Poppsilopp skal plutselig ha tvillinger ❤️

[Poppsilopp]

På 20.4.2018 den 7.34, lille_frosk skrev:

Ååh, poppsi! Det er så veldig lite rart at du er utslitt nå. Og jeg skjønner godt at det er frustrerende å ikke helt føle at partneren forstår hvordan man har det. Tror ikke det er mulig å helt og fullt skjønne hvor tungt det er å gro frem mennesker, med mindre man har gjort det selv. Og tvillinger? Jeg kan bare ane ... Du er en helt! Hvor gammel er junior nå? 

Takk for et fint svar Frosken  

Det er nok ikke helt mulig nei, men under kommer en liten oppdatering på det feltet  

Nå er M 2 år og to måneder, en krevende men veldig fin alder💙 Men det vet du jo alt om 😘

På 20.4.2018 den 12.04, powpow skrev:

Takk for svar! Så herlig at dere fant hverandre tidlig i livet. Skjønner godt at det føltes naturlig da   Etter å ha lest litt i tråden var det det inntrykket jeg også fikk, at du virker moden for alderen altså. I tillegg til reflektert og godhjertet  (Prøver å bli flinkere å si det høyt hver gang jeg tenker noe fint om noen, trengs mer komplimenter i denne verden)!

Jeg føler meg også veldig heldig som har møtt kjæresten min og at jeg er så sikker på at jeg vil dele livet med ham. I tenårene så jeg alltid for meg familieliv først da jeg var godt oppi 30-årene. Sikkert mye fordi mine egne foreldre var 40 og 46 da jeg ble født. Men etter å ha vært sammen med kjæresten min har jeg endret syn på det, og har plutselig begynt å føle meg klar for alle de greiene der en god del tidligere. Han er ca ti år eldre enn meg også, så da er det kanskje ikke så rart. Nå har mine egne foreldre pensjonert seg og begynner å få en del plager med hørsel, vondt i skuldre/knær/rygg osv. Om jeg hadde ventet like lenge som dem hadde dem kanskje aldri fått møtt barnebarna sine, slik jeg aldri fikk møtt besteforeldrene mine. 
Uansett, beklager for avsporing, men glad jeg fant tråden din! Håper du vil føle deg litt bedre snart, og i hvert fall at du blir møtt med forståelse. Stor klem <3 

Tusen takk for fine ord ❤️ Veldig fin egenskap å fortelle folk det fine man tenker, noe vi alle kan bli flinkere til!

Skjønner at det er litt mer uvant å tenke i de vaner når det du er vandt til er så annerledes. Det viktigste er å finne den løsningen som er mest rett for dere  

Trenger ikke beklage for det! Bare koselig å snakke om, og tenke på.

9 timer siden, Snart_mammatil2 skrev:

Gratulerer med tvillinger på vei 😊 Jeg har akkurat oppdaget dagbøker inne på forumet her, så er litt fersk 😂😂 Har lyst å følge deg fremmover dag jeg for to uker siden fant ut at vi blir tvillingforeldre 😀 Er ikke kommet lengre enn 11+4. Men kjenner jeg er en god del mer nyskjerring på svangerskapet nå når det er to inni ser 😂😂 ( Det er jo egentli spennende nok med 1 ❤ To er jo helt fantastisk ❤❤)

Så koselig! Velkommen hit  Og ikke minst, gratulerer så mye med tvillinger på vei! Litt av et sjokk når man får vite det, men veldig fint, og ganske så magisk  når det synker inn💕 Har du dagbok?

 

*****************

Etter en lang og fin prat i går ser jeg at det meste av følelsen av at han ikke forstår grunner i at vi er litt ulike på det området. Mens jeg skulle ønske han på eget initiativ sier at på lørdag synes jeg vi skal spørre om x kan ha Magnus så slipper du å være alene med han når du er så sliten. Så gjør ha det mer enn gjerne, når jeg selv ber om det. Rett og slett fordi han ikke liker at andre gjør sånn for han, mens jeg gjør det for han, fordi jeg tror han setter pris på det. Så mye handler om hvilke fortventinger vi har til hverandre. Lettere når man forstår i hvertfall. Og så er det jo ikke til å legge under en stol at jeg mulig er en smule påvirket av hormoner for tiden, og tar ting opp i en litt være mening enn det er ment  

