[Poppsilopp]

Og plutselig var det gått et halvt år før jeg har fått skrevet her inne igjen   Takk for at dere tok dere tid til å skrive til meg om søvn, og beklager at jeg ikke svarte! Søvnen ordnet seg forresten etter at vi flyttet. Han har fått eget rom, og etter 1 måneds tid hvor søvnen var like ille, og jeg i tillegg måtte tidlig opp på skolen fant jeg ut at jeg på nytt skulle prøve å få han til å sovne av seg selv. La han ned og gikk ut, skulle gå inn igjen innen 2 minutter. Forventet at det skulle være skikkelig ille, men han roet seg selv, og innen 15 minutter sovnet han, og sov hele natten. Nå legger han seg i 19-tiden og sovner som oftest til mellom 5.30 og 7. Er av og til våken noen ganger, men enten sovner han av se selv, eller så må jeg inn å gi smokken. Det er virkelig en ny verden

Nå har lille godgutten blitt 15 måneder. Har begynte å gå rett etter han ble ett år, nå springer han rundt og er skikkelig opptatt av å oppdage verden. Han prater i ett sett, og er virkelig bare helt herlig. Tror han har arvet mamman sine prateegenskaper  Nå har han begynt å sette sammen ord. Så når jeg kommer hjem så roper han "hei mamma" med verdens største glis. Det er virkelig en utrolig fin alder, nå begynner personligheten virkelig å komme frem. Han er ordentlig sosial og prater og smiler som bare det til folk, men når han møter folk han ikke har sett på en stund så blir han veldig sjenert. Da er det tryggest å gjemme seg på fanget hos mamma og pappa. Ellers er han stort sett alltid blid, han er et eneste stort smil hele gutten. 

Vi har begynt å planlegge nytt forsøk. Tenker å planlegge fryseforsøk til høsten, sånn at jeg får fullført 2. studieår. Da har jeg bare ett år igjen når jeg er ferdig med permisjonen. Har vært klar for å blir gravid omtrent siden fødselen, men har ikke vært klar for noen ny baby. Men nå begynner jeg å glede meg til det også. Tenker litt på hvordan det skal bli for M, kan ikke se for meg at jeg skal klare å bli like glad i noen andre enn han, selv om jeg sikkert blir det. Det blir i hvert fall spennende med nytt forsøk.

 

 

[LilleMy1989]

Så bra at søvnen er bedre  

Tenk at han er blitt så stor! Og at dere planlegger neste  

Hvis alt går etter min plan så kan det jo hende vi er gravide samtidig  

Koselig å lese her igjen  

[Poppsilopp]

På 9. mai 2017 den 19.21, LilleMy1989 skrev:

Så bra at søvnen er bedre  

Tenk at han er blitt så stor! Og at dere planlegger neste  

Hvis alt går etter min plan så kan det jo hende vi er gravide samtidig  

Koselig å lese her igjen  

Dere planlegger også neste?  Så spennende! 

 

_____________________________________________________

Etter at vi bestemte oss for å setter i gang med fryseforsøk til høsten har jeg begynt å glede meg veldig til  å bli gravid. Trodde ikke jeg kom til å glede meg på samme måte denne gangen, og klart det er ikke like altoppslukende denne gangen, for mitt lille gull er det viktigste og det som tar opp det meste av dagen, men jeg kjenner at jeg virkelig gleder meg! Og det er godt, for det hadde vært litt slitsomt hvis jeg ikke hadde den motivasjonen. 

Ellers er jeg i praksis frem til ferien. Det er en tøff jobb, spesielt nå når jeg selv er mamma, men jeg kjenner veldig på at jeg har valgt rett studie. Føler virkelig dette er yrkesvei hvor jeg kan føler at jobben jeg gjør kan være med på å gjøre noen sine liv litt lettere å leve.

Ellers driver jeg også med andre ting jeg brenner for om dagen. I romjulen ble jeg godkjent som ammehjelper, noe som er veldig givende å jobbe med. Det er virkelig et stort gap mellom barselomsorgen og helsestasjon, og leger har generelt lite kunnskap om amming. Det er så mange som ikke får den hjelpen de trenger! 

Skjønne lille gutten min. Han er altså et sjarmtroll av dimensjoner, med egne meninger og en smil som kan smelte hvem som helst. Vi var på Egon i dag med mamma, der stilte han seg opp i køen og sa "hallo, hallo, hallo" Sikkert 10 ganger til mannen bak oss, med verdens største smil, han bak var heldigvis tålmodig og svarte i vei  Mens vi satt ved bordet kom en kelner bort med en ballong til han, dere skulle sett han hvordan ansiktet hans lyste opp. Han skulle til og med gi den litt av maten sin  

[Poppsilopp]

Da har vi hoppet i det! Ringte Hausken for å gi beskjed om at vi ville starte med fryseforsøk i oktober. Hvis det forsøket lykkes vil det passe bra i og med at jeg vil ha termin ca i midten av juli, noe som gjør at jeg får fullført andre studieår. Vi har vurdert frem og tilbake, men funnet ut at å vente til jeg er ferdig med studiene synes vi blir for lenge. Da er M nesten 4 før han blir storebror, og man bør jo da helst ha en jobb også. Så plutselig før vi vet ordet av det hadde han blitt 5, noe jeg synes er for stor aldersforskjell. I tillegg kan vi kun ha embryoet på frys i 5 år, da hadde vi ikke kunnet bruke det. 

Vi prøver å ikke ha for høye forhåpninger, vi har kun ett embryo på frys, og sjansen for at det ikke overlever opptining er jo der. Men igjen, vi klarte jo å få M selv om vi kun fikk ut to egg som kunne brukes, så hvem vet. Det hadde jo vært veldig koselig med to barn befruktet på samme dag. Rart å tenke på at i det offentlige er det ikke sikkert de hadde gjennomført innsett en gang med kun to egg. 

Kjenner igjen litt av den spenningen når vi skulle i gang med å prøve sist, men samtidig er det helt annerledes. Denne gangen har vi fantastiske gode M som opptar dagene og oppmerksomheten vår   Det er litt lettere å ikke falle helt inn i prøvingen da.

Ellers har studiene begynt igjen. Og jeg kjenner at jeg virkelig har valgt rett. For det første hadde jeg en tre måneders praksis før sommeren, hvor jeg også fikk jobbe i sommer, der jeg virkelig kjente at dette er en jobb jeg kan tenke meg. I tillegg er selve studiet kjempe spennende. Det er ingen tvil om at det er mye lettere å sette seg ned å lese når man kjenner at man brenner for temaet. 

Liten oppdatering på M som er blitt hele 1,5 år. Han er rett og slett helt skjønn! Og du og du som han prater (noe som ikke er så rart med en mamma og pappa som er i overkant glad i å prate ). For et par måneder siden begynte han å sette sammen ord, og nå forteller han ting. Her om dagen datt jakken hans ned fra vognen, i det den detter sier han -åneeei jakka!, før han springer inn til pappaen og sier det samme -pappa, ånei jakka! Alt er så mye lettere når han kan bruke ord for å si hva han vil. Alt fra "litt mer nam" til å se på meg å si "bære" når han heller vil at mamma skal bære han. Han er stort sett blid og fornøyd, men det er en gutt som vet hva han vil. Når han ikke får det som han vil kan han reagere som om hele verden raser sammen, da må vi sette oss ned på gulvet, å trøste og forklare hvorfor han ikke kan få det han vil. Men han blir heldigvis fort blid og fornøyd igjen. Han er også veldig omsorgsfull, han klapper, og skal gi suss og klem til alt fra mamma og pappa til gutten han nettopp har møtt lekeplassen. Og så kaller han alle barn som er mindre eller på ca samme alder som seg for baby. Han møtte en gutt for første gang på lekeplassen, har var forresten 4 måneder eldre enn han, men allikevel er det "hade baby" når vi skal gå  Ikke så lett å skjønner alt mulig rart. Tenkt det er mye de skal lære seg.

 

Endret 24. august 2017 av Poppsilopp