Poppsilopp skal plutselig ha tvillinger ❤️

[lille_frosk]

Åååh, for en fantastisk fødselshistorie! Jeg fikk tårer i øynene og klump i halsen, så fint du skriver! Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde mulighet til å føde på Storken (eller lignende) selv, jeg synes det virker så mye enklere å holde seg rolig og fokusert i litt mindre medisinske og "sykelige" omgivelser liksom. Så skummelt med pulsen som sank og forsvant, da kjente jeg at jeg fikk helt frysninger! Takk for at du delte!

[Poppsilopp]

Den 28. februar 2016 at 5.30, Saltsild skrev:

SÅ fin fødselshistorie  Håper alt står bra til med dere nå. Jeg har også glemt hvor vondt det gjør å føde fordi jeg gleder meg til neste gang  

Koselig å høre Saltsild  Vi har det veldig bra  Jeg gleder meg ikke helt enda, men gjør kanskje det om en stund  

Den 28. februar 2016 at 10.49, kaffemor skrev:

Jeg elsker fødselshistorier  

Hørtes skremmende ut når pulsen sank og det plutselig var masse mennesker i rommet. Godt alt gikk fint! Du er en tøffing! 

Måtte smile litt av det med syingen. Her har man akkurat presset ut en unge uten smertelindring, men å sy! Det er skummelt  kan garantere at jeg er helt lik  

 

Jeg elsker de selv, sikkert derfor den ble så veldig lang  

Det var skremmende, men det var mindre skremmende enn jeg hadde trodd noe sånt skulle være. For det var faktisk nettopp det at det skulle komme stormende folk inn som var min største frykt. Men man har så vondt, og er så fokusert på det man gjør at man registrerer det ikke sånn som ville gjort i en annen situasjon. Takk for at du synes det søte Kaffemor  

Det er veldig rart det der ja  Men det skummelt altså  

 

Den 29. februar 2016 at 11.08, lille_frosk skrev:

Åååh, for en fantastisk fødselshistorie! Jeg fikk tårer i øynene og klump i halsen, så fint du skriver! Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde mulighet til å føde på Storken (eller lignende) selv, jeg synes det virker så mye enklere å holde seg rolig og fokusert i litt mindre medisinske og "sykelige" omgivelser liksom. Så skummelt med pulsen som sank og forsvant, da kjente jeg at jeg fikk helt frysninger! Takk for at du delte!

Ntå, så hyggelig sagt fine Frosken  Det var en veldig fin opplevelse, så det skjønner jeg. Men nå endte det jo opp med mye overvåkning og masse folk, og så lenge det trengs så er det veldig trygt og godt. Og så tror jeg det kan blir en like fin opplevelse på vanlig fødeavdeling også 

[Poppsilopp]

Tenk lille sjarmtrollet mitt var allerede en måned på fredag  Er redd han skal bli alt for fort stor!

Lille M reagerer tydeligvis på kumelk, så vi har hatt oss noen runder med lite søvn og mye gråt. Får så vondt av han, og så blir man så sliten selv. Når ingen ting plager han er han bare så blid, og trives godt i eget selskap, men nå trives han kun i mine armer. I tillegg har jeg fått tette melkeganger i høyre pupp. Og det er så vondt  Det er en dårlig kombinasjon med lite søvn, grinete baby, en pupp som stikker og banker, sulten mamma som nesten ikke kan spise noen ting, og en desj hormoner. Dette førte altså til at jeg stod å gråt foran kjøleskapet fordi det eneste jeg fant ut at jeg kunne spise var roastbeef og så hadde vi ikke remulade. Da var mannen god å ha altså, tårene trillet så han ble våt på t-skjorta  

Men det er seriøst ikke lett å holde seg helt unna melk altså! I tillegg holder jeg meg unna løk og hvitløk. Det var faktisk lettere matmessig når jeg var gravid. Det som holder meg oppe er at det å ta seg ett glass vin er lov  Men det fører med seg noe positivt da dette med maten, og det er at vekta går nedover. I tillegg er matlysten så som så. Jeg gikk opp 7 kg, og nå 1 måned etter har jeg gått ned 14 kg.

[LilleMy1989]

Leste nettopp gjennom begynnelsen på dagboka de og fram til du fikk positiv test  Kjekt å se tilbake på den tiden for deg, i tillegg så var det da vi begynte selv så kommer noen tanker om det og  

Derimot ikke så kjekt å lese at ting er ugreit nå  Håper han roer seg og at dere har fått sove De hormonene er heller ikke til å tulle med, heldigvis så finnes det masse å spise utenom melkeprodukter! 

 for god mann, tror nok ikke jeg greier å heie så veldig på så kraftig vektnedgang hvis det skyldes dårlig matlyst/lite mat... Kan hende jeg misforsto og i så tilfelle: Hurra! 

[Poppsilopp]

1 time siden, LilleMy1989 skrev:

Leste nettopp gjennom begynnelsen på dagboka de og fram til du fikk positiv test  Kjekt å se tilbake på den tiden for deg, i tillegg så var det da vi begynte selv så kommer noen tanker om det og  

Derimot ikke så kjekt å lese at ting er ugreit nå  Håper han roer seg og at dere har fått sove De hormonene er heller ikke til å tulle med, heldigvis så finnes det masse å spise utenom melkeprodukter! 

 for god mann, tror nok ikke jeg greier å heie så veldig på så kraftig vektnedgang hvis det skyldes dårlig matlyst/lite mat... Kan hende jeg misforsto og i så tilfelle: Hurra! 

Så morsomt at du har lest begynnelsen av boka mi igjen, jeg gjorde det selv for en tid siden og det er veldig rart altså  Kan tenke meg det er litt spesielt siden dere begynte da også, spesielt siden det gikk som det gikk for deg først  Litt rart å tenke på at  akkurat 1 år minus 7 dager etter jeg startet denne dagboken kom lille til verden 

Det har heldigvis roet seg ja  Hormoner er nok med på gjøre ting verre enn de egentlig er ja  Bare å heie på vektnedgang altså, jeg har hadde en del å gå på, litt mindre nå. Så det er helt klart bare positivt  

[Poppsilopp]

@Lilli My fikk meg til å tenke på begynnelsen av hele prosessen med å lage M. Tenk et år minus 7 dager etter jeg startet denne boka kom sjarmtrollet mitt til verden  Helt urolig at alt gikk så fint, og at vi var så heldige å få det til på første forsøk. Det er også rart å tenke på at M har en bror eller søster på frysen (hørtes litt groteskt ut ), som ble laget samme dag som han. 

 

Når han hadde spist i 22 tiden i går og han sovnet begynte jeg å gjøre meg klar for kvelden. Var vel i seng rundt 23, men er jo selvfølgelig ikke lur nok til å sove med en gang  1 våknet han for mat, og da sovnet han med en gang. Våknet igjen 4, da sovnet både han og jeg under ammingen. Når jeg da våknet halvannen time senere av at han klaget seg, skiftet vi bleie. Og med en gang vi kommer på stellebordet er han verdens blideste gutt som ligger og smiler og ser rundt seg. Når vi da la oss igjen skulle han absolutt ikke sove mer. Er nok magen som plager han, kombinert med at han nok mente at natten var over. Så da lå jeg å småslumret mens jeg puttet smokken i munnen og gynget på vugga en times tid før jeg gav opp. Så i 7-tida fikk han litt mat, før vi gikk inn i stua og satt på God morgen Norge. Vi har har hatt en kjempe koselig morgen. Han har byttet på å ligge i armene mine og på sofaen. I dag nyter jeg rett og slett livet og godgutten min   

Endret 9. mars 2016 av Poppsilopp

[Poppsilopp]

Glemte å legge til at jeg fikk fikset opp i puppen min i går  Viste seg at ene melkekjertelen var tettet igjen på brystvorten. Så når jeg fikk åpnet den proppen som satt der, og pumpet skikkelig så ble alt bedre! Det var skikkelig deilig, og da slapp jeg i hvertfall at det ble betennelse  

[Porcelain]

Er du sikker på at det er kumelk han reagerer på?  Det kan fort bli krevende for deg å styre unna alt, så husk å tenke litt på deg selv også.   Min erfaring (med ett barn)  er at mage og tarmsystemet kan være veldig umodent de første ukene,  og at det ikke nødvendigvis er noe å få gjort med gråtinga. 

[Shinigami]

Leste fødehistorien din  Jeg elsker å lese fødehistorier.

Synes at du var kjempeflink

[Poppsilopp]

20 timer siden, Porcelain skrev:

Er du sikker på at det er kumelk han reagerer på?  Det kan fort bli krevende for deg å styre unna alt, så husk å tenke litt på deg selv også.   Min erfaring (med ett barn)  er at mage og tarmsystemet kan være veldig umodent de første ukene,  og at det ikke nødvendigvis er noe å få gjort med gråtinga. 

Er ikke sikker nei. Nå har han hatt noen dager med en del gråting på dagen, der jeg omtrent ikke har spist noe med kumelk i, så er mulig det kun er tilfeldig. Men han har vært fin om nettene nå da. Men i og med at noe tydeligvis plager han nå, så vil jeg vente litt meg å innføre melk igjen. Kjenner at det er litt slitsomt og omtrent ikke spise noe, så kommer nok til å høre på deg snart

13 timer siden, Shinigami skrev:

Leste fødehistorien din  Jeg elsker å lese fødehistorier.

Synes at du var kjempeflink

Så koselig sagt  

 

***********************

Ikke langt mellom latter og tårer. Tidligere i dag var han veldig grinete, tydelig at noe plaget han. Spiste også veldig ofte, og kavet veldig med puppen. Nå i kveld har han vært i kjempe form. Nå ligger han ved siden av meg i sofaen og pludrer med seg selv, og er i verdens beste humør. Eller akkurat nå lager han ikke en lyd, men det ser ut som han danser  Skjønne lille frosken min 

[Porcelain]

Jeg tror de fleste babyer gråter litt.  De har jo ingen annen måte å utrykke seg på,  og verden i seg selv er jo ganske annerledes en magen til mamma.  Du har sikkert fått tips om bæretøy?  Jeg brukte ergobaby,  men kommer til å prøve sjal neste gang. Vi hadde en som gråt ganske lite (desto mer nå, hallo egen vilje) ,  men bæring og generelt tett inntil gjorde det litt greiere for oss alle.  

[Shinigami]

Ikke alltid lett å vite hvorfor de små gråter nei. Siden han spiste ofte og kavet litt ved puppen, så kan det hende at han la en bestilling på mer melk rett og slett  Ellers så ønsket han bare litt nærhet  

[Poppsilopp]

17 timer siden, Porcelain skrev:

Jeg tror de fleste babyer gråter litt.  De har jo ingen annen måte å utrykke seg på,  og verden i seg selv er jo ganske annerledes en magen til mamma.  Du har sikkert fått tips om bæretøy?  Jeg brukte ergobaby,  men kommer til å prøve sjal neste gang. Vi hadde en som gråt ganske lite (desto mer nå, hallo egen vilje) ,  men bæring og generelt tett inntil gjorde det litt greiere for oss alle.  

Bruker Ergobaby, den liker han  Tror rett og slett det er bare er det 1. utviklingstrinn som gjør at det er litt mye inntrykk for han for tiden. Det er liksom på en annen måte enn det har vært når han har reagert på magen. For vi merker at han av og til bare gråter fordi han ikke klarer å roe seg, men hvis han blir distrahert av noe så kan han plutselig bli helt rolig og blid igjen. I tillegg så sover han godt om natta, når det er mørkt og stille, noe som også tyder på at han trenger ro. Mens når klokka blir 5-6 så våkner han og klager igjen. Så vi gir han bare den nærheten, kosen og maten han vil ha. Men det stikker i mammahjertet når han skriker seg hes. Men har heldigvis enda ikke opplevd at puppen har roet han. 

9 timer siden, Shinigami skrev:

Ikke alltid lett å vite hvorfor de små gråter nei. Siden han spiste ofte og kavet litt ved puppen, så kan det hende at han la en bestilling på mer melk rett og slett  Ellers så ønsket han bare litt nærhet  

Tror nok det er det at han trenger nærhet, ja. Sikkert som nevnt over 1. utviklingstrinn. Det er mye som skal fordøyes for de små  

[Poppsilopp]

To dager med to fantastiske stafetter i skiskyting   Kombiner den spenningen med hormoner, så har du en sippende Popsilopp altså, man blir rett og slett rørt. Også på hjemmebane da! 

[Poppsilopp]

Har hatt noen heftige dager. Våknet søndag morgen, da var heldigvis 1. utviklingstrinn over, og jeg våknet til verdens blideste gutt, som hadde sovet 6 timer i strekk.  Noe som førte til tidenes melkespreng. Hadde også vondt i absolutt hele kroppen, og skjønte egentlig ikke hvorfor. Det var rett og slett ikke mer som skulle til før jeg fikk brystbetennelse. Og for å si det sånn, jeg har aldri vært så syk i hele mitt liv! Det var helt jævlig. Feberen bare økte og økte, hadde tilslutt nesten 40 i feber, og jeg trodde jeg skulle dø. I tillegg måtte jeg jo amme hvertfall annen hver time for å få tømt brystet så ofte som mulig. Hele søndagen er egentlig i en eneste stor tåke altså. Nå er jeg heldigvis blitt bedre etter at antibiotikaen kicket inn. Men fortsatt ikke helt på topp.

Det har jo også vært nydelig vær, men jeg har ikke kunne gå ut å utsette meg for trekk. Men i dag tenker jeg at jeg pakker meg inn i flere lag ull, og setter meg i en lun krok på verandaen. Det er rett og slett for fint for å være inne  

[LilleMy1989]

Oi det høres ikke godt ut  Høres faktisk skikkelig ekkelt ut  Håper du blir bra igjen nå og at du slipper flere runder med det  

[Poppsilopp]

Den 16. mars 2016 at 20.57, LilleMy1989 skrev:

Oi det høres ikke godt ut  Høres faktisk skikkelig ekkelt ut  Håper du blir bra igjen nå og at du slipper flere runder med det  

Det var ikke noe godt nei  Håper du slipper det  Er heldigvis mye bedre nå  

[lille_frosk]

Uff, jeg er ordentlig redd for brystbetennelse! Det høres skikkelig skikkelig ille ut! Håper antibiotikaen hjalp fort!! 

[Poppsilopp]

Den 18. mars 2016 at 16.32, lille_frosk skrev:

Uff, jeg er ordentlig redd for brystbetennelse! Det høres skikkelig skikkelig ille ut! Håper antibiotikaen hjalp fort!! 

Leste at du fikk litt selv, godt det gikk fort over  

[Poppsilopp]

Jeg elsker virkelig å være mammen til lille M! Tenk at det går an å elske en sånn liten tass så uendelig høyt  

Har fortalt lite om det, men tre dager etter fødselen skjedde det en del i svigerfamilien min, kan ikke gå inn på hva, men dette gjorde at vi fikk veldig liten tid til å slappe av og nyte den første tiden. Det viser seg at dette nok var tyngre enn jeg hadde trodd. Når M var 3 uker hadde vi allerede vært to turer til hjemplassen, hatt besøk omtrent hver dag, og virkelig ikke fått slappet av noe, mens jeg samtidig hadde så vondt nedentil at jeg nesten gråt når jeg tisset, og slet med å sitte både på grunn av det og på grunn av bekkenet. Jeg følte meg egentlig veldig vanlig, og skjønte nok ikke hvor sliten jeg var. Men kroppen har en merkelig evne å ta seg sammen når den må. Merket heller omtrent ikke noe til hverken ammetåke eller barseltårer. Mens nå to måneder etter fødselen føler jeg hvor sliten jeg er. Det er nå ammetåka virkelig har slått inn, og jeg er mye mer ustabil følelsesmessig. Jeg har hele tiden vært veldig glad i M, men den uendelige, altoppslukende kjærligheten har kommet først litt etter litt, sikkert på grunn av alt som skjedde. I tillegg så føler jeg selv at det ikke er helt "godtatt" at jeg skal bli sånn nå, så det er litt vanskelig å snakke om.  Ingen har på noen måte sagt noe, men etter å har vært i tilsynelatende så god form fysisk og psykisk rett etter fødselen, så virker det så rart å komme med dette nå. 

Men nå skal vi være flinke å bruke tid på oss selv, si nei til for mye besøk, og rett og slett tenke på oss selv. Og så skal jeg virkelig huske til neste gang at det ikke er så viktig å hele tiden være "flink". Barseltiden er til for å ta det med ro sammen med sin nye familie.

Ellers ble M 2 måneder i går Det er helt ufattelig hvor fort det går. Det er virkelig ikke litt overdrevet det alle sier. Han utvikler seg i ett forrykende tempo! Er redd han skal bli stor alt for fort altså. Han er rett og slett verdens godeste og fineste lille gutt. Han er stort sett kjempe blid, og smiler og ler når vi snakker til han. Veldig glad i at pappaen tøyser med han. Det er fantastisk å se de sammen  Og den følelsen når han smiler med hele ansiktet, bare fordi han ser meg, den slår alt altså! Han er kjempe sterk, og har allerede begynt å vri seg til siden, og når han ligger på magen så prøver han det han kan å komme seg fremover ved å lage krabbebevegelser med bena, og hvis han ligger på et underlag med friksjon så kommer han seg framover. Problemet er bare at han får ikke hodet med seg, så han blir til slutt skikkelig sint når han ikke kommer lengre   

Nå skal jeg bare se ferdig Greys Anatomy før jeg legger meg. M spiste halv ti, og i natt gikk det utrolige 6 timer mellom de første ammingene, så jeg håper det blir sånn i dag og  Har begynt å legge han på rommet vårt når han har spist i 21-22-23 tiden. Da slipper vi å flytte han mens han sover, og risikere å vekke han. I tillegg sovner han bedre der det er stille og mørk