Ellers har jeg vært sliten de siste dagene. Er i uke 30 i dag. Forrige ultralyd var de målt til å være ca 1200 gram hver, nå er de vel rundt 1600 gram hver. Så det blir over 3 kg i babyer allerede. Begynner virkelig å merke at jeg er som høygravid nå altså. Har hatt noen dager med en følelse av å slite med å puste, i tillegg blir jeg fort svimmel. Så det endte med at M er på overnattingsbesøk hos oldemoren sin i dag. Det hadde rett og slett blitt for mye å være alene med M hele dagen sånn som formen min er om dagen. Men det føles veldig rart! Å ha barnevakt, og så er jeg hjemme, føler meg skikkelig lat og udugelig. Så nå sitter jeg her og sipper og savner lille gullet mitt. Men jeg vet at han også har godt av det, for jeg klarer ikke gi han det han trenger nå. Kan ikke en gang gå ut med han alene, for plutselig vil han bare bæres, og det klarer jeg ikke nå. Så det blir fantastisk godt å se han igjen i morgen!

[Gjest Sisti]

Så heldig han er da som kan være hos oldemor! Der koser han seg nok masse. Bare nyt alenetiden din du, kroppen din gjør en tøff jobb og du fortjener absolutt å bare ta det med ro. 😊

[Poppsilopp]

35 minutter siden, Sisti skrev:

Så heldig han er da som kan være hos oldemor! Der koser han seg nok masse. Bare nyt alenetiden din du, kroppen din gjør en tøff jobb og du fortjener absolutt å bare ta det med ro. 😊

Ja, han er veldig heldig som har en så ung og sprek, og ikke minst engasjert oldemor. Det er favorittpersonen hans 

Takk for at du sier det! Har klart å nyte det også altså. Det er er bare det at det er litt rart. 

[Snart_mammatil2]

13 timer siden, Poppsilopp skrev:

Så koselig! Velkommen hit  Og ikke minst, gratulerer så mye med tvillinger på vei! Litt av et sjokk når man får vite det, men veldig fint, og ganske så magisk  når det synker inn💕 Har du dagbok?

 

Jeg har nettopp startet en dagbok 😊 Åhh, ddt er så spennende og skummelt ❤😂

[Poppsilopp]

Svangerskapsoppdatering uke 30

 

På vei: 30+1

Igjen til termin: Kun 71 dager 

Neste kontroll: skal på ultralyd 30. april og til jordmor 4. mai

Kjønn: to jenter 

Utålmodig: Ikke utålmodig i det hele tatt! Føler tiden går ALT for fort! Den kan virkelig stoppe opp litt nå altså

Navn: Vi har vel to favoritter, M og O. Men problemet er at det ene navnet begynner på to like bokstaver som M sitt gjør. Blir det da rart at den tredje ikke har det? Men samtidig så velger jo mange sånne typiske tvillingnavn, og da er jo den som ikke er tvilling litt utenfor på en måte.

Vektøkning: 5,2 kg

Vann i kroppen: Det har egentlig holdt seg ganske stabilt. har nok litte grann, men ikke mye

Melk i brystene: Det kommer ut råmelk hvis jeg klemmer, men jeg har ikke begynt å lekke.

Strekkmerker: Utrolig nok ingen nye denne gangen. De fra sist har begynt å strekke seg litt ut, og bli litt røde.

Hodet ned: Siden uke 16 har tv1, hun til venstre ligget med hode ned, og tv2, hun til høyre ligget med hode opp. Så jeg vil nok tro de ligger sånn til fødsel.

Tungt: Kjenner godt at det er tungt nå ja. Blir fort tungpustet, og det å bøye seg kan du bare glemme. Det er veldig tungt å kle på M, spesielt tungt er det å legge han i vogna. Bære han klarer jeg ikke lengre. Litt trist at det må gå ut over han på den måten. Men heldigvis er han flink til å gå selv, så jeg slipper å måtte bære.

Kynnere: Har ganske mye kynnere, og det har jeg egentlig hatt så lenge jeg kan huske dette svangerskapet. Forskjellen er at nå kjenner jeg de bedre, de begynner å bli litt ubehagelige til tider, spesielt hvis jeg har gjort mye. Så jeg må passe på å ikke gjøre så mye, og hvile.

Matkick: Jeg er veldig glad i sjokolade denne gangen også. Akkurat nå disse dagene har det gått i smash. Men heldigvis så klarer jeg å spise bare litt og litt  Ellers så er det sånn ting jeg plutselig får lyst på, og da må jeg liksom ha det. Mannen kom hjem med snickers i går, så når jeg kom på hvor godt det var så har jeg selvfølgelig lyst på det  Her en dag var han på butikken og kjøpte isbiter og smash til meg, da lo hun i kassen. Hun er vist gravid hun også, så hver gang mannen er innom og kjøper ett eller annet til meg, så blir de stående å prate om graviditet  

Plager: Sliter med bekkenet, men så lenge jeg ligger/sitter rett, og ikke går noe særlig så klarer jeg å holde det i sjakk. Men det blir ikke akkurat mye trim på meg dette svangerskapet. Halsbrannen henger ved fortsatt, og er faktisk verre om dagen enn om kveldene nå. Men heldigvis hjelper Gaviscon. Ellers har jeg siste uken begynt å bli plaget med følelsen av å ikke få nok luft og svimmelhet. Og sliter veldig med å finne behagelige stillinger å ligge/sitte. Å bøye seg for å kle seg er et kapittel for seg selv. 

Humør: I følge mannen så er det veldig opp og ned. Noe som nok kan stemme  Merker hormonene bedre denne gangen enn sist. Men så påvirker det også at vi har hatt en slitsom periode nå med mye sykdom og lite søvn. I tillegg tar jeg veldig lett til tårene når jeg er sliten. 

Høygravid: Ikke enda, selv om det føles sånn  

Fødselsforventninger: Jeg er veldig spent. Gruer meg ikke denne gangen. Men lurer veldig på når det skjer, og hvordan det starter. Denne gangen skal jeg ta kontakt med føden med en gang jeg merker noe, og reise inn med en gang. Rett og slett fordi det gikk relativt fort sist, og fordi det er to, og mye mer å holde kontroll på. Her hvor jeg bor kan de vente med å sette i gang med toeggede før i uke 39-40, så jeg håper veldig fødselen setter i gang litt før det av seg selv. Vil selvfølgelig ikke at de skal komme mye før, men fra uke 36 er det trygt og greit. Men å gå til termin med to, det er nok fryktelig tungt! 

[lille_frosk]

Så gode dere er som snakker så godt sammen! Jeg tror at misforståtte forventninger lager krøll i mange relasjoner - og det er det jo ikke mulig å finne ut av med mindre man snakker sammen.

To år og to måneder ja, jeg trodde de var omtrent jevngamle disse to små. Hvilke følelser har du i forhold til at han skal bli storebror nå? Jeg er veldig ambivalent selv

[Poppsilopp]

10 timer siden, lille_frosk skrev:

Så gode dere er som snakker så godt sammen! Jeg tror at misforståtte forventninger lager krøll i mange relasjoner - og det er det jo ikke mulig å finne ut av med mindre man snakker sammen.

To år og to måneder ja, jeg trodde de var omtrent jevngamle disse to små. Hvilke følelser har du i forhold til at han skal bli storebror nå? Jeg er veldig ambivalent selv

Jeg tror også mangel på kommunikasjon er roten til veldig mye vondt, i veldig mange relasjoner! Det er en av grunnene til at jeg har lyst å ta videreutdanning i familieterapi en gang.

Jeg synes det er vanskelig. Plutselig kommer det hjem to babyer som skal være der for alltid. Vi har hele tiden snakket om jentene, men nå når det nærmer seg har vi begynt å snakke om at de kommer hjem hit, og at han kan få hjelpe til, og kose med dem. Og at uansett så er mamma og pappa akkurat like glad i han. Så får vi se hvor mye det hjelper. Men jeg er veldig redd at han skal føle at han mister speislt meg. Det har jo alltid vært jeg som tar han om natten for eksempel. Men når jentene kommer så må nok mannen ta den biten. Men vi får bare være flinke til å se han, og fokusere på han også.

Men det jeg stresser mest med nå er hva vi gjør hvis fødselen setter i gang om natten. For de som bor nærmest oss, og som egentlig er nærmest i relasjon har aldri hatt han på overnatting, eller aldri fått han til p sove. Ikke ser de hans behov heller. Men de er veldig opptatt av at de skal gjøre ditt og datt med M på sine premisser. Men både jeg og mannen er enige i at vi heller da tar han med og leverer han til hun han er nærmest. Så får det heller bli reaksjoner. Det viktigste er at han har noen som ser og forstår han, for det kommer nok sikkert reaksjoner fra han. I tillegg har jeg alliert meg med mamma, så hun kommer så fort hun kan og overtar M, og skal være her første uken for å avlaste.

(Ikke sikkert du gidder å lese alt en gang, snakk om avhandling )

[lille_frosk]

1 time siden, Poppsilopp skrev:

Jeg tror også mangel på kommunikasjon er roten til veldig mye vondt, i veldig mange relasjoner! Det er en av grunnene til at jeg har lyst å ta videreutdanning i familieterapi en gang.

Jeg synes det er vanskelig. Plutselig kommer det hjem to babyer som skal være der for alltid. Vi har hele tiden snakket om jentene, men nå når det nærmer seg har vi begynt å snakke om at de kommer hjem hit, og at han kan få hjelpe til, og kose med dem. Og at uansett så er mamma og pappa akkurat like glad i han. Så får vi se hvor mye det hjelper. Men jeg er veldig redd at han skal føle at han mister speislt meg. Det har jo alltid vært jeg som tar han om natten for eksempel. Men når jentene kommer så må nok mannen ta den biten. Men vi får bare være flinke til å se han, og fokusere på han også.

Men det jeg stresser mest med nå er hva vi gjør hvis fødselen setter i gang om natten. For de som bor nærmest oss, og som egentlig er nærmest i relasjon har aldri hatt han på overnatting, eller aldri fått han til p sove. Ikke ser de hans behov heller. Men de er veldig opptatt av at de skal gjøre ditt og datt med M på sine premisser. Men både jeg og mannen er enige i at vi heller da tar han med og leverer han til hun han er nærmest. Så får det heller bli reaksjoner. Det viktigste er at han har noen som ser og forstår han, for det kommer nok sikkert reaksjoner fra han. I tillegg har jeg alliert meg med mamma, så hun kommer så fort hun kan og overtar M, og skal være her første uken for å avlaste.

(Ikke sikkert du gidder å lese alt en gang, snakk om avhandling )

Klart jeg leser alt, jeg kjenner meg veldig igjen! Jeg tenker også mye på at hun vil føle at hun mister meg, og det er vondt å kjenne på at hun vil oppleve det som en slags sorg ... Jeg vil jo helst at hun skal være lykkelig HELE tiden!! Men samtidig prøver jeg å være fornuftig og tenke at ja, men de er jo heldige som får søsken. Jeg er veldig takknemlig for mine søsken i alle fall!

Høres ut som en god plan, det med barnepass. Jeg tenker også at det viktigste er at de blir godt ivaretatt! Vi har svigers i nabohuset, men de kan IKKE passe. Har alliert meg med en god venninne som kjenner L godt (ja, allerede  Men hun kjenner situasjonen vår godt). Ellers håper jeg at foreldrene mine kan bytte på å bo her de siste dagene/ukene  Og i worst case har vi avtalt at jeg får føde alene. Jeg vil heller det enn å være utrygg for L ... 

edit: beklager, jeg lot hele svaret mitt handle om meg!

Endret 23. april 2018 av lille_frosk

[Poppsilopp]

10 timer siden, lille_frosk skrev:

Klart jeg leser alt, jeg kjenner meg veldig igjen! Jeg tenker også mye på at hun vil føle at hun mister meg, og det er vondt å kjenne på at hun vil oppleve det som en slags sorg ... Jeg vil jo helst at hun skal være lykkelig HELE tiden!! Men samtidig prøver jeg å være fornuftig og tenke at ja, men de er jo heldige som får søsken. Jeg er veldig takknemlig for mine søsken i alle fall!

Høres ut som en god plan, det med barnepass. Jeg tenker også at det viktigste er at de blir godt ivaretatt! Vi har svigers i nabohuset, men de kan IKKE passe. Har alliert meg med en god venninne som kjenner L godt (ja, allerede  Men hun kjenner situasjonen vår godt). Ellers håper jeg at foreldrene mine kan bytte på å bo her de siste dagene/ukene  Og i worst case har vi avtalt at jeg får føde alene. Jeg vil heller det enn å være utrygg for L ... 

edit: beklager, jeg lot hele svaret mitt handle om meg!

Regnet med du forstod  Det er svigers det er snakk om her også! Det er nesten som jeg har sagt og, at heller føde alene enn være utrygg på at han har det bra. Skjønner godt at du har lagt en slagplan allerede alstå  Det er gjerne de tankene som kommer først! Så får reaksjonene som kommer bare komme, for det er faktisk vårt ansvar at barna våre har det bra, ikke at svigers ikke blir såret. 

Kjære vene, ikke beklag det. Bare koselig det! 

Og liten digresjon, Jippi for Petter Northug på landslaget  

[lille_frosk]

15 timer siden, Poppsilopp skrev:

Regnet med du forstod  Det er svigers det er snakk om her også! Det er nesten som jeg har sagt og, at heller føde alene enn være utrygg på at han har det bra. Skjønner godt at du har lagt en slagplan allerede alstå  Det er gjerne de tankene som kommer først! Så får reaksjonene som kommer bare komme, for det er faktisk vårt ansvar at barna våre har det bra, ikke at svigers ikke blir såret. 

Kjære vene, ikke beklag det. Bare koselig det! 

Og liten digresjon, Jippi for Petter Northug på landslaget  

Det er så tungvint at det må være sånn! At ikke folk bare kan være fine, normale og oppegående, så hadde det ikke vært noe problem?? 

 

Og jaaa, jippi yey!! Kongen er tilbake! Hvis han oppfører seg pent, vel å merke. 

[Snart_mammatil2]

Ble du sykmeldt fra uke 20? Etter samtale med jordmor idag ble det sagt at jeg må forberede meg på å bli sykmeldt fra uke 20 🤔 Samme hvilken jobb jeg har.. og fødested ligger 2timer (inkl ferge ) unna

Endret 24. april 2018 av Snart_mammatil2

[Poppsilopp]

8 timer siden, lille_frosk skrev:

Det er så tungvint at det må være sånn! At ikke folk bare kan være fine, normale og oppegående, så hadde det ikke vært noe problem?? 

 

Og jaaa, jippi yey!! Kongen er tilbake! Hvis han oppfører seg pent, vel å merke. 

Da hadde verden vært litt enklere i hvertfall😅

Får se om han klarer å holde seg i tøylene. Men hvis han etter forrige sesong og den behandlingen der kommer tilbake på landslaget, så sier det litt om hvor motivert han er altså! 

 

3 timer siden, Snart_mammatil2 skrev:

Ble du sykmeldt fra uke 20? Etter samtale med jordmor idag ble det sagt at jeg må forberede meg på å bli sykmeldt fra uke 20 🤔 Samme hvilken jobb jeg har.. og fødested ligger 2timer (inkl ferge ) unna

Jeg er fulltidsstudent, så jeg har styrt det litt selv. Men etter forrige eksamen i uke 24 så gav jeg meg for nå. Og det var veldig greit. Tror det er vanlig å blir sykemeldt mellom uke 22 og 28 har jeg forstått. Åj, ja det er jo ett stykke. Hvordan skulle du forholde deg til det da?

[Snart_mammatil2]

11 timer siden, Poppsilopp skrev:

 

 

Jeg er fulltidsstudent, så jeg har styrt det litt selv. Men etter forrige eksamen i uke 24 så gav jeg meg for nå. Og det var veldig greit. Tror det er vanlig å blir sykemeldt mellom uke 22 og 28 har jeg forstått. Åj, ja det er jo ett stykke. Hvordan skulle du forholde deg til det da?

Får vel vite mer senere 😊 men litt rart når jeg bor 10min unna sykehuset her i byen 😂😂 Men de har ikke egen barneavdeling da, derfor blir det større sykehus 😊

[Poppsilopp]

6 timer siden, Snart_mammatil2 skrev:

Får vel vite mer senere 😊 men litt rart når jeg bor 10min unna sykehuset her i byen 😂😂 Men de har ikke egen barneavdeling da, derfor blir det større sykehus 😊

Da er det greit at det i hvertfall finnes sykehus i nærheten! 

[Poppsilopp]

Jeg har hatt litt småpanikk over at vi omtrent ikke har kjøpt inn noenting til jentene, men i går hadde vi oss en runde. Så når har vi fått kjøpt inn nesten alt. Mangler bare noen få ting nå. Fikk nye trekk til Bugabooen, og de var til halv pris. Så det var jo skikkelig greit  Jeg ville egentlig ha går trekk, men utrolig nok ville mannen ha hvite. Så nå har vi hvit og svart vogn. Det ble ganske så bra  

På fredag skal jeg til legen for å ta noen blodprøver, har lav blodprosent, siden jeg føler meg sliten og tungpustet i tillegg så ville jordmor at jeg skulle få sjekket en del ting. Kan jo være greit å se at alt er som det skal.

Ellers sliter jeg utrolig nok med å få i meg mat om dagen. Har gått ned 1 kg, og veier det samme som jeg gjorde for tre uker siden, og har totalt gått opp 4,5 kg. Veldig uvant for en som ikke akkurat har problemer med å legge på seg til vanlig  Heldigvis får jentene i seg det de skal. Jeg spiser egentlig det jeg vil, både sjokolade og is, men har ikke så stor matlyst, og blir naturlig nok veldig fort mett. Men jeg kjenner at jeg trenger å få i meg litt mer skikkelig mat, så hvis noen har forslag til mat jeg kan ha lyst på så bare skrik ut  Eneste jeg har spist i dag er 3 skiver, 1 pizzastykke og to egg. Ja og litt smash  

[Poppsilopp]

Fineste lille gutten min. I går så skiftet jeg og tok på meg litt mascara før vi skulle ut av huset, når jeg kommer inn på kjøkkenet hvor M og mannen sitter, er det første M sier når han ser meg er "mamma fin". Gode gutten min Allerede bedre på komplimenter enn pappaen, men sier kanskje også noe om at jeg burde begynne å fikse meg litt oftere  

 

[Snart_mammatil2]

1 time siden, Poppsilopp skrev:

Fineste lille gutten min. I går så skiftet jeg og tok på meg litt mascara før vi skulle ut av huset, når jeg kommer inn på kjøkkenet hvor M og mannen sitter, er det første M sier når han ser meg er "mamma fin". Gode gutten min Allerede bedre på komplimenter enn pappaen, men sier kanskje også noe om at jeg burde begynne å fikse meg litt oftere  

 

Hærlige ord fra de små ❤ Slik er jenta mi på 9år også, en sjelden gang 😊 Selv om jeg føler meg som den slasken 😂😂 

[Skadeskutt]

Hehe, så koselig sagt! 

Husker for et par år siden da eldste var fire år. Jeg stod og tok på meg mascara. Da sa han at "Så fin du blir mamma!". Jeg sa tusen takk, også går han ut i gangen og sier til faren at han må huske å fortelle hvor fin jeg er. For da ble jeg så glad.

[Poppsilopp]

2 timer siden, Skadeskutt skrev:

Hehe, så koselig sagt! 

Husker for et par år siden da eldste var fire år. Jeg stod og tok på meg mascara. Da sa han at "Så fin du blir mamma!". Jeg sa tusen takk, også går han ut i gangen og sier til faren at han må huske å fortelle hvor fin jeg er. For da ble jeg så glad.

Veldig koselig  Så herlig! Tok faren hintet?   

[Skadeskutt]

13 minutter siden, Poppsilopp skrev:

Veldig koselig  Så herlig! Tok faren hintet?   

Det husker jeg faktisk ikke